[#23712] Erkebiskop Olav Engelbrektson

[Gjest Per Nermo]

(48:) Kunne noen være behjelpelige med å gjengi (oversette fra latin) hvilke personer (med tittel/yrke og bosted) som er omtalt i den kilden (DN) det er henvist til her (''Saxe Gunnarssøn, Dekan i Nidaros, hans Moder og fem andre Personer i Nidaros indtræder i Helligaandsordenens Broderskab i Rom den 15 desember 1501''), samt slektskapsforholdet mellom de omtalte. (Latinen min skranter, for å si det mildt ...) ["]Lenke

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

1) Saxe Gunnarson, dekan ved Nidaros kirke, 2) mor hans, 3-4) Ingebrigt Gunnarson og kona Jorunn fra Trondenes prestegjeld, 5) Arve, kannik i Nidaros, 6-7) Aslak Gunnarson og kona Gjertrud fra Andenes prestegjeld i Nidaros bispedømme.Austlendingar, liksom...

[Gjest Are S. Gustavsen]

Selvfølgelig Østlendinger!Alle vet da vel, at Vestlandet og det øvrige nordenfjeldske ble bosatt av østlendinger som fulgte etter isbreene som trakk seg tilbake. :-)Det ritualet gjentar seg jo hver eneste Påske. Og som kjent trakk isen seg tilbake før år 1500.Are

[Gjest Siw Sværholdt]

Med fare for å tråkke i salaten, potetåkeren e.l. jeg trekker tilbake alt om GGG. Dere har en fantastisk humor, og det er svært underholdende å lese innleggene deres. Dere gir ordet godmodig erting en ny og bedre mening.Kan levende se for meg østlendingene sittende på en tind. Det ble vel for trangt etterhvert så de kom seg ned igjen på lavlandet og flatmarken. (heldigvis på rett side av fjellet)Ellers så er det imponerende mange mennesker, slekter, årstall, språk og navn dere holder styr på. Beundringsverdig.Skal ikke ødelegge for Smørungene deres, eller hva de nå heter. Ville bare gi uttrykk for nesgrus beundring.

[Gjest Terje Hatvik]

Spørsmålet blir vel kan henda om desse såkalla pseudo-austlendingane (dvs. nordlendingar som føregav å vera frå Oslo bispedømme) var vekselvarme, og om dei då hibernerte (gjekk i dvale) der nord?

[Gjest Terje Hatvik]

Det store spørsmålet blir vel kan henda om desse såkalla pseudo-austlendingane (dvs. nordlendingar som føregav å vera frå Oslo bispedømme) var vekselvarme, og om dei då hibernerte (gjekk i dvale) der nord?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg forstår ikke logikken i argumentene som presenteres her. Skal det forståes slik at familien til Engebrekt var godseiere på Østlandet, men de foretrakk å leve som leilendinger nordpå?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Nei, då dei var i Roma, på Sydentur, ga dei opp vinteradressa si i Norge, for alle veit jo at breibygdsbønder fra Austlandet straumar til Andenes og Trondenes kvart år under torskefisket; dei elskar jo å vere på rorbuferie. Artig, for éin gangs skuld, å sjå ein torsk, og ikkje bare ein annan tosk, naboen...

[Gjest Per Nermo]

Bondeføreren Engelbrekt Gunnarsson (på Romerike ?) skal altså i 1497 ha drept Knut Alvsson's plagsomme fogd Lasse Skjold på Nes, Romerike, for hvilken handling (av kongemakten D/N betraktet som en udåd) han unnslapp straff (han møtte ikke engang for retten), mens flere av hans sammensvorne ble halshugget på Konghelle festning. Engelbrekt sies deretter å ha søkt tilhold i Trondenes, der hans bror Sakse var prest. For meg høres dette plausibelt ut, uten at jeg på noen måte 'kjenner saken' gjennom studier. Etter å ha hisset på seg kongemakta til de grader kan det vel ha vært andre ting enn torsk og molter som gjorde det fristende å oppholde seg 'lang mot nord, der mine kjæreste bor' ...Når døde forresten Engelbrekt, og hvilke kilder er det som identifiserer han som erkebispens far ?

