[#23684] Etterlysning: Forfedrene til Johan Johansen og Anne Hjeronemusdatter

[Gjest Rita Lillemoen]

Søker forfedrene til: Johan Johansen (f. 1813) og Anne Hjeronemusdatter (f. 1832) bosatt Ramnøe, Herø, Nordland. De fikk sju barn. Finner dem i 1865-tellingen, Digitalarkivet.

[Gjest Alexander Lange]

Hieronimus er et krevende navn å søke etter, siden det kan skrives på flere titalls ulike måter. Men da det først løsnet, fant jeg noe som kan være din familie ((Alle opplysninger fra Familysearch):Jeg vil tro at din Anne Hjeronemusdatter er Ane Pernille Hieronimusdatter, født 17. jan 1834, døpt 18. mai samme år i Herøy, Nordland.Foreldre: Hieronimus Anderssen og Marte Hansdatter.Hieronimus og Marte fikk også fire andre døtre: Hanna Olina 10.jun 1828, døpt 13. juli. Marta 18. august 1830, døpt 26. sept. Barbroi Catharina 21. august 1825, døpt 4. sept. Bergitha Kirstina 15. juni 1838, døpt 8. juli.I sistnevntes dåp er faren registrert som Jeronimus Brygmand Andersen, noe som peker mot at dette er Hieronimus i FT1801: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11828.wc2&variabel=0&postnr=1980&fulle=true&spraak=n>LenkeDet kan være søsteren Hanna vi møter igjen i FT1865:

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det skal ikke forundre meg mye om det her er forbindelse til den Hieronimus Ulriksen Brugmann som var født ca 1686 på Neppelberg i Nesna. Han ble gift i Herøy 25.08.1716 med Maren Stensdatter Wirtmann, og hadde med henne 4 barn:1)Petter Ulrik som i 1738 ble gift med Kirsten Joensdatter Skaga.2)Sten Wirtmann døpt i 1718 i Nesna3)Andreas Hieronimussen døpt Palmesøndag 1720 i Nesna(Dønnes i Nesna).4)Homfred Hieronimussen Brugmann døpt 17.p.trinit. 1721 i Nesna, og trolovet 18.p. trinit. 1744 med Caren Adriana Klæboe. Han bodde på Bjørn ved trolovelsen, men trolovelsen skjedde i Alstahaug pr.gjeld(Herøy sogn). 5)Johan Hieronimussen Brugmann døpt 11.p.trinit. 1723 i Nesna, og trolovet i Herøy Dom 6. p. trinit 1747 med Maren Christensdatter.I forbindelse med giftermålet i 1716 er det oppgitt at brudeparet skulle bosette seg på Neppelberg i Raens(Rana) fjerding, og Nesna gikk jo på den tiden under Rana. Tror det var frem til 1738.I sitt 2.ekteskap hadde Hieronimus datteren Maren Maria Wirtmann døpt 29.05.1728. Har dessverre ikke navn på hans 2. kone.Siden Hieronimus kun er halvbror av min ane Anna Ulriksdatter Brugmann har jeg ikke oversikt over hans barnebarn, men en av hans sønner må jo ha hatt en sønn som het Hieronimus og som har fått en sønn som het Anders. Har en del mer bakover på slekten Brugmann, hvis det er av interesse.Hieronimus Ulriksen Brugmann ble gravlagt i Herøy i 1758. Hans foreldre var Ulrik Hieronimussen Brugmann som var født i Trondheim 04.11.1636, og hans 2. kone Anna Hansdatter Klæbo. Har mistet en del notater lagt inn i Bk i forbindelse med formatering av harddisken en gang, men tror at Hieronimus oppholdt seg i Skaga i Herøy de siste årene av sitt liv iallefall.

[Gjest Terje Rølvåg]

