Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Roar Kristensen

[#21674] Navneskikk

Recommended Posts

Gjest Roar Kristensen

Er det noen som kjenner til hva som var vanlig ved oppkalling når en 'uekte født' far skulle gi sine sønner navn? Normalt kalte man jo opp sine sønner etter farfar/morfar, men hva når det var en uekte fødsel og foreldrene til den 'uekte' faren aldri giftet seg? Fantes det noen 'uskrevne regler' eller kalte man normalt opp etter farfaren selv om han aldri giftet seg med farmor ? Noen som har kjennskap til lignende tilfeller og evt. hvilke 'regler' som ble fulgt? Den konkrete saken er fra Sigdal/Krødsherad Buskerud i 1792.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aslaug Andersen

Hei! Hvis en 'uekte' far ikke ble gift med barnets mor var det vel neppe han som fikk problemet med å bestemme barnets navn. En av mine tippoldefedre ble født utenfor ekteskap, og fikk navn etter morfaren, det samme gjorde en oldefar. De var født i 1797 og 1830. Men det fantes kanskje mødre som 'våget' å kalle opp etter barnets farfar? Aslaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Agnete Schjønsby

Min erfaring er at mødrene ikke sjelden kallte opp etter barnefaren selv. Kanskje for å styrke sin sak i utpeking av barnefar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aslaug Andersen

Hei igjen! Jeg leste visst ikke spørsmålet ditt grundig nok, men jeg ser nå at det var denne faren som selv var 'uekte'født som skulle gi navn til sin 'ektefødte' sønn. Ja, jeg har sett eksempel på at sønnen ble kalt opp etter sin morfar, også i et slikt tilfelle. Min tippoldefar fikk ingen sønner og hadde følgelig ikke noe problem slik. Min oldefar hadde flere sønner, og min morfar som var nest eldst av sønnene fikk faktisk sin farfars navn. Men da var farfaren forlengst emigrert til USA! Aslaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Dette blir mest synsing siden jeg ikke har noen undersøkelser utover 'egne rekker'.Et par av mine uekte forfedre med store barneflokker kaller ikke opp igjen faren, men mora.Jeg finner dette naturlig siden barnet ofte ble værende hos mora eller moras slekt, mens faren ofte ble en mer perifer person man ikke identifiserte seg med i samme grad som dem man vokste opp hos.Man finner noe av det samme hos finnene på Finnskogen. Normalt var det farens slektsnavn som ble ført videre av barna, men blant de som ble født utenfor ekteskap var det mer vanlig å ta moras slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.