[#22158] Ouden Aagesøn på Reknes (Molde)

[Gjest Endre Holten]

Til innlegg fra Randi Rostrup: Artikkelen min om Nils Jørgenson står i Årbok for Nordmøre 1999. (Nordmøre Historielag) Prøv linken http//www.com/siec/nAgersborg htm. Det er ei vidareføring av 'Litt om Slegten Agersborg av Wilhelm Agersborg, omskrevet av Bjørn Markhus, Drammen. (død) Der er feilaktig angitt at denne artikkelen står i Årbok for Sunnmøre. Tittelen på internettutgaven er Agersborg-sektens tilknytning til Hveding-ætten

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Skiftet etter ''sl: afgangenn Mallene Elliasdaater'' blei halde på Reknes 13. april 1686. Legg merke til at ho ikkje er titulert. Til stades var også futen i Romsdal (uvanlig). Enkemannen var ''Tommes Willemsen Skodt''.Så er nemnt ''dend sl: Quinndes børen aflit med hendes forige sl: mand Ouden Aagesen'': Aage Oudensen, 26, Anders Oudensen, 25, Hans Oudensen, 24, Jens Oudensen, 23, Daarite Oudensdaatter, 21, og Anne Margrethe Oudensdaater, 20, ''huilche børen befinndis saaledis at være kommen til deris myndige aar og alder, at de self deris tilfalden arvepart begierte''.Skifteforvaltaren gjorde her noke heilt uvanlig, i det han let jentene (og gutane under 25) vere myndige i arvesammenheng. Hans Hanssen Ørbech var namnet til denne ''feministiske'' sorenskrivaren.Eg fikk ikkje tid til å gå gjennom heile skiftet, men kan opplyse om at det ikkje held innskrifter på gull- og sølvsaker. Dumt det. Når det gjeld maleria, så hadde buet eit par kongeportrett, men også '' Hr= Anders paa Tingvolds Contrafey, Sl: Oudens eget Cont., Hr= Hendrich Sacharissens Contrafey, Sl: Aage Oudensens Contrafey, 2 Schaatt Contrafeier''.Eg såg også litt nærare på skiftet 1679 etter Dorte Audunsdatter; implikasjonane vil eg komme tilbake til seinare.

[Gjest John H. Aarønes]

Dette høyres spennande ut Bjørn.Til Per - det skulle sjølvsagt stå 1686 og ikkje 1696.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til innlegg 47: Er det en 'godkjent' sannhet ut over all tvil at Auden Eriksen var gift med Guru Andersdotter, og at hun var datter av hr. Anders på Tingvoll? Er Svein Tore Dahls 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660' fortsatt å få kjøpt? Hilsen Torgeir.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Til innlegg 40:Ang. Hr. Henrich Zachariassen. Det er vel sannsynlig at dette er sognepresten til Veøy, som døde i 1671. Når det gjelder tilknytning til den ættekretsen vi diskuterer, så hadde vel denne Henrik en bror Christoffer, som var gårdbruker på Flovik i Veøy og var gift med Anne Ågesdotter, søster av Ouden Ågeson på Reknes.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Siste del av ovenstående spørsmål gjelder også Dahls 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700.' Hvor får jeg i tilfelle kjøpt disse heftene? Hilsen Torgeir.

[Gjest John H. Aarønes]