[Gjest Kristian Hunskaar]

(57): Uansett hvor de kom fra, levde de nok ikke akkurat som leilendinger der nord. Trondenes prestegjeld var så vidt jeg vet et av de beste kallene i landet når det gjaldt inntekter. Korriger meg hvis jeg tar feil.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.At en mann som lever i livsfare skulle bosette seg nordpå som leilending er mulig, men hva skulle motivet til Aslak være for å bosette seg i Andenes prestegjeld som leilending?For ikke å snakke om at ingen av brødrene fant det opportunt å bli kannik i Oslo bispedømme der arvegodset måtte befinne seg, men i Nidaros bispedømmet der Nord-Norge hører inn under og der hele slekta etter 1497 måtte søke tilflukt. Slekta levde tydeligvis ikke som leilendinger for de levde på kirkas inntekter ihht innlegg 60. Så langt jeg skjønner det kan ikke kirkas inntekter settes som ervervsgrunnlag for andre enn Saxe og Arve.Jeg må bare gjenta det jeg skrev i innlegg 57.MvhKnut

[Gjest Knut Handeland]

Her er noen Diplomer som omhandler Trondenes.Saxe kan vel tolkes som enten Trønder eller Odaling ut i fra det lille som finnes om han og slekta.Mor Jorun kunne f.eks ha vært av Teisteslekta og ei søster til Trond Ivarsson for å ta den heeelt ut.. -1427b.XVII s.366 Sammendrag: Pave Martinus V bevilger Ansøgning fra Sven Erikssøn, at der i Bullen om Trondanes Kirke kun maa indtages en af Johannes Bortzows Indsigelser, medens de to andre er falske. Kilde: St.s Afskrift fra Supplicationes Mart. V n. 203 fol. 207 b. Nummer: 461. Dato: 22 August 1427. Sted: Rom, Palazzo Colonna. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1427b.XVII s.365 Sammendrag: Pave Martinus V bevilger Ansøgning fra Sven Erikssøn, Klerk fra Skara Diocese, om Sognekirken Trondanes, ledig efter Johannes Bortzow, død ved Kurien. Kilde: St.s Afskrift fra Supplicationes Mart. V n. 207 fol. 237 b. Nummer: 460. Dato: 2 Aug. 1427. Sted: Rom, Palazzo Colonna. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1427b.XVII s.369 Sammendrag: Optegnelse om at Sven Erikssøn forpligtede sig til at betale Annater af Trondanes Kirke, ledig efter Johannes Borssows Død og overdraget ham ved Bulle af 10 Sept. 1427 (no. 462). Kilde: St.s Afskrift fra Diversa Martini Vti - Annate 1427-28 - fol. 73, i detromerske Ar#chivio di Stato. Nummer: 464. Dato: 18 Sept. 1427. Sted: Rom. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1427b.XVII s.369 Sammendrag: Pave Martinus V bevilger Ansøgning fra Sven Erikssøn, at der maa indtages i Bullen om Trondanes en udeladt Bemærkning om, at Erkebiskop Eskil med Urette har beholdt denne Kirke efter sin Promotion. Kilde: St.s Afskrift af Supplicationes Mart. V n. 203 fol. 267 b. Nummer: 463. Dato: 10 Sept. 1427. Sted: Rom, Palazzo Colonna. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1430b.XVII s.374 Sammendrag: Kardinalkollegiets Kammerer kvitterer Kannikerne Sven Erikssøn og Thorstein Nicolassøn paa Erkebiskop Aslaks Vegne for Hovedafgiften og en mindre Afgift til Kardinalkollegiet. Kilde: St.s Afskrift fra Obligationes 63 fol. 133 a. Nummer: 474. Dato: 3 Marts 1430. Sted: Rom. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1430b.XVII s.374 Sammendrag: Den pavelige Skatmester modtager af Erkebiskop Aslak ved Sven Erikssøn Hovedafgiften til Kammeret. Kilde: St.s Afskrift fra Introitus 389 fol. 32. Nummer: 473. Dato: 28 Febr. 1430. Sted: Rom. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1480b.XVII s.599 Sammendrag: Pave Sixtus IV bevilger Ansøgning fra Dekanen Sven Erikssøn om at tilføie en udeladt Klausul om hans Pension af Dekanatet. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Supplicationes. Sixtus IV. An. 9. lib. 4. fol. 300 b. Nummer: 716. Dato: 29 Febr. 1480. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1480b.XVII s.598 Sammendrag: Pave Sixtus IV bevilger Ansøgninger fra Dekanen i Nidaros, Sven Erikssøn, om Pension af Dekanatet efter hans Resignation, fra Kanniken i Nidaros, Trond Ivarssøn, om Dekanatet med Kanonikat og Præbende (Trondenes i Helgeland) og fra Olav Kuse om Tingvold Kirke, der bliver ledig efter Trond Ivarssøn. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Supplicationes, Sixtus IV. An. 9 lib. 5 (1016), fol.119 v-120. Nummer: 715. Dato: 2 Febr. 1480. Sted: Rom, Vatikanet. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1480b.XVII s.600 Sammendrag: Peter Henrikssøn, Prest ved St. Brigittas Hospital i Rom, og Klerken Andreas Cziremberger fra Salzburg forpligter sig paa Kanniken Thrond Ivarssøns Vegne til at betale Annater af Dekanatet i Nidaros og Sognekirken Trondenes i Helgeland, overdraget Thrond Ivarssøn 29 Febr. 1480 efter Dekanen Sven Erikssøns Resignation. Kilde: Storms Afskrift fra Diversa Sixti IV 1479-80 i det romerske Archivio di Statofol. 173 a. Nummer: 717. Dato: 8 Marts 1480. Sted: Rom. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1481b.XVII s.603 Sammendrag: Den pavelige Skatmester kvitterer Thrond Ivarssøn for Betaling af Annater af Dekanatet i Nidaros med Annexer med 121/3 Guldgylden. Kilde: Storms Afskrift fra Diversa Sixti IVti 1479-83 fol. 106 i det romerske Archiviodi Stato. Nummer: 721. Dato: 6 Marts 1481. Sted: Rom. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1481b.XVII s.604 Sammendrag: Den pavelige Skatmester modtager af Thrond Ivarssøn Annater af Dekanatet i Nidaros.Kilde: A. Bugges Afskrift fra Introitus et Exitus 503, fol. 56 v. Nummer: 722. Dato: 6 Marts 1481. Sted: Rom. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1488b.XVII s.626 Sammendrag: Pave Innocentius VIII bevilger en Ansøgning fra Erkebiskop Gaute om, at Kapellerne i Finmarken maa besørges af Erkebiskoppen selv og Indtæg- terne tilligge hans Bord, uanseet, at Sognepresten i Trondenes i de sidste tre Aar har draget dem under sig. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Supplicationes Innocentii VIII an. IV lib. 1, (1113) fol.296 b samt an. 4 lib. 13 (1115) fol. 70, hvorfra Varianterne. Nummer: 746. Dato: 20 Mai (7 Juni) 1488. Sted: Rom, Vatikanet. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1490 ( Er dette Trond Ivarsson Teiste & Karen Kolden, foreldre til Christoffer Rustung ?)b.V s.686 Sammendrag: Erkebiskop Gaute, Erlend Frak, Lagmand i Bergen, og fire andre Mænd afsige den Dom, at Bertel Jenssöns Arvinger skulde beholde Gaarden Store-Bor i Skogn, som Bertel havde kjöbt af Hr. Jakob Matssön, og som nu dennes Broder Ridderen Hr. Otte Matssön ifölge et Brev krævede, indtil dette Brev blev irettelagt. (jfr. No. 938, 939). Kilde: Indtaget i Vidisse p. Perg. af 29 April 1494 i Danske SelskabsSaml. i Kbhvn. Nummer: 952. Dato: 30 Septbr. 1490. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven) (Utdrag)«mester Trond (Ivarsson Teiste ?) deken i Trondheim oc hustrw Kadriin Bertill Jenssons effterliffwerske vppa Bertill Jenssons erwinga wegna. en aa « ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ -1492b.XVII s.640 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Klerken Saxe Gunnarssøn, hvem Erkebiskopen og Kapitlet i Nidaros har valgt til Dekan og Kannik og indehaver af Præbenden i Trondenes, om at stadfæste dette Valg. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Supplicationes. Alexander VI An. 1. lib. 8 (1195 fol. 25 b.) b.XVII s.641 Nummer: 756. Dato: 3 Septbr. 1492. Sted: Rom, Vatikanet. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1492b.XVII s.641 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Klerken Saxe Gunnarssøn om Dekanatet, et Kanonikat og Præbende i Sognekirken Trondenes efter afdøde Thrond Ivarssøn, hvis Dekanen i Lübeck finder ham skikket dertil. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Reg. Later. Alexander VI. 1492. Anno 1. Lib. 1. Vac.x. R. - 6. fol. 54. Nummer: 757. Dato: 9 Septbr. 1492. Sted: Rom, Vatikanet. -1492 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1493b.XVII s.647 Sammendrag: Den pavelige Generalskatmester Alexander Farnese kvitterer Saxe Gunnarssøn for de betalte 233/4 Mark af Annaterne af Dekanat, Kanonikat og Præbende i Nidaros samt for Kaldet Trondenes. Kilde: Storms Afskrift fra Diversa Alexandri VI 1492-96 fol. 40 b i det romerskeArchivio di Stato. b.XVII s.648 Nummer: 763. Dato: 5 Febr. 1493. Sted: Rom. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1493b.XVII s.648 Sammendrag: Saxe Gunnarssøn forpligter sig ved en Fuldmægtig til at betale Annater til det pavelige Kammer af Dekanat, Kanonikat og Præbende i Nidaros og for Kaldet Trondenes, ledige ved Thrond Ivarssøns Død , i Henhold til Provision af 9 Sept. 1492. Kilde: Storms Afskrift fra Diversa Alexandri VI 1492-93 i det romerske Archivio distato fol. 104 a. Nummer: 764. Dato: 6 Febr. 1493. Sted: [Rom.] ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1493b.XVII s.1132 Sammendrag: Ny Optegnelse om at Erkebiskop Gaute og Saxe Gunnarssøn, Dekan i Nidaros, er indtraadt i Helligaandsordenens Broderskab i Rom. Kilde: Liber confraternitatis s. Spiritus (i Bibl. Lancisiana i Rom), fol. 407. Trykt hosLindbæk og Stemann, De danske Helligaandsklostre II, S. 55 f. (Jfr. No. 1137). Nummer: 1148. Dato: 3 Feb. 1493. Sted: Rom. -1494b.XVII s.662 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Philip Ingemarssøn om Dekanatet i Nidaros og om Prestgjældet Trondenes med Annexer, som afdøde Mag. Trond Ivarssøn havde indehavt, og som Paven i sin Tid har givet Mag. Saxe Gunnarssøn, der havde angivet for liden Indtægt. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift fra Supplicationes Alex. VI. An. VII. lib. 14 (1307) fol. 103. Nummer: 766. Dato: 5 April 1499. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1494b.XVII s.1132 Sammendrag: Pave Alexander VI giver Saxe Gunnarssøn et Kanonikat og en Præbende i Nidaros. Kilde: Optegnelse i Indice No. 339 (Alex. VI. Tom. I), efter et tabt Brev i Reg. Later.Alexandri VI an. 2 lib. 4 p. 54. Nummer: 1150. Dato: Aug. 1493-Aug. 1494. Sted: Brevtekst (fra den trykte utgaven): Nidrosiensis. Saxo Gaimari = Decanatus. Canonicatus et simplex per obitum - - 54. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1499b.XVII s.663 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en mere detaljeret Ansøgning fra Philip Ingemarssøn om Dekanatet i Nidaros og Sognekirken Trondenes.Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Supplicationes Alex. VI. An. VII lib. 16 (1309)fol. 38 b. Nummer: 777. Dato: 1 Mai 1499. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1500b.XVII s.676 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Dekanen i Nidaros, Saxe Gunnarssøn, om paany at providere ham med Sognekirken i Trondenes, som aarlig indbringer 9 Mark Sterling, og som for omkring 100 Aar siden blev tillagt Erkebiskopens Bord, men alligevel i de sidste 50 Aar har været ind- rømmet forskjellige Personer, og som ligger paa Grænsen mod Lapperne, 'Folk, som er fulde af Troldomskunster, og som paafører de Kristne stor Skade og Forfølgelser'. Paven bevilger ligeledes en Ansøgning fra Erkebiskop Gaute og Saxe Gunnarssøn om, hvis det skulde trænges, paany at løse Kirken i Trondenes fra dens Forhold til det erkebiskopelige Bord. Kilde: Cand. mag. Jul. Nielsens Afskrift af Supplicationes Alex. VI, An. 9, lib. 7; 1342;ny Reg. 1108; fol. 120. Nummer: 787. Dato: 15 Dec. 1500. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1500b.XVII s.672 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Saxe Gunnarssøn, Præst i Nidaros Diocese, om Provision af Dekanatet i Nidaros og det dertil hørende Beneficium i Trondenes, som er ledige efter den sidste Indehavers, Trond Ivarssøns, Død, og til hvilke Stillinger Erkebiskop Gaute og Kapitlet i Nidaros allerede har udnævnt Ansøgeren.Kilde: Cand. mag. Jul. Nielsens Afskrift af Supplicationes Alex. VI. An. IX. lib. 1 (1341),ny Reg. 1107, fol. 95 v. Nummer: 785. Dato: 10 Nov. 1500. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1500b.XVII s.674 Sammendrag: Pave Alexander VI paalægger Erkebiskopen i Nidaros at indføre Saxe Gunnarssøn i Dekanatet i Nidaros med det dertil hørende Kanonikat, Sogne- kirke i Trondenes og Præbende. Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Reg. Later. 1084 (Alex. VI. An. IX-12 de diversis)fol. 241 b. Nummer: 786. Dato: 10 Nov. 1500. Sted: Rom, Vatikanet. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1500b.XVII s.676 Sammendrag: Pave Alexander VI bevilger en Ansøgning fra Dekanen i Nidaros, Saxe Gunnarssøn, om paany at providere ham med Sognekirken i Trondenes, som aarlig indbringer 9 Mark Sterling, og som for omkring 100 Aar siden blev tillagt Erkebiskopens Bord, men alligevel i de sidste 50 Aar har været ind- rømmet forskjellige Personer, og som ligger paa Grænsen mod Lapperne, 'Folk, som er fulde af Troldomskunster, og som paafører de Kristne stor Skade og Forfølgelser'. Paven bevilger ligeledes en Ansøgning fra Erkebiskop Gaute og Saxe Gunnarssøn om, hvis det skulde trænges, paany at løse Kirken i Trondenes fra dens Forhold til det erkebiskopelige Bord. Kilde: Cand. mag. Jul. Nielsens Afskrift af Supplicationes Alex. VI, An. 9, lib. 7; 1342;ny Reg. 1108; fol. 120. Nummer: 787. Dato: 15 Dec. 1500. Sted: Rom, Vatikanet. -1506b.XVII s.682 Sammendrag: Pave Julius II udnævner ved Provision Mag. Peter Jonssøn til Dekan i Nidaros efter Saxe Gunnarssøns Resignation og tillader ham at beholde Andenes i 6 Maaneder samt giver ham Følgebreve til Erkebiskopen af Manfredonia, til Provsten ved St. Faventius´s Kirke i Køln og til Officialen i Nidaros.Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Reg. Later. 1180 Lib. 12 de Diversis Anno4o Julijpape Secundj [med Rygtitel An. IV. Julius II] fol. 164 b.b.XVII s.683 Nummer: 794. Dato: 3 Novbr. 1506. Sted: Imola. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1506b.XVII s.682 Sammendrag: Pave Julius II udnævner ved Provision Mag. Peter Jonssøn til Dekan i Nidaros efter Saxe Gunnarssøns Resignation og tillader ham at beholde Andenes i 6 Maaneder samt giver ham Følgebreve til Erkebiskopen af Manfredonia, til Provsten ved St. Faventius´s Kirke i Køln og til Officialen i Nidaros.Kilde: Dr. Karlssons Afskrift af Reg. Later. 1180 Lib. 12 de Diversis Anno4o Julijpape Secundj [med Rygtitel An. IV. Julius II] fol. 164 b.b.XVII s.683 Nummer: 794. Dato: 3 Novbr. 1506. Sted: Imola. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1510 (Saxe AV Vauldala ?)b.X s.240 Sammendrag: To Mænd afgive Vidnesbyrd i Nærværelse af Eierne af Gaardene Sköien og Gersöy i Ullerens Sogn i Odalen angaaende en Jordepart(?) som nu paa Grund af tilföiet Skade atter skal tilhöre Sköien. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 2 utydelige Segl vedhænge.(Brevet er enten falskt eller omskrevet i nyere Tid). Nummer: 300. Dato: 3 Mai 1510. Sted: [Odalen?].Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollu(m) m(onno)m them som Ýete bref see ællir seenderÆvin scr(i)uær i Oslloat theey uore tuægæ monne vittnj som saa hætæUllfer Anrss(on) oc Saxse Gunrss(on) af Vudalaanno dominj mdo xo karrs mæse dagen om voren, voræ thrre ta met th(e)ss(e) godee mannom Ærelln af Skoyn ocGu(n)ar a Gersøy i Ullern sokn i Outh(a)llaoc ther tha gioræ follom wirt oc af skot for then sarr skaen af th(e)n hæst paa Skoyn jorree som ærrr Spgeeloten at th(e)n ærr nv igin frælst til Skoin ther forr gaf Jiførr oc æt kørrlag kober sont uændeellig sumyo oc gaue van gior th(e)rre m(i)llum at Skoy føllger bekon æftr saa uæl som quernee stør. gort arre oc dag som for s(i)ger. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -1535 (Bror ?)b.XII s.707 Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebiskop Olaf Engelbrektssöns Folk, af hvilke i alle Fald en Del skulde blive paa Stenviksholms Slot, da Erkebispen forlod Landet. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4197). 1 1/2 Ark,sammenlagt efter Længden men ikke sammenheftet. Nummer: 571.Dato: [slutn. af Marts 1537.] Sted: [Throndhjem?]Tord Engebritsson (?)Mvh Knut

