[#22158] Ouden Aagesøn på Reknes (Molde)

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Svein Tore Dahl skriver følgende om Anders Pedersen til Tingvoll i sin bok 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700':Sogneprest til Tingvoll 1610-1654 Anders Pedersen. Han er nevnt her i sagskatten i 1610 og i sagskatten fra 1618 til i 1636. Han er også nevnt da han deltok i utstedelsen av et vitnebrev for bisp Arreboe i 1622. Han fikk den 27/6 1632 stadfestelse på en sag på Meisingset elv for seg og konen for livstid, dette var en stadfestelse av et festebrev fra 1625. Tønder sier at han kalles prest her og prost i et dokument i 1643. Nevnt her ved hyllingen i 1648. Han undertegnet også stiftsboken herfra i 1654. Tønder sier at han ble prost her i 1623 og han sto som prost til sin død i 1654. Han eide også en bygård i Trondheim først på 1600-tallet. Denne gården skjøtet han i 1652 over til Hr Nils Schjeldrup I 1645 betalte han for seg, sønnen Jens Andersen, Peder Pedersen studios, 10 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker. Tønder nevner at han ilag med Erik Audensen og Erik Pedersen Jull skal ha forært prekestolen til Tingvoll kirke i 1632. I 1624 betalte han for odel i Hosgård ilag med sin bror Erik Pedersen. I 1651/52 betalte han for odel i Wenaas 2 1/2 sp, Holte 1/2 sp 16 mkl, Stoset 1 øre 4 mkl, Talset 2 øre, Holm 3 øre 6 mkl, Bersaas 1/2 sp, Vaseli 1/2 sp, Setter 1/2 sp, Afli 1/2 sp, Holm 3 mkl og Vaagen 3 1/2 øre 6 mkl. Han betalte også 1/8 part for odel i Helgeland i 1640-årene dvs i gårdene Løgberg, Røberg, Skar og Stamne 1/2 våg i Ranen. Ifølge Erlandsen var han født i 1585 på Akerø, hvor hans far var prest og han døde i 1655. Erlandsen har ham som gift med ei Margrethe Jensdtr.

[Gjest John H. aarønes]

Under dato Gifbostad 1690 27/6 har Oden Odensen - boende paa Molde - og under dato Trondhjem 2/6 1703 overdraget sin Odelsjorder i Helgeland Fogderi - som han var arveligen tilfalden efter sine forældre - til Thomas Jensen.Er det nokon som veit noko om kva for gods Thomas Jensen eigde i Helgeland? Kan det vere nokre av dei eigedomane Lars Steinar lister opp i forrige innlegg?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er heilt utrulig kor mykje informasjon om Audun Aagesen som er komme opp under dette temaet. Førstekona hans må ha vore ei datter av soknepresten i Tingvoll, Anders Pedersen, og kona Margrete Jensdatter (det er vel ikkje utenkelig at ho igjen var datter av Jens Pedersen, sokneprest i Tingvoll 1589-1609).Mora til Audun Aagesen var vidare Synneve Audunsdatter, datter av ''ærlig svein'' Audun Torsteinson på Veigen og kona, hustru Lisbet. Lisbet sitt opphav er lite lite kjent som Audun Torsteinson sitt er kjent (Aspeætta).Kva så med mannen til Synneve Audunsdatter, Aage Hanssen i Lyngværet? Tenker vi oss at han var innfødd romsdaling, finn vi éin - og bare éin - kandidat som bestefar i Romsdal, nemlig Aage Tordson (ikkje Trondson), som 1520 var herr Nils Henrikson til Austråt sin tenar (Norske Regnskaber og Jordebøger, NRJ, fleire stadar). Denne Aage Tordson hadde gard i Romsdal ein stad, får vi vite 1530, då Olaf Isakson (trulig i tenesta til fru Ingerd Ottesdt) drap erkebispen sin tenar Hans Pederson på Aage Tordson sin gard (DN VIII-636). Samme Aage Tordson er nemnt 1532 i samband med erkebispen sine plyndringar av fru Ingerd, m.a på Giske, der Aage Tordson ser ut til å ha vore til stades (trulig i fru Ingerd si teneste).Denne Aage Tordson kan vere fødd 1490-1500, og dermed godt ha vore bestefar til t.d Aage Hanssen i Lyngværet. Minst like rimelig er det at han var bestefar til mannen av samme namnet, Aage Tordson, som fra 1585 og utetter budde i Vik i Ulstein (no Ulsteinvik); han var bonde men eigde også mykje jord. Ein annan etterkommar av Aage Tordson i Romsdal kan vere futesonen Aage Jonson i Søvik på Sunnmøre.I kildene fra 1520-30 åra finn vi bare nokre ganske få med namnet Aage fra Jæren til Finnmark, og i området mellom Stad og Fosen bare denne eine Aage Tordson i Romsdal. Han må ha vore av høg stand, kanskje lågadelig, og det er lov å tenke seg at han budde på Veøya, der enno restane av den lille kaupstaden sto. Dermed kan, som fleire har tenkt, opphavet til namnet Widerøe vere å finne nett der...

