[#23720] Iver Olbjørnsen Klunds kone Pernille, Rødenes

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Sten:Når jeg spurte (20) om det var sannsynlig at Ole Onstad var sønn til Jon Aslaksson, var det ikke fordi jeg mente å kritisere en slik kobling i seg selv – jeg så også at den var nærliggende, i og med at Ole jo hadde en sønn Jon. Jeg stilte spørsmålet fordi jeg hadde en følelse av at tingene ikke nødvendigvis var så enkle som ”Karlsrudslekten” tilsynelatende ville ha det til. Jeg så jo at Ole i debatten her hele tiden ble kalt ”Ole Onstad”, og derav sluttet jeg at farsnavnet var uvisst. Jeg er enig i at koblingen både kan gå gjennom Oles far og Oles mor, så lenge intet dokument med farsnavnet/forbokstaven i farsnavnet er kjent. Det jeg evt. kunne kritisere, er at en slik usikkerhet ikke er blitt gjort kjent i ”Karlsrudslekten”, for eksempel ved å skrive ”Ole Jonsen? Onstad” og så forklare kort hva problemet består i. (Men dette er ikke en mangel som er enestående for denne slektsboken, den er vel heller ganske vanlig, dessverre).Ad Knut Skjelle: I mt. 1664 på ”Schiolden” i Skiptvet bodde Knud Østensen 32 år, bruger ald gaarden (5 fr. ½ bismerpund smør), hans ”sønn” Ole Østensen 13 år. Mt. 1666: Knud Østensen 33 år, ”sønner” Ole Østensen 14 og Østen Østensen 10 år. – Jeg ser at Østen Skjelle bodde på gården i 1647, de unge Østenssønnene var vel trolig Knuts yngre brødre? Rent aldersmessig kunne Knut Østensen godt ha vært gift med en datter til Torkild Arnesen Nes, jeg ville ellers synes at det er pussig at han har fått hånd om en part i Alvim rett etter Torkilds død. Om han var en totalt utenforstående, hadde det vel vært mer nærliggende om Sjøfar Torkildsen hadde overtatt hele Torkilds part på 15 lpd., i stedet for bare 11 lpd.? Det er kanskje mulig at Knut Skjelles kone kan være nevnt et sted i tingbøkene, men dette er ikke noe jeg kan få undersøkt nå.Odd:Du nevner selv at du ikke har foretatt noen nøyaktig analyse av Arne Doltorp/Sandakers godsutvikling, men jeg tenkte at jeg ville nevne at han skattet av ½ skp. i Mosvik i 1640 også (men ikke i 1639). I prinsippet kan han ha fått dette (tilbake) fra Torkild Nes, som satt med sitt ½ pd. i gården i 1639, men som har avhendet det en gang mellom 1640 og 1645. Det skulle virkelig ha vært interessant å vite hvem som satt med resten, men det krever antagelig en del leting, og i verste fall er det i en bondes eie som skatter som leilending.Ad TOR TORKILDSEN SVINNINGEN (d. ca. 1658):Det har vært et møysommelig arbeid å finne ut av ham og hans slekt, og sammenhengen til Nes fremkommer vel så godt under Tors sønn Iver (se nedenfor):Tor må ha vært Torkild Arnesen Nes i Skiptvets sønn, selv om det ikke har lykkes meg å finne noe bumerke etter Tor som har kunnet gi meg initialet til hans fars navn.Tor Svinningen eide deler av jordegods som hans svigerfar Bjørn Rud i Eidsberg hadde eid før sin død, og før dette eide han gårdparter som Bjørns svigerfar Iver Olsen