[#23496] Noen som vet hva dette er?

[Gjest Greta Voigt Nesbø]

Nå var dette hjulet på en utstilling i en innlandsbygd. Men forespørsel er likevel sendt både til Sunnmøre museum og Sjøfartsmuseet i Bergen.Greta.

[Gjest Laila N. Christiansen]

min kjære far (får ikke lov å si 'gamle far', mener og at det må være reperbane - det er jo ikke hull til noen aksling!Laila

[Gjest Greta Voigt Nesbø]

Jeg fikk raskt svar fra Arild M. Hansen ved Bergen Sjøfartsmuseum. Har fått lov til å legge ut hans svar:Hei! Jeg har fått ditt bilde for en besvarelse: Gjenstanden er ikke helt lett å bestemme, men den synes ikke nødvendigvis å være maritim. Kjettingens funksjon er ukjent. Det kan virke som det er et remhjul for kraftoverføring, for eksempel benyttet sammen med et vasshjul, en kvernkall eller et annet mindre eller større transmisjonshjul. Transmisjonsdrift var også kraftoverføringsmåten ved de første fabrikkanleggene i landet, der en aksling under takene påmontert remhjul drev maskiner som sto på gulvet under, drevet av lange remmer. Hjulet har muligens vært boltet fast i noe annet, det er ikke tydelige spor av aksling her. Den grove utførelsen kan tyde på at hjulet er hjemmelaget, for eksempel på en gård eller av en ikke fagkyndig. Det er imidlertid benyttet materialer som i stor grad er vokst i fasong. Dette er vel så langt gjenstanden kan tolkes.Mvh for Stiftelsen Bergens SjøfartsmuseumArild M. Hansen Og med tillatelsen skrev han dette:Hei igjen! Ja, det er i orden. Jeg mener det ser mest sannsynlig ut med transmisjonshjul. Kjettingen er dermed mest sannsynlig et fremmedelement. Jeg har sjekketeventuelle skipstilknytninger for en slik gjenstand, som pumper, roranordninger mm. uten sannsynlig sammanfall. Jeg holder derfor fast på derfor på remhjul (transmisjonshjul).Mvh Arild M. Hansen

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Då vil eg ta oppatt: Denne tingen har ikkje samanføyingar som ville tole nemneverdig av krefter eit slikt hjul skulle overføre. Det gjeld både radial- og torsjonskrefter. Både samaføyinga mellom kransen og eikene og samanflyinga av kransen er for svake.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og for meg ser det ut til at der er brukt galvanisert spiker,det indikerer at det ikke er så veldig gammelt.

[Gjest Otto Jørgensen]

Hvilke dimmensjoner har denne gjenstanden? hvor mange kilo veier denne? Hvilket treslag er den laget av?De fire hullene. Er de gjennomgående?Det er en kjetting på den ene siden, men det synes å være et slitmerke på denne siden av kjettingen. I krysset synes det å være merke etter en eller annenform for belastning. Er det kun her som man har slik belastningsmerker

[Gjest Knut Fjogstad]

Ganske enkelt. Det er et lokk til en brønn hvor kjettingen skal forhindre at den faller ned i brønnen (ujevn anleggsflate i brønnens topp). Spilene for at også katten kan klore seg fast for å unngå og havne ned i avgrunnen.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Det kan også tilføyes at under et slikt lokk (vann også fra oven til brønnen) var der et annet rundt lokk av tre. Dette fløt på vannoverflaten og de steinene som gjerne under lek ble kastet ned i brønnen lett kunne heises opp igjen. Derfor de tre hull enten gjennomgående eller ikke, da med en pinne i for feste av tauene. En fiks oppfunnet sak på bygden basert på problemløsning i hverdagen.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Neimen ingen lett sak å løse. Kjettingen tror jeg er en villedene ting, og noe som er blitt satt på i nyere tid. Tingen ser gammel ut. Det kan minne om et'gammelt hespetre', men jeg savner et hull i sentrum av gjenstanden, for å få dette til å stemme.Det er tross alt fire hjørnehull i gjenstanden, som der kunne settes pinner i for å holde på 'hespe'. En artig ting. Mvh.Torleif Odland

[Gjest Arild Kompelien]

Når kjettingen er der må man i utgangspunktet regne med at den har en funksjon.I spørsmålet om hvorvidt det er en slådd eller noe annet, kan vel dette enkelt avgjøres ved å undersøke undersida. Slitasje kan da tyde på slådd, ingen slitasje kan tyde på annen bruk (eller selvfølgelig også annen bruk som medfører slitasje).