[Gjest Finn Oldervik]

Om innhaldet i innlegg (52) stemmer, så var altså Engelbregt Gunnarsson med kona Jorunn foreldre til erkebiskob Olav Engelbregtsson.Den Trond Ivarsson (Teiste) som vert omtala mange gonger i diplom om Trondenes er jo son til Ivar Trondsson i Aspa i følgje Grønli (NST XIII s. 209 ff). Denne Trond hadde mange søsken, m.a. også ei syster, Jorunn. Vi veit ikkje kven denne Jorann (Jorunn) var gift med, men ho hadde altså dotra Marin som var mor til Torbørn Olavsson (Bratt). Sidan eg er rimeleg overtydd om at også erkebiskop Gaute Ivarsson var son til Ivar Trondsson i Aspa, så vert denne Jorann Ivarsdotter syster til Gaute.Vi kan så tenkja oss at Jorann Ivarsdotter er identisk med kona til Engelbregt Gunnarsson, noko som slett ikkje er urimeleg, då bror hennar, Trond Ivarsson var sokneprest på Trondenes. Kronologisk klaffar dette også svært godt.Om denne hypotesa skulle visa seg å stemma, så vert erkebiskop Olav Engelbrigtsson søsterson til erkebiskop Gaute Ivarsson og Olav Trondsson vert gammalonkelen. Olav Engelbregtsson vert på sin side morbror til Torbjørn Olavsson Bratt. Her må ein vel nærast snakka om eit 'bispedynasti'.Når det gjeld farsslekta til Olav, så ser eg, i motsetnad til Bjørn, ikkje heilt bort frå at ho kan koma frå Austlandet. Det er jo tydeleg at Aspaslekta har fleire trådar til denne landsdelen, m.a gjennom Kusseslekta til Stange på Hedemarken.Takk til Knut for den fine diplomsamlinga.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

