Gå til innhold
Arkivverket

[#22622] Er det sammenheng mellom Bisk.Anders Foss og Fossnavnet i Kinn, Sunnfjord?


Gjest Rune Thorstensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rune Thorstensen

Jeg har ved flere anledninger støtt på navnet Andersen/Andersdtr. Foss i tilknytning til Florøen/Kinn i Sunnfjord rundt 1701.Jeg har også sett at det har vært nevnt en mulig forbindelse til Biskop Anders Foss 1543-1607.Er der noen som sitter med opplysninger som kan bekrefte en slik sammenheng , og i så fall vilken.Ved prestemantallet 1663-66 ser jeg der er en Anders Nilsen på gården Florøen.Kan han være far til Susanne Andersdtr. Foss 1656-1737 , Desiderus Andersen Foss 1657-1707 og Dorthe Andersdtr. Foss 1660-1706? Jeg er takknemlig for synspunkter på dette. Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Når det gjelder Desiderus Andersen Foss så er nok han sønn av Anders Nilsen som i prestemantallet 1663-65 er oppsitter på gården Florøen.Han var da 50år gammel.Hos seg hadde han sønnen Desiderus på 16år.Det er nok den samme Deciderus som befinner seg der i 1701, 54år gammel. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=1701nba&variabel=0&postnr=4648&fulle=true&spraak=n>Lenke . Han skal da være født rundt 1647, og ikke 1657 som jek skrev i første innlegg. Ved sin gravleggelse 26.05.1707 skrives han som Desiderius Anderss. Foss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigmund Sunde

Først da det var for sent å spørre ham, fant jeg at jeg ville vite hvorfor min far, f. 1915, var døpt Sigmund Foss Sunde. Etterhvert fant jeg at dette måtte komme fra hans 4tippoldemor, Susanne Andersdtr. Foss som er nevnt over. Men hvilken Foss var dette? Og hvorfor akkurat Foss, av alle navn som var å velge mellom når man går så langt tilbake?Et sannsynlig svar fikk jeg da en annen gren av familien viste seg å inneha et stensilert og usignert ark med overskriften 'Foss-Slekta'. Der sto først en avskrift av avsnittet om biskop Anders Foss i 'Lampes prestehistorier bind 1 Nr. 5, Bisper i Bergen'. Dette sluttet med 'Anders Foss døde 25. Jan. 1607. Hans hustru Maria Reibbensdatter overlevde ham, de hadde 9 barn.'.Videre står bl.a.: 'Ættegranskaren Einar Håstad siger at Desiderius Andersen Foss i Florø f. 1645 d. 1708 skall være en sonson til Bispen, og at Susanne Andersdatter Foss på Hammerset skal være ei syster til Desiderius.'Det kan se ut til at dette har vært en så sterk tradisjon i familien, at min farfar f. 1873 fant det passende å oppkalle sin sønn etter Bispen.Bispen Anders Foss levde fra 1543 til 1607 og Anders Nilssen på Florøen var født ca. 1613. Det manglende mellomledd kan være at ett av de ovennevnte 9 barn var 'Nils Andersen' - han kan være født mellom ca 1583 (Anders Foss ble det året biskop i Bergen) og ca 1593 ('Nils' 20 år da Anders Nilssen ble født). I så fall, mangler vi 'bare' dokumentasjon på at dette var tilfelle.Er det mulig at slik dokumentasjon finnes? Og hvem var Einar Håstad, og er det noen som kjenner mere til arbeidene hans (særlig hvorfor han 'siger at Desiderius ... skall vere en sonson til Bispen')?Mvh. Sigmund Sunde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Takk for innlegget Sigmund.I tillegg til Desiderus og Susanne har jeg også Dorthe Andersdtr. Foss som ble gravlagt fra Storøen i Kinn 07.02.1706.Hun var gift med Lars Olavson Storøen , og blant barna deres finnes Susanne,Desiderus og Anders.Jeg vil anta at også Dorthe er datter av Anders Nilsen Florøen.Jeg har i andre debatter her i Digitalarkivet sett referert ar Biskop Anders Foss hadde ni barn, men har så langt bare sett navngitt to, Magdalena og Dorothea Andersdtr. Foss.Er der noen som har oversikt over de øvrige barna til Anders og Maria? Eller finnes det noe skifte etter dem? Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

