Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#23720] Iver Olbjørnsen Klunds kone Pernille, Rødenes

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Gårdshistorien for Rødenes hevder at Pernilles farsnavn var 'Nilsdatter', uten å oppgi kilde, og sier også at hun 'visstnok' var fra Aremark. Jeg har funnet henne nevnt i tingbøkene ved følgende anledninger: 8/3 1665: Åstedssak ved Ørie bache. Jon Gudmundsen Li mot Iver Klunds arvinger om kvernbruket i Ørje foss. (Idd og Marker tb. 9 fol. 5a-7a). 10/5 og 1/7 1665: Åstedssak ved Ørje foss, til granskning av hvordan sal. Iver Klunds arvinger tilholder seg Diskerud, som sies å ligge under Brårud, og dog brukes av de Klunds folk. (Idd og Marker tb. 12a-12b og 18b-19b). 30/6 1665 ble enken Pernille Klund og sønnen Nils Fløvik stevnet pga. for sen begravelse av Iver Klund (Idd og Marker tb. 9 fol. 18b). Hverken ved disse rettssakene eller i manntallet 1664-66 nevnes Pernille med farsnavn, det er derfor vanskelig å vite hva gårdshistorien bygger på når den kalles Pernille for 'Nilsdatter'. Kanskje det er en kvalifisert gjetning, i og med at den eneste kjente sønnen het Nils. Imidlertid sees det av Iver Klunds skjøtebrev på Klund i 1657 at Pernille der kalles OLSDATTER:Fra Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet: Avskrift av pergamentsbrev innlånt 18/8 1969, eier Foreningen Halden Minders Museum (Idd bygdemuseum) Hov samling (nr. 527). Datert 18 mai 1657:'Jhm: Kiendis ieg Joen Oluffsøn boendis paa Oenstad i Schibtued Sogen, Giør her med alle Vitterligt, At ieg jdag den 18 Maij Anni 1657 er Kommen Vdi en Vendlig och Endelig forhandling, med Erlig och Beschedelig Mand Jffuer Vlbiørnson boendiss paa Klund i Rødeness Sogen i effterfølgende maade, Nemlig at ieg Joen Oluffssøn aff Velberaad huff och friuilligen, med min Kiere Hustroiss Marrete Gudmundssdaterss Villie och Samtyche, haffuer soldt, schødt och affhendt, saa och med dette breffss confirmitêt selger, schøder och affhender fra mig, min Hustro och Voriss Arffuinger, til forbete: Jffuer Vlbiørnssøn samt hanss Kiere Hustro Pernille Olssdater och deriss sande Arffuinge, den gaard Klund hand nu paaboer, som schylder Aarlig Jt schibpund Miel och Et Span Smør med fuld bøgsel och herlighed, som er mit rette och sande Odel, Huilchen forschne: gaard Klund med al sin rete tilliggelsse i Agger och Eng, Schoff och March, fische Vand och Fægang, samt alle de Lutter och Lunder til forne: gaard Klund Vden och indengaardss nu tilligger och af Arildss tid tilliggit haffuer, intet med alle Vndertaget, Vere sig Ved huad naffn det er eller neffniss Kand, Huorfore bemelte Jffuer Klund och hanss Kiere Hustro mig Joen Olssøn och min hustro Marete Gudmundssdater ærligen och til fulde haffuer betald mindste pending med meeste, effterssom i Voriss Venlige och endelige Kiøb Kommen er, Nemlig Tre Hundrede och tresindstiuge Rixdaler in Specie, som Vi til goed nøje redebahr annammit och bekommit haffuer, tachendiss hannom och hanss Kiere Hustro for goed och fuldkommen betaling i alle maader, Och derfor ieg Joen Olssøn, min Hustro eller Vore Arffuinger oss nu ingen ydermeere laad, tiltred eller tiltale Vedkiende at haffue til den gaard Klund eller nogit diss tilliggelse i nogen maade, men Vere och bliffue hoess och Vnder Jffuer Vlbiørnssøn, hans Kiere Hustro och deriss Arffuinge for it frit och hiemlit sichert Kiøb til Euindelig Odel och Ejendom, Vlast och Wpaa kierit aff oss eller Vore Arffuinge fødde och wfødde, och ellerss for alle dennem der paa nogen indtale Kunde haffue, giørendiss sig effter denne dag samme gaard Klund, med all diss tilliggelsse, saa nyttig och gaffnlig som de och deriss Arffuinge best Ville och Kunde, saassom Louwen Odelssmanden hiembler, Och derssom Wformodelig paa samme gaard Klund eller nogit diss tilliggelsse i fremtiden Kunde trette paafalde, saa nogit deraff for Voriss Vanhiemmel schyld Kunde bliffue Jffuer Vlbiørnssøn hans Hustro eller Arffuinge i nogen loulig process affssøgt, Da ieg Joen Olssøn min Hustro eller Voriss Arffuinge Vere pligtige inden neste Sex wgerss dag der effter med Louw eller pendinge at frelsse alt huiss i forberørte maade Kunde Vorde dennem affssøgt Och i alle forberørte maade for mig min Hustro och Voriss Arffuinge holde Jffuer Klund hanss Hustro och deriss Arffuinge dette Kiøb i alle sine ord och puncter for huer Mand schadisløss. Huilchet Kiøb ieg Jon Olssøn til ydermeere Vidnissbiurd och fuldkommeligere forvaring med mit Signete neden Vndertrøcht haffuer fuldbyrdet och bekreffted. Och Venligen tilbedet Erlig och Velforstandig Mand Hanss Pederssøn Sorenschriffuer i Jdde och Marcher, samt Erlige och Velbeschedelige Mend Suend och Torald Rachestad Laugrettissmend i Hølandss Prestegield, saa och Reer Søbye Laugrettismand i Øiemarch som hoss Vaare dette Voriss Kiøb, med mig til Vitterlighed at forsseigle. Actum Klund Anno et die ut Supra.'[i bretten: 1 hengende vokssegl i trekapsel, lokket mangler. (Dette var Iver Klunds segl: Har initialene I O og hans bumerke). Rem til segl nr. 2, segl og remmer til nr. 3-5 borte.][På baksiden:.] 