Søndre Løken i Askim hadde eid. Overdragelsene av eiendom korresponderer med når de to personene døde. Bjørns svigerfar døde etter sin datter Birgitte, slik at arveloddene gikk til hennes og Bjørns barn. Eidsberg bygdebok forteller (uten angivelse av kilde) at en av Bjørn Ruds døtre, Goro, var gift med Svend Svinningen. Et par kilder jeg har funnet frem til, nevnt nedenfor og under Goro Bjørnsdatter, viser at dette må være riktig. (Fra tingbok for Heggen og Frøland nr. 9, fol. 23 b: På tinget i Askim 1/4 1668 ble det tinglyst et kjøpebrev fra Svend Olsen Svinningen på hustrus vegne, Mogens Himmerig i Eidsberg på hustrus vegne og Asbjørn Svenningsen Ile i Askim på hustrus vegne, til Smed Langsetter på 3 lpd. m.b. i Søndre Vammeli. Dat. Langsetter 26/1 1668.Tingbok HF nr. 14 fol. 28 b: På tinget i Askim 15/12 1673 ble det tinglyst en obligasjon fra Asbjørn Svenningsen Ilen til Svend Olsen Svinningen på 44 rdl. som Asbjørn skyldte for noe gods i Ilen som han hadde fått. Dat. Ilen 15/12 1673.Tingbok HF nr. 30 fol. 96 b: På tinget i Askim 21/10 1698 ble det tinglyst avkall fra Goro Bjørnsdatter i Spydeberg for arv etter hennes salige søster, så vel for odelsrett til gården Ilen. Dat. Ilen 25/8 1698.)Svend var gift med Tors enke, det går også tydelig frem. I 1666 bodde Tors sønn Iver 10 år på Nes i Skiptvet hos farfaren, mens en annen sønn, Arne 10 år bodde sammen med mor og stefar Svend Olsen og stedsøsken Mattis 3 1/2 og Bjørn 1 1/2 på Svinningen i Spydeberg. En av Iver Torsen Svinningens døtre het forresten Goro.1649/50 er det første regnskapsåret hvor Tor bodde på Svinningen.Tb. Rakkestad bd. 11, ting 21/4 1654 i Spydeberg: Fogden lot innstevne Tord Svinningen og 4 andre menn fordi de ikke hadde møtt i Fredrikstad og avgitt sin lagrettemannsed. Pga. sin uteblivelse og motvillighet ville fogden at de skulle bøte til kongen. De innstevnede sa at de skulle avlegge eden innen førstkommende lagting eller i motsatt fall bøte til fogden.Tb. Rakkestad 11/39b, Spydeberg. 23/9 1654. Fogden mot Tore Sueningen for at han hadde sonet (en sak) med velbyrdige Sivord Gabriell (lensherre over Værnekloster len), mens han burde bøtt til kongen.Tb. Heggen og Frøland bd. 2, ting 7/12 1655 i Eidsberg, fol. 14 b: Tinget ble holdt på Spidstad (Spestad), hvor Christoffer Vister av Skiptvet anla sak mot salig Iver Olsen [søndre Løken i Askim]s arvinger: Ellef Løken i Askim på sin kvinnes vegne, Hans [iversen] Løken, Smed Langseter på sine egne og 'hans vegne' (Hans var sønn av Iver Løken og Smed var gift med Ragnhild Iversdtr.), og Tord Svinningen av Spydeberg på sin kvinnes vegne for halv bygsel over Spidstad, som 'han' (Iver Olsen eller hans arvinger) hadde solgt til velb. Hannibal Sehested. Det fremgår at (nå avdøde sorenskriver) Hans Pedersen hadde dømt i saken. Saken gikk videre til lagtinget.Tor Svinningen var lagrettemann 26/6 1657.Ved kvegskatten 1657 hadde Tor denne besetningen: 2 hester, 12 kyr, 6 sauer, 3 geiter og 1 svin.Tb. Rakkestad 