Hei Rune. Vet ikke om du kjenner til denne historien, funnet her: LenkeHenrik Høyer var født i Stralsund, 'Norges Leger' har ikke fødselsår. Han studerte i Rostock (immatrikulert i 1586) og kom til Bergen som lege (licent. med.) antagelig i 1593. I 1599 ble han stadsmedicus og benevnes dr.med. Han ble gift med datteren til Bergens-biskopen (Anders Foss) som selv var boksamler og hadde skrevet en innsiktsfull kritikk av Saxo Grammaticus’ Danmarkhistorie. Da biskopen døde i 1607 arvet nok svigersønnen denne boksamlingen. Dr Høyer må ha gjort et fordelaktig inntrykk i sin nye by. Han ble satt til å ordne opp i boet etter lensherre Erik Rosenkrantz, og fant her en rekke gammelnorske brev og dokumenter vedrørende gårder og jordegods. Disse dokumentene ble innlemmet i hans egen samling. Han drev inngående studier over historien til sitt nye fedreland og samlet et betydelig bibliotek av håndskrifter og bøker. Han planla tydeligvis en Norges-historie men fikk ikke utgitt noe av den. Som så mange andre samlere, ble han nok mest opptatt av innsamlingen av materiale og fikk mindre energi til bearbeidelse og skriving. Vi får også huske at han hele tiden var i virksomhet som lege. Da Høyer døde i 1615 påla kongen sin embetsmann i Bergen å sørge for at 'adskillige gamle norske antikviteter, som han (doktoren) udi sin velmagt over ganske Norge haver til hobe samlet' ble katalogisert, avskrevet og alt, originaler som avskrifter, sendt til kanselliet i København. Her brant samlingen opp under den store bybrannen i København i 1728. Bare en delfortegnelse finnes hvor man kan se at vår kollega hadde begynt på en oversettelse av Snorre til dansk og tysk, han hadde en Olavs-saga og en Sverre-saga samt en mengde andre sagaer, runeinnskrifter, stamtavler og diplomer. Oversikten viser også at han kjente en rekke sagaer som ikke er referert i delfortegnelsen, og han har gått gjennom arkivene ved bispestolene i Bergen og Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Hallo Lars og takk for et interessant innlegg.Jeg har sett et sted at det har vært diskutert om det var Høyer eller/og dr.Villads Adami som var gift med døtre av Anders Foss. Men det ser ikke ut til at noen har oversikt over barna til biskopen.Som Sigmund skrev i innlegg nr.3 , ville en sønn Nils kunne ha forklart sammenhengen med Foss-navnet i Kinn.Det er vel rimelig klart at den Anders Nilsen som befant seg på gården Florøen i 1663-1665 var far til Desiderus , Susanne og Dorthe .De benyttet alle Foss som en del av navnet.Men det er denne linken mellom Anders på Florøen og Biskop Anders Foss vi ikke kan finne. Mvh. Rune T.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 år senere...
Gjest Torodd Kinn

Gammal debatt, dette, men ...Ein Nils Andersson Foss var gjestgjevar i Furesundet, etter Soga om Flora å dømme så tidleg som i 1679. Han må temmeleg sikkert ha vore ein bror av Dorte Storøy, Susanne Hammarset og Desiderius Flora, og son av Anders Nilsson Flora.Eg har òg ein hypotese -- som neppe kan verte noko meir enn dét -- om at Kristoffer Andersson Krokane, f. ca. 1645, var ein son av Anders Nilsson. Eit indisium er at sonen Gregorius Kristoffersson Barekstad i 1712 døyper den eldste sonen sin med det sjeldne namnet Desiderius. Dette namnet dukkar opp i alle greinene av Foss-slekta, men var knapt brukt av nokon andre i Kinn prestegjeld før mykje seinare. (Minst tre jenter i slekta får dessutan namnet Desideria, lenge før Karl Johan si dronning Desideria gav namnet ei bløming ut på 1800-talet.)Bruken av namnet Desiderius er dessutan eit indisium på at Anders Nilsson Flora var av dansk teologslekt: Ein Desiderius Foss var prest i Vor Frue Kirke i København på den tida då Anders Foss var bisp i Bergen. Om ikkje dette var ein bror av bispen, så var han temmeleg sikkert ein slektning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Rune Thorstensen

Beklager sent svar, men jeg har tilbragt den siste måneden i Thailand, og har akkurat kommet hjem. Vilket jeg allerede har begynt å angre på :-)). Forøvrig takker jeg for et interessant innspill, som langt på vei går i de samme baner som jeg har tenkt. Om det noen gang blir mulig å få bekreftet denne teorien er imidlertid en annen sak. Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.