[Gjest Knut Fjogstad]

Som gitt i innlegg nr. 32-33 er også den enkle kjettingens funksjon beskrevet. Imidlertid hadde det eksemplar man husker, av en lignende konstruksjon, en kjetting til på motsatt side. Da kunne brønnlokket festes med en lås i den ene mens den andre var boltet fast, slik at lokket ikke lett kunne fjernes.Mvh Knut

[Gjest Sigmund Faret]

Den runde tingen,ja.Åseral ligger i nabokommunen til mitt mitt fødested.Derfor har jeg kontaktet lederen for bygdeutstillingen,Kristine Thorsland,tlf 382 83 173.Hun sier at denne tingen har de funnet på en gammel gård,og ingen til nå vet hva det er brukt til.Hun er svært interessert i å finne løsningen på denne gåten.Hun kontakter meg om noen løsning kommer.Åseral er foresaten en bygd med rike kulturelle tradisjoner.Mange folkemelodier kommer fra denne bygda,s.f.eks Eg ser deg ut før glugjin. Lykke til

[Gjest Ruth Gaustad]

Jeg har gått her i Hedmarks dype skoger og fun dert på denne 'dingsen' i mange dager. Jeg føler at dette er noe som ikke hører hjemme på disse kanter av landet,men ute ved kysten. Mitt forslag er at det er en del av de hjelpemidler repslagerne brukte i sin produksjon. Kan tenke meg at kjetting er satt på for at hjulet kunne henge oppe i taket. Det gikk en kordell (tråd) gjennom hvert av de fire hullene i hjulet før de ble tvunnet sammen lenger fram i reperbanen. Hensikten kunne være at tauet/repet ble jevnere når kordellene gikk gjennom denne saken. Kanskje fantes det flere dimensjoner på hjul og hull for de forskjellige tykkelser.Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Hardanger Fartøyvernsenter, der jobber det to forholdsvis nyutdannete repslagere(jenter), de kan antagelig avkrefte eller bekrefte min teori, eller kanskje de finner en annen løsning på gåten. Har også funnet på nettet at Jølstramuseet har 'reiskap til å tvinna tau med,' Det skal henge i taket på Kunstlåven der. Ble kaoset fullstendig nå eller kan det være til hjelp for deg? Håper du lykkes i å finne ut av dette og at du deler resultatet med alle oss andre som også går og undrer.Hilsen fra Ruth som bor lengst mulig vekk fra kysten!

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Så seier min venn Steinar. 6.09.04Hei Sigbjørn.Dette 'hjulet' kan sannsynligvis plukkes i 2 eller helst 3 deler når en tar bort kjettingen. Kjettingen har sannsynligvis vært av tre tidligere (vidje). Svensken har sikkert rett. Tidligere behøvde man lange rep for å dra treskemaskinen. Tenk på 'Lavadaen' på Mjåsund. På Løland var avstanden ca. 100 m. Hengte man så opp hjulet (etter at man hadde lagt inn kordellene), kunne man 'tvinne' fra ferdigslått ende. Egentlig, hvis man hadde riktig tvinning på kordellene, skulle det nesten gå av seg selv.Hilsen Steinar

[Gjest Greta Voigt Nesbø]

Takk til alle for innspill i denne saken! Mange gode forslag! Men noen sikker løsning tror jeg ikke vi har. Tar gjerne imot flere forslag.Mvh Greta.