For den som er i nærheten. Løp og kjøp billetter.http://www.steinvikopera.no/merom.htm*Smil* fra Rigmor

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Beklager :)Dette skulle være siden jeg linket til. http://www.steinvikopera.no/*Smil* fra Rigmor

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Dette hører naturligvis med. http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/27.htm *Smil* fra Rigmor

[Gjest Knut Handeland]

(63-66)Hei Finn & RimorTja..jeg kan ikke finne noen annen fornuftig forklaring på Erkebiskopens slekt enn den du skisserer ovenfor.Det forklarer i allefall Rustungen,s slektskap med sin onkel Olav og det passer veldig bra inn med at nær slekt, Saxe overtar Trondenes etter Trond ivarsson.Det var vel sikkert ett kupp å få kloa i kirkeinntektene fra det rike nordfisket og samtidig beholde stillingen innen familiekretsen.(Uansett om de var Møring,Søring,Noring eller hva de nå var for noe ?)Her kommer det en link til en mulig kandidat til far-far til Olav ? Han heter Gunnar Olafsson og er også nevnt i Odalen. Det må vel undersøkes mer nøye av fagfolk dette om folk skal godta dette som mer enn en teori, men hvem vet hvor vi havner ?(Lenke)Takk til deg også Rigmor.Det kunne vært både opplysende og underholdende å fått med seg denne..Mvh Knut