Dette er hva jeg har i mine papirer om Ane P. Hjeronimusdatters forfedre.Forfedrene til Ane P. Hjeronimusdatter1. Ane Pernille Hjeronimusdatter, f. 17 jan 1834 i Ravnøy, Dønna i Nordland, døpt 18 mai 1834 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland, d. 20 jul 1915 i Ravnøy, Dønna i Nordland, gravlagt 25 jul 1915 i Nordvik kirkegård, Dønna, Nordland. (1) Gift 4 jul 1859 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland, med Johan Johansen, f. __ ___ 1814 i Herøy, Helgeland, Nordland, d. 14 feb 1869 i Omkom på Sjøen. (2) Bosted (fam) Ravnøy, Dønna i Nordland, gift 29 aug 1875 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland , med Hans Olai Olsen, f. __ ___ 1830 i Slapøy, Dønna i Nordland, d. etter 1915 i Ravnøy, Dønna i Nordland.Foreldre 2. Jeronimus Brygmann Andersen, f. __ ___ 1798 i Volnes, Dønna i Nordland, d. __ ___ 1859 i Ravnøy, Dønna i Nordland. Gift 25 sep 1825 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland, med Martha Hansdatter. 3. Martha Hansdatter, f. __ ___ 1797 i Våg, Dønna i Nordland, d. 16 sep 1884 i Ravnøy, Dønna i Nordland, gravlagt 28 sep 1884 i Herøy kirkegård, Helgeland, Nordland.Besteforeldre 4. Anders Jeremiassen, f. __ ___ 1759 i Sørøy, Dønna i Nordland, d. 11 mai 1833 i Volnes, Dønna i Nordland, gravlagt 4 jun 1833 i Dønnes kirkegård, Dønna, Nordland. Gift __ ___ 178_ i Dønnes kirke, Dønna, Nordland ?, med Karen Petersdatter. (Anders er sønn av Jeronimus Alexandersen, Sørøy på Dønna og Aleth Baltsersdatter død ca.1768, Sørøy på Dønna).5. Karen Petersdatter, f. __ ___ 1760 i Dønnes sogn ?, d. før 1832 i Volnes, Dønna i Nordland. 6. Hans Hansen, f. __ ___ 1751 i Våg, Dønna i Nordland, døpt 25 mar 1751 i Dønnes kirke, Dønna, Nordland, d. 9 aug 1826 i Våg, Dønna i Nordland, gravlagt 20 aug 1826 i Dønnes kirkegård, Dønna, Nordland. Bosted (fam) i Våg, Dønna i Nordland, gift 9 jul 1780 i Stamnes kirke, Alstahaug i Nordland, med Barbro Hansdatter. 7. Barbro Hansdatter, f. __ ___ 1753 i Austbø i Alstahaug, Nordland, d. 3 jul 1834 i Våg, Dønna i Nordland, gravlagt 20 jul 1834 i Dønnes kirkegård, Dønna, Nordland, konfirmert 19 jun 1774 i Alstahaug kirke, Nordland. Oldeforeldre10. Peter ?, f. _, døpt _. 12. Hans Olsen, f. __ ___ 1701 i Våg, Dønna i Nordland, d. __ mai 1779 i Våg, Dønna i Nordland, gravlagt 30 mai 1779 i Dønnes kirkegård, Dønna, Nordland, yrke Gaardbruger. Bosted (fam) i Våg, Dønna i Nordland, gift 1 nov 1740 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland ?, med Barbro Hansdatter. 13. Barbro Hansdatter, f. __ ___ 1719 i Nordvik, Dønna, Nordland, døpt 17 sep 1719 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland, d. __ jun 1787 i Våg, Dønna i Nordland, gravlagt 10 jun 1787 i Dønnes kirkegård, Dønna, Nordland, yrke Gaardbrugerkone. 14. Hans Pedersen, f. __ ___ 1732 i Austbø i Alstahaug, Nordland, d. __ ___ 1789 i Austbø i Alstahaug, Nordland. Gift __ ___ 1753 i Alstahaug kirke, Nordland ?, med Ingeborg Christophersdatter. 15. Ingeborg Christophersdatter, f. __ ___ 1727 i Austbø i Alstahaug, Nordland, døpt 12 okt 1727 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland, d. __ ___ 1802 i Austbø i Alstahaug, Nordland.Tippoldeforeldre 25. Siri Olsdatter, f. __ ___ 16__ i ?, d. Etter 1701 Våg, Dønna i Nordland ? 26. Hans Olsøn Nordvik, f. __ ___ 1655 i Gulstad, Dønna, Nordland, d. __ ___ 1733 i Nordvik, Dønna, Nordland, gravlagt 6 apr 1733 i Herøy kirkegård, Helgeland, Nordland. Bosted (fam) i Nordvik, Dønna, Nordland, gift ca. 1698 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland ?, med Barbro Siursdatter. 27. Barbro Siursdatter, f. __ ___ 1675 i Saura i Brønnøy, døpt 18 apr 1675 i Brønnøy kirke, d. __ ___ 1747 i Nordvik, Dønna, Nordland, gravlagt 24 jun 1747 i Herøy kirke, Helgeland, Nordland ?. 30. Christopher Olsen, f. __ ___ 1682 i Alstahaug i Nordland ?, d. __ ___ 1743 i Austbø i Alstahaug, Nordland. Gift __ ___ 17__ i Alstahaug kirke, Nordland ?, med Barbro Hansdatter. 31. Barbro Hansdatter, f. __ ___ 16__ i Nordvik, Dønna, Nordland ?, d. 1752 - 1773 i Austbø i Alstahaug, Nordland. (1) Gift __ ___ 17__ i Alstahaug kirke, Nordland ?, med Christopher Olsen, f. __ ___ 1682 i Alstahaug i Nordland ?, d. __ ___ 1743 i Austbø i Alstahaug, Nordland. (2) Gift __ ___ 174_ i Alstahaug kirke, Nordland ?, med Johan Nilsen, f. ____16__ i Alstahaug i Nordland ?, d. __ ___ 1752 i Austbø i Alstahaug, Nordland. Tipptippoldeforeldre52. Oluff Danielsen, f. __ ___ 1630 i Olfot, Dønna i Nordland ?, d. ca. 1698 i Gulstad, Dønna, Nordland. 54. Sjur Nilsen, f. __ ___ 1653 i Syltern i Brønnøy, d. __ ___ 1691 i Saura i Brønnøy, gravlagt 27 sep 1691 i Brønnøy kirke. Gift 16 nov 1673 i Brønnøy kirke, med Susanna Jensdatter. 55. Susanna Jensdatter, f. __ ___ 1640 i Brønnø prestegjeld ?, d. __ ___ 1687 i Saura i Brønnøy, gravlagt 4 des 1687 i Brønnøy kirke. 60. Ole Nilsen, f. __ ___ 1617 i Alstahaug i Nordland ?, d. etter 1701 i Austbø i Alstahaug, Nordland.3. tipp-oldeforeldre104. Daniel Christensen, f. __ ___ 1593 i Sør-Åkvik, Dønna i Nordland ?, d. etter 1668 i Olfot, Dønna i Nordland.4. tipp-oldeforeldre208. Christen i Acheruigen, f. ____15__ i Herøy, Helgeland, Nordland ?, d. 1634 - 1638 i Sør-Åkvik, Dønna i Nordland, yrke Lensmann.---------Når det gjelder Johan Johansen f.1814(13), så var han gift 2 ganger, første gang med Ane`s eldre søster Barbro. I det ekteskapet har jeg følgende barn:Antonette f.26.10.1844., Hans f.11.8.1847., Kirsten f.30.7.1850. Aleksander f.26.3.1854 og Jonette f.ca.1857.I Johan og Ane`s ekteskap har jeg følgende barn: Albert f. ca. 1859, Nils f.1.7.1862, Barbro f. ca.1866 og Johan f.8.3.1869.Det kan selvfølgelig være flere barn her, men dette er hva jeg har funnet.