'Anno 1658 denn 3 Er dette breff Liudeligen publicerit paa Lexby i Rødeness Sogen, till alminelig maalsteffne i meenige ttingalmuis Liudelige Paahør Kongl Mayt foget Peder Ollssøn Nerverendis vidner Hans Pederssen Egen haandt''Lest paa Arffuetompten Klund d 20 Jan 1665'.Kanskje kan Iver Klunds jordegods kaste lys over hvilken Ole Pernille evt. var datter av:I odelsskatten 1624 sees Iver Klund å eie følgende:I Ankerød (Ankerud) i Øymark ODEL 4 kalvskinn uten bygsel, i Ankerød i Øymark PANT 3 kalvskinn u.b., i Kasbo (Kasebu) i Øymark ODEL 1 kalvskinn u.b., i Holt (Hålt) i Ski (Skee) sogn i Viken (Båhuslen) ODEL 1 kvarter bygg u.b.Han skatter ellers som leilending i alle år fra 1622 t.o.m. 1631, og igjen 1635-36 og 1638-40.Fra 1632 av sees han å eie følgende:KLUND i Rødenes: 1632: 1 skp. 1633-34, 1637: Ikke nevnt, 1641-44: 6 lpd. korn, 1647-49: 1/2 hud, 1650: 1 skp. 1 spann smør, 1651-52: 1 skp. 1 pd. smør 6 kalvskinn, 1653-54: 1 skp. 1 pd. smør 1 skinn, 1655-56: 1 pd. 1 sp. smør 6 skinn, 1657-58: Ikke nevnt, 1659: 1 pd. 1 sp. smør 6 sk.BRÅRUD i Øymark: 1632: 1 fjerding, 1633: 5 lpd. (1 fj.), 1634: 15 lpd., 1637: Ikke nevnt, 1641-44: 9 lpd. korn, 1647-59: 9 lpd. m.b.ANKERUD i Øymark: 1632-34: 7 skinn'VAARØD'/'VAARDERØD'/'VAARDERØEN'/'VARDØE'/'VALLØE'/'VALLØEN'/'VALDERØEN' i Skee sogn i Viken eller Båhuslen (1648 og 50: Tiernøe sogn): 1632-34: 1/2 pd. korn, 1637: Ikke nevnt. Se også senere under Daftøen nedenfor. 1647-54: 1/2 td. korn, 1655-56: 1 fj.DAFTØEN ('DAFF(T)ØENN') i Viken eller Båhuslen: 1641-42: 1/2 fr. korn'NORDRE ØEN' (=DAFTØEN?): 1643-44: 1 fr.SØNDRE GÅSEBY i Øymark: 1632: 3 lpd. 1633: Ikke nevnt, 1634: 15 lpd., 1637: 5 lpd. korn, 1641-44: 1 skp. korn, 1647-59: 1 skp. m.b.NAKKIM i Degernes, Rakkestad: 1632-33: 3 skinn, 1634: 2 skinn, 1637, 1641-44 og 1647-48: Ikke nevnt, 1649-51: 2 skinnSUKKEN i Øymark (sies 1642 og 47 å være i Rødenes): 1634: 15 lpd., 1637: 5 lpd., 1641-44: 15 lpd. korn, 1647-50: 15 lpd. m.b., 1651: 1 skp. 1 fr., 1652: 1 skp., 1653: 1 pd. 1 fr., 1654-59: 1 1/2 skp.BERGER i Rødenes: 1634: 15 lpd., 1637: 1/2 skp., 1641-44: 1 skp. korn, 1647-48: 1 skp. korn m.b., 1649-50: 1 skp. 2 1/2 lpd., 1651-54: 1 pd. 1/2 fr., 1655-57: 1 pd. 3 1/2 lpd., 1658: 1 pd. 3 lpd., 1659: 1 pd. 2 1/2 lpd.ENGER 1637: 1/2 skp. korn'HAFFUE'/'HAUFFUE': 1637: 1 fj. korn, 1641: 1 fj. korn, 1642: 1/2 fj., 1643-44: 1 fr.KROSSBY i Rødenes: 1641-43: 2 1/2 lpd. korn, 1644: 12 1/2 lpd., 1647: 25 lpd. m.b., 1648: Ikke nevnt, 1649: 1 skp. 1 fr., 1650: 1 skp. 1 fr. 1/2 hud, 1651: 1 pd. 1 fr., 1652: 5 fr., 1653: 1 skp. 1 fr.RUD i Eidsberg: 1647-59: 1/2 skp. m.b.ERTEVIK: 1650-55: 12 1/2 lpd., 1656: 1 pd., 1657: 12 1/2 lpd., 1658: 12 1/2 lpd., 'Noch sammesteds' 7 1/2 lpd., 1659: 1 pd.'HÆRNN'(?): 1650: 2 1/2 lpd.Sett t.o.m. 1659.18/10 1650 hadde han også kjøpt 1 1/2 Skp. i Stillesby. Svigersønnen lensmann Amund Ingebretsen Moseby opptrådte på Ivers vegne. Stillesby skyldte 1 1/2 skp. mel og ble kjøpt for 250 spd. (Hvorfor er han ikke nevnt med dette i skattelistene?)Dette 'Vaarød' m.fl. ulike skrivemåter, er identisk med Valö i Tjärnö sogn ved Strømstad. (Nærmere om dette nedenfor). Ved å undersøke litt på nettet har jeg funnet ut at det finnes et Daftö og et (Daftö)-Valö. En søskenflokk kunne være oppgitt å være født på Daftø eller Valø, men sannsynligvis bodd på Valø hele tiden. Det er vel derfor eiendommen til Iver er nokså forvirrende beskrevet i skattelistene: Periodevis som Valø og Daftø. Når dette oftest blir oppgitt beliggende i Skee sogn og ikke i Tjernø, hvor det faktisk ligger, kan det være fordi det dreier seg om nabosogn. - Iver Klund har avhendet det han eide i Valø kort tid etter 1656, ettersom han ikke er oppført med det senere. På Bertil Homströms hjemmeside nevnes det at Olof Gunnarsson på Daftön fikk skjøte på Valön for 50 rdl. i 1657. Dette skal være omtalt i domboken for 1754. Det var kanskje Iver Klund som utstedte dette skjøtet?I odelsskatten 1624 er det noen andre personer som det er verdt å merke seg. 1) Sissel Grav i Rødenes skatter av 3 fj. m.b. i Grav, odel, 1/2 pd. korn i Vaarød i Viken u.b., odel og 2 settinger i Holt i Ski sogn i Viken u.b., odel. 2) Halsten Kåtorp i Rødenes skatter av 8 lpd. i Kåtorp, pant og 1 kvarter korn i Holt i Ski sogn i Viken, odel. 3) Amund Ankerud i Øymark skatter av 1 fj. i Ankerud, odel, 1 fj. i samme, pant og atter 1 skinn 1 skinkel i samme, odel. Dessuten 1 fj. i Kasbo, pant.Det er grunn til å anta at disse personene er beslektet med Iver eller Pernille Klund, enten direkte eller ved inngifte. Kåtorp og Klund er nabogårder, på hver sin side av Rødenesfjorden, ca. 1 km. i mellom. Kåtorp på vestsiden og Klund på østsiden av fjorden. Men mellom Kåtorp, Klund og Grav er det rundt 1/2 mil i luftlinje. Grav ligger trukket ca. 1 1/2 km. inn fra Rødenessjøen nordvest for Kåtorp. Jeg kjenner p.t. ikke farsnavnene til Amund Ankerud og Halsten Kåtorp. Når det gjelder Sissel Grav, så var hun enke etter Ole Grav, som var lagrettemann i 1591 (O.N.), og som iflg. 