[Gjest John H. Aarønes]

Det er med andre ord feil i Bolsøyboka når Aage på hvis gård slagsmålet mellom Oluf Isaksen og fogeden fant sted i 1529 blir tillagt namnet Trondsen?Gjelder det samme Aasa og Magnhild Trondsdøttre som er omtala same stad - skal dei vere Tordsdøttre?Enn Widerøe - er det nokon språkleg forklaring/samanheng mellom Widerø og Veø?

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Til 29:Jeg er ikke kjent på Helgeland - og ikke vet jeg sikkert hvem denne Thomas Jensen er. Men: det var en nordlandshandler i Trondheim ved navn Thomas Jensen som hadde borgerleiet Svinvær i Rødøy. Det var skifte etter ham 21/4 1702 og i avskrift i NST lyder det slik:[skifte i Trondheim] 21/4 1702, avd. Thomas Jensen Juel nordlandshandler. Tilstede magister Niels Juel canonicus og diaconus til Domkirken, hr. Jens Juel til Ytterøy på egen og Christians vegne, Jochum på egen og Peder, Thomas og Anders' og Birgittas vegne og på Povels vegne prokurator Anders Schiøtt. Fremlagt avdødes hustrus skifte og registrering i Nordland 29/10-01. Gull 9, sølv 153, 32 i species, kjøbmannsvarer, jekt med seil 190, leiet Svinvær 173, gammel stue på Omnis 3, stuehus på Holland 5, hus i Bolgen og på Møchøen hvor han hadde solgt gården, jordegods, bygård 360, stue i Stjørna, i alt 2314, uvisse 325, morsarv innestående, kost for opphold i Bergen for Anders, gjeld 771. Birgitta går like i arv, unntatt Povel. Rekkefølge i utlodning: Niels, Jens, Jochum, Thomas, Povel, Anders, Peder, Christian (verge Jens), Bergitta (NST XXIII s. 230)Det som er litt morsomt her, er at mannen tillegges navnet Juel/Juul. Som nevnt i mitt forrige innlegg skal Anders Pedersen til Tingvoll sammen med Erik Audensen og Erik Pedersen Juul ha forært prekestolen til Tingvoll kirke i 1632. I NST XI sies det at denne Tomas Jensen trolig var i slekt med ætta fra Gyl i Tingvoll, uten at forfatteren kan si hvordan.Nordlandshandler Tomas Jensen hadde flere barn. Svein Tore Dahl har åpenbart sett skiftene etter et par av dem. Jeg har ikke studert dette nærmere, men her kan det kanskje være noe å hente?Sogneprest til Ytterø 1691-1706 Jens Thomassen Juel. Han fikk sitt kallsbrev på sognet den 15/12 1691. Han er nevnt her i folketellingen i 1701. Tønder sier at han ble kalt herfra til Tingvoll i 1706. I 1701 bodde han på Eidt. Han ble i 1706 kalt til sogneprest i Tingvoll og sto der til sin død i 1728. Skifte ble holdt etter ham i Tingvoll i 1728. I skiftet nevnes sølv merket: kanne Jens Pedersen Randulff og Kirsten Pedersdtr, kanne SCS HCD 1653, kanne Hans Hansen og Birte Jørgensdtr, kanne Anders Hansen Stangvik 1658, skål RMSLSJDK, skje JPRW KPD 1665, HCSR SJDT, tinnfat OLS FHD 1646 og HRS ASD 1649, tinnfat IOS ARDL og TJSHMKD 1693, tinnfat MJJKRL og ditto JPRW KPD 1669. [...] Han var en sønn av nordlandshandler Thomas Jensen Juell og Maren Knutsdtr. (Dahl: Geistligheten s. 115)Kapellan til Domkirken i Trondheim 1693-1713 Nils Thomasen Juell. Tønder og Erlandsen har ham som kapellan her i årene 1693-1713. Han fikk brev på kallet den 28/7 1693, stadfestet i 1700. Han var nok her til sin død i 1713 for han er omtalt som kapellan til Vår Frue kirke [feil for Domkirken?] i sitt skifte i 1713. Erlandsen sier at han ble magister den 1/6 1698. Var en bror av Hr Thomas i Innherrad og av amtmann Poul Juell som ble henrettet for landssvik i 1723. I skiftet etter ham i 1713 nevnes sølv merket MPD, TSS og kone, BW JML, MNA-CHD, AR-EMD. Hans segl viser i skjold en stjerne over to bølger og på hjelm to armer som holder noe. Han var en sønn av nordlandshandler Thomas Juell i Trondheim. [...] Tønder sier at han var gift tre ganger. (Dahl: Geistligheten s. 23)

