Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Arild Vesthagen

[#22620] Brev på latin fra 1563 - kan noen hjelpe med oversettelse?

Recommended Posts

Gjest Ole Arild Vesthagen

I Absalon Pedersen Beyers dagbok er det gjengitt et brev på latin datert 8.12.1563 skrevet av Ture Olufsen Hummer. Siden den godeste Ture er en av mine aner skulle jeg gjerne visst hva han skrev om. Kan noen hjelpe meg med en oversettelse, eller i det minste noen stikkord om hva brevet dreier seg om?Brevteksten lyder som følger:Wdi thenne Maaneds thiende dag eller ved det pas, var mig Absaloni tilscreffued dette breff aff en lerd person ved naffn Thure Olufson fød paa Hetmarken af de Chusers slecht, huilken som er Mester Torberns paa Totens søsterssønn. S. D. Meæ existimaui candide Absalon gratitudinis esse literulis saltem (cum aliis rebus fieri id non potest) mei erga te studij et officij aliquam significationem paucis indicare. Verè n: sapientes perhibent Noua itaque, quæ certa sunt hæc á nobis accipe. Die 18 Nouembris Haffniam ex conflictu, quem apud Halmstadium cum Suecis foeliciter expediuit, Regia Maiestas rediit. Perierunt in illo prælio 5000 Suecorum quorum non exigua pars in vicino amne subito submersa est, ex nostris ne 100 quidem. Fuit tamen multo copiosior suecorum exercitus Danico. Fugerunt Sueci turpiter relictis in castris 63 Tormentariis instrumentis quæ vulgo feltskyt, skerbreker, kartoger, halue oc hele slanger vocantur. Aiunt Regem Ericum amissa victoria ita anxium fuisse, vt lachrimarit. Danica classis ex mari orientali in fretum Helsingoræ et portum Haffniensem secum habuit vnam [92] nauem captam, qua vehebantur Polonienses procaturi Sorori Regis Sueciæ Dominæ Ceciliæ magnificè profectò instructj qui cum Haffniam venissent nocturnis temporibus cum facibus per plateas grassari cøperunt, quod cum Rex rescisceret, iussit huius modi in prætorj cellam abduci. Nocte igitur præcedente 21 diem Nouembris in carceres deducti sunt duodecim polonienses et quidem præcipuj. Cum iisdem in naui Regis Sueciæ jurista Doctor Olaus dictus qui adhuc in carcere Haffniensi captiuus seruatur. Die 22. Nouembris quidam Christiernus Elekier in Poloniam profectus est vt indagaret quid negocij in Suecia habuerint hi polonienses. Cum n: capiebantur a nostris Chartas quasdam in profundum maris abijciebantideoque suspecti habentur. Postremo 24 nouembris in medicinæ Baccalaureum promotus est Magister Johannes Monasteriensis. Ex Hoff in Totten 8 Decembris 1563. In ecclesiis hic publicè gratias agunt deo pro victoria Halmstadiensi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Til Universitetsforlagets utgave av Absalon Pederssøns dagbok (utgitt 1963) følger et kommentarbind ved Halkild Nilsen, utgitt 1970. Her er alle latinske tekster oversatt. Fra dette kommentarbindets side 57, er ovenstående brev oversatt på følgende måte:«Jeg har ment, ærlige Absalon, at jeg i takknemlighet med få ord burde vise min velvilje og pliktfølelse overfor deg i brev (da det ikke kan skje på annen. måte). For sannelig viser lærde menn et takknemlig og velvillig sinnelag. Motta derfor fra meg disse sikre nyheter. Hans kgl. Majestet vendte den 18. november tilbake til København fra det slag som han lykkelig utkjempet med svenskene ved Halmstad. I dette slaget falt 5000 svensker og en ikke liten del av dem gikk plutselig under i elven like ved. Av våre falt ikke en gang 100. Men den svenske hær var langt mere mannsterk enn den danske. Svenskene flyktet feigt og etterlot i leiren 