'Rødenes' var bruker på Grav til 1617. Sissel og Ole hadde med sikkerhet sønnen Amund Olsen, som skatter som leilending i landskatten fra 1627 av. Året før er det hans mor. Fra 1632 skatter Amund Grav av diverse jordegods, men intet i Holt eller Valø. Tatt i betraktning av at både Iver Klund og Sissel Grav sitter med odelsgods i Holt i 1624, samt at Iver innen 1632 har fått tak i like mye i Valø som Sissel eide med odel i 1624 (mens Amund ikke lenger har noe der), finner jeg det sannsynlig at Ivers kone Pernille kan ha vært fra Grav og datter til Ole og Sissel Grav. Ivers og Pernilles eneste kjente datter het også Sissel, og kan ha vært oppkalt etter sin mormor. Iver og Pernille Klund kan ha arvet det halve pundet i Valø etter Sissel Grav, evt. har de makeskiftet til seg parten med Amund Grav etter Sissels død, kanskje. Det er vanskelig å vite sikkert hvordan og når transaksjonen har foregått, siden også Sissel og Amund Grav skatter som leilendinger mellom 1624 og 1632. Halstein Kåtorp var kanskje gift med en annen datter av Ole og Sissel Grav, evt. selv en sønn.Skee eller Skede sogn ligger helt nord i Båhuslen, som inntil 1658 var norsk land. Det ligger like i nærheten av dagens Strømstad, som på den tid het Strømmen. Inntil 1681 lå Skee i Vette eller Vätte skiprede eller herred, og Vette besto av disse sognene: Hodal, Lommeland, Näsene, Skede (Skee) og Tjärnö. Skee kirke er en stor hvitkalket steinkirke fra 1100-tallet. Godset i Holt og Valø lå temmelig langt unna Rødenes, og landskyldinnkrevningen må vel ha vært ganske tungvinn. Når noen bønder i Rødenes satt med dette godset såpass lenge som de gjorde, betyr vel dette at de hadde aner der nede fra på slutten av 1500-tallet. Når Valø lå så langt unna er det vel også lite sannsynlig at Iver Klund skulle ha hatt noe særlig ønske om å få hånd om det på annen måte enn ved arv. - Holt skrives i dag Hålt, og i 1697 var den delt i nordre og søndre. Hvor lenge før dette gården var delt, vet jeg ikke. I prinsippet kan derfor de tre nevnte familiene i Rødenes ha eid parter i ulike Holt-gårder, men det er kanskje ikke så sannsynlig.Jeg tar gjerne i mot kommentarer og synspunkter på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg løfter denne igjen, i håp om at noen har kommentarer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Jeg er redd det bare blir en sidekommentar, ettersom jeg ikke har særlig kjennskap til denne slektskretsen i Rødenes. Men skjøtet fra 1657 kjente jeg heller ikke til, og det avslører at Jon Olsen Onstads for meg ukjente hustru het Marthe Gudmundsdatter. Det styrker min hypotese om at Jon Onstads svigerfar var Gudmund Halvorsen Skattalen i Båstad, ettersom Jon eide en liten part i Skattalen fra 1640-årene.Men søndre Gåseby i Øymark? Det må da være gården av samme navn i Rødenes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Du har helt rett, Sten! Gården Gåseby ligger i Rødenes. Hvis det kan være noen unnskyldning, så skrev jeg det ovenstående offline uten mulighet for å få slått opp i Rygh, og i skattelistene føres gårdene snart her, snart der, så det er visst lite å stole på. Jeg er selv ikke lokalkjent på disse traktene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

En av de tingene jeg synes er litt pussig, er at Iver Klund tilsynelatende eier en større eller mindre part i Klund helt tilbake til i hvert fall 1632, og av ordlyden på skjøtet i 1657 virker det som om Jon Onstad da skjøter fra seg hele bondeparten i gården. - Det har vel hendt at skjøter har blitt utstedt noen tid etter at et salg de facto har funnet sted, men her har det gått så lang tid at dette neppe er en sannsynlig forklaring.Har du, Sten, noen oversikt over Jon Olsen Onstads jordegods i denne perioden (ca. 1632-57?) Kan han ha pantsatt noe av godset i Klund til Iver før han formelt skjøter det fra seg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Svein!For en tid tilbake fant jeg ut at en av mine forfedre var Oldbjørn Klund. Her følger en link tl debatten som ble ført den gang: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kai:Takk for henvisning. Opplysningene der er ikke nye for meg, og jeg mener altså at det er heller dårlig (intet?) belegg for at Ivers kone Pernille var en 'Nilsdatter', derfor mitt innlegg (1). Hvis noen skulle ha kommet over en PRIMÆRKILDE der Pernille blir oppgitt som 'Nilsdatter', er jeg meget interessert i å få vite dette. Jeg har så langt ikke funnet noen slik kilde.Den eneste kilden der Pernilles farsnavn blir oppgitt, er i det ovennevnte skjøtet av 1657, hvor hun altså kalles 'Olsdatter', og så spekulerer jeg på om hun kan ha kommet fra Grav, jfr. jordegodset i Viken (Båhuslen).Alle synspunkter, også evt. motforestillinger, om dette mottas med takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Jeg har en god del informasjon om Jon Onstad, men må sjekke hjemmearkivet først. Men min erfaring er at det var stort sprik mellom matriklene (kontribusjonen) og odelsskattelistene både i 1647 og i 1650-årene. I odelsskattelistene oppgis stadig folk med jordparter som de aldri står oppført med i matriklene. Mitt inntrykk er