[Gjest Svein Edvardsen]

Ser at du har funnet foreldre til Hans Olsen på Nordvika. Hvilken dokumentasjon har du på det? Jeg sitter nemlig med et dokument som sier at han er Trondhjemsborger. Svein

[Gjest Terje Rølvåg]

Hei Svein !Jeg har ikke annen dokumentasjon en Bjørn Veøy`s artikkel i Helgelands Blad ons. 7 juli 2004.(Jeg regner med at du har lest artikkelen ?). Jeg har ikke hatt anledning å gå artikkelen etter i 'saumene', men regner med at når ingen har svart på den eller kommet med komentarer på den, så kan artikkelen gå for 'god fisk'??Jeg regner meg selv som ren amatør på dette feltet !Han kan selvfølgelig ha helt feil i artikkelen, og jeg ser jo at det er ting i den som 'skurrer' litt ! Hans Olsen er jo et ganske vanlig navn, dessverre, og dokumenter fra denne tiden er mangelvare!Er det noen som vet 100 % hvor Hans Olsen på Nordvika kom fra ?? Dette dokumentet som du sitter på, hvilke dokument er det, og sier det noe om hvor han kom fra ? ------------ Sender med en kopi av artikkelen her : EN GÅTE FRA NORDVIK PÅ DØNNA (Helgelands Blad ons. 7.juli 2004). Hans Olsen var grunnleggeren av Nordvika gård på Dønna – og en meget interessant person. M. Jacobsen har skrevet om ham i Alstahaug kannikgjeld. Der forteller han at Hans var handelsborger og av slekten Zahl. Coldevin og andre følger i Jacobsens fotefar og begår samme feil. Jeg mener at jeg tidligere har vist at Hans Olsen ikke var borger av noen by og at han ikke noen gang brukte navnet Zahl. Her vil jeg konsentrere meg om hvor han kom fra og hva vi kan vite om hans slekt. Hva vet vi om Hans Olsen ? Første gang jeg støter på Hans Olsen som voksen, eri i futeregnskapet 1691. Da står han nevnt i listen over tiennestedrenge, foster og bøndersønner. Han står nederst: Hans Østbøe iligemade ( også selvfosterkarl) (Betaler i skatt) 4 ort. I 1693 ser vi at det er Hans Olsen som da betaler 1 Redr og er på Austbø. I 1694 har han flyttet: Da er han i Herøe som fullønsdreng på Sør Herøe. Der finner vi ham også i 1696. På Nordvik er Søren Brun i 1691. I 1694 står det Søren Schraal. Det må vel bety at han er skrall, dårlig. I 1697 nevnes han som Møller. Søren har gården Nordvige alene i disse årene. Men han må ha dødd i 1697. Året etter, i 1698, har Hans Olsen overtatt hele gården, 1 Wog. Han kan godt ha kommet dit høsten 1697, for skattemanntallene gikk fra St. Hans det ene året til samme dag det neste.På frierføtterVi finner en interessant opplysning på tinget 31.oktober 1698 på Hestad:”Christen Pers(en): Skage hafde stefnd Hans Olsen Nordvicke for hand schulle hafve begeret hans datter paa Ærens veigne, og vil ej siden holde videre frem, Hvorfore Christen Pers(en): begerte at vide af Hans af hva aarsage, hand ej fremholte, hvortil Hans Olsen svarede, at hans Sind og hierte ej tilsagde ham det, Christen spurde Hans, om hand viste noget uerligt eller usømmelig at paasige, (Hans) svarede Nej hand intet andet med datteren viste, end det som Sømligt og erligt er, hvor ved Christen var med fornøjet”.Kort sagt: Hans hadde gått på frierføtter til Christens datter. Og det var en alvorlig sak. Så brøt han over tvert. Nå vet vi ikke hvor langt det var kommet, men til offentlig trolovelse hadde det ikke nådd. Men folk kjente til det. Og nå ville de undre seg: Hva var galt med jenta ? Christen var altså fornøyd med at Hans bedyret at hun var hederlig på alle måter. Dette forteller oss to ting: Hans Olsen var alt på Nordvika, det forteller skattemanntallet også. Han var på konejakt i en alder på over 40. På det samme tinget hadde Hans Olsen nok en sak: Han la frem for retten en obligasjon fra Hans Jacobsen i Ytter Øxningen for å få den tinglest. Hans Jacobsen skyldte Hans Olsen 30 Rdr og 14 wog tørrfisk, og måtte stille i pant 10 køyr, 3 ungnaut, 7 sauer, en hest og en stor jerngryte. Hans Jacobsen skal betale 4 woger tørrfisk hvert år til alt er betalt. Dette forteller at alf før han gifter seg med Barbro, har han midler å låne ut. Og det forteller at han kan føre regnskap og lese og skrive. Og i skifte etter ham finnes flere bøker, det understreker nettopp leseferdigheten. Hans må sannsynelig ha arvet en del penger siden han kunne låne ut. Det er neppe trolig at det var oppsparte midler.En dyktig mannOgså på senere ting finner vi slike obligasjoner tinglyst på Hans Olsen. Og han må ha vært dyktig. I en senere sak på tinget får vi vite at han bygslet retten til å fiske laks utenfor Stor-Fagervik i ytre Rana-fjorden. I 1701 er Hans Olsen 46 år, står det i manntallet. Ingen barn er nevnt. Han er bruker av det ene av to brukerne på Nordvika da. Hans kone heter Barbro Siursdatter. Hun kommer fra Brønnøy prestegjeld. Se nærmere i min artikkel i Helgelands Blad 8. – 9. april 2002. (Der er noe ukorrekt om Zahl-familien. Men jeg fastholder hovedtanken: Hans Olsen og barna brukte aldri Zahl-navnet. De har ikke hørt til denne slekten). Vi vil så se på barna de fikk sammen, Barbro og Hans. Det er viktig, fordi de den gang hadde nokså faste regler for oppkalling. Jeg antar at Hans måtte få unna saken med datteren til Christen på Skaga før han kunne trolove seg med Barbro. For henne ga han opp en mulighet til å delta i Skaga-jekten. Også Barbro måtte ha hatt midler hun arvet. De kan ha trolovet seg kort etter tinget. Dette skjedde ikke i Brønnøy, for det er ikke nevnt i kirkeboken der. Så giftet de seg like før eller like etter årsskiftet 1698 – 99. Årstallene barna er født, kan være litt feil beregnet.Navn og oppkallingSusanna, oppkalt etter mormor, er født i 1699. Mormor Susanna var død mange år før. Jenta blir gift på Næss i Leirfjord og dør i 1749, 50 år gammel. Ole er eldste sønn, oppkalt etter farfar. Han er kanskje født cirka 1700. Han overtar på Nordvik og dør 1785, 85 år gammel. Marrit kommer her. Hun blir født cirka 1702. Hun blir gift på Skeej i 1723. Så kommer Siur, oppkalt etter Barbros far. Han er født kanskje omkring 1704. Maren er født cirka 1707. Hun er ugift da Hans Olsen dør i 1733. Hans ser ved første øyekast ut til å være oppkalling etter sin far. Men det var uvanlig uten at faren var død. Han sies å være 21 år når far dør i 1733. I så fall er han født i 1712. Daniel sies ved farens død å være 19 år gammel, men er døpt og født i 1716. Sist kommer Barbro som ser ut til å være oppkalt etter sin mor. Det var heller ikke helt vanlig, men det forekom. Hun er født i 1719, og gifter seg på Wog i 1740. Selvsagt må vi regne med at det kan være flere barn som ikke vokste opp, men rekkefølgen på de eldste synes trygg. Vi ser at det er flere navn vi ikke kan forklare. Det gjelder Marrit, Maren, Hans og Daniel. Disse navnene finnes ikke på Barbros side. Barbro kan være oppkalling av mormor til Barbro Siursdatter.Gåter omkring navnVi må finne en forklaring på de fire navnene. Hans Olsen var ”barnefødt” på Gulstad på Dønna. Jeg har lett i manntallene omkring 1665 i Alstahoug og Herøe og deler av Nesna etter en gutt Hans med en Ole til far. To steder fant jeg en sønn Hans med en alder som kunne passe. Det var i Øxningen og på Gulstad. I Øxningen kan far være en Ole. På Gulstad er det det. Fogdens manntall i 1665 gir ikke nok opplysninger om barna. Men i Sogneprestens manntall fra 1666 finner jeg følgende på