[Gjest Finn Oldervik]

Til Knut (67)Eg forstår ikkje kva du meiner med 'Det forklarer iallefall Rustungens slektsskap med sin onkel Olav og det passer veldig bra inn med nær slekt ... osv'.Alle må vel vera i slekt med onkelen sin og eg veit ikkje sikkert kva for ein Olav du siktar til her. Om du meiner at Kristoffer Rustung var son til Trond Ivarsson (Teiste), så vart ikkje erkebiskop Olav Engelbregtsson onkel til Kristoffer, men søskenbarnet (og det er jo ikkje utenkeleg).I debatten om Karen Kold hadde du m.a. dette innlegget:Tore : Det blir nok bare løs teori bare at Bor-folket skulle eie og bo på Nessa.Om dokumentet over viser seg å være Kold-Nessa så er Nessa i hvertfall delvis eid av Fru Inger til Austråt. Men skulle det stemme at Karen Kolden egentlig var ei Karen Arnesdatter fra Huseby så var Bertil på Bor knyttet mot folket på Austråt på ett vis da Bor-gården ble kjøpt av disse.Med påfølgende tvist om den etter Bertils død før 1492. Bertil på Bor hadde svenske forfedre og det gjelder vel også deler av Austråt-folket. Karen Arnesdatter befinner seg i bergen sammen Mester Diakonen Trond Ivarsson i forbindelse av denne tvisten om Bor. Jeg tolker det slik i dette dokumentet at Enken Karen er gift med Trond Ivarsson da'. LenkeAt Trond var g.m. Karen Arnesdotter Husby kan neppe vera rett. Ho var nemleg søskenbarnet til Trond Ivarsson (Teiste). (Karen var dotter til Arne Trondsson på Husby, medan Trond var son til Ivar Trondsson i Aspa). Men som sagt, Kristoffer Rustung kunne godt vera søskenbornet til erkebiskopen. I så fall måtte han vera født seinast i året 1492, då Trond døydde det året.

[Gjest Knut Handeland]

(68)Hei igjen Finn. Nå må jeg ta dette på husken da pc,n min ikke er i nærheten og du må være litt overbærende med tolkningen da dette er en gammel og uløst problemstilling.(Jeg er vel kanskje litt frekk som våger meg ut i Minefeltet.He-He)Du er uansett inne på noe veldig vesentlig og ja trolig ett klin umulig ekteskap. Det burde nok i såfall ha vært omtalt i kjente pavelige brev og det ville trolig ha krevd mer enn en vanlig pavelig dispensasjon å fått godkjent dette.Det eneste som kan forklare denne løsningen..er ett eventyr for enken med en trøstende Prest som var søskenbarn ?Men så var det dette med at Kristoffer er omtalt med de finere betegnelser. Av god gammel adel. Velbyrdig osv.Derfor er det kanskje ikke trolig at han var ett frillebarn av disse 2. Karen Arnesdatter ville vel ha blitt uthengt for ett slikt barn med Trond Ivarsson. Men Kristoffers mor Karen (Kolden) ble jo etter Tronds død gift med Fartegn (på Ænes-Seim.)og han kunne ha hevet en frillesøns omdømme om han ble adoptert i ung alder.Skulle han være Trond Ivarsson,s ektefødte sønn ville dette eventuelle ekte ha blitt inngått før Trondenes og prestegjerningen.Da ser det ut til at Kristoffer ville ha blitt født før 1480 engang (rimelig å tro ? Sannsynligvis ikke.)Han ble trolig født like rundt 1500 pga utalelsene om den unge kekker som Vincents Lunge uttalte. Ett vesentlig punkt blir nok at Olav var omtalt av dårligere byrd enn Kristoffer så på hvilken måte kunne Olav Erkebisp da ha vært hans onkel ?Onkel kan jo tolkes på flere måter, men om en skal tolke det ordrett så sitter vi f.eks igjen med at...1: Olav var Tronds bror, og da får vi en til nå ukjent bror Trond Engebrektsson,med ei kone Karen (Kolden) av bedre byrd.(Lite trolig)2 : eller en Trond som var Olavs halvbror og en tidligere sønn av Jorun i Trondenes, men igjen.. sønn av en mann som var av bedre ætt enn Olav,s far. (Trolig ?)2: Eller at Trond ektet ei hittils ukjent Karen Engelbrektsøster (Lite trolig.) Konklusjonen bør da kanskje være enten en frillesønn med Trond Ivarsson som far, og da født litt før 1492.(Men da kreves det senere at Kristoffer flyter på Fartegns renome blandt folk.)Eller at Trond var en Aslaksson og at hans far istedet het Aslak Gunnarsson med kona Hjertrud, men da blir Olav ikke en onkel men istedet ett søskenbarn av Kristoffers far Trond. Det er jo nevnt en Dannemand Trond Aslaksson i Diplomene men nå husker jeg ikke i farta på tidsperioden. Kan han være identisk med den nevnte studenten i Køln ? Hjertrud ville da kanskje være den som var av bedre byrd ?Mvh Knut

