Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anders Sevaldson

[#21620] Lom, Andvordgårdene: hvilken er hvilken?

Recommended Posts

Gjest Anders Sevaldson

Er det noen som vet når gården Andvord ble delt? Engebret Haugen sier det skjedde på 1600-tallet. Finnes det noen kilder på delingen? Og hvilken er hvilken? Sygard betegner den sydlige gården, er det den som ligger lengst fra kirken? Er dette da øvre, og nedre er den som ligger nærmest kirken? Hilsen Forvirret

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Andvord ble delt i høymiddelalderen, ihvertfall senest omkring 1330, for siden å bli samlet igjen som ett bruk), før en deling i to innen 1528 og i tre omkring 1600.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Takker og bukker. Vet du også hvilken som er øvre og hvilken som er nedre? Noen andre som vet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Himmelretningene er ikke så lite forvirrende i øvre del av Gudbrandsdalen/Ottadalen. Oppover dalene er _alltid_ 'nord' i dialektene, uavhengig av himmelretningene. Dermed får vi f.eks. Sør-Hågån (gnr 43) topografisk nordøst for Hågån (gnr 44) i Bøverdalen i Lom.Når det gjelder Andvord, er de to gamle hovedbruka der Uppigard og Sygard, og Sygard ligger nederst og nærmest kirka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Da antar jeg at Uppigard er øvre og Sygard er nedre. Grunnen til at jeg tok opp dette, er at jeg så at etterkommerne etter Richard Andvord hadde kjøpt Sygard Andvord. Det ble da nevnt at de hadde slektstilknytning til gården, noe som da ser ut til ikke å stemme. Richard Andvord, sønn av lensmann Pål Andvord på Stamstad, hadde slekten sin på Øvre Andvord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Jeg var nok litt upresis i stad. Andvord har _tre_ hovedbruk fra første del av 1600-tallet: Uppigard (skyld 2 huder), Nordgard (skyld 2 huder) og Sygard (skyld 3 huder). Men det er rett at den garden som i skrift har vært nemnt 'øvre' er Nordgard.Det er også rett at farfar til Richard Andvord f. på Nordgard Stamstad 1839, Tosten Sylfestsson, kom fra Nordgard Andvord. Jfr Bygdabok for Lom bd 2 (Lom kommune 2002) s. 458-59.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Jeg har sittet og bladd meg gjennom alle diplomer jeg har kunnet finne om Andvord spesielt og om Lom generelt, men jeg ser ikke noe sted nevnt to samtidige brukere før i Gjengjerden i 1528. Når Tore Vigerust sier i innlegg 2 at gården var to bruk i høymiddelalderen, hva er det dette bygger på?Arnfinn Kjelland sier i innlegg 6 at gården var delt i tre på begynnelsen av 1600-tallet. Hva bygger dette på? På www.vigerust.net ligger skattemanntall for Lom for årene 1610 til 1624, og der finner jeg bare to samtidige oppføringer på Andvord.Kan noen kaste litt lys over dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Joda. Opplysninga om at Andvord var to bruk i hma. stammer fra DN I nr 133, her sitert frå Regesta Norvegica bd 3 nr 766: 'Vitnebrev fra Orm prest, Halldor prest og Ogmund prest: Sira Hallvard hadde stevnet inn sira Nikolas, Nikolas på Hove og de fire brødrene hans med fem dagers frist til Moren for å høre vitneprov om den gården Hallvard hadde utvidet nordenfor Moren, og om den innmarken og utmarken som ligger til Moren og de to brukene på Andvord.'Når det gjelder bruksdelinga av Øvre først på 1600-tallet, har vi brukerparet Jakob Knutsson og Ingeborg Eiriksdtr. på Uppigard og Tjøstolv Mikkelsson (Vågåsar)og Marit Henningsdtr. på Nordgard, begge fra 1620-åra. Kildegrunnlaget er forskjellige skattelister i lensrekneskapene, første gang i landskatten 1627 der Jakob er bruker og Tjøstolv 'husmann' (ikke nyere betydning av ordet). I 1640-åra betalet Tjøstolv elles rosstjeneste- og odelsskatt for 2 huder, som han 'bruger selv', og har vi rekna med gjelder Nordgard. Av ei odelsjordebok 1657 står det elles uttrykkelig at han brukte 2 huder i Andvord.('Vi' er altså redaksjonen for bygdeboka for Lom, der hovedarbeidet er gjort av Ole Martin Sørumgård, Lesja.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Takk for raskt svar.Til delingen på 1600-tallet: Det vil altså si at delingen i Uppigard og Nordgard skjedde ca. 1627? Vet dere noe om hvor Ingeborg Eiriksdatter kom fra?Til deling i middelalderen: Hvis det diplomet er den eneste kilden for antagelsen om deling, tillater jeg meg å lure litt. Jeg vil tro at antagelsen stammer fra formuleringen: 'sua ok til tæighæ skiptis ok vtvægha þæira sæm liggiæ til Mosæns ok Anduærdænna bæiggia ok æi fængest vitni til at skipt væri adr'. Nå skal jeg på ingen måte kalle meg noen ekspert på gammelnorsk, men kan ikke dette 'bæiggia' like godt bety 'både Mo og Andvord'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Vi rekner 1627 som fremre grense, dvs. da var nok Tjøstolv og Jakob brukere på hvert sitt bruk. Delinga har nok skjedd noen år tidligere, men det tok en del år før kildene registrerte det. F.eks. kan det godt tenkes at futen stakk skatten fra en av brukerne i eiga lomme noen år før han bokførte den...Jeg har ikke kompetanse på norrønt, men de som har skrevet teksten i RN (som jeg siterte fra i innlegg 8) er landets fremste spesialister i språk og diplomatikk, så jeg tviler ikke et øyeblikk på at sammendraget er tolka riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Ingeborg Eiriksdtr. kjenner vi bare fra skiftet etter Jakob i 1665, og av vårt utdrag framgår det ikke noe som kan identifisere henne nærmere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.