Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ivar Utne

[#22087] Frekvenslister og navnetopper for fornavn, landet og fylker

Recommended Posts

Gjest Ivar Utne

Er det mulig å få ut frekvenslister og navnetopper for hele landet og for fylker fra forskjellige typer materiale? I føste omgang er jeg interessert i folketellingene. Jeg tenker på samme typen lister en kan få ut for kommuner med å bruke 'Analyse'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Det ser ut for at SSB har gjort slike analyser for hele landet så de kan nok bryte ned på fylke også. http://www.ssb.no/navn/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar Utne

Takk for svaret. Ja, de kjenner jeg til, og jeg har gjort enda flere slike sjøl på grunnlag av det som fantes dataleselig i folkeregistera i 1982. Det bygger på data fra folketellinga fra 1960 og alle senere innføringer, med alle som levde da og hvor de levde da eller senere. Fins som Ivar Utne: Fornavn i tall, o.a. Datagrunnlaget for f.eks. 1800-tallet er altså dem som levde i 1960.Jeg trenger i første omgang særlig lister for 1801, 1865 og 1900. Folketellinga for 1900 inneholder mye mer enn det SSB kan få til. Helst også med fordeling på fødselsår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Harald Haug

Jeg tror det er ganske mye en kan gjøre på egen hånd foran sin egen dataskjerm. En flott ting med Digitalarkivet er at søkeresultatet aldri blir 'trunkert pga. for mange svar'. Det første en må gjøre, er å finne ut hvor mange og hvilke navn som ble brukt for 100-200 år siden. Går en f.eks. inn på tellingen fra 1801, kan en søke etter 'førenamn' som 'børjar på' a, og da får man navnene med antall bærere på landsbasis. Fordelingen på fylkene får man ved å klikke videre på det navnet man er interessert i. Utskrift av navnene som begynner på a (en forbokstav jeg har inntrykk av var en av de vanligste) resulterer i 33 sider. Samme prosess kan så gjentas med resten av alfabetet. Et problem var at lese- og skrivekunsten på den tiden var forbeholdt en utvalgt elite. Hvilken stavemåte som ble valgt de få gangene en person av almuen fikk sitt navn festet til papiret, var nok ganske tilfeldig. Det har liten mening å føre statistikk over navnene Aagaat, Aagodt, Aagot, Aagoth og Aagott hver for seg. Rene feilstavinger og absurditeter som 'A' og 'Aaae' forekommer også en god del, likeledes etternavn der fornavnet skulle være. Den kanskje største utfordringen for en navneforsker blir å tolke det oppgitte fornavnet, og vurdere i hvilken grad to oppgitte bokstavkombinasjoner er forskjellige navn eller bare varianter av det samme navnet.Andre får svare på om materialet fra 1801, 1865 og 1900 allerede har vært gjenstand for navnestatistikk. Men om svaret er nei, er det likevel takket være digitaliseringen mye en kan gjøre selv, om ikke raskt så i hvert fall mye raskere enn tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.