[#22158] Ouden Aagesøn på Reknes (Molde)

[Gjest Endre Holten]

Til Randi. (innlegg 68) Eg takkar for gode ord, men må samstundes beklaga at eg som 'blot og bar autodidagt' som Ibsen seier, har oversett kongebreva. No har eg mest skrive om soga til bønder og fiskarar, men har 'kasta av' slikt eg fann interessant i ein stor haug som kan brukast til andre formål. Det er ikkje så lett å få tak i relevant litteratur når ein sit ute i periferien og grublar. Men no har vi etterkvart fått så mange hjelpemiddel, m.a. dette debattforumet. Berre gjennom denne 'maratondebatten' har eg fått innsyn og nye innfallsvinklar ril mykje interessante saker. Eg synest at vi bør vera så romslege at vi gjev dei første som dreiv med slikt granskingsarbeid litt meir honnør, og ikkje slaktar arbeidet deira for ymse feil og manglar som måtte finnast, når vi veit kva slags arbeidsvilkår dei hadde. No er det opp til oss å rydje for stein og stubbar etter dei første som tok til i denne 'teigen' .

[Gjest Per Nermo]

Innl. 68 (Rostrup): Jeg klarte ikker helt å sortere ut dette: Hvem var hhv. Nils' mor og datter ? Kan du avklare ?

[Gjest Per Nermo]

Er del helt utelukket at Malane Eliasdatter var søster av toller-brødrene Christian og Jacob Ravn ?

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg refererte til en artikkel (som det selv bare tok meg en dag å få tak i kopi av her i Oslo) og til Dahls bøker som også finnes lett tilgjengelig på bibliotek og som man kan ta kopi av dersom man trenger selv. Ovenstående ble skrevet med tanke på at de som var spesielt interesserte kunne gå til de nevnte skrifter selv. Du har jo selv i innlegg 50 navngitt hr. Nils Jørgensens koner, hvor hans 2. kone hette Margrete Pedersdatter. Når jeg videre nevner Inger Nilsdatter som datter til Hans Evertsens salige bror, som jeg dokumenterer er nettopp hr. Nils Jørgensen i Surnadal, kan det vel ikke være så veldig vanskelig å få satt sammen at Inger Nilsdatter er datter til den da avdøde hr. Nils Jørgensen. Denne datteren er åpenbart oppkalt etter hans mor, som også hette Inger Nilsdatter. Når moren kaller opp sønnen etter sin far Nils og denne igjen kaller opp datteren etter sin mor Inger, vil det nødvandigvis bli det samme for- og farsnavn på både hr. Nils’ mor og datter.

[Gjest Randi Rostrup]

En liten uklarhet snek seg inn i innlegg 79. For det første var dette ment som svar på innlegg 77 (det snek seg inn et nytt før jeg rakk å få lagt det ut). Den siste setningen skal være slik: Når hr. Nils’ mor kaller opp sønnen etter sin far Nils og sønnen igjen kaller opp datteren etter sin mor Inger, vil det nødvendigvis bli det samme for- og farsnavn på både hr. Nils’ mor og datter.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Til orientering så håper jeg snart å få lagt ut en oversikt over eiendomsforholdene til jord på Nordmøre i 1661 på min hjemmeside på samme måte som jeg har lagt ut oversikt over eiendomsforholdene i 1647, jf. lenke i innlegg 2. Jeg hadde rett og slett glemt at jeg så godt som gjorde oversikten ferdig for utlegging ved årsskiftet 2002/2003. Begynner å bli gammel og glemsk, ser det ut til. :-)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