Gulstad: Gården var på ½ vog. Vi ser at mange gårder er større: Dunbiørn, Berfiord og Dalsuog er alle på 2 vog og pd. Brukeren på gården er Oluff Danielsen på 36 Aar. Han er altså født cirka 1630. Han har en fostersønn. Det betyr at han mest sannsynlig er gift med guttens mor. Gutten heter Jon. Men hva var farsnavnet ? På Riksarkivet antar man at det står Jahus. Men det gir ingen mening. Brukeren før Oluff Danielsen het Tomas (Tommes). Det må nesten være han som er far til gutten. Men da er det dårlig skrevet (og det hendte). I tillegg har Oluff en egen sønn, Hans, på åtte år. Og har er Hans Olsen på Nordvik ! (På Øxningen finner jeg ikke forklaring på navnet jeg strever med). Men hvorfor kaller Oluff Danielsen sin sønn Hans ? Han flytter til gården ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hennes far må ha hett Hans. Vi finner muligens to søsken av Hans Olsen: Maren Olsdatter (se senere) og Joen Olsen. Joen er i 1701 40 år og inders på Gulstad og har sønnen Olle på fire år.Gården GulstadHans Olsen kaller opp sin bestefar, Daniel, når den yngste sønnen døpes. Men samtidig er gården Gulstad ikke blant de største, 1 wog i 1668. Kunne man finne lesekyndigheten på den? Det var jo ikke skoler den gangen utenfor byene. Man måtte lære hjemme. Kunne man på Gulstad finne et miljø med lese- og regneferdigheter? Oluff Danielsen må være den Olle som 1691-97 bor på Gulstad og har 1 wog, hele gården. Jeg har ikke undersøkt når han døde, men han er ikke der i 1701. Sannsyneligvis dør han omtrent samtidig med Søren på Nordvik. Og Hans får penger i arv, de låner han ut! Hvor kom Oluff Danielsen fra? Ved å lete i de opplysningene jeg kom over, fant jeg en Daniel Olsen på Østebÿe (Austbø) som måtte betale en ”bot” til kongen i 1634/35. Han ”belaa sin festemøe”. Hun kan ha nedkommet i 1633(?) og boten blitt betalt sommeren 1634. Jeg vet ikke mer om ham. Men jeg kommer til at det ikke er sannsynelig at han er far til Oluff Danielsen. Og det til tross for at Hans i 1691 dukker opp der. Oluff må komme fra Ugelfoten (Olfoten). I ledings-manntallet 1615/16 kommer en Oluff Persen dit. Han betaler 1 pd leding, en liten gård. Han er der ennå i 1621-22, men er borte i 1626. Kanskje han døde i den store stormen på Gieslingene i 1625? Så har en Thosten overtatt hans bruk. Det andre bruket har en Jacob. I 1630 er Jacob borte, men det er siste gang jeg finner Torstenn der. I 1634 er Daniel kommet til gården og på det andre bruket er enchen.To manntallJeg antar at Torstenn har giftet seg med enken etter Oluff og så har han dødd cirka 1630-31. Daniel giftet seg med datter av Oluff og tok så over bruket. Da er det naturlig at han kaller sin eldste sønn Oluff etter datidens regler. Han blir lenge på Ugelfoten. I 1666 i sogneprestens manntall har han 1 wog og 2 pd av gården. Den er blitt ganske stor. Han sies å være 73 år og har sønnene Siuer på 30 år og Elias på 24 hjemme hos seg. Oluff var 36 år og sannsyneligvis den eldste. I fogdens manntall 1665 er Siuffr på 30 år og Elias på 26 barna til en annen bruker: Ingebret på 50 år. Og Daniel på 65 år (!) har sønnen Johannes på 27. (Hos sognepresten er han 22 år og sønn av Ingebret). Her mener jeg at sogneprestens manntall er mest å stole på. Det er ikke sannsynelig at en mann på 20 år får barn! Ikke på den tiden! Så jeg mener at Daniel ar sønnene Oluff, Siuer og Elias. Senere skal vi se at det er meget sannsynelig at Siur er bror til Hans Olsen. I skattemanntallet 1668 får vi vite at Daniel heter Christensen til ”etternavn”. Han er født cirka 1593 etter sogneprestens manntall (1600 etter fogdens).Interessante tallKan vi sannsyneliggjøre hvor Daniel Christensen vokste opp og hvem hans far var? I skattemanntall fra 1623 finnes mye interessant. Blant annet en egen liste over ”Drenge for tiennere som fuld lønn og Bønder sønner”. I Herøy finner vi en Danniel Achuigenn, han betaler de vanlige 3 mark. Jeg har ikke ledings-listen for dette året, men for året 1621/22. Der er det tre gårder i Herøy som betaler full leding (de tre største gårdene). Den første er Christenn i Acheruigen. Dette gjør det sannsynelig at Danniell i 1623 er sønn av Christen i Acheruigen Det var vanlig at sønnene begynte som drenger eller husmenn på fars eller svigerfars gård. Christen betaler full leding i 1611/12. i 1614/15 står det at han er lensmand og da ikke betaler den vanlig avgift. Jeg har ikke funnet ham i skippermanntallet jeg har i 1618 eller i 1623. Han betaler skatten i 1626, 1630 og 1634. I 1638 er han borte. Han må ha blitt nokså gammel. Og Achuigs største bruk må ha vært en storgård alt da. Den ligger tett på andre viktige gårder som i et sentrum.Herøy er en tid lensmannsgård og blir noe senere fogdegård. Indre Øxningen tar da over som lensmannsgård. Og andre storgårder som Tenna ligger også nær. Her må ha vært flere som har hatt store lese- og skrivekunnskaper. Og det har i lang tid vær skippere og styrmenn i området. Så vi må vel kunne anta at kunnskap ble gitt til Daniel Christensen og videre til Oluff.Dåp og fadderskapHva kan dåpen av de to yngste barna til Hans Olsen fortelle oss? Den 12.april 1716 ble Daniel døpt. Hans faddere var Anders Christensen, bror til den forsmådde datter på Skaga, Johan Nielsen på Alteren og hans kone Maren Olsdatter (slik jeg forstår det), Johan Mathiesen på Soelfiæld og Susanna Siuersdatter fra (Nord)Wiika. Maren er en datter av Hans kalt. Fadderen Maren må være søster til Hans Olsen. Kanskje deres mor døde da hun ble født? Det vil forklare at hun fikk mors navn og at Hans kalte opp den dattere etter sin mor. Susanna er og meget interessant. Hun må være datter av Oluff Danielsens bror Siuer som i 1666 var 30 år. Hun er altså søskenbarn av Hans. 17.september 1719 blir så Barbro døpt. Fadderene er Dines Peersen Noorvige, Christoffer Larssen Skey, Eli Dragnesset, Susanna Norvigen og Kirsten Jonsdatter Inder Øxning. Kanskje er Dines mannen til Susanna (uten at jeg har kunnet kontrollere det). Christoffer Larsen blir gift med Hans Olsens datter Marritt. Kirsten Jonsdatter er lensmannens datter og blir gift første gang med Christen Christensen fra Skaga og andre gang med Hans Olsens sønn Siur. Så begge dåpene tyder på at sårene fra det brutte forholdet i 1698 var leget.På rette spor?Jeg mener at Susanna Siursdatter viser at vi er på rett spor: Oluff Danielsen kommer fra Olfoten og far er Daniel Christensen. Hans mor er N. Olsdatter. Og videre mener jeg at det kan antas at han kom fra en slekt og et miljø hvor det fantes boklig lærdom, nemlig det største bruket på Achigen. Det finnes mange eksempler på rike som dør i fattigdom. Hans Olsen på Nordvik er et eksempel på en som kommer seg oppover. Jeg antar at han fikk overta Nordvik etter den gamle Søren Lauritzen mot å sørge for enka som var gammel. Kanskje hun het Marit? Og for å hedre henne kaller de henne opp. Og Hans begynner å gå på frierfot. I begge tilfeller går han etter velstående jenter. Og han legger grunnen til det Nordvik senere skulle utvikle seg til: et handelsted. Jeg kjenner til at lærer Kåre Hansen i Sandnessjøen har et manuskript med mye stoff om Nordvik. Ville det være en oppgave for et kulturutvalg å støtte en utgivelse av dette? Tekst: Bjørn Veøy