[Gjest John H. Aarønes]

Eg vil rette ei stor takk til dei som har bidrege med opplysningar om Ouden Aagesøn. Mykje har kome fram, og eg har fått vite langt meir enn eg hadde venta når eg tok opp temaet. Særleg set eg pris på kjeldetilvisingane, for det synes av og til å vere mangelvare.Mange nye spor og trådar å sjekke, bl.a. om 'antydninga' i Bolsøyboka om Aage Hansen Lyngvær sitt opphav og den moglege tilknytinga til Veøy.Eit anna spørsmål er kven som var førstekona til Ouden. Eg har lenge hatt mistanke om at det var eit samband til Hr. Anders til Thingvold.Spennande var også tanken på eit samband til nordlandshandler Thomas Jensen Juel. Som Lars Steinar peiker på undrer Sundt i NST XI hft.1 om eit mogleg samband til Gyl og Aspa. Kva med overdragelsen av jord til Thomas Jensen i 1703? Skiftet etter Thimas Jensen Juel var jo i 1702. I skiftet etter Thomas sitt siste barn er registrert 1/8 part i Waage og Waagenes.Elles hellar eg meir og meir til at eg feiltolka opplistinga i skiftet etter Dorthea. Ein kan ikkje tolke fordelinga av odelgods og anna arv etter henne på nokon annan måte enn at ho berre hadde to fullsøsken i live i 1679.Nok ein gong, hjerteleg takk!

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad Bolsøyboka: Denne har eg ikkje sett, men eg forstår av den bevisste feilnemninga av Aage Tordson til Aage Trondson innber eit forsøk på å kople han til dei autentiske søstrene Magnhild og Åse, døtre av ein Trond Jonson som i lag med broren Arne arva gods i m.a Nesje etter mormora Brynhild. Det er førebels ingen grunn til å kople denne slekta (sjå her: Lenke)til Aage Tordson. Kildene nemner ingen stad kor Aage Tordson budde, anna enn på ein gard i Romsdal.Så til skiftet 1679. Kva meiner du John? Skiftet reknar opp ein søskenflokk som heilt tydelig er fra Audun Aagesen sitt første ekteskap (jf namna Anders, Jens og Anne Margrete). Vi veit at 20 av Audun sine i alt 21 barn var i live 1664, skulle då meir enn halvdelen av disse vere daude i dei følgande 15 åra? Svaret får vi når einkvan finn fram skiftet etter Audun si andrekone, Malene Eliasdatter (halde 3. april 1686, ifl innlegg 12).