No har eg gått gjennom skiftet etter Malene Eliasdatter 1686 meir grundig, og samtidig sjekka skiftet etter Dorte Audunsdatter d.e 1679.Det fører for langt å gå i detaljar, derfor legg eg her fram resultata, så kan dei som er meir interesserte spørre nærare.Av Maleneskiftet går det fram at skiftet etter Audun Aagesen blei halde på Reknes 18. februar 1669. Tre av barna hans av første ekteskap må då ha vore i live: Audun Audunsen, Lisbet Audunsdatter og Dorte Audunsdatter d.e (skifte 1679). Utanom disse tre barna må vi rekne med at den salige Aage Audunsen, som det var kontrafei av på Reknes 1686, var av første ekteskapet; dvs at mor deira var datter av herr Anders på TingvollAudun Aagesen sine barn av andre ekteskap, med Malene Eliasdatter, var dei ovannemnte Aage, Anders, Hans, Jens, Dorte d.y og Anne Margrete. Dessutan hadde Audun og Malene hatt ein son Elias, i og med at alle søskena 1686 fikk arv etter deira ''salig broder Ellias Oudensen''. Av arve- og skiftetekniske grunnar må denne Elias Audunsen ha dødd like etter faren, men sjølv ha takka av før skiftet etter faren blei halde; det ser nemlig ut til at søskena sin samla arv etter Elias utgjorde ein brorlut i faren sitt bu minus skiftekostnadar.Etter skiftet 1669 var ein brorlut i Audun Aagesen sitt bu 90 rd. Aage Audunsen må ha vore daud før faren, så dermed må 6 søner ha tatt arv etter faren, likeeins 4 døtre. Den samla arven til barna må då ha vore 720 rd (8 brorlutar), arven til gjenlevande ektemake like mykje, altså 1.440 rd i samla netto. Dette er i og for seg ikkje meir enn eit velstandsbu i den tids borgarstand. Men Audun sitt jordegods er ikkje med i reknestykekt, i og med at det blei skifta særskilt.Jordegodset til Audun Aagesen på skiftetidspunktet blei opprekna slik: Nøre Heggdal 1 våg 6 mk fisk (1-0-6), Reknes 2 vf (2-0-0), Horrem 3 vf (3-0-0) og Ytre Misund 1 pund fisk (0-1-0), i alt 6 våger 1 pund 6 mk fisk (6-1-6). Dette var ikkje nok til at innehavaren kunne kalle seg proprietær. Men sjå om ikkje han eigde meir enn som så, for til slutt i dette ''klippet'' fra skiftet 1669 heiter det: '' Grundleyer af Molde saavit de 2 voge fisk vedkommer, nyder en huer effter forschr. delling, doeg saa at en for dem alle oppeberger grundeleyer som kand suares en huer til sin anpart''. Og som ikkje dette skulle vere nok går det fram at han også eigde i nordmørsgardane Nasvik (2.5 øyre) og Kvalshaug (2 øyre), i alt 4.5 øyre, som svarer til 3 våger fisk, dette jordegodset var pantsett til datra Dorte Audunsdt d.e og mannen Johan Ben. I alt er vi no oppe i ei jordeige på 11-1-6. Og så eigde Audun Aagesen også Horsgård, som også må ha vore pantsett til Dorte d.e og Johan Ben, for på skiftet 1679 heiter det:Huad sig belanger, om odelsgaarden Haarsgaard som er arfvet efter Sl: Ouden Aagesen, kand iche videre eragtes, end dend at følge rette arfvinger, som er de thuende samfæde (sic) søsken (dvs Lisbet og Audun) til fader og moder, effter Norges loug, efftersom det er gammel odel udaff Sl: Anders paa Thingvolds green.Ytre Horsgård si landskyld 1647 var 1.5 våger fisk. Dermed kan vi slutte at jordegodset til Audun Aagesen like før han døde må ha vore på nær 13 våger fiskSkiftet etter Malene Eliasdatter inneheld ikkje eit einaste far etter Soop-gods, men dette treng ikkje tyde anna enn at Audun og Malene hadde kvitta seg med godset.Posten om ''Nils Jørgensen'': ''Niels Jørgensen, Lauge Jørgensen og Maren Sørensdaatter'' hadde eit krav til buet for eit lån på 100 rd ''corant'' som dei hadde fått 6 % rente av i 17 år. Kravet var derfor på 202 rd, men ser ut til å vere innløyst for 140 rd.Ravnspørsmålet: Malene Eliasdatter var skuldig den salige Christian Ravn (skiftebuet hans) 36 rd 2 mk 3 sk. Rett etter denne posten står det så: Huor imod Ouden (dvs Audun Audunsen) suarer sin søster Lisebet OPudensdaater til hendes arfuepart udi deres Sl. faders gaard, som hand effter skiftebrevet daterit Molde d: 18 Februam A:o 1669 var tilfalden nemblig 15 Rdr 2 ort''. Det er vel mulig å sjå ein sammenheng her. Jacob Ravn ser ut til å ha vore fullmektig for Christian Ravn sitt bu.Ei datter Berit? Under utlutinga av jordegods er søskena nemnt i vanlig rekkefølge, men mellom Lisbet og Anne Margrete finn vi ei ''Borette'', eit namn som i farta kan lesast som ''Berette'', men som utan tvil skal vere ''Dorette''.Dette var alt - for mykje? - for denne gangen.