[Gjest Svein Edvardsen]

Hei Terje Joda jeg har artikkelen av Bjørn Veøy. Det dokumentet jeg har er et brev fra Ifver von Ahnen i Trondhjem til borgere i Helgeland. Brevet er datert 1703. Hvor Hans Olsen er født står det ikke noe om. Med bakgrunn av dette så vil jeg fortsatt betegne Hans Olsen som Trondhjemsborger i og med at det er i alle fall et dokument. Bjørn Veøy's artikkel bygger jo som kjent mye på antagelser uten at det dermed behøver å være feil, men så lenge det ikke kan dokumenteres så vil jeg ikke ta det som god fisk. Svein

[Gjest Rita Lillemoen]

Takk til alle for respons på mitt innlegg.Takk til Terje for en fin oversikt. I følge det du har skrevet så er det faktisk Barbro som må være min tipp-tipp oldemor, ikke Ane/Anne, for min tipp oldemor er Jonette Kornelia (f. 20.04.1857). Mvh Rita

[Gjest Rita Lillemoen]

Hei Terje.Hva tror du om det Anne Lise skriver om en forbindelse mellom Hieronimus Ulriksen Brugmann(f. ca 1686) og 'vår' Hjeronimus Brygman Andersen(f. 1798)?Hun skriver at den ene sønnen het Andreas Hieronimussen (døpt 1720), mens du oppgir at bestefaren til Ane og Barbro het Anders Jeremiassen (f. 1759), så dette kan ikke være samme mann.Hun skriver at foreldrene til sin Hieronimus er Ulrik Hieronimussen Brugmann og Anna Hansdatter Klæbo, mens du har Anders Jeremiassen og Karen Petersdatter.Så hvis det er en link mellom disse, så må det være et annet slektskap. Noen som skjønner sammenhengen?

[Gjest Rita Lillemoen]