Til Torgeir. Eg har også notert meg at kontrafeien av Henrik var Veøy-presten. Eg har også registrert at broren på Flovik var gift med Anna Aagesdatter, søster av Ouden. Forbindelsen til Veøy (Holck?) og barna til Aage på Lyngvær er jo ganske interessant.Eg trur ikkje det er råd å få kjøpt bøkene til Dahl. Eg meiner det vart laga ein stiftelse e.l. etter hans altfor tidlege død, som skulle sørge for at resten av hans materiale/oppdateringar kom ut til ålmenta, men såvidt eg veit ønsket familien å ta seg av dette. Men eg er langt frå sikker på akkurat dette. Sjølv lånte eg dei gjennom det lokale biblioteket.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Skiftet 1679 etter Dortea Audunsdatter viser følgande fordeling av arven etter søskena: Audun Audunsen fikk 38 rd 10 sk (brorlut), Lisbet Audunsdatter 19 rd 5 sk (søsterlut). Til mi forundring såg eg at dei fire brørne og to søstrene som Tomas Willumsen Skott, stefaren, var formyndar for, fikk like mykje i arv som Audun Audunsen og Lisbet Audunsdatter, nemlig 190 rd 2 ort 2 sk (= 4 brorlutar og to søsterlutar). Også i dette skiftet ser vi at sorenskrivaren oppfatta unge kvinner av ein viss alder, her Lisbet Audunsdatter, som ''myndige''. På grunnlag av arvedelinga er det altså ikkje råd å sjå at dette er ein søskenflokk av heil og halvsøsken.Dei seks av søskena som sto under stefaren sitt formyndarskap, fikk m.a utlagt både Nasvik (2.5 øyre med bygsel) og Kvalshaug (2 øyre med bygsel), verdt 110 rd. Disse gardpartane hadde Audun Audunsen sett i pant til buet (ekteparet Johan Ben og Dortea Audunsdt).Dersom det er rett at Audun Aagesen på Reknes var avbilda på epitafiet med 20 levande barn ein gang mellom 1664 og 1668/69 (då han døde), må familien ha vore utsatt for ei katastrofe, i og med at 11 av disse døde før Dortea Audunsdatter på Bergset.Etter dette ser det må ein førebels kunne oppsummere. Av Audun Aagesen sine barn av første ekteskap kjenner vi maksimalt fire: Aage Audunsen på portrettet, som må ha vore ''salig'' før 1679, Dorte Audunsdatter, Audun Audunsen og Lisbet Audunsdatter. Av andre ekteskap: Sjå skiftet fra 1686.Etter manntallet 1701 var Audun Audunsen 48 år gammal, og han kan såleis vere fødd 1653, men like gjerne noke seinare; det gjaldt å gjøre seg for gammal eller for ung i slike manntall med militære siktemål.Den hissige reproduksjonstakta som er gjenspegla i alderen på dei seks yngste barna hans (seks fødde fra kring 1660 til 1666!), kan tyde på at Audun Ågesen kanskje hadde mista mange barn like før.Opphavet til Malene Eliasdatter ligg enno i mørket, dersom ikkje portrettet av veøypresten Henrik Zakariassen (Holck) i buet hennar skulle vere eit spor; Malene treng i grunnen ikkje vere fødd mykje før 1640, faren Elias kring 1610. Det har vore spekulert på om ein ''godseier'' Elias Olufsen Soop (son av borgundpresten Oluf Nilssen Tibi og Gjertrud Anfinnsdatter Soop) kan ha vore far til Malene. Det som er visst, er at namnet Elias var svært lite brukt kring 1600. Legg ellers merke til at ein ''Elias Audunsen'' fra Reknes bare finst som eit postulat.) Ein Hans Eliassen Soop var res. kapellan i Surnadal på Nordmøre 1662. Endre Holten har sikkert meir greie på denne mulige broren til Malene Eliasdatter på Reknes.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Elias Olufsen Soop budde først i Stangvik, sidan i Bergen, der han skal ha dødd 1642: http://www.nose.dk/Norge/soop.html#21 Av eit stykke i Norsk Slektshistorisk Forenings Tidsskrift I, s 204, 212f og 231, skal det vere opplyst at han hadde ei datter Magdalene Eliasdatter (Soop), nemnt 1645! Kan noken sjekke dette stykket; det heiter 'Gamle ætter i Sogn' (Henning Sollied).