[Gjest Per Nermo]

6 sønner og 4 døtre som tok arv etter Auden ... De 4 døtrene er tydeligvis Dorthe, Elisabeth, Dorthe og Anne Margrethe (2 fra hver ekteskap ?), og sønnene vel Auden, Elias, Aage, Anders, Hans, Jens (førstnevnte fra 1. ekteskap ?). Dessuten var det 'antakelig' en Synnøve i 1. ekteskap, samt en Aage (død før faren). Ialt 12 (av 21? barn). Navnene Anders og Margrethe kan også ha vært brukt i 1. kull men døde som små og oppkalt i 2. kull. Men enda mangler vi sju ... (hvis Malene var d. av Elias Soop kunne vi kanskje vente å finne en Anne i 2. kull).

[Gjest John H. Aarønes]

Nei, Bjørn! Det var ikkje for mykje - her var mykje interessant - også i avvika i avskriftene til Collin. Sjølv om det sjølvsagt finst feil i Collin sine avskrifter - kan eg ikkje anna enn å verte imponert over alt han har samla og sortert ut, særleg når det gjeld kjeldetilvisngar.Ellers trur eg at eg treng litt tid til å fundere og kanskje greie å systematisere alle opplysningane eg har fått. Tusen takk til alle som har bidratt - eg er kjempetakknemleg.Som Bjørn seier i eti tidlegare innlegg - det er utruleg mykje og interessant informasjon som har kome fram.

[Gjest John H. Aarønes]

Eg har prøvd å sortere ut lit opplysninger som kom fram i denne 'debatten' - som eigentleg ikkje var nokon debatt, men heller ei rekkje med informative innspel frå fleire kunnskapsrike personar som gav meg nytt innsyn i stoffet.Du kan finne sorteringa herLenke

[Gjest John H. Aarønes]

Eg har fundert mykje på kven 1. kona til Ouden Aagesen kan vere. I all lokalhitorisk litteratur frå Moldedistriktet står det oppført at Ouden er svigerson av Joris Non. Også Joris Non skal ha vore gift 2 gonger og eg ser at m.a. Molde bys historie undrar på kven 1. kona til Joris Non kan vere - om han var gift med nokon frå heimlandet sitt eller kanskje frå Noreg. Kan ei forklaring vere at Joris har vore gift 1. gang med ei av Anders på Thingvold si ætt og at Ouden har arva Horsgård og kontrafeien av Anders ved t.d. å vere svigerson av Joris Non og hans 1. kone?For meg høyres det litt søkt ut, men eg forstår ikkje kvar lokallitteraturen har det frå at Ouden var svigerson av Joris Non. Er det nokon som kan hjelpe til med ei avklaring her?Når det gjeld spørsmålet om Ravn, har eg lese i Molde bys historie bd. 1 at ein Peder Ravn dreiv sag på Reknes heilt i byrjinga av 1600 - talet.

[Gjest Trond Engen]

Jeg vet ikke om dette har betydning, men likevel: Laukberg og Røberg - Løkberg og Raudberget hos Statens kartverk - er nabogårder langs stranda mellom Ytteren og Alteren i Rana. Så tidlig ble nok navnet Rana brukt om hele området rundt fjordene Rana og Sjona, men Skard og Stamne - hvis disse er riktig tolka - har jeg likevel vanskelig for å plassere. Det fins bl. a. en Skard-gård i Herøy (nå Dønna), men den ligger for langt sør til å ha blitt regna til Rana, og en Stamnes-gård i Meløy, men den ligger for langt nord.Men jeg synes det er interessant at disse gårdpartene ble eid på odel i Romsdal samtidig med at Adrian Jacobsen, sønn av fogd i Romsdal, seinere lagmann, Jacob Pedersen, kom til Rana og begynte å samle gods (En fersk debatt som ikke helt har tatt av: Lenke). Adrian Jacobsen var kaptein og skal ha tjent som kompanisjef ved Preben von Ahnens ødeleggende tokt mot det svenske gruvesamfunnet i Nasafjell i 1658.