Fortsetter på mitt forrige innlegg her... Prøver å jobbe meg gjennom den informasjonen jeg har fått fra dere andre, så bær over med meg :)Terje: Du oppgir faren til Andreas Jeremissasen å være Jeronimus Alexandersen. Det ville da vært nærliggende å tro at Andreas også kan vært kalt Jeronimussen til etternavn.- Når du videre lister opp tippoldeforeldre mister jeg litt tråden i hvem som er foreldrene til hvem. Kan du gi meg kobinasjonene? Er f.eks nr. 26+27 foreldre til nr.13?Terje og Anne Lise: Hva er deres kilder?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Noe som også er interessant her er at Terje nevner Jeronimus Alexandersen som far til Anders, og Alexander er et navn som går igjen i slekten Brugmann, og de har sikkert navnet sitt fra den Alexander Humpredson Sampson som døde i 1643 i Trondheim og var rådmann der. Han var morfar til den før nevnet Ulrik Hieronimussen som ble født 04.11.1636, og mor til Ulrik og datter av Alexander her het Anna Alexandersdatter og døde 18.01.1646.Jeg her kopi av en artikkel av Emelie Bernhoft om slekten Brugmann, og det er ut fra opplysninger skrevet av Ulrik Hieronimussen Brugmann, hans sønn Hieronimus født 1686 og dennes sønn. Jeg kan ikke se noen Anders som passer inn der, men kanskje er det uekte barn her som det ikke skulle skrives om ?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Nå har jeg rotet frem noe gammelt her, som jeg fant i kirkeboka for Alstahaug 05.11.2002. Jeg så jo etter noe helt annet den gangen, men kom over dette ser jeg: En Hieronimus Brugmann fikk sønnen Anders døpt i Sandnes i Alstahaug prestegjeld i 1760, og denne Anders Hieronimussen var uekte. Her er kilden kirkeboka for Alstahaug 1741-1767 eller 1768, på mikrofilm PF-413 eller 414. Den gangen tok jeg det opp på no.fritid. slektsforskning. etterlysning, og fikk to interessante forslag som svar her: Det kunne være en Hieronimus som holdt til på Stokmarknes og var født ca 1715. En annen aktuell kandidat var en Hieronimus Brugmann som døde i Bergen i 1769.Det merkelig er at jeg ikke ellers har vært borti noen Hieronimus Brugmann i Alstahaug på den tiden.Det sto mer i disse svarene, men vil gjerne se om Terje eller andre eventuelt bekrefter om jeg er på riktig spor før jeg skriver noe mer.

[Gjest Terje Rølvåg]

For å ta det enkleste først; Når det gjelder hvem som er foreldre til hvem (innlegg 10), så har du rett: f.eks nr.26 og 27 er foreldre til nr.13.Når det gjelder Hjeronimus (Jeronimus) Brygman Andersen (f.1798)og evt. forbindelse med Hjeronimus Ulriksen Brygman (f.1686), så har jeg ærlig talt ikke tenkt i disse baner før. Men det synes rimelig å tro det må være en forbindelse her.Ser forresten at far til Anders Hjeronimussen nevnt i Innrullingsmanntallet for Helgeland 1766 - 1769, Nesna. Sørøen: Hieronimus Andersen, 37, 3 smaa Søner, Pass 1768. Her er han nevnt som Andersen, og ikke som Aleksandersen (i skiftet etter hans kone Aleth Baltsersdatter i 1768 er han nevnt som Jeronimus Alexandersen). Det kan jo være at Anders Hjeronimussen er født på Sandnes, og ikke i Sørøy ?? Har du, Anne-Lise, noen mor til denne Anders som ble døpt på Sandnes i Alstahaug ??Denne grenen er egentlig en sidegren til min egen slekt, så jeg har jo ikke gjort så mange undersøkelser her. Men hvis han er etterkommer til Hjeronimus Ulriksen Brygman, så kommer slekten min inn her på Klæboe siden.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Nei jeg har ikke noen mor til Anders Hieronimussen, og han var oppgitt å være uekte da han ble døpt i 1760. Jeg kunne ikke den gangen se at det var oppgitt noen mor Mener å huske at jeg den gangen i 2002 prøvde å se om Hieronimus ble gift i Alstahaug etter 1760, men jeg fant ikke noe. Jeg holder på å forske for noen andre i Nesna, og husket det som var etterlyst her. Dette dukket opp:-Jeronimus Brugmann døpt 2.p.trinit. 1791. Foreldre var Anders Hieronimussen Volnæs og Karen Petersdatter. Det er oppgitt at barnet var døpt i Herøy, men ble også ført i Nesna.-Alexander døpt 5.p.trinit 1796, og hnn hadde samme foreldre som Jeronimus.Er du Terje sikker på at den Jeronimus du skriver om ble født i 1798? Jeg kan se i morgen om det skulle dukke opp en Jeronimus født 1798, for jeg holder likevel på med disse årene for Nesna for en venninnes mor. Dette blir nok et langtidsprosjekt som jeg holder på med utover høsten, og hvis jeg finner noe mer skriver jeg her. Kommer nok til å se en del i kirkebøkene for Nesna og Alstahaug i løpet av høsten.Etter i morgen er det lite jeg får gjort på Helgeland fremover, for bestilte bygdebøker og mikrofilmer på egne aner i Hallingdal er på vei nordover.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Opplysningene om Jeronimus Brugmann som døpt fant jeg i ministralbok for Nesna 1770-1791, på mikrofilm PF-418. Opplysningene om dennes bror Alexander som døpt fant jeg på samme mikrofilm, og ministralbok for Nesna 1791-1820. Siden dette er mulige etterkommere av bror av en av mine aner, er jo dette også litt av interesse for meg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg finner ingen Hieronimus Andersen døpt i Nesna på årene fra og med 1797 til og med 1799, men en bror av Hieronimus døpt 1791 fant jeg: Anders døpt 12.p.trinit 1801. Foreldre Anders Jeronimussen Votnes(sikkert Volnes), og Karen Pedersdatter. Har ikke fått sjekket kirkeboka for Herøy for disse årene.Jeg 'saumfarer' jo kirkebøkene for Nesna på 1700- og 1800-tallet i forbindelse med slektsforskning for en dame, og fant dette som kan være viktig angående det som det skrives om her: Christen døpt 10.p.trinit. 1776, og far var ukonfirmert tjenestedreng Anders Hieronimussen Sørøen. Dette er sikkert den samme som du Terje nevner, og han var sikkert bruker i Volnes senere. Barnets mor var ikke nevnt. Anders var jo en meget ung far som 16-åring, men fullt mulig er det jo.Ellers lurer jeg veldig på hvem den Hieronimus Brugmann som ble far til Anders i 1760 på Sandnes var. For meg kan det se ut som om han har vært innom Sandnes, satt barn på en dame og så forsvunnet igjen. Denne Hieronimus kan jo også være en ukjent sønn av Hieronimus som ble født i 1686, men det kan jo også være en ukjent Hieronimus som kom fra andre steder i landet og da kanskje en av de to jeg har nevnt tidligere fra Bergen eller Stokmarknes.Kan ikke se at noen Hieronimus Brugmann befinner seg hverken i Sandnes eller Herøy fra ca 1760 og tiden like etter. Dette er et 'mysterium'.