ellers at matriklene for indre Østfold er svært dårlig ajourført for 1650-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Parten i Klund (1 skpd mel og 1 spann smør med små variasjoner) eies hele tiden av bønder i Skiptvet. I 1610/11 er det Haavard Olsen på Åmot som står med den, og i 1615 Johanne Skog, trolig hans enke (parten ser i 1615 ut til å være blandet sammen med en part i Dal i Trøgstad).I 1618 har Ole Onstad overtatt den, og han skatter for den hvert år til 1639, da sønnen Jon Onstad overtar (Tune, Åbygge og Veme len, landskatt Martini/jul 1639, legg 3.1). Jon Onstad skatter for fast eiendom første gang i 1635: 15 lpd i Onstad, 10 lpd i Boveng i Spydeberg og 5 lpd i Karterud i Skiptvet, alt dette gods som faren hadde eid.Ifølge mine opptegnelser står Jon Onstad siste gang med parten i Klund i 1649. Slik sett stemmer det jo bra med hva Iver Klund skatter for, men det er jo merkelig at den skriftlige transaksjonen først finner sted i 1657. Har det funnet sted en form for muntlig avtale?Ingen av skjetvingene som eide denne parten i Klund har tilknytning til andre jordparter som Iver Klund eide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Bare for å presisere: Ole Onstad og Jon Onstad sitter hele tiden med samme parten i Klund, uten avkortninger. Men jeg har jo heller ikke sjekket skattelistene for hvert enkelt år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Ottesen

Svein Arnolf, jeg tror nok du kan ha rett i at R. Elwin Myhrvold kan ha gjettet på at Iver Ulbjørnsen Klunds kone het 'Pernille Nielsdtr.' og kanskje videre at hun var fra Aremark. For i følge brev av 18. oktober 1650 kjøpte Iver Ulbjørnsen Klund og hans hustru Pernille Olsdatter 1 1/2 skpd i Stillesby i Rødenes av Rolv Enersen Haugland i Trøgstad og hans kone Guro Gunnarsdatter for 250 rd. Lensmann i Rødenes, Amund Engebretsen Moseby, betalte ved denne anledning Rolv for Stillesby på vegne av sin værfar og 'principalis' Iver Klund. (RA, dipl., 18. oktober 1650, papir.)Vi har med andre ord to belegg i samtidige brev som oppgir Iver Klunds hustru som Pernille Olsdatter.Jeg har ikke studert forholdene her med noen form for grundighet, men kan nevne at Ola Onstad i Skiptvet ikke oppføres som eier av part i Klund i tiden 1610-1615 (jf. Innlegg 9), men i 1618 hadde han 1 skpd 1 spann smør og 6 skinn i gården. I 1627 satt Ola med 1 skpd tunge, 1 pd 6 bismk smør og 6 skinn i Klund.Ola Onstad vil jeg anta er far av Jon Olsen på Onstad, som med sin hustru Marte Gudmundsdatters samtykke, selger 1 skpd mel og 1 spann smør i Klund til Iver Ulbjørnsen på Klund og hans hustru Pernille Olsdatter i 1657. (Takk for full transkripsjon av dette salgsdokumentet!)Et nærliggende spørsmål - som jeg ikke besitter notater til å besvare - er naturligvis om Jon Olsen på Onstad i Skiptvet og Pernille Olsdatter på Klund i Rødenes begge kan være barn av Ola Onstad, til tross for den noe upersonlige tonen i brevet av 1657.Sten: Jeg er naturligvis interessert i din tanke om at Jon Olsen Onstad var gift med en datter av Gudmund Halvorsen på Skattalen i Båstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Sten og Odd: Takk for meget nyttig informasjon, også for nærmere info om skjøtet fra 1650 vedr. Stillesby, jeg hadde bare lest regestseddelen. Dette styrker definitivt sannsynligheten for at Pernille var en Olsdatter. I og med at jeg tidligere bare hadde 1657-dokumentet å gå etter, var det en liten mulighet for at Pernille kunne ha fått farsnavnet som et 'ekko' eller penneglipp, siden Jon Onstad var en Olsen.Jeg har også vært inne på tanken om at Pernille kunne ha vært søster til Jon Olsen Onstad, men rent bortsett fra at brevet av 1657 er holdt i en upersonlig tone, reagerer jeg på at det bare står at Klund var Jons odel. Jeg har sett i andre skjøter der mottagers kone var en slektning av skjøteutstederen at det nevnes at også mottagerens kone hadde odel i gården. Det ville kanskje også vært sannsynlig at Iver Klund satt med noe mer av Onstad-folkets gods dersom han var gift med en datter derfra.- Hvis Ole Onstad skatter for Klund hvert år fra 1618-39 er det merkelig at Iver Klund står som eier av 1 skp. i Klund i 1632. Men så er det altså et opphold til 1641, da han står oppført med 6 lpd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Jeg må beskjemmet tilstå at jeg har drevet med vranglære når det gjelder Ole Onstads jordpart i Klund. Et dykk i kildene gir følgende resultater:Landskatt fastelavn 1628: 1 pund tunge, 1 pund 6 bismermerker smør, 6 skinn.Landskatt Martini 1631 og 1632: 1 bismerpund 6 merker smør, 6 skinn.Landskatt Martini 1635: 1 pund, 1 spann smør, 2 (6?) skinn.Dette ser jo ut til å stemme bedre med det Iver Klund skatter for i 1632. Om dette betyr at Pernille Olsdatter var datter av Ole Onstad, er jeg mer uviss på. I så fall burde hun ha fått dette i hjemmegifte eller forskudd på arv, men hvordan kom det i så fall i Jon Onstads eie?Jeg tror ikke det er noen tvil om at Jon Onstad er sønn av Ole. I landskatt Martini 1639 står de to sammen om å skatte for det som er igjen av