Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Øystein Brennsæter

[#21637] Uekte fødte barn

Recommended Posts

Gjest Øystein Brennsæter

I kirkebøkene står det som oftest anført om et barn er ekte eller uekte. Hva ligger det egentlig i en slik betegnelse? Betyr det kun at moren var ugift når barnet ble født, eller kan det også bety at hun var gift, men at barnet hadde en annen far? (Stort sett fikk vel ektemannen skylda uansett?)Dette er det viktig å vite noe om når en kjenner morens navn og vil finne ut mer om henne, for da kan en utelukke de som var gift når fødselen fant sted. Kan noen som har forsket mer enn meg si noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Uekte betyr u(tenfor) ekte(skap). Om det har blitt brukt i fobindelse med at barnefaren er en annen enn ektefelle, kjenner jeg ikke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Jeg har vært borti noen veldig få hvor ene parten har vært gift ved uekte barnefødsel. Men da står det helt tydelig at det er slik. F.eks. pike og gift mann. Jeg har aldri sett gift kvinne/kone og ungkar. Men de fantes nok de også, men jeg antar mye sjeldnere. Det er jo lettere for kvinnen å skjule at hun har vært ute på galeien ved rett og slett å fortie det hele, og så blir ektemannen helt uvitende far til det barnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mette Værnes

Hei Øystein...Jeg sitter og kilderegistrerer kirkebøker og har funnet en del interessant underveis...Fra år 1724 er det blant annet en historie om et uekte dødfødt 'drengebarn' hvor barnets mor var gift og barnets far, var ungkar og soldat. Det var barnets mor, Siri, som sjøl innrømma (da hun lå i barselsenga og etter at lensmannen hadde besikta det dødfødte barnet) at hun hadde begått 'leijermaal' med soldat Johan som også, etter barnets dødfødsel, innrømma å være barnets far. Men historien ble visst ikke ferdig med det. Ved det offentlige skriftemålet var det ikke bare Siri som ble 'plassert' foran hele menigheten men også hennes ektemann, Tor, som fram til hennes egen innrømmelse hadde påtatt seg å være barnets far. Det hører med til historien at soldat Johan 'gjorde bot' med et privat skriftemål (noe som ikke var uvanlig for soldater) og slapp derfor unna det offentlige skriftemålet. Mvh Mette Værnes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Prestene har etter mi erfaring litt forskjellig praksis med hvorvidt de kaller et barn uekte. Var paret trolovet ved unnfangelsen, vil likevel noen prester kalle barnet uekte, andre ikke. Alle var ikke like strenge og bokstavtro.Men etter loven var det tida for unnfangelsen som var det vesentlige. Det var jo da leiermålet ble begått. Selve fødselen var ikke det mest vesentlige, men den var jo et bevis for at leiermålet hadde skjedd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roald Sjursen

Ved å søke på 'uekte' her i brukarforumet finn du mange innlegg som omhandler emnet.Mvh Roald

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg har da også vært borti ektepar som ble straffet med forvisning til 'fiskeværene nordpå' fordi at barnet ble født før 9 mndr. var gått etter giftermålet.Kan hende kom det mye an på hvem presten var, hvilken innstilling han hadde. Mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kurt Dahlstrøm

Hei!Prestane hadde ingen juridisk myndighet å dømme, avstraffe folk for sin 'umoralske' oppførsel.Det var den edsvorne lagretten som var den dømmende part. På 1600/1700-tallet var innkrevingen av leiermålsbøtene forpaktet bort på private hender. Endog ærgjerrige prester kunne kjøpe seg litt ekstra inntekt gjennom å forpakte leiermålsbøtene. Og de som ikke gjorde opp for seg frivillig, var det ingen annen utvei for forpakteren enn å kjøre saken gjennom det lokale rettsorganet lagretten for å få tak i bøtene.Lagretten dømde som oftest 'stakkerne' til å gjøre opp for seg innen en hvis tidsfrist. Hvis ikke var det å stå i gapestokken og bli overøst med vann.Men der finst unntak på denne tiden og, at den tiltalte ikke ble straffet på grunn av sin skrøpelige tilstand.Mvh Kurt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Leiermålsbøtene var ikke forpaktet bort alle steder. Det varierer fra distrikt til distrikt. I de distrikter der de tilfalt statskassen (Kongen), og det var vel de fleste steder, vil man finne sakene i Fogderegnskapene. Dette vil ofte være eneste kilde til disse sakene, dersom tingbok mangler for det aktuelle tidsrommet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dvs. eneste kilde dersom dette er før kirkebøkenes tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg må jo nesten igjen komme med følgende sitat fra referatet fra en rettssak i Kvitseid, Telemark, 27. februar 1789, i Tingbok for Øvre Telemarken Fogderi, 1789 (Ola Torsen og Gjeddaug Tormodsdatter ble begge idømt 8 dager på vann og brød for leiermål):'Hr. Justiceraad og Foged Cloumann lod ved sin Fuldmegtig Sr. Jølsen andmelde at han til dette Ting har ladet indkalde gift Mand Ole Torsen Strand for begaaet Leiermaal med Quindemennesket Gedof Tormoesdatter, derfor at udrede dobbelte Leiermaalsbøde, yderste Formue og Sagens omkostninger, eller Tugthusstraf for samme forsaavidt Quindemennesket angaaer som for samme Forseelse er indstævnet.Indstævnte Ole Torsen møtte for Retten og svarede, at forrige Aars Høst da Stener Olsen havde Bryllup paa Biaaland, var indstævnte saa ulykkelig at være ved Brylluppet som Tambur, hvor han blev lidt lystig; og da han kom hjem blev han fra lystig vellystig, og da Tøsen som var der at arbeide kom ham imøde, blev han ulykkelig ved hende, skjøndt Gierningen i det virkelige lykkedes, og da han selv var 63 Aar gammel og endnu ikke ganske avlægs, mens hans gamle Kone 78 Aar gammel, saa gik Naturen over Optugtelsen for ham.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kurt Dahlstrøm

Kommentar til innlegg 10.Du har helt rett Svein Arnolf at det varierer hvem som var sikt og sakefall berittigede i landet vårt. I det området som jeg har gravt meg ned i, Helgeland i Nordland var sakefallene forpaktet bort på private hender. Foreksempel prosten og godseieren Anders Pettersen Dass på Alstahaug (f. 1675), oberstløytnant og godseier Isach Jørgen Coldevin på Dønna (f. 1724) og Johan Chr. Hvid på Vevelstad. Sistnevnte vart etterfølgt av enken Maren Greger. Sønnen hennes Niels Frantzen Winter fortsatte forpaktningen.Mvh Kurt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

I tidligere lovgivning skilles det mellom leiermål mellom to ugifte, og mellom leiermål hvor den ene eller begge av partene er gift på hver sin kant. De to siste kalles henholdvis hor og dobbel hor. Bøtene for hor var langt strengere enn bøtene for leiermål, da halve boesloddet (dvs. hele den utro partens andel av boet), tilfalt kongen. Både tingbøker og sakefallslistene vil gi informasjon om hvilken type leiermål det er snakk om, og også hvem begge partene er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.