[Gjest John H. Aarønes]

Det eg ikkje forstår er kvifor det berre er to fullsøsken som arver Horsgård hvis det framleis er fleire av dei i live, og at berre dei samme to er nevnt når det gjeld fordeling av boet etter Dorethe. Men eg er samd i at opplistinga heilt klart seier at det er 8 fullsøskene. Så eg veit ikkje heilt kva eg skal tr

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg forstår det slik at bare Audun Audunsen og Lisbet var til stades på Bergset under skiftesamlinga, på dei andre søskena sine vegner. Tomas Willumsen Skott møtte på halvsøskena sine vegner. Skiftet etter Malene Eliasdatter er nær 100% sannsynlig innført i skifteboka for Romsdal; denne finst på mikrofilm, m.a på biblioteket her i Ålesund. Eg skal ta ein titt ein av dagane.

[Gjest Endre Holten]

John H. - innlegg nr. 20: 'Nordmørsparten' 11. september 1578 vart det avsagt ein dom på herredagen i Trondheim mellom Jens Andersen, kantor ved domkapitelet i Trondheim og Audun Torsteinson i Aspa. Erkebiskop Olav Trondson og broren Ivar hadde den 24. juni 1473 forlent noko odelsgods på Nordmøre til domkyrkja i Trondheim for 30 år frå denne datoen. Dette godset hadde dei arva det meste av frå foreldra sine, men noko hadde dei kjøpt av farsøstra si, fru Kristina Taraldsdotter (søster til Trond Toraldeson, rådsmann på Bremsnes?)Dette galdt det godset som Bj. Jonson Dale nemner i innlegg 2 (lenka) + 2 øre i Stein på Averøya og 2 sp. 1 øre i Ugelstad på Eide. På herredagen vart de framlagt eit gamalt pergamentskjøte som viste at erkebispen hadde kjøpt Ugelstad i 1461, men skjøtet var alt da så mykje øydelagt at namnet på seljeren ikkje kunne tydast. No var det gått over 100 år, men domkyrkja nekta å levera frå seg godset att. Axel Henrikson Staur på Blakstad i Gjemnes førte saka for brørne, og domen slo fast at dei var rettsmessige eigarar til jordegodset, som vart ført attende til dei. Seinare gikk det i arv til døtrene hans Auden Torsteinson, Synnøve på Lyngværet og Marit på Ugelstad i Eide. Sønnene til Marit, Erik og Iver vart seinere brukere på Stein og Helset.

[Gjest John H. Aarønes]

Eg har berre fragmenter fra Skifte 1686 etter Malene Eliasdatter: Anders 25 Aar, Hans 24 Aar, Dortte 21 Aar og Anne Margrethe.Det er alt eg finn i notatane mine førebels, men det er jo opplagt at fleire søsken var i live, t.d. Jens, Aage og Odin. Så det hadde vore god hjelp om du fekk lese heile skiftet.Det var utruleg med opplysningar du kunne kome med Endre. Eg kjem til å sitje heile sommaren å gruble.Du skulle ikkje ha fleire opplysningar om presten Anders til Thingvold også. Eg gissar på at han og/eller kona kan vere nøkkelpersonar her også. (Eg har nemleg lese den informative artikkelen om presten Nils Jørgensen, som eg går ut frå at du er forfattaren til?)Ruberg-familien som du skriv om vert jo også knytt saman med slekta på Reknes ved giftet mellom Jens Pedersen Ruberg og Ouden Aagesøns sønnedatter Malene Oudensdatter Widerø (ho brukte visst namnet Widerø)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eitt spørsmål til Endre: Kven var Marit på Smørholmen 1647 - Marit Sveinsdatter eller Marit Augustinusdatter, eller ei anna?Til John: Eg gikk gjennom borgarboka for Bergen, og fann bare to nye borgarar med Aage-namn kring 1600 (ingen før, og få seinare), nemlig Aage Aslaksen 1600 (utan oppgitt fødestad) og Oluf Aagesen 1618 - fra Romsdal! Den sistnemnte er ein opplagt kandidat som mulig son av Aage Hanssen i Lyngværet, og dermed mulig bror til Audun Aagesen på Reknes.

[Gjest Per Nermo]

37: Endre Holten, har du en kommentar til mitt innl. nr. 18 ? Per N.