[Gjest Knut Handeland]

en liten trykkleif ble det jo selfølgelig.Mente Karen Engelbrektsdatter og ikke EngebrektsøsterMvh Knut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kan ein eller annan snart tenke seg at Olaf Engelbrektson sjølv sette opp denne ættetavla fra ''reformasjontida?Denne ættetavla er jo, langt på veg, ættetavla til det vi kan kalle den norske erkebispeætta. Kan ikkje tavla sin stamfar, Aslak, som var 'gift med ' ei 'fru Gro' ha vore erkebispen Aslak Bolt?Eg bare spør...

[Gjest Finn Oldervik]

For å svara på det siste først, så har vi vel vore inne på dette tidlegare på ein annan tråd. Konklusjonen vart vel da at Aslak Jonsson var ein annan enn Aslak Bolt. Det går vel heller ikkje fram av tavla at biskopane i slekta hadde born, -- snarare tvert i mot. Bortsett frå Gaute Ivarsson og for den del Hans Teiste, som eg er ganske viss på må vera søner til Ivar Trondsson i Aspa, så ser dei to siste, Olav Engelbregtsson og Torbjørn Olavsson (den første evangeliske biskopen i Nidaros) ut til å tilhøyra ætta gjennom kvinneledd.Derimot har eg sans for tanken din om at tavla kunne ha vorte sett opp for å kartleggja kven ein kunne lita på i ein krigssituasjon. Om dette skulle vera rett, så må det vel helst vera Olav Engelbregtsson som har interesse av ei slik kartlegging. At det da ikkje var særleg interessant å ta med alle som tilhøyrde slekta seier seg mest sjølv. Hos barnlause og daude personar som Hr. Gaute Ivarsson og Hr. Hans Teiste (i Bergen), var det neppe særleg støtte å henta. Når erkebiskop Olav Trondsson er med på tavla, så er det kanskje for å minna om at også han høyrde til slekta? Akkurat kven som har ført tavla i pennen er vel endå ikkje endeleg fastlagd. Det er heller ikkje særlig dristig å fastslå at svært mange av krinsen rundt Olav Engelbregtsson tilhøyrde Aspaslekta på eit eller anna vis.Så til Knut.Enten må du veta ymse som eg ikkje veit (og det gjer du sikkert), men det kan verka som du blandar fiksjon og fakta i innlegg 69. Eit begrep som onkel var vel knapt nytta på den tida vi talar om her. Eg undrast difor kva for kjelde du har som seier at Olav skal vera onkel til Kristoffer Trondsson (Rustung)? Og kva er kjelda som seier at Kristoffer skal vera av høgare byrd enn Olav?Noko ekteskap mellom Hr. Trond Ivarsson og Karen Arnesdotter trur eg vi kan sjå heilt bort i frå. Trond var nok med til Bergen for å ta vare på interessene til den nære slektningen, dvs, som ein slags ombudmann.

[Gjest Finn Oldervik]

Vil berre gjera merksam på at ein vil finna stoff som omhandlar erkebiskop Olav Engelbregtsson og slektskrinsen rundt han også på denne tråden: Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Til orientering var Aslak Bolt sønn av Harnikt Henningsson (Rømer) (sønn av Henning Rømer) og Sigrid (Aslaksdotter Bolt), - hun var datter av Aslak Kolbeinsson Bolt, rådmann i Oslo.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jorann Ivarsdotter var mor til Marin, som var mor til prost og sogneprest Torbjørn Olavsson (Skakktavle) på Toten.