[Gjest Terje Rølvåg]

Hei Anne Lise. Jeg har selvfølgelig 'blingset' med fødselsåret til Hjeronimus (Jeronimus)Andersen, han er selvfølgelig født 1791. Muligheten for at dette er Brygman-slekten, er jeg nesten sikker på, ettersom Hjeronimus f.1791 hadde Brygman som mellomnavn. Men det er jo leddene imellom Hieronimus f.1686 og Hjeronimus f. 1791 som kan være vrien å finne. Ettersom det kan være en sønn født utenfor ekteskapet, så vil vel dette ikke komme inn under noen tidligere slektsoversikter, og disse barna ble vel ikke tatt med i noen eventuelle skifter ?? Det kan jo også være fjernere slektninger, og derfor kanskje ikke direkte etterkommere til Hieronimus f.1686 ?? Det hadde jo vært spennende å funnet ut en eventuell link i mellom disse.

[Gjest Terje Rølvåg]

Ved en tilfeldighet sjekket jeg Skifter for Moe - Hemnes 1686 - 1780, Av Svein Edvardsen, og der fant jeg selvfølgelig svaret på gåten 'Jeronimus'!'Skifter for Moe 1686 - 1780, s.240. Ytteren; Moe / 1716. Jonas Nilsen Budde, Hovedperson. Anne Ulrichsdatter Bryggmand, Ektefelle. Joen Jonasen, Sønn; 1.ekt. Steenbechhougen. Alexander Jonasen, Sønn #(Far til Hjeronimus Aleksandersen, som var bestefar til Jeronimus Andersen. Terje). Christopher Jonasen, Sønn. Michel Jonasen, Sønn. Michel Jonasen, Sønn. Uldrich Jonasen, Sønn. Christense Jonasdatter, Gift, Datter; 1.ekt. Ytteren. Ane Jonasdatter, Gift, Datter; 1.ekt. Enge.' Anna Ulrichsdatter Bruggman, er vel kanskje datter til Ulrich Bruggman på Neppelberg. Har ikke hatt tid til å undersøke dette, men jeg vet at han var gift 2 ganger og at hun derfor er datter i 1.ekteskap ?? Brüghman slekten blir bare en sidegren for meg, da jeg er i slekt med Ulriks 2. hustru Anna Hansdatter Klæboe. 'Skifter for Moe 1686 - 1780, s.246. Ytteren; Moe / 1778. Alexander Jonasen, Hovedperson. Beret Olsdatter, Hovedperson; Skifte paa begge. Jonas Alexandersen, Død, Sønn; Skulle oppholde sig i Nesnadalen (Skal være Namdalen. Terje) og efterlader sig børn hvis navne ei vides. Christen Alexandersen, Sønn; Arvetomten. Ole Alexandersen, Sønn; Urtfjeld. Niels Alexandersen, Sønn. Uldrich Alexandersen, Sønn; Hestneset i Sør Ranen. Elias Alexandersen, Sønn. Hieronimus Alexandersen, Sønn; Sørøen i Dønna # (Far til Anders Hjeronimussen, Sørøen, som igjen er far til Jeronimus Andersen. Terje). Andreas Alexandersen, Sønn; Bremoe i Nesna.'