[Gjest John H. Aarønes]

Eg fann i notatane mine 5 tettskrevne sider fra skiftet etter Malene Elisadatter (etter Collin):Romsdal Skifteprt. 2 p. 35:'1696 13/4 blev udj Kgl, Majst. Foged Sr. Morten Schultzx Overværelse holdtes et Mindelig Skifte paa Rechnes Gaard efter Sal. afg, Malene Eliasdatter - mellom hendes efterladte Mand Thomas Wellemsen Skodt og den sal. Kvindes Børn avlet med hendes forrige Sal. Mand Ouden Aagesen, som ere Aage Oudensen 26 aar gl., Anders Oudensen 25 Aar gl., Hans Oudensen 24 Aar gl., Jens Oudensen 23 Aar gl., Dorette Oudensdttr. 21 Aar gl. og Anne Margrethe Oudensdttr. 20 Aar gl.'Så følger ei opplisting av gull, sølv, tinn, messing,osb. Forsåvidt interessant nok, men det tar for mykje plass å liste opp alt her.På p. 40 forskjellig som angår ektemannen hennes.På p. 42 er meir interessant i denne samanhengen:'form. fire fulde Brødre og tvende søstre (dvs. Aage, Anders, Hans og Jens Oudensen, Dorete og Anna Margrete Oudensdttr - trolig tilføyd av Collin) tilkommer Odelgods på Nordmøre, som de efter deres sal. søster Dorette Oudensdttr. arveligen er tilfalden og udi Skiftebrevet dateret Berset, 7 Juli 1679 findes indført nemlig Nadvigen med Bøxel - 2 1/2 Øre, och Qualshoug med Bøxel 2 Øre, som beregnes efter Landkiøp a Spandet - 73 Rdlr. beløber tilsammen - 110 Rdlr. hvoraf hver Broders Lod - 22 Rdlr. og hver Søsterlod = 11 Rdlr.Ouden Oudensen tilkommer paa hans fædrenes arv udj hans Sal. Faders Vaaninger - 23 Rdlr. 1o 18 sk. - og videre hafuer han samme Huuse og Vaaninger for den Summa han fordrer udi Sal. Christian Rauns bog - 36 Rd 2o 3 sk. (Dette tar vel knekken på teorien om at Christian og Jacob Rafn er samme person).Anders Oudensen udlagdes til sin fordring blandt andet udj sine foreldres Huse og Vaaninger - 10, Hans Oudensen do. do. 39 Rdlr, Jens Oudensen i do do 24 Rdlr ; dessuden Nils Jørgensen og Medarvinger Indførsel i do do med 140 Rdlr.'p. 47:'Odelsgodset som efer Skiftebrevet dteret Molde 18/2 1669 befindes icke at være sal. Oudens Boe imellem dellet, nemlig udi Nørre Hegdal ..... 1Wg 6 mrkl.; Rechnæs .... 2 Woger, Horem .... 3 Woger, Yttre Misund ... 1 pd. hvilket nu delles sambtlige Ou Aagesens Arfuinger imellem och beløber paa Hver en som følger:Ouden Oudensen i Reknæs 22 2/13 mrkl., i Horem 2 pd. 12/13 mrkl.'Det samme får Aage, Anders og Hans.Så videre:'Jens Oudensen i Reknæs 22 2/13, i Horem 20 12/13; Ytter Misund 1 pd; i Norre Hegdal 4 8/13Lisbeth Oudensdttr. i Reknæs 11 1/13; Norre Hegdal 24 6/13'Det samme som Lisbeth får også Dorette og Anne Margrete.Under Børnepenge står opplista dei same barna, minus Lisbeth og sal. Broder Ellias Oudensen har kommet i tillegg.Det vart visst eit langt innlegg for spesielt interesserte.

[Gjest John H. Aarønes]

I skiftet etter Malene Eliasdatter er det også registrert contrafei av følgjande personar:Sl. Anders paa ThingvoldHr. Henrik Zachariassen (Holck??)Sal. Aage Odensen= 1 Rd. 2 ort.Er det ikkje fleire ved namn Aage i Hock-slekta?Var ikkje farmor til Henrik Zachariassen av slekten Zoop?