[Gjest John H. Aarønes]

Ja, det var interessant. Jacob Pedersen g.m. Margrete Pedersdatter Falch var så vidt eg kan sjå, grandonkel til Audun Aagesen på Reknes.Av Justisprotokoll 1 fol. 30 ser det ut som om Audun Aagesen var i rett nedstigende linje til odel på Reknes, ikke inngiftet.Det ser ut til at han fekk hand om 2 av 4 partar i Reknes i 1642 (Molde Bys historie bd. 1) Da fekk han også hand om saga som Ingeborg salig Joris Non hadde på Reknes.Kanskje den samme som Peder (Raun) Ravn svarer for i 1603. Dette var ei mindre sag. Men på Nordmøre eide og drev Audunen av de aller største sagene, Meisingset-saga, som etter sagskatten å dømme, skar like mye som som de tre Osen-sagene (øst for Molde) tilsammen.

[Gjest John H. Aarønes]

Til innlegg 28 av Lars Steinar:Veit du om den Erik Pedersen du nemner i innlegget som bror av Anders Pedersen (iflg Dahl) er den samme som Erik Pedersen Gjul som Dahl nemner som gift med Dorte Henriksdatter Rytter, datter av den rike jordeigaren i Stangvik, Henrik Mogensen Rytter?

[Gjest Endre Holten]

John.H: Orsak at eg blandar meg inn med eit innlegg att: Tingvollboka b. II, s. 43 meinar at Anders Pederson (Andreas Petri Acherøensis) og Erik Pederson Gjul var brør. Desse to, saman med Erik Audenson Kvalvåg gav ein ny preikestol til Tingvoll-kyrkja i 1652. Anders Pederson var eigar av Meisingset-saga før Auden Aageson tok over og betalte 2 1/2 rdl. i sagskatt i 1629. I 1634 er han nemnt som eigar av 6 1/2 spann, 1 øre og 3 marklag jordegods, Erik Pederson hadde forutan dei borna som er nemnt i Tingvoll-boka, dotra Margrete, g.m. Hans Erikson Glærem. (Lyngvær, Gullstein) Alheit, g.m. Bernt Johanson Krypervik på Frei, og ei dotter som var gift med skreddaren Jens Pederson Ruberg på Skralthaug i Surnadal.Dorothe Henriksdotter var siste kona hans, truleg den tredje i rekka. Dahl nemner òg skyldskapet i prestesoga si, side 215 og 248. M.v.h. Endre.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk Endre - det var avklarande.Sit forresten og leser i bygdbøkene for Averøy som eg har lånt på biblioteket (I + II). Mykje gildt stoff der.Veit nokon om desse bygdebøkene er til sals nokon stad.

[Gjest Endre Holten]

O.K. John H. Send ei melding til enholten@online.no og du skal få opplysningar om A.B.B. omgåande. M.v.h. Endre.

[Gjest Per Nermo]

(John / 88): For at Jacob Pedersen g.m. Margrete Pedersdatter Falch skal bli grandonkel til Audun Aagesen på Reknes så må såvidt jeg skjønner en av Audun's besteforeldre være sønn/datter av Peder Ibsen. Dette ser for meg ut til å måtte være mor til Aage Hansen på Lyngvær. Stemmer dette, og hvem var hun ?

[Gjest John H. Aarønes]

Nei, forbindelsen må vel vere på Auduns morsside.Milde Audunsdatter g. andre gang med Melchior Jacobsen Falch.Milde var vel søster til Synnøve Audunsdttr. g. m. Aage Hansen på Lyngvær.

[Gjest John H. Aarønes]

Så grandonkel var vel ein villeiande 'tittel'. Det var vel eigentleg meint å peike på at det kunne vere eit samband mellom Audun Aagesen og Jacob Pedersen.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har sett nevnt flg. 4 koner av Erik Pedersen Juul (død 1663): 1) Alhed Hansdatter (mor til Peder, Hans og Margrethe), 2) Anne Sørensdatter (vel mor til Alheit ?), 3) Kirsten Eriksdatter Blix, 4) Dorothea Henriksdatter Rytter (mor til Kirsten, g. Ingebrigt Havtorsen Vulvik i Sunndal). Hvem var mor til den datteren som ble g.m. skreddaren Jens Pederson Ruberg på Skralthaug i Surnadal ?Alhed og Erik ga lysekrone til kirka på Tingvoll i 1624, og Anne og Erik ga maleri til kirken i 1647.