11/225b-226a: 20/12 1660. Oluf Hellin, Tord Sveningen(!) [Det må i virkeligheten dreie seg om hans ettermann på gården, Svend, for Svend nevnes i en sak av 18/4 1660, se ellers nedenfor], Gudmund Prestbye, Laurits Dellen, Amund Dellen og Christoffer Vestby klaget over at de og andre deres granner var ved Halden og leverte proviant av deres egen middel; kjøtt, flesk og brød,- og fikk bevis derfor av proviantforvalteren. Men i det store oppløp som der var, kom kvitteringene bort for dem.1649/50, 1650/51 og 1651/52 er Tor ikke oppført med noe jordegods, men i 1652/53 eide han 12 lpd. i Ilen [i Askim] og 1 pd. i Wamlj [Vammeli i Askim]. 1653 eide han fortsatt 12 lpd. i 'Ellenn' [er vel Ilen som året før]. (Iver Løkens gods, d. 1652. I 1650 eide han bl.a. hele Ilen og 1 skp. i Vammeli) 1654: Ilen ('Ellenn') 11 lpd., Rud ('Rød') i Eidsberg 4 lpd., Øyestad i Trøgstad 2 lpd. (Rud var Bjørn Ruds gods, d. ant. 1654, Øyestad kom kanskje fra Løken-siden, for Ellef Løken, svigersønn til Iver, eide 1/2 pd. der 1653/54, Ingemund Bjørnsen Rud eide 4 lpd. i Øyestad i 1672, da han makeskiftet det til svogeren Mogens Himmerike mot vel 2 lpd. i Rud.). 1654/55 det samme som 1654. 1655: Ilen 12 lpd., Øyestad i Trøgstad 2 lpd. 1656/57: I 1656/57: Ilen 11 lpd, Rud i Eidsberg 4 lpd. (Partene varierer litt her fra år til år, hva grunnen enn kan være).I 1657 eide han 1/2 skp. i Eeg i Askim, 2 lpd. i Rud i Eidsberg og 2 lpd. i Krossby i Eidsberg. Akkurat dette eide Svend Olsen, Tors ettermann på Svinningen, i 1661. (Bjørn Rud hadde eid 8 lpd. i Krossby)1657/58 er det siste året Tor står oppført på Svinningen. I 1658/59 og 1659/60 er det hans enke som står der, og innen 18/4 1660 var Svend blitt bruker (sak, se nedenfor). Svend står i skattelistene t.o.m. 1678, da han sannsynligvis døde. I 1679 er det Tors sønn Iver som står oppført i samtlige skattelister, men i 1680 står ENKEN i leilendingsskatten, mens Iver står i prinsessestyr-skatten. Goro levde ganske riktig fortsatt.Tb. Rakkestad 11/206b-207: 18/4 1660. Sven Sveningen mot Nils Heistad for et verge (våpen) som Svens salige formann hadde levert til Nils, og som Sven ikke kan få igjen. Nils hadde levert kården til Hans Veffr.IVER TORSEN SVINNINGEN (ca. 1656-1734):Iver bodde hos sin farfar Torkild Arnesen på Nes i Skiptvet i 1666, mens hans bror Arne bodde hjemme på Svinningen hos moren, stefaren Svend Olsen og halvsøsknene Mattis og Bjørn.Iver overtok på Svinningen etter stefaren i 1679 (Svend står til og med 1678, enken og Iver står hver seg på skattelistene i 1680, moren levde ganske riktig til senest mai 1698). 