63 stykker skyts som på talesproget kalles «feltskyt, skerbrekker, kartoger, halve oc hele slanger». Man forteller at kong Erik var så nedtrykt etter nederlaget at han gråt. Den danske flåte brakte med seg fra Østersjøen til Helsingørs sund (d.e. Øresund) og Københavns havn et skib som var blitt oppbrakt. Ombord var de polakker som skulle anholde om den svenske konges søster jomfru Cecilias hånd, og de var visselig storartet utrustet. Da de var kommet til København, begynte de å fare om og bråke i gatenemed fakler om nettene, og da kongen fikk vite dette, befalte han at slike skulle settes i rådstukjelleren. Natten til den 21. november ble derfor tolv polakker innsatt i arresten, enkelte av dem var fremstående menn. Sammen med dem på skibet var den svenske konges jurist som heter dr. Olaus, og som ennu holdes fengslet i København. Den 22. november reiste en Christen Ellekier til Polen for å finne ut hvad slags oppdrag disse polakkene hadde i Sverige. For da de ble tatt av våre folk, kastet de noen papirer i sjøen og blir derfor ansett som mistenkelige. Endelig ble magister Johannes Monasteriensis den 24. november baccalaureus i medisin. Fra Hoff på Toten den 8. desember 1563. Her takker man offentlig Gud i kirkene for seieren i Halmstad.»Videre kommenteres hendelsene den 18. november slik: «Høsten 1563 hadde kong Erik XIV rykket inn i Halland og gjort fremstøt mot Halmstad, som ble tappert forsvart av Paul Huitfeldt. Beleiringen varte fra 23. oktober til 8. november, men den måtte oppgis da byen var umulig å erobre ved storm. På tilbaketoget kom svenskene i kamp med danske tropper ved Marekjær 9. november, og slaget endte med seier for danskene, som tok et bytte på 45 stykker skyts. Brevet overdriver visstnok svenskenes tap. Danmark hadde sluttet forbund med kong Sigismund av Polen i Stettin 5. november 1563. (Otto Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig. A. Molkte: Slagene ved Marekjær og Axtorna.)»Ordforklaringer og personopplysninger fra s. 58:skerbrekker: skjermbrekker (eller skjærbrekker) var smidd bakladeskyts, hvis underlag bestod av en uthulet tømmerstekk. Skytset var festet til den ved hjelp av smidde jernbånd og hadde et løst kammer som ble holdt fast ved en kile. Til denne slags skyts nyttet man i begynnelsen stenkuler, senere smidde jernkuler.kartoger: kartov. – stor metallkanon.slanger: betegnelse for en egen slags kanoner med forholdsvis langt løp, men med lite kaliber. Etter størrelsen ble de inndelt i hele, 3/4 og 1/2 slanger. (Otto Blom: Christian IVs Artilleri.)Cecilia, Erik XIV's halvsøster ble 1564 gift med markgrev Christoffer av Baden.Doctor Olaus: trolig Andreas Olai, Gustav Vasas bibliotekar, han ble nyttet som legat til England og til keiseren.Christiernus Elekier: Christen Ellekier er omtalt flere ganger i «Kancel-liets Brevbøger» (utg. ay L. Laursen) i 1560-årene. Han var forlenet med gods på Sjælland og kalles «kgl. Enspender» dvs. kurer.Johannes Monasteriensis: Johannes Spithovius (Spithoff) fra Münster. 1542 ble han innskrevet ved Københavns universitet, 1545 tok han magistergraden, samme år ble han professor pedagogicus, 1554 professor i gresk og 1557 professor physicus. Han ble dr. med. i 1563 og døde samme år. J.M. er særlig berømt for sine grundige kunnskaper i klassiske språk. Frederik II nyttet ham også som diplomatisk utsending.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Takk skal du ha, dette var nyttige opplysninger!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.