[Gjest John H. Aarønes]

Det ser ut som om eg har hatt feil opplysningar om kven Aage Aagesen har vore gift med.Det ser ut som om Joris Non har hatt 3 barn, nemleg Joris, Margrethe og Maritte. Den første fann eg ikkje noko meir om, men det ser ut som om Margrethe var gift med Aage Aagesen fra Lyngvær, busett på Moldenes. Det ser vidare ut som om dei hadde ein son Ouden og ei datter Ingeborg (gift Erik Wingaard. Maritte var gift 1/ Robert Cotton og 2/Jens Iversen og det var barn i begge ekteskap. Desse opplysningane stammer frå Collins notatar. Men diverre har eg ikkje tilgang til originalkjeldene som han viser til for å kontrollere dei.

[Gjest John H. Aarønes]

Det forsvann visst litt av Wingaard sitt navn i forrige innlegg, det skulle ha stått Hans Erichsen Wingaard.

[Gjest John H. Aarønes]

Først vil eg takke for alle innlegg som har kome i denne diskusjonen. Det har gjeve meg mykje glede og tidtrøytte å følgje alle nye spor. Det er godt å ha ein slik hobby og å få så god hjelp. Samstundes er eg svært overraska over kor kort ein har kome når det gjeld viten om dei gamle slektene i Romsdal, og mykje av det vi trudde vi visste var feil. Og verre - nesten kvar gong vi leitar oss fram i jungelen av slektstrådar hamnar vi enten som nordmøringar eller sunnmøringar. Og no har jo Bjørn Jonson Dale foreteke ei deklassering av halve Romsdal - og nett av mi eiga slekt på Vestnes. :)Lenke Men eg leitar no vidare i vona om å finne den reine Romsdøl. Vi er no ikkje alle Kjellar - sjølv om eg har sparka fotball og gått på skule med den eine og hatt den andre som næraste nabo.Eg kom over eit merkeleg notat frå Jens Collins samlingar i kveld. Der står det: Lisbeth Audunsdatter (som var gift med Jacob Raufn) omtales i skiftet som Dorothea Johan Bens farsøster.Eg går ut frå at det er meint skiftet etter Dorothea Oudensdatter i 1679. Det er vel lite truleg at Lisbeth er søster til Dorotheas far, Audun Aagesen. Kanskje det kan tolkast som om Dorothea var farsøster til Lisbeth. Då vert det i tilfelle 2 med namnet Lisbeth Audunsdatter. Då må Audun Aagesen ha hatt 2 barn oppkalla etter seg, for den Ouden Oudensen vi kjenner frå dei ulike skifta var fødd ca. 1654. Ei datter av ham kan neppe føde barn rundt 1680.Men dersom det fantes to i denne Reknes.slekta som heitte Lisbeth Audunsdatter, blir det vel lettare å forklare korleis både Christian og Jacob Rafn var gift med Lisbeth Audunsdatter. Det skulle vore interessant å vite kva som sto i det originale skiftet etter Dorothea.Likeins skulle det vere interessant å vite om det er rett sitert i innlegg 12 av Endre H. 'originalskjøte frå Ouden Oudensen til Johannes Ibsen, dat Trondheim 7. juni 1684, sammen med eit skiftebrev etter sin avdøde fader Ouden Oudensen på Molde..'Det fantes kanskje fleire Ouden Oudensenar på Reknes?Ellers ser eg at Collin refererer til Erlandsen s. 486: Oduen Oudensen gift med Maren Iversdatter Helt. Datter av Sogneprest til Bud Iver Olsen Helt og 1. hustru Sofia Lauritsdatter. Eg var overtydd om at Maren Iversdatter Helt var datter i Hr. Ivers 2. ekteskap med Margrethe Pedersdatter Stadel.

[Gjest John H. Aarønes]

Eg kom tilfeldigvis over eit brev i 'Aktstykker til de norske stændermøder historie 1548 - 1661' Tredje bind, første hefte s. 143 - 1529. Nordmøre prosti, 6. juli 1660 - der Hans Eliesøn Soop står som underteiknar. Originalen med 1 segl og egenhendig underskrift. Brevet gjelder fullmakt til arvehyllingen 1661.Ein får i allefall stadfesta at han sjølv underteikna seg som Soop.Det skulle vore interessant å sjå det brevet.