1679 var det fortsatt bestefaren, Torkild Nes, som eide Svinningen (minus kirkens part): 1 skp 3 lpd. I 1680 var disse eiere: Ole Rom i Askim sogn 13 lpd. tunge, Amund Melleby i Eidsberg sogn 4 lpd. og Iver Nes i Skiptvet sogn [identisk med brukeren Iver, selv om dette ikke står, allerede fra 1682 sto det at besitteren Iver eide de samme 6 lpd.], 6 lpd., Spydeberg kirke 1 skilling (som tidligere), hver var bygselrådig for sitt.Ole Torkildsen Rom var Ivers farbror, bodde på Nordre Rom i Askim. Iflg. Eidsberg bygdebok bodde Amund Melleby på den gården visstnok bare til og med 1678. I 1679 skal Mattis ha vært bruker. Amund skal ha bodd der fra 1675. Patronymikon ikke oppgitt.Eierforholdene var slik t.o.m. 1693. I 1694 eide Iver 19 lpd. i gården, han hadde kjøpt ut Ole Rom, slik var situasjonen ut 1698. I 1699 var Iver blitt eier av alt, bortsett fra Spydeberg kirkes lille part, da hadde Amund gitt slipp på sine 4 lpd.Sikt og sakefallet i fogderegnskapene for Spydeberg sogn i Rakkestad fogderi i 1681: Ifuer Suiningen for hand icke efter bunde lenssmands stefning møte sin broder Arne Næs i Rete om Resterende Land schyld, oc tieneste Løn til Anne Peders daatter, som Rømte for Leiers maahl hun bekiente at hafue begaaet, dømbt til at bøde Stefne fald 4 sølv - 1 1/2 rdl. (Denne dommen skjedde på tinget 14/11 1681).Tingbok Rakkestad sorenskriveri 30/346: 17/12 1685. Jens Melkeberg mot Iver Suinningen for at Ivers hund hadde bitt ihjel 2 griser for saksøkeren. Dom. Iver måtte bøte 12 skilling stykket, tils. 1 rdl.Skoskatten for Spydeberg 1711:Iver Svinningen med sin hustru og 5 barn, hvorav den ene soldat. 1 tjenestepike; 1 husmann som var soldat og hans kone; 1 husmannsenke med sin sønn som var soldat og sin datter; 1 tjenestepike hos husmannen.Fra matrikkelforarbeidet 1723, nr. 44 Svinningen: Oppsitter Iver Torsen, eier 1 skp 3 lpd, Spydeberg kirke 1 s. penge. 1 husmannsplass Krossdal, hvor Tor Iversen [sønnen] bor, sår 4 skjepper. Mullerud, beboer Ole Olsen, eldgml. plass, brukes under gården. Skog til husbehov. Ligger i baklien, og middelmådig vunden, uviss jord til sædavling. Utsæd: 5 skj. blandkorn, 16 td. havre, 1 setting humle ['homelkorn'], 1 setting lin og hamp. Høyavling 30 lass. Besetning: 2 hester, 11 storfe, 8 sauer.Iver hadde i alle fall disse barna:1) Tor Iversen Svinningen, f. ca. 1682, Svinningen. Gift 26/2 1708 i Spydeberg med Siri Olsdtr. (ca. 1680-1750).2) Torkild Iversen Bjerketvedt, f. ca. 1686, Svinningen. Gift 1723 i Våler med Maren Larsdtr. Bjerketvedt (ca. 1701-1770). Bodde på Bjerketvedt i Svinndal i Våler, Torkild leide halve gården av sin svigermor fra ca. 1723. Torkild d. 1769.3) Christen Iversen Linholtz f., Svinningen. Gift 9/3 1729 i Spydeberg med Ane Mattisdtr., eldste dtr. til Mattis Jensen Melkeberg. Christen var korporal. Bodde på Melkeberg i Spydeberg.4) Ole Iversen Linholtz f. 1697, Svinningen, dpt. 8/11 1697, Spydeberg. Faddere: Jens Melkeberg og Jens Karterud. Gift 24/6 1727 i Spydeberg med Maria Mattisdtr. Ole var kaptein des Armes, senere sersjant (1756, rulle). Bodde på Sundby i Spydeberg. (Ole døpte Marthe 4/9 1729. Fadder var bl.a. Tor Krossdal, Oles bror). Ole døde 1769.5) Maren Iversdtr. f. 1701, Svinningen, dpt. 24/3 1701 i Spydeberg. Faddere: Ole Hælen [Heli] og hans sønn Knut. Gift 1) m. ?, 2) før 22/11 1734 med Hågen Olsen Presbye i Spydeberg. Hun hadde barn i 1. ekteskap. (Jeg vet ikke sikkert at det var Maren som var gift med disse her, men Iver hadde altså en datter med dette navnet).6) Goro Iversdtr. f. 1704, Svinningen, dpt. 25/3 1704, Spydeberg. Faddere: Peder Torp og Tord Karterød i Skiptvet sogn. Gift 26/2 1730 i Spydeberg med Iver Olsen Heli.