godset. Skjetvingene Thorkild Arnesen Nes og Iver Arnesen Børud sitter ellers i 1647 med en god del av Ole Onstads gods, og det kan bety at de er gift med Oles døtre.Odd: Jon Onstad skatter i 1645 første gang for 2 1/2 lpd i Skattalen, den første parten han får som han ikke har fra faren. Han eide parten til 1662, da han makeskiftet den til Anders Salmonrud i Eidsberg mot å få 3 lpd i ytre Hol i Askim. Ettersom Gudmund Halvorsen Skattalen eide 10 lpd i Skattalen ved sin død rundt 1640, ville det være rimelig å gå ut fra at de 2 1/2 lpd var Marthe Gudmundsdatters farsarv.Men så enkelt er det kanskje ikke. Gudmund Skattalen hadde nemlig mye jordegods mot slutten av livet: 10 lpd i Skattalen og 7 lpd i den underliggende gården Gillingsrud, 12 lpd i en av Evenby-gårdene i Båstad, 1 skpd hhv 16 lpd i de to Melnes-gårdene på Enebakkneset, samt 8 lpd salt i en uidentifisert gård Ås. Det er påfallende at en datter bare skulle arve 2 1/2 lpd av dette betydelige godset.Gudmund Skattalens gods er spredt for alle vinder i 1647, men ifølge skattematrikkelen er det folk fra Melleby i Eidsberg som er parteiere i Melnes-gårdene. Gudmund hadde i 1613 makeskiftet til seg parten i (østre) Evenby fra Kolbjørn Kolbjørnsen Melleby, og kanskje det er en sammenheng her. Jeg har ikke gått noe særlig inn i denne materien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ad Torkild Arnesen Nes (dette er litt på siden av temaet her, men siden det har anknytningspunkter til det som er skrevet tidligere, og siden dette er mitt tema/min tråd, lar jeg det passere):Jeg har lest med interesse at Torkild kunne ha vært gift med en datter til Ole Onstad. Jeg har i hvert fall tidligere antatt at Torkilds eierskap til Nes har dreid seg om et vanlig skjøte på gården, siden Ole Onstad levde i flere år etter at Torkild fikk Nes, men det er selvfølgelig mulig at datteren kan ha fått gården som medgift kanskje allerede samtidig med at de kom til Nes i 1626, selv om Torkild riktignok ikke er oppført med godset i Nes før i 1628. Skattelisten henger kanskje litt igjen. – Er det foretatt noen vurdering av fordelingen av Ole Onstads gods i den forstand at det kan virke som dette er fordelt på x antall sønner/svigersønner etter den tids ”fordelingsnøkkel” (dvs. at sønner arvet det dobbelte av døtre)? Det er i hvert fall interessant at Torkild hadde en sønn Ole, som evt. kunne ha vært oppkalt etter morfaren.Jeg har bl.a. notert meg dette om Torkild Arnesen, og hvis noen vet noe om opphavet hans, er jeg interessert i dette.Han bodde på Nes i Skiptvet fra 1626. (1625 satt Hermann der).I 1626 og 27 er Torkild ikke oppført med jordegods, men i ved landskatten i 1628 eide han hele sin påboende gård Nes 1 skp. 1 fr. og 1/2 pd. i Mosvik i Marker (Aremark). Det var Ole Onstad i Skiptvet som tidl. hadde eid bl.a. hele Nes, så tidlig som ved odelsskatten 1615. Hvem som tidl. eide Mosvik, har jeg foreløpig ikke funnet ut. Det var ingen i Idd og Marker eller Skiptvet. (I 1625 bodde Morten på Mosvik). Torkild eide det samme t.o.m. 1637. 1638 mangler oppgaver, men i 1639 hadde han også fått 1 skp. i Løken i Spydeberg. Så er det faktisk lakune frem til 1645, da han i tillegg til Nes og Løken også eide hele Svinningen i Spydeberg, 1 skp. 3 lpd. (minus kirkens lille del). Det var Aslak Svinningen som eide bl.a. hele Svinningen (minus kirkeparten) i 1615 og utover t.o.m. 1629. Men i 1630 hadde han tydeligvis avhendet alt jordegodset sitt, for han satt nå som leilending på gården. Hvem som eide gården mellom da og til Torkild tok over, har jeg ikke funnet ut. Det var tilsynelatende ingen i Spydeberg eller Skiptvet. Parten i Mosvik hadde han nå solgt. (I 1647 bodde Jon på Mosvik, sk. 2 huder til bonden selv, til Aremark kirke 1/2 hud, forhøyet 1/2 hud. Dette betyr kanskje at gården tidl. hadde en bondedel på 1 1/2 hud?).I 1647 eide han 5 fr. i Nes (hele gården) og 1 skp. 3 lpd. i Svinningen i Spydeberg (hele, bortsett fra kirkeparten), dessuten 1 skp. i Løken i Spydeberg. Det siste eide han så sent som 1651/52, kanskje også senere.Tingbok Rakkestad sorenskriveri 24/27b-28a (Spydeberg). Tinglyst pantebrev utstedt av Torkel Arnesen Nes i Skiptvedt til Ingebret Amundsen på Li i Aremark på 1 skp. skyld i Store Løken mot 200 rdl. lån. Datert 4/1 1652. Hvilken skyld Søren Lauritsen i Hølen, borger til Christiania, oppbød til odelseierne.Ved odelsskatten i 1661 hadde Torkild dette godset: I Nes 1 skp. 1 fr., i Svinningen i Spydeberg 1 skp. 3 lpd., i Alvim i Spydeberg 15 lpd. (også i 1652/53).Tingbok Rakkestad sorenskriveri 14/14a: 7/5 1664. Torkel Nes fikk tingsvitne på at han for alderdoms skyld hadde overdratt åsetet over gården Nes til sin sønn Gudmund Torkelsen.Matrikkelen for Skiptvet 1665, gården Nes: Gården skyldte 5 fr., Torkild bor og eier. I 1665 var det Svend som bodde på Svinningen. Han var gift med enken etter Tor, Torkilds sønn.Ved manntallet 1666 brukte Torkild Arnesen 2 1/2 remål, halve gården, og hans sønn Gudmund Torkildsen 24 år brukte den andre halvparten. Ellers bodde Iver Tordsen 10 år der, det var Torkilds sønnesønn, sønn