[Gjest Randi Rostrup]

Bjørn: Eg såg på dette nett no i kveld og konstaterer at det Sollied skreiv om Elias Soop ser rimeleg rett ut. Han budde i Bergen og døydde i 1642. Sollied nemner berre den eine dottera Magdalena og at ho var nemnd i 1645 saman med mora Anne Lauritsdotter som då var enkje. Såvidt eg kan sjå er det ikkje noko i vegen for at Magdalena (= Malene) ha vore identisk med andre kona til Audun Ågeson. No åtte Elias Soop mykje jordegods i Sogn, og dersom dette var same dama, skulle vel noko av dette kunna finnast att mellom etterkomarane hennar. Elles kan eg heller ikkje sjå at det er noko i vegen for at Hans Eliassen Soop i Surnadal også kunne ha vore ein son til Elias Soop.Den Nils Jørgenson nemnd på skiftet etter Malena Eliasdotter i 1686 kan knappast vera identisk med presten Nils Jørgenson Agersborg, dersom det er rett at det i skifteoriginalen korkje står «salig» eller «her» føre namnet. Hr. Nils Jørgenson i Surnadal døydde nemleg fire år tidlegare, i 1682.

[Gjest John H. Aarønes]

Dette var merkeleg Bjørn. Eg sat nettopp og las denne artikkelen. Bakgrunnen var at eg også fann presten i surendal Hans Eliassen Soop (1662-63) i Dahl si bok.Den første mand av slekten som kjendes er en Anfinn Soop som i 1522 budde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i sogn - 34 lod sølv. Ættegården var den store gården Underdal i Aurland. Innført i manntallet som 'Anfinn paa Soop'. I det samme manntall nevnes også en Anfinn paa Underdal. Sollid antar at den siste som skatter betraktelig mindre, er sønn av den første og som igjen er far til bl.a. Hustru Tyri Anfinnsdatter (Soop). Hun nevnes stadig i lensregnskapene som Hustru tyri Anfinnsdatter sl. Dr. Henrik Høyers til 1628 og døde visstnok dette året. I regnskapet 1628 - 29 nevnes hun et sted som 'sl. Thyri', likesom hendes arvin elias Olufssøn (Soop) skatter av alt godset i Sogn. Hustru thyri hadde før vært gift med en Finn, med hvem hun hadde sønnen Nils Finnsøn. Sollied antyder at Finn kan vere i slekt med Hans Finnsøn, borgermester i Bergen. Nils Finnsøn, foged i Nordfjord len 1607 - 13. Hustru Tyri hadde også på søndmøre (1617 : 35 mellag) og i Romsdal. Hun antas født i slutten av 1540-årene. og var meget gammel. Hun etterlot seg ingen barn, alt hennes gods i sogn synes at være tilfaldt søstersønnen Elias Olufssøn, som vel da har utløst sine medarvinger, godset nordenfjelds er vel tilfaldt den anden søsters barn.Hvad hustru Tyris ovenfor nevnte søster Synnøve Anfinnsdatter angår gir lensregnskapene ingen nærmere opplysninger om. Hvem hun var gift med sies ikke, men død før 1617, etterlatende seg barn. Hvem disse barna var, nevnes ikke, men kan fastslås indirekte, nemlig Anfinn Christophersen Holck, sogneprest til Haram og Zacharias Christophersen Holck, sogneprest til Veø i Romsdal. Beviset er at Hr. Zacharias eier akkurat de samme eiendommene som står oppført under 'hustru Tyris sl. søsters barn' i 1621. Brødrenes far mener Sollied må være hr. Christopher Sigurdsøn, sogneprest til Skogn 1578.Elias Olufssøn Soop nevnes første gang 3/8 1607. Han var sønn av Oluf Nilssøn kannik i Trondhjem og sogneprest til Borgund og hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop. Elias var gift med Anne Lauritsdatter og hadde datteren Magdalena Eliasdatter Soop, og som du seier Bjørn - nemnt i 1645.Dette er ein lang artikkel, så eg trur eg stoppar her. Håper dette svært nedkorta referatet kan gje eit visst inntrykk av kva som står i artikkelen.

[Gjest Endre Holten]

Ang. Hans Eliasson, prest i Surnadal ei stutt tid, døydde 1663 i Lille-Fosen av ein halsbyll, seier Hyldbakk. Meir veit eg ikkje om denne mannen, finn ikkje Erlandsen-kopien min i farten heller. Nils Jørgenson Agersborg vart etterføljaren hans.