- Iver Torsen Svinningen skal ha vært gift med en Gunhild Amundsdatter. Navnet hennes har jeg fått fra en side på nettet. Foreløpig ikke verifisert. Hun var angivelig fra Lystvedt i Skiptvet. I 1664 satt Amund Tordsen 32 år på Lystvedt. Han brukte 1/2 skp. 1/2 hud, som var halve gården. I 1666 var han 33 år og kalles Torstensen i sogneprestens manntall, men Tordsen i sorenskriverens mt. i 1664.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg mente selvfølgelig at Ole Onstad enten selv kunne være sønn av Jon Aslaksson, eller Oles ukjente kone kunne være datter av samme.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg gikk i går ettermiddag gjennom landskatten 1629-32 for Skiptvet. Her fant jeg Iver Børud første gang skatte for 12 lpd i Børud, 2 lpd i Tilleskjør i Eidsberg, 10 lpd i Rød i Skiptvedt, samt 'I høllandtt' 10 lpd. I landskatten for 1631 er dette siste presisert til 'Vdj Kaalstadt i hølland'. I 1629 var det Anders som bodde på Børud, og skattet som leilending.Det var med andre ord Kolstad i Setskog som Iver Arnesen Børud overtok. Han kan da også være identisk med leilendingen Iver Doltorp (1628-30), selv om det forutsetter en viss treghet i ajourføring av leilendingene i Høland.Den som leter, finner ofte noe annet enn det han har forventet. På søk etter Iver Børud i Skiptvet fant jeg i 1629 og 1630 Ole Vines med 10 lpd i Mosviken i Aremark, og i 1632 med 10 lpd i Berger i Høland. Ole Østensen på Søndre Vines var på denne tiden gift med Gunnor Arnesdatter...Nå har vi to Arnessønner og en Arnesdatter i Skiptvet som alle sitter med gods etter Arne Olsen Doltorp, og nå har jeg vel egentlig sluttet å tro på tilfeldigheter. Det spørs vel om du ikke må slenge noen setninger ekstra på gårdshistorien for Doltorp, Odd!Ole Østensen Vines' slekt er belyst bl a ved en sak av 21. mai 1664 (Rakkestad tingbok 14, fol. 14B). Han var første gang gift med Ingeborg Jensdatter Vister, og hadde i dette ekteskapet Østen Olsen Haug. Med Gunnor Arnesdatter hadde han Christen Olsen Vines, Ingrid Olsdatter g. Haaver Rød i Skiptvet, og Ingeborg Olsdatter g. Anders Hol i Skiptvet. Gunnor Arnesdatter var annen gang gift med Thorbjørn Vines. Det ble framlagt i retten et makeskiftebrev, der Anders Thorkildsen Torp i Askim hadde overdratt 6 1/2 lpd i Vines til Ole og Gunnor Vines mot 10 lpd i Berger i Høland. Se også Rakk. tingbok 17, fol. 9 og 17.Svein Arnolf: Du har selvsagt rett i at det på Ole Onstad burde ha hengt et klart spørsmålstegn når patronymikonet Jonsen er blitt benyttet. Her har også jeg syndet ved å bruke det ukritisk i mine (riktignok ikke publiserte) notater. Fortidens synder dukker alltid opp...