av Tor Svinningen.Det var Arne Torsen, Torkilds sønnesønn, som overtok på Nes etter ham. Det skjedde da Torkild døde, sannsynligvis i 1679, som er det siste året han er oppført. I 1680 er det Arne og hans medarvinger. Arne eide 6 1/2 lpd., og medarvingene 18 1/2 lpd., hver var bygselrådig over sitt. I 1711 satt Torkild med hustru på Nes, kanskje Arnes sønn? I 1723 satt Hans Råmundsen og medarvinger på gården.Torkild hadde i hvert fall disse barna:1) Tor Torkildsen f. omkr. 1625, d. 1658 på Svinningen, Spydeberg. Bodde der fra 1649. Gift før 1652 med Goro Bjørnsdtr. Østre Rud i Eidsberg.2) Ole Torkildsen f. ca. 1635, gift med Tore Olsdtr. Nordre Rom i Askim, d. 1690, Ole bodde der fra sl. av 1650-årene. Han hadde en brorsønn Ole Gudmundsen i forpleining. Ole mente at han burde ha betaling for dette, og i 1690 forlangte han tingsvitne på at brorsønnen hadde 'fallen Sott og tilmed er halvdustede', så han ikke kunne tjene til kost og klær. Retten syntes kravet var rimelig. Ole skulle få 3 rdl. av guttens arv i året, og han skulle slippe renter av de midler han hadde i verge for brorsønnen. (Etter Askim bygdebok).3) Gudmund Torkildsen f. ca. 1642, han og faren brukte i 1664/66 halve Nes hver seg. Gudmund må ha vært gift og død før 1690, og etterlatt seg sønnen Ole, som Ole Rom tok i forpleining.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Thorkild Nes, ja, vi kan jo begynne med å komplettere listen over barn: Guro Thorkildsdatter Nes nevnes 17. mars 1665 (Rakkestad tingbok 15, fol. 17B), og senere (fol. 23B) knyttes hun til Thorkild Nes, 'de Nees piger'. Aase Nes, som hun nevnes sammen med, er tjenestepike på gården.Sjøfar Thorkildsen (35 år i 1664) flytter inn på Alvim rundt 1652, samtidig som Thorkild Nes overtar 15 lpd i gården. Thorkild sitter med samme part i Alvim i matrikkelen 1679, da han trolig døde, men i 1680 er den delt mellom Sjøfar Thorkildsen (11 lpd) og Knud Skjelle (4 lpd). Alt tyder derfor på at også Sjøfar Alvim er sønn av Thorkild.Jeg gjorde et notat om Ole Onstads mulige barn for mange år siden, og kan jo gjengi det:'Thorkild Arnesen Nes skattet i 1628 for 1 skpd 5 lpd i Nes (Sk), som Ole Onstad eide 1610-26. Ole satt videre i årene 1625-38 med 1 skpd i store Løken (Spbg), som Thorkild Nes eide i 1639. Thorkild Arnesen har således overtatt 2 skpd 5 lpd av Ole Onstads gods.Iver Arnesen Børud satt i 1631 med 12 lpd i Børud (Sk) som Ole Onstad eide 1611-15 og 1625-28, og med 10 lpd i Rød (Sk) som Ole eide 1618-28. I 1647 eier Iver 10 lpd i Kåfell (Sk) der Ole Onstad i 1631 satt med 1 skpd, samt ødegården Dal i Trøgstad (6 lpd) som Ole eide 1625-31. Ole Onstad skattet i 1611-20 for 4 lpd og 1622-26 for 5 lpd i Vammenes (Sk), og i denne gården eide Iver 1 skpd i 1647. Iver Børud ser ut til å ha mottatt 2 skpd 3 lpd av Ole Onstads gods.'Hvis disse to skulle være gift med Oles døtre, skulle Jon Olsen Onstad, som må ha vært yngre enn sine mulige søstre, arve det dobbelte. Ole Onstad døde rundt 1640, i en periode da jordegodset ikke spesifiseres. Men i 1645 sitter Jon Onstad med 1 bpd 6 mark smør i Klund, 15 lpd i Tøyen (Høland), 10 lpd i Bovum (Spbg), 15 lpd i Onstad, 5 lpd i Karterud (Sk) og 2 1/2 lpd i Skattalen i Båstad (TÅV legg 6.2), den siste parten uvedkommende her. Jons part i Onstad er uklar, for i 1647 står han med hele gården, 1 1/2 skpd. Det er imidlertid ikke lett å analysere Ole Onstads gods, ettersom han i skattelistene sitter med nærmere 20 gårder til ulike tidspunkter.Når det gjelder Thorkild Arnesens 10 lpd i Mosviken i Aremark, er det nok av interesse at Arne Olsen Doltorp i Høland i 1615 satt med 1 skpd i Mosvik. Muligens kan også Iver Arnesen Børud knyttes til Arne Olsen Doltorp. Iver skattet i 1637 for 10 lpd i en gård Kjølstad, som han ikke hadde lenge. I tidsrommet 1610-24 sitter Arne Doltorp med 10 lpd i en gård som vekselvis kalles Kjølstad og Kolstad, og som viser seg å være Kolstad i Setskog (den har du skrevet gårdshistorie om, Odd!)Arne Olsen brukte Doltorp i mange år, men giftet seg annen gang ca 1628 med Kari Gulliksdatter og flyttet til Sandåker i Rakkestad, der han døde ca 1646. Hans første hustru er ukjent. Av et par utrykte diplom i RA framgår at Kari Gulliksdatter tidligere hadde vært gift, først med Niels (Engebretsen?), og senere med Halvor Kolbjørnsen Sandåker som åpenbart tilhørte Melleby-slekten i Eidsberg.Her er det mange muligheter for spekulasjoner, og jeg har vel tenkt i de baner at to sønner av Arne Doltorp kunne være gift med to døtre av Ole Onstad, slik det av og til skjedde i de mest velstående bondeslektene. Jeg har imidlertid ikke annet enn fordeling av jordegods å vise til, men det kan jo være en grei arbeidshypotese...En liten bemerkning til slutt, Svein Arnolf: Du skriver at Thorkild i 1666 brukte 2 1/2 remål i Nes, halve gården. Det ville ikke ha blitt rare jordstykket. Thorkild brukte derimot 2 1/2 fjerdinger i gården, tilsvarende 12 1/2 lpd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Da jeg skrev at Ole Onstad satt med nærmere 20 gårder, mente jeg selvsagt gårdparter!