[Gjest Endre Holten]

Til innlegg 16 - Nermo. - Vidare seiest det at amtmannen sa at Ouden Oudensen ikkje hadde hatt heimel til å legge det omstridde strandsetet Groven meir til Hjertvika enn til Tøvika, og Nils Pedersen Lem har heller ikkje hatt større heimel og adkomstrett til å skjøte Groven til Jens Hansen Løvøen. Eg meiner å ha skrive av dokumentet ordrett, men må sjølsagt ta forbehold om at eg kan ha skrive namn feil. Nils Pedersen Lem hadde kjøpt garden Tøvik frå Johannes Ibsen i 1689, men Ibsen hadde lånt 165 Rdl. av tollaren Tomas Bever på Molde mot pant i Tøvika og i Horsgård i Romsdalen. Tollaren no død, og amtmannen Iver von Ahnen var formyndar for sonen Peder Tomassen Bever Etter slutta arveskifte i 1693 vart Nils Pedersen Lem saksøkt for å få skjøtet levert tilbake. Desse sakene er nedskrivne i justisprotokollen for Nordmøre 26. januar 1694 under tinget på Strand i Meeks tinglag,film 985, side 7.

[Gjest Endre Holten]

Til innlegg nr. 37: Bjørn Jonson D. Marit på Smørholmen var Marit Iversdotter (?) Helt, som åtte ein part av Vevang-garden og elles mest 10 spann odelsjord i Meeks tinglag. I matrikkelen 1647 for Nordmøre er namnet hennar skrive Smørholm, Jeldt, Hieldt og Jieldt. (Hjelt - Hjaltland ?)

[Gjest John H. Aarønes]

Det er i alle fall ikkje den Maren Iversdatter Helt som var gift med Ouden Oudensen, for ho var vel ikkje fødd ein gong i 1647. Men det er mogleg eg har misforstått litt.Hornemann har ført opp Iver Helt som sønn av Ole Olsen Helt, handelsmann i Romsdal og Marite Augustinusdatter. Dette må være feil. Den Ole Olsen Helt som var gift med Marite Augustinsdatter levde til 1662. Bergens museum fikk i 1904 et maleri (NK 30) fra Kornstad kirke i Kvernes, Haverørn, Nordmøre. det fremstiller korsfestelsen ( malt i olje, direkte på tre.) I forgrunnen et parkettgulv, der en prest kneler med kone og 10 børn + et dødfødt .Nederst indskrift: 'Denne Thaffle Er foræret kirken til Sirat aff Oluff Heltis Efter leffuerske Maren Suensdatter met sine børn :Anno 1638'. Et av barna på epitafiet er Ole Olsen (ca. 1600 - 1662) som var gift med Marite Augustinsdatter (ca. 1621 - 1691). Et annet av barna er Iver Olsen. Og av innskriften får vi vite at Oluff Heltis som var far til Iver, var gift med Maren Suensdatter. Han var gjestgiver på Smørholmen. Ætta kommer trolig fra Shetland, men er å finne på ytre Nordmøre fra først på 1500-tallet. Det blir også sagt at det er ei velstående ætt. MARIT Jeldt eide 6 gårder eller gårdparter, til sammen vel 3,5 spann i 1647. De fleste lå i Mek tinglag. I 1526 finner vi en Anders Hjelt på Veiset (Vederseter) i Kvernes

[Gjest Endre Holten]

John Aa! Skal vi bli enige om at ho heitte Marit Svensdotter? Eg forveksla litt med ei seinare Margrete Iversdotter H. Mannen hennar Marit heitte Ole, og døde ca. 1645. Jordskattelista 1636 seier at han budde på Vevang og åtte 15 spann, 6 mkl. odelsjord. Marit flytta truleg ril Smørholmen,like utafor garden, etter at Ole døde.

[Gjest John H. Aarønes]

Ja Endre, det trur eg og. Der ga du meg ei oplysning på noko som eg har fundert på. Takk!

[Gjest Per Nermo]

41 / Endre Holten: Det jeg lurte på i mitt innlegg (18) var flg. del av teksten i ditt innlegg (12): '... originalskjøte frå Ouden Oudensen til Johannes Ibsen, dat Trondheim 7. juni 1684, sammen med eit skiftebrev etter sin avdøde fader Ouden Oudensen på Molde ...': Hvilke personer er det snakk om her ? Jeg trodde Ouden (førstnevnte) også var sønn av Auden Aagesen (f.1604) på Reknes, men det er han altså ikke ? (Han er jo heller ikke nevnt blant de av sistnevntes barn som levde i 1692). Hvem er hans far (Ouden Oudensen på Molde, død før 1684) ?