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg har ikke sett dette siste innlegget her før nå. Anna Ulriksdatter Brugmann var datter av Ulrik Hieronimussen Brugmann i hans 1.ekteskap med Gidsken Mikkelsdatter Pristrup. Jeg har funnet mye interessant i artikkelen 'Slægten Brugmann' av Emelie Bernhoft, og den er fra Peronalhistorisk Tidsskrift bind 6 av G.L. Grove fra 1897. Det er personlige nedtegnelser i en gammel bibel, og Ulrik Hieronimussen Brugamann startet med dette. Tradsijonen gikk over til hans sønn i 2. ekteskap Hieronimus født 1786, og en av hans sønner har skrevet. Terje jeg har forresten funnet ut at de har disse på en annen gren, men du vet det ikke enda.Opptegnelsene fra familiewbiblene sier blant annet at Ulrik Hieronimussen Brugmann og Gidsken'Mikkelsdatter Pristrup ble gift i Trondheim i 1669. Om barna skriver han blant annet'Saa haver gud vois kiæerlige Ægteskap frugtbargjort og velsignet os med efterfølgende barn nemligAnno 1670 den 11 te Januar om aftenen imellom 8 og 9 slet i ny Maanet, under tegn Vandmanden blef min datter Anne Ulriksdatter til denne verden fød. Dne 12. ditto om morgenen tidlig imellom 4 og 5 blevdet andet foster fød og kaldet efter hnedis Sl. mormoder Dorthea.'Han skriver på samme måte på de andre barna. Datteren Elsebe ble født 11.07.1672, Michael Hieronimus ble født den 06.10 1675 på en onsdag. Den 22.07 1676 døde sønnen, ogden 14.08. 1776 døde datteren Elsebe. En ny datter Elsebe ble født 12.06.1677 .Han skriver om sin kones død ' Ao 1682 d. 23.Julius, som var 6 te trinit klocken 5 slet døde min kjereste hsutru Sl.Gischen Michelsdatter Pristopiaaf meget streng landfarsot, som hun udi 11 dagers tid utstod med dødens angest udi hennes alder 42 år, 6 måneder og 3 dager gl.'. Hennes likprediken beskrives ogsåAnna Ulriksdatter Brugmann med aner1)Anna Ulriksdatter Brugmann2)Ulrik Hieronimussen Brugmann Født 04.11.1636 i Trondheim3)Gidsken Mikkelsdatter Pristruo Ut fra beskrivelsen overfor skulle hun vel være født 20.01.1640.4)Hieronimus Johansen Brugmann født ca 15995)Anna Alexandersdatterr død ca 16466)Mikkel Andersen7)Dorthea Danielsdatter Pristrup som ble født 1617 og døde 1666.8)Johan Friderich Brugmann født ca 1570 i Leyerbech i Holstein.10)ALexander Humpredson Sampson119Ermegard Caspersdatter Gamhard, som døde 16.05.163414)Daniel Ramsussen(ca 1590-1639)15)Maren Jensdatter Hov(ca 1582-ca 1644)20)Humpred Sampspon22)Casper Caspersen Gamhard30Jens Pedersen Schanke31)Gullov Mogens datter Født 155560)Peder Ørjanson (ca 1515-ca 1553)120) Ørjan Carlson (1460-ca 1530121) Kirsten Nilsdatter født ca 1495.Jeg kunne ha skrever rekka ned til Harald Hårfagre, men velger å stoppe her siden flere ledd lengre bak er litt usikre ifølge andre som har forsket i dsse.Jeg vil anbefale å¨låne Personalhistorisk Tidsskrift for 1897, med den nevnte artikkelen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg glemte å si at den mulige rekken ned til Harald Hårfagre går via nr. 30 Jens Pedersen Schanke og dennes far Ørjan.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det vil vel kanskje også være av interesse med anene til Jonas Nilsen Budde her.1)Jonas Nilsen Budde født 1639 i Vesterålen Foreldre2)Nils Jonsen Budde som var født ca 1600 i Borgund på Sunnmøre. Han var residerende kapellan i Vesterålen.3) Christence Christophersdatter som døde i ca 1665, og var gift med nr.24)Jon Nilsen Budde varfødt i Brønnflo i Jamtland ca 1570 og døde i 1612 i Borgund på Sunnmøre. han var kapellan i Brønnflo, og senere sogneprest i Borgund på Sunnmøre.5)Karen Olsdatter som levde fra ca 1580 til ca 1631, og hun døde i Borgund på Sunnmøre.6)Christopher Jacobsen som døde på Langenes i Vesterålen i ca 1626. Tidlig på 1600-tallet var han residerende kapellan i Langens vær i Vesterålen. I 1621 sørget han for å få støpt en klokke til kirken i Øksnes.7)Guri Mortensdatter var gift med nr. 6, og etter at hun ble enke var hun ført med jekteskipperskatt både i 1628 og 1653. I 1653 var hennes jekt på 16 lester .8)Nils Erikson Budde som er nevnt som lensmann i Brønnflo i Jamtland i 1565 og 157114)Morten Thuesen som var reisderende kapellan i Vestråelen ved årsskiftet 1599-1600. Det ble sagt at han kunne mane vekk vonde makter, og at han kunn få disse til å arbeide for seg. Det finnes 8 gjenstander på Tromsø museum som er laget av han. Han laget også altertalve og prekestol til kirken.15) Ingeborg Mickelsdatter som var født i Vesterålen og gift med nr. 14. Hun flytttet til Bergen som enke og døde der i 1621. Hun betalte inn 300 riksdaler til domkirken i Bergen, for at de fattige i forskjellige deler av Vesteråeln hvert år skulle få korn, og dette skulle gjelde som en evig rente.16)Erik Nilsson Budde er en mulig far til Nils Erikson Budde, og han er nevnt i 155830)Mikkel Olsson som var sogneprest i Vesterålen etter sin far, og i 1567 førte han 10,4 tonn tørrfisk til Bergen. Da bodde han på prsetsgården i Ulvøy fjerding.Han hadde tiendeinntekten av et stort prestegjeld.60)Olav Villiamson ble født ca 1480 og døde i Hadsel i 1548. Han var sogneprest i Vesterålen, og i 1536 er han envt som kannik. Som kannik skulle han f.eks. være domsherre, og han var medlem av domkapitlet i Trondheim.Kilde er 'Lofotens og Vesterålens Historie 1500-1700'.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Svar til innlegg 13. Jeg har nå funnet sannsynlig mor til den Anders Hieronimussen som ble døpt i 1760. Det står ikke noe om det i forbindelse med dåpen, men ikke så lenge etter dåpen fikk Hieronimus Brygmann og Aleth Baltzersdatter publics aboslevenet for samme synd ser det ut til. De er iallefall skrevet om sammen. De fikk publics absolvenet 3.post paascat 1760. Aleth Balzersdatter var pige. Dette står på side 439 i 'Ministralbok for Alstahaug 1741-68' på mikrofilm PF-413 side 439. Tror ikke dette er med i det som er utlagt på internett, for der mangler det mye i det som skal være utlagt.Riktig dåpstidspunkt for dåpen i 1760 var Test Solenias og et ord som kan misforståes til Sandnes (noe jeg tidligere har lest det som), men rett over står det Herøy uten annen handling under enn dåpen. Det må iallefall ha vært før 3.paascat 1760. Samme kilde som over, men ikke samme side.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg tar opp denne gamle tråden igjen, og i dag fant jeg Hieronimus Alexandersen Hestad som trolovet med Alet Balsersdatter Dom 22.p.trinit. 1761 på Sandes i Alstahaug. De ble gift post Urium intro? 1761.Ut fra tidsmessig plassering i forhold til andre begivenheter i kirkeboka må dette ha vært i mellomjula eller på nyttårsaftene 1761.

[Gjest Einar E.Kristiansen]

Utgår fra inlegg(23)Anne Lise Hovdal og spør?Hvem var Aleths far og mor? Baltzer Iversen og Kari Olsdatter,Skorpen(Herøy/Dønna)? Eller finnes det en annen passende Aleth fra Sandnes/Novik i Alstahaug. Lurer også på inlegg (4)Terje Rølvåg om Hans Hansen ane(nr 6 der). Hos Frode Holte www.slekt.net kalles han Hans Hanssøn og fødelseår er her 1746 og om han var 85 år ved sin død(Holte) så blir fødelseår 1741.Hvor ligger feilet(forskjellen)Stemmer aner til 6 Hans Hansen dennes far 12 Hans Olsen og mor 13 Barbro Hansdatter. E.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det er jo skifte på Baltzer Iversen i 1757 i Skorpen i Herøy, og blant arvingene er Aleth Baltzersdatter, men det står ikke noe om henne.Aldersmessig kunne det passe siden hennes bror Ole da var 18 år, og broren Erik var 15 år. Hun har også søstrene Siri,Karen, Lucia og Malena.I skiftene for Alstahaug 1686-1780 og Herøy/Dønna 1780-1810 fant jeg ingen som passet. Jeg kan sjekke Alstahaug 1780-1810 og Tjøtta for 1686-1780 og 1780-1810 når jeg en gang kommer meg på biblioteket. Balzer finner en også på Tjøtta, men det var ikke så vanlig navn på Helgeland på den tiden.