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for meget interessante opplysninger, Sten!Når det gjelder Torkilds andel av Nes: Her har jeg åpenbart blingset - takk for korreksjonen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Eide Arne Olsen Doltorp noe i Mosvik i 1624 også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hvem var forresten Knut Skjelle som overtok 4 lpd. i Alvim i 1680? Kunne han ha fått parten i gården som svigersønn av Torkild Nes? Kunne han ha giftet seg med Guro (evt. en annen ukjent datter?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ser av en anetavle på nett, som henviser til 'Karlsrudslekten i Trøgstad', at Ole Onstad er gjort til sønn av Jon Aslaksson Onstad, nevnt i en Herredagsdom 3/10 1578. Er dette sannsynlig? (Men jeg går ut fra at Oles farsnavn ikke kjennes fra kildene?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har i mellomtiden funnet svar på mitt innlegg 18: Arne Doltorp eide 1 skp. i Mosevik i 1624, og på Tore Nygaards hjemmeside sees det også at han ikke lenger satt med dette i 1628/29, da han var flyttet til Sadaker. - Man kan fundere på hvem som satt med det siste halve pundet i Mosevik i 1628, siden Torkild Nes bare eide 1/2 pd. der.Jeg ser ellers at Torkild-navnet også sees tidligere på Doltorp: Arne Doltorps mor Åsa var jo en Torkildsdatter, muligens datter til Torkild Doltorp i 1528.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når kom Iver Arnesen til Børud? Kunne han evt. være identisk med den Iver som i 1629 var på Doltorp (igjen iflg. Tore Nygaards hjemmeside)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Ottesen

Jeg har lett etter mine notater med utgangspunkt i Skog i Skiptvet, hittil forgjeves, men nå er vi kommet frem til forhold jeg kjenner til, og hvor jeg har bedre kontroll på mine papirer, nemlig Daltorp i Høland.Jeg ser det åpner seg interessante perspektiver og muligheter her. Først tar jeg med et utkast til manus til brukerhistorien for Daltorp (skrevet for femten år siden).***Brukerne på Daltorp:TORKILD var bruker i 1528, og han har sannsynligvis hatt en datter Åste, mor til Arne Daltorp.I 1557 nevnes TORD Daltorp som sammen med Aslak Rakkestad hadde forpaktet kongens tiende av Høland.I tiden 1575 1578 nevnes ÅSMUND Daltorp i flere rettssaker mot Ole Kollerud. (Stub.) Ole eide en part i søndre Bunes som han makeskiftet til Åsmund mot en part i Enger, men så ble Åsmund fravunnet Bunes og Åsmund ble i 1576 tilkjent Kollerud i erstatning. Men også Ole Kollerud har hatt noe utestående med Åsmund Daltorp, uten at vi kjenner detaljene.Det er mulig at Ole Kollerud er den samme som OLE HALVARDSEN. I 1603 sikkert lenge etter deres død holdt arvingene etter Ole og ÅSTA TORKILDSDATTER skifte seg i mellom på Daltorp. Barna deres var Arne på Daltorp, Maren, gift med Børger Sandum, og Karin, gift med Gulbrand Stomperud, og de delte da seg imellom: 1 skpd i Daltorp med 'Skaukestrand' (vel det samme som 'lille Strand') og 1 fjr i Daltorpfossen, 15 lpd i søndre Enger og 1 fjr i nordre Skrepstad. (RA, uttrykt diplom, 28. september 1603, Daltorp.)ARNE OLSEN, den første selveieren vi kjenner på Daltorp, var bruker her fra senest 1593 til 1628. Etter foreldrene arvet han i 1603 15 lpd i Daltorp med 'Skaukestrand' og 1 fjr i Daltorpfossen. I 1610 eide Arne 1 skpd 1 fjr i Daltorp, hele Bolstad og Kolstad på Setskog, hele Mosviken i Aremark og en part i Kollerud i Høland, i alt drøyt 4 skpd. Senere hadde han også parter i Fiskerud og Evenrud, og fra 1623 i Berger. Arne Daltorp var en fremtredende skikkelse i datidens samfunn, var lagrettemann flere ganger og ble 1610 valgt til utsending til hyldningen av prins Kristian i Oslo. Og i 1619 bøtet han hele 20 rd fordi han som talsmann for bygdefolket 'gjorde stor alarm på tingstuen' mot den utskrevne skatten til bygging av en galei på Moss. Slik opsetsighet ble slått ned på, og skatten ble selvsagt innkrevet. I 1628 flyttet Arne Olsen til Sandaker i Rakkestad, hvor han ble gift med enken Karen Gulliksdatter (hennes sønn Ole Nilsen Fagerås, Trøgstad, var eier av Åmot på Setskog). Her døde Arne i høy alder ca. 1645. Kun en sønn kjennes: Ole, til Daltorp.IVER nevnes som bruker på Daltorp 1628-1630, men han var her alt 1623 da han, Erland Grepperud og Peder Strand Ø bøtet omlag 20 rd for 3 elger de forgangen år hadde drept.OLE ARNESEN, f c 1586, overtok på Daltorp fra 1631. Før den tid ser det ut til at han var bruker på Brøtmet. Han var velstående, og i 1647, da han hadde arvet gods etter faren, rådet han for vel 5 3/4 skpd, i Daltorp, Berger, Kollerud, Bolstad og Holm i Høland, Ås i Eidsberg og Lesby i Rødenes. Gift med RANDI LAURITSDATTER Haslerud i Trøgstad, som levet 1666. Barn: Siri, gift med Ole Hallesen Bergsjø, Ingri, gift med Even Helgesen Haraldstad i Rakkestad.