[Gjest Randi Rostrup]

Til innlegg 36 med litt nytt om Tingvoll-presten Anders Pedersson. Her om dagen kom eg over studenten «Petrus Andreæ Grimstadius» som vart innskriven ved universitetet i København den 30. mai 1633, etter å ha vore eit år ved universitetet i Rostock (Københavns Universitets Matrikel, bd. 1). Ettersom eg held på med prestar i Stavanger stift, trudde eg først at dette kunne vera Grimstad i Aust-Agder, men når eg fekk summa meg litt kom eg på at dette er eit moderne namn og at det heitte Grøm og Grømstad i gamla dagar. Eg ville no ikkje heilt sleppa denne studenten, og fann etter kvart at ein kyrkjestad i Tingvoll heitte Grimstad. Då vart det liten tvil om at denne studenten (født kring 1612), må ha vore eldste son til hr. Anders Pedersson på Tingvoll. Det høver svært bra både med tid, stad og oppkalling. Men kvar det vart av denne mannen veit eg ikkje, kanskje døydde han ung.Elles meiner eg at Guru Andersdotter, kona til Audun Eiriksson, sokneprest i Sunndal, også må ha vore dotter til hr. Anders på Tingvoll. Dette har eg ikkje beinveges prov for, men byggjer på det at Audun var kapellan hjå hr. Anders i tida 1640-1650 og at det var svært vanleg at kapellanen gifta seg med ei dotter til den soknepresten han tente hjå. Dermed vert det etter mi meining temmeleg sannsynleg. Etter Dahl (s. 219 og 223) var dei nemnde som gifte i koppskatten 1645, medan dei enno budde på Tingvoll. Då er det ikkje urimeleg å tru at Guru kan vera født kring 1620-25, noko som også høver bra kronologisk.Presten Nils Jørgensson, nemnd i innlegg 36, kva prest er det? Og artikkelen om han, kvar er den prenta? Er det soknepresten i Surnadal 1663-1682 det er snakk om?

[Gjest John H. Aarønes]

Eg ser det er mange små bitar i eit stort puslespel som sit spreidd rundt om i Norge. Her dokka det opp ein ny bit fra Randi.Endre kan sikkert svare deg kvar artikkelen stod - eg har berre fått ein kopi av artikklen tilsendt utan at det stod kvar han var henta frå.Men det er Nils Jørgenson Agersborg frå Jylland det er snakk om, prest i Surnadal frå 1664 til 1682. Det er eit imponerande innsamlingsarbeid EWndre Holten har gjort om denne presten, og særleg om kona som eg var mest interssert i. Så Randi, du som er så interessert i prestar vil kunne ha glede av artikkelen.

[Gjest Per Nermo]

Innlegg 41: Er '1696 13/4' feilskrift for 1686, eller er skiftet etter Malene Eliasdotter med dette 'flyttet' 10 år ut i tid ? Og søskenflokken i skiftet er altså hennes, ikke etter Ouden's første kone ? Her går det fram og tilbake !Har vi kommet noe nærmere en forklaring på hvem som er avbildet på contrafeiet til 'Sal. Aage Odensen' ? Er han fra første ekteskap ? Hva med den 'Ouden Oudensen i Reknæs som får 22 2/13 mrkl., i Horem 2 pd. 12/13 mrkl.', er han også fra første ekteskap ? Hvem er Nils Jørgensen ? Og sønnen Elias er altså død før skiftet. Det er kanskje Berit også ?42: Aage Christophersen Kaasbøl Holck levde fra 1645 til 1702. Hans var fra Flovika på Veøy. Han var sønn av Aage Hansen og Synnøves datter Anna Margrethe f. 1605 (Audens søster).

[Gjest Per Nermo]

Jeg ser nå at det er snakk om Nils Jørgensen Agersborg (fra Limfjorden, Hjørring), g. 1) Dåret Meldal, g. 2) Margrethe Pedersdatter. Han hadde tydeligvis fordringer i boet etter Malene.