[Gjest Sten Høyendahl]

Det om Iver Børud ble litt ufullstendig. Det var i 1630 han første gang skattet til Skiptvet (det går vel for så vidt fram av teksten lenger ut).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det dukker stadig opp noe interessant her, og nå har du, sten, også fått plassert den andre halvparten av Mosvik, i hvert fall for en del av tiden. - Jeg kan som et lite tillegg opplyse at Ole Vines satt med 1/2 pd. i Mosvik første gang i 1628 (samme året som Torkild Nes nevnes med sin part første gang), mens siste året var i 1630. I 1631 har de 10 lpd. i Berger i Høland kommet inn i stedet. Og da er jo spørsmålet: Hvem satt med Ole Vines' part i Mosvik nå?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har forsøkt å finne arvingene til Torkild Nes. I 1679 eide han:I Nes 1 skp. 1 fr. = 25 lpd.I Svinningen 1 skp. 3 lpd. = 23 lpd.I Alvim 15 lpd.Tils. 63 lpd.I 1680 var dette fordelt på følgende:Sjøfar Torkildsen Alvim 11 lpd. i AlvimKnut Østensen Skjelle 4 lpd. i AlvimOle Torkildsen Rom 13 lpd. i SvinningenAmund Melleby i Eidsberg 4 lpd. i SvinningenIver Torsen Nes/Svinningen 6 lpd. i SvinningenArne Torsen Nes 6 1/2 lpd. i Nes'Medarvingene' 18 1/2 lpd. i NesDet kan se ut som at brorpartene her utgjør mellom 11 og 13 lpd. Iver og Arne Torssønners part utgjør til sammen 12 1/2 lpd. som ville være en brorpart. Siden partene ikke er like, må man vel anta at de har fått godtgjørelse på annen måte. Dersom Knut Skjelles og Amund Mellebys parter på hver 4 lpd. kunne svare til to søsterparter, er denne mindre enn halvparten av brødrenes, men de har kanskje også fått annen kompensasjon?Hvem kan skjule seg bak 'medarvingene'? Det er nærliggende å tenke på Gudmund Torkildsen, dersom han fortsatt var i live, evt. hans barn (sønnen Ole, evt. flere søsken). I så fall har vel også han fått mellom 11 og 13 lpd. i arv. Men det som gjenstår, mellom 5 1/2 og 7 1/2 lpd., er det vondt å se hvordan kan ha blitt fordelt, hvis ikke en søsterpart var en del større enn de andre?

[Gjest Sten Høyendahl]

En gjennomgåelse av senere matrikler kan kanskje gi flere personopplysninger om parteierne på Nes og Svinningen?I enkelte fogderier/smålen gir båtsmannsskattelistene i slutten av 1630-årene oversikt over alle personers jordegods helt ned til minste lispund. Så også med Veme len pr 1. mars 1637 (TÅV legg 2.3). Her finner vi Thorkild Nes med 10 lpd i Mosviken. Den andre halvdelen av Mosviken nevnes ikke, og er trolig blitt overtatt av noen utenfor Skiptvet.Korreksjon av mitt innlegg 24, 1. avsnitt: Arne Olsen Sandåker skattet julen 1628 utelukkende for sin nye kone Kari Gulliksdatters gods. Fra og med landskatten 1629 satt han likevel også med sitt eget gods: 1 skpd 5 lpd i Doltorp og 15 lpd i Bolstad i Setskog.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I 1682 manntall på alle skatter og kontribusjoner i Rakkestad fogderi (Rakkestad, Skiptvet og Spydeberg) sees det endelig hvem disse mysteriøse 'medarvingene' i Nes var:Det var Gudmund Hemnes' barn 13 lpd. og Knut Skjelle og Amund Melleby med 5 lpd. = 18 lpd. Arne Torsen, besitteren på Nes, hadde nå fått hånd om 7 lpd. i gården, istf. 6 1/2 som han satt med 1680-81.Gudmund Hemnes (vel i Spydeberg) er nok Gudmund Torkildsen, som tidligere bodde på Nes med faren. Han var altså død allerede nå.Knut Skjelle og Amund Melleby satt nå med tils. 6 1/2 lpd. hver seg, og det kan passe bra som to søsterparter. En av dem var vel da gift med Guro Torkildsdatter.For å oppsummere hadde vel Torkild Nes da disse barna: Tor, Sjøfar, Ole, Gudmund, Guro og en datter til.

[Gjest Jon Anjer]

Jeg må bare legge meg flat for kritikken når det gjelder å påstå at Ole Onstad er sønn av Jon Aslaksson Onstad i boka 'Karlsrud-slekten fra Trøgstad'. Jeg burde så avgjort ha presentert det som en hypotese. Det kan selvsagt være at kona er bindeledd. En sammenheng kan det forsåvidt også være uten at