***Jeg vil ikke gi meg til å presentere alle detaljer angående Arne Daltorp/Sandakers godsutvikling (jeg har aldri foretatt noen grundig analyse, især ikke etter at han flyttet fra Høland), men kan bemerke at han mellom 1626 og 1627 har en stor godsreduksjon, sikkert i forbindelse med skifte etter hans første hustru. Blant annet eide Arne Daltorp 1 skpd i Mosviken i tiden 1610-1626, så er parten borte, men i årene 1641-1643 (men ikke i 1644) skattet han atter av 1/2 skpd i Mosviken.Også 10 lpd i Kolstad blir borte fra Arnes gods etter 1626, og jeg ser med interesse (innlegg 15) at Iver Børud skattet av parten ('Kjølstad') i 1637.Det er vel gjerne da slik, som du Sten er inne på, at Iver Arnesen Børud og Torkild Arnesen Nes også er sønner av Arne Daltorp. Iver, bruker på Daltorp 1628-1630, er vel da den senere mannen på Børud. Så kanskje, Svein Arnolf, har du her brått fått utvidet slektskretsen til Torkild Arnesen Nes betraktelig.Jeg er forøvrig interessert i Tor Torkildsen Svinningen som jeg hittil ikke har kjent hverken dødsår eller farsnavnet til, ei heller hans barn. Har du noe å meddele her, Svein Arnolf?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Når det gjelder Arne Doltorp, satt han med 1 skpd i Mosviken i Aremark i årene 1610-1625 og 10 lpd i Kolstad i Setskog i samme tidsrom. Han eide også flere andre gårder i Høland, bl a 1 skpd 5 lpd i Doltorp 1610-23 og 1 skpd 1624-28. Etter at han flyttet til Sandaker i Rakkestad skattet han julen 1628 - og senere - utelukkende for godset som hans nye hustru Kari Gulliksdatter hadde sittet med (sønnen Ole Arnesen Doltorp sitter i 1631 med 10 lpd i Doltorp og 10 lpd i Berger i Høland, som også hadde vært i Arnes eie). I unionsskatten for 1642 skatter Arne Sandaker imidlertid for 15 lpd i Doltorp, 10 lpd i Berger og 10 lpd i Mosviken! (Maria k. pr. og Rakk. len, legg 4.3).Iver Børuds gods skal jeg se nærmere på med henblikk på de 10 lpd i Kjølstad eller Kolstad som han eide i 1637. Han bodde i alle fall på Børud og skattet for jordeiendom i 1631. Jeg har også vært inne på tanken at han kan være identisk med Iver Doltorp (1628-30), som også nevnes i 1623.Knud Skjelle i Skiptvet har jeg bare registrert som eier av 4 lpd i Alvim i 1689, men i 1694 er det hans arvinger som står som eiere. Han kan kanskje spores opp i manntallet 1664/66 for Skiptvet?Så var det herredagsdommen i 1578, da, det ante meg at den skulle komme opp. Det er min gode venn Jon Anjer som har forfattet denne delen av 'Karlsrudslekten'. Jon kan sikkert svare for seg selv, men vi hadde en diskusjon om nettopp denne herredagsdommen en gang på 1990-tallet. Saken sto mellom Einer og Simen Thorstenssønner og Jon og Simen Aslakssønner i Skiptvet mot Rolv Dingstad i Spydeberg og medarvinger. Jon og Simen var sønner av Aslak Simensen og sønnesønner av Simen Onstad, og fra Simens hustru oppgis flere ledd tilbake. Det vil føre for langt å gjengi saksgangen her, men dommen er trykt både i NHD og i 'Karlsrudslekten'.Vi identifiserte Simen Aslaksen som lensmann Simen Aslaksen på store Hol i Askim. Simens uskiftede gods utgjorde i 1613 bl a 15 lpd i Onstad, halve gården. Simen Aslaksen bodde på Hol allerede i 1573, og at han av herredagsskriveren ble henført til Skiptvet skyldes åpenbart manglende lokalkjennskap.Ole Onstad eide ikke noe i Onstad i 1610, men hadde fått 15 lpd i 1611, som han også satt med i 1615. Fra 1618 eide han hele gården (men i 1627-30 satt Bodil Simensdatter på store Rud i Askim med 15 lpd). Fra 1631 eide Ole igjen 1 1/2 skpd, og fra 1635 var den fordelt mellom ham og sønnen Jon Olsen med 15 lpd hver.Simen Aslaksens part gikk etter en rettssak på Fredrikstad lagting i juni 1613 over til sønnen Mathis Simensen på store Hol. Mathis overlot den til svogeren Hans Hul i Hobøl som satt med den i 1615, og han igjen må ha overlatt den til Ole Onstad før 1618.Onstad hadde trolig på hele 1500-tallet vært drevet av samme slekt. Ettersom Simen Aslaksen satt med halve gården, er det sannsynlig at hans bror Jon Aslaksen arvet den andre halvdelen. Jon var muligens eldste sønn som overtok Onstad, ettersom Simen giftet seg til store Hol. Ole Onstad eide halve gården senest 1611, og mye taler for at dette var arvegods. Skal man dømme etter den nokså kjente Simen Aslaksens alder, ligger nok Ole Onstad en generasjon etter Aslakssønnene. Når Oles eneste kjente sønn i tillegg heter Jon, fant vi det svært sannsynlig at Ole Onstad var sønn av Jon Aslaksen.Men du har selvsagt rett, Svein Arnolf, i at dette ikke utgjør noe fullgodt bevis for slektskap. Jeg mener jo likevel at sannsynligheten taler for at Ole Onstad (eller for den saks skyld hans hustru) stammet fra den gamle slekten på Onstad, og da fortrinnsvis gjennom Jon Aslaksen.Ole Onstads patronymikon er ukjent. Dessverre kan heller ikke hans segl sees oppbevart, og RAs utrykte/innlånte diplom gir ganske magre funn fra Skiptvet sammenliknet med sognene i nord og øst. Muligens finnes det likevel samtidig kildemateriale som kan bekrefte/avkrefte denne slektslinjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Hei Odd, jeg ser at vi morgenfugler sitter og forfatter innlegg på nøyaktig samme tidspunkt, slik at det her ble en del overlapping. Men det er vel neppe noe problem, ettersom to hoder vanligvis tenker bedre enn ett?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×