[Gjest John H. Aarønes]

Når det gjelder Thomas Jensen som kjøpte jordegods som hadde tilhøyrt Ouden Aagesøn, så er det under dato Gibostad 1690 27/6 nevnt - solgt til velagt. og velf. Mand Thomas Jensen, Borger af Trondhjem og handlende paa Nordlandene for 120 Rdlr. Så du traff blink Lars Steinar.Nevnt Jordegods i Heldeland:Stafsnes, Skaer, Løchberg, Røberg og Stenes. Samanlikn med lista til Lars Steinar i innlegg 20!!Det andre dokumentet om salg av jordegods i Rødøy frå 1703 viser var utstedt til 'Thmas Jensens Børn' og ikke til Thomas Jensen.(Inlegg 29)

[Gjest John H. Aarønes]

1689 17/4 har Oden Aagesen udi Rette kaldet Capitaine Beverlou ....... 1 pd. 3 mkl. fiskeleje udi Moldegaard som hans sal. Mormoder Ingeborg Jorris Non af dessen eiere Kort Vordeman efter Pantebog af Molde 12/3 1646 skal være overdraget.Denne Oden Aagesen må vel vere ein brorson av 'gamle' Ouden Aagesøn (ca. 1604 - ca. 1668). Her får vi med andre ord sjå at Aage Aagesen fra Lyngvær? og Maritte Jorisdatter hadde sonen Oden Aagesen. Dette var heilt nytt for meg.Kort Vordeman som nemnes kan kanskje vere Kort Hansen (muligens identisk med Kort Molde og Kort Guldsmed). Skattemanntallet 1645 strandsidder med hustru betaler koppskatt 8 skilling, to år etter blant Moldes husmenn med 1 Dalers skatt. Omtales som medeier av sagene på Molde 1640 og 1644. I såfall er det første gong eg ser han med ettermann. Men eg kan jo ha feiltolka avskrifta frå panteboka.

[Gjest John H. Aarønes]

En liten digresjon,Hr. Oluf Nilssøn og hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop hadde i tillegg til Elias bl.a. sønnen Hr. Hans Olufssøn Soop som igjen var far til Hr. Stephen Hanssøn (Soop g.m. Sara Lauritsdatter Krabbe datter av sognepresten i Stangvik.Hans og Sara hadde datteren Kirsten Stephensdatter Soop g.m. Hans Hanssøn Blix. Dei hadde sonen Hans Hansen Blixencrone g. 3. g. m. Maren Hansdatter Must. Så langt Sollied i NST 1. Begynner vi å nærme oss Erik Must på Moldegård?

[Gjest John H. Aarønes]

Innlegg 53. (Vert litt forvirra når nr. på innlegga har endra seg)Denne sida, Endre?http://siec.winnem.com/nAgersb.htmSer at einskilde gjev Malene Eliasdatter tilnamnet Ravn, kva kan det kome av?

[Gjest Randi Rostrup]

I skiftet etter Magdalena Eliasdotter, er det der nemnt noko om arv etter (den moglege) broren Hans? Då Hans Eliasson, res. kapellan i Surnadal, den 25. mai 1662 fekk kongebrev på korntienden til kyrkja som løn, er han kalla «Hans Eliesen Sop» (NKB 1, s. 52). Elles er det nok denne karen som vart innskriven ved universitetet frå Bergen skule den 22/7 1647 som «Iohannes Eliæ». Det gjer det truleg at han er født i Bergen kr. 1626-1628. Magdalena Eliasdotter kan ha vore inntil 10 år yngre (men ikkje meir), så kronologisk sett er det ikkje noko i vegen for at dei to kan ha vore sysken.Det er allikevel ikkje utenkjeleg at Hans kan ha rukke å gifta seg på den korte tida han var residerande kapellan i Surnadal. Mon den Dorte Meldal som vart gift med ettermannen Nils Jørgensson Agersborg kan ha vore enkja hans? Korkje Dahl eller Erlandsen nemner denne kona til hr. Nils. Kan det dokumenterast at ho faktisk har eksistert?

[Gjest Randi Rostrup]

Til innlegg 51. No har eg fått lese presteartikkelen i «Årbok for Nordmøre 1999». Det er kjekt å sjå at nokon gjer skikkeleg og grundig arbeid når dei skriv om prestar! Litt for mange skriv berre av det andre har skrive før utan å kontrollera opplysningane og då vert ofte resultatet at gamle feil vert tekne opp att på ny. Eg har eigentleg berre ei innvending og det er at eg sakna bokserien «Norske Kongebrev» på referanselista. Hadde den vorte nytta, ville ein del opplysningar blitt litt meir nøyaktige, som td. at han fekk kallsbrev som kapellan den 2. oktober 1663 (ikkje i 1664) og at Hans Evertsson hadde søkt om kallet på broren sine vegner alt kring 15. august, noko som inneber at Hans Eliasson Soop må ha døydd alt i byrjinga av august 1663.Det er nettopp dette slektskapet med at dei to var brør, som eg no vil fram til med dette innlegget. Eg kan ikkje skjøna anna enn at det ein stad i Domkapittelprotokollen (sitert i artikkelen) står noko som er feil. Slikt skjer frå tid til anna og eg ser at også Dahl har vorte litt forvirra av det. Ein stad står det i samband med Hans Evertsson «hans broders datter Margrete Pedersdatter», medan det litt lenger ned kjem fram at det kom eit tilbod om ein sum til «Inger Nilsdatters laugverge to hundre riksdaler, hvilket tilbud velagtbare mand Hans Evertsen på sin Sahl. Broders datters veigne» tok i mot. Den einaste salige mannen som er nemnd i denne saka er presten Nils Jørgensson. Det står såleis to motstridande opplysningar i same tekst, og berre ein av dei kan vera rett. Når vi no veit at Nils Jørgensson og Hans Evertsson Meyer er nemnde som brør også andre stader, vert det ikkje lenger tvil om at skrivaren av Domkapittelprotokollen har blingsa litt nett her og har skrive namnet på mora i staden for dottera den førstnemnde staden.Ettersom dei har ulikt farsnamn må dei to ha vore halvbrør med felles mor. Ho veit vi heitte Inger Nilsdotter og var gift to gonger. Den første ektemannen var Edvard (Evert) Melchiorson (Meier), sokneprest i Aggersborg i Nordjylland frå 1612. Med han hadde ho, forutan sonen Hans som vart fut i Noreg, også sonen Melchior Evertsen Meier som vart sokneprest i Vrensted i 1648 (også i Nordjylland) og dottera Magdalena Edvardsdtr. Meier som vart gift med Christen Nielsen Morsing, sokneprest i Hjardemål, litt sør for Vrensted og Aggersborg (desse siste opplysningane og nokre av dei følgjande stammar frå Wibergs danske prestehistorie). Etter at hr. Edvard døydde i 1625, gifta Inger seg på nytt med den neste presten i Aggersborg Jørgen Iversson Brøstrup (Wiberg skriv Brorup) og har i dette ekteskapet fått sonen Nils som kom til Surnadal.Det som er litt morosamt er at me no har fått vita opphavet og namna på begge foreldra til Strinda-futen Hans Evertson Meyer, og at han var ein presteson frå Aggersborg i Nordjylland. Han må vera født kring 1615. Tidlegare opplysning om at han var frå Haderslev kan då ikkje vera rett (Dahl). Likeeins vert det ikkje urimeleg å tru at den prokurator Niels Christensen Hjardemål (nemnd i artikkelen), som vart gift med Alhed, enkja etter Rasmus Pedersson, (bror til Margrete Pedersdotter, enkja etter Nils Jørgenson) må ha vore Nils Jørgenson sin systerson. - No vart dette ein del på sida av hovudtemaet for dette ordskiftet, men eg tok det med ettersom presten Nils Jørgenson har vore nemnd fleire gonger. Det syner også kor fruktbart det kan vera å samarbeida om prestar på tvers av sokne- og stiftsgrenser.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til Randi (innlegg 69) og John (innlegg 63): Eg skal sjekke skiftet etter Malene Eliasdatter meir grundig enn eg fikk høve til her om dagen, både m.o.t eventuell arv etter Hans Eliassen Soop og m.o.t jordegods som kan skrive seg fra hustru Thyri via brorsonen Elias Olufsen (Soop) i Bergen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Her var eg litt for snar; det er tale om hustru Thyri Anfinnsdatter sin SØSTERSON (son av Gjertrud Anfinnsdatter Soop gm borgundpresten Oluf Nilssen Tibi) Elias Olufsen (Soop).

[Gjest John H. Aarønes]

Til Bjørn: Var det råd for deg samstundes å sjekke litt meir om kva som sto der om Nils Jørgensen, om det var han eller arvingane hans som hadde ein innførsel i boet. Det sal vistnok stå på p. 42. (Nils Jørgensen og Medarvinger Indførsel i do do med 140 Rdlr.)Hyggeleg å møte deg att Randi. Eg la inn eit spørsmål til deg under 19578: Hans Ericss. Wiingaard.

[Gjest Marianne Holck]

Følgende informasjon fra Jordebok for Nordmøre Futedøme (Landkommisjonen 1661), utgitt av Samnemda for lokalhistorisk gransking i 1971 kan kanskje være av interesse: Audun(Ouden) Ågesen, Molde angis som (del)eier av: Meegh, Nasuig, Qualshoug, Jertuigenn, Tøeuigen, alle i Meegs Tinglaugh. Videre: Wenaas, Holdte og Bersaas i Gangnadtz thinglaugh. De første tilsvarer vel det Synnøve Lyngvær har i 1647.I tilsvarende Jordebok for Rumsdalen Futedømme angis Ouden Aagesen som (del)eier av: I Fanne Otting: Kringstad, Rechenes (hans egen odel 4 woge), Molde (Oudens odel og pant 2 wogr fisch). I Erichsfiordts Otting: Horszgaard. I Sundtz Otting:Harem (Ouden Oggesens odel 3 woger), Jnndemb (til Ouden Aagesen hans odel 21/2 pd.),Eschremb (Ouden Aagesens odel 11/2 wog 21 mrk.)Hegdal, Yter Miissund (Ouden Aagesens odel 1 pd.)I Waage otting: Scharsbøen, Hestad.Det er mer detaljer i kildene.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Godset i Gagnat på Nordmøre skriv seg fra Audun Aagesen på Reknes sin første svigerfar herr Anders i Tingvoll, som var eigar 1647. Når det gjeld godset i Romsdal ser det ut til at vi må skille mellom Audun Aagesen den eldre på Reknes og brorsonen, Audun Aagesen den yngre, son av Aage Aagesen i Lyngværet og Marit Jorisdt Non, for i alle fall snautt 2 våger fisk i garden Hestad, som Ingeborg Henriksdatter eigde 1647. Ingeborg Henriksdatter (sjå om Ingeborg her Lenke )var gift med Joris Non (George Noone) og såleis mormor til Audun Aagesen den yngre.

[Gjest John H. Aarønes]

Ja, Ingeborg eigde vel også tilsaman 3 Wog i 42 Søllenes der hun også var bøkselrådig i 1661.Det kan vel også vere interessant å vite at Hendrich Zachariassen hadde odel i Lilleboestad, Offuersylte, Toldaas, Grebestad, Biørnes og meir til i 1661.Interassnt lita bok det der Marianne.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Bjørn (75): Iflg. Hyldbakk kom Gagnat på private hender først på 1660-tallet, og at første private eieren 'visstnok' var Erik Pederson på Gyl. Inntil da hadde garden siden reformasjonen tilhørt Kongen, skriver Hyldbakk.Den gode Hyldbakk har jo tatt feil før, men hvor kommer hr. Anders inn som eier? Hilsen Torgeir som fortsatt lurer på om Guru Andersdotter, kona til Auden Eriksen, var datter av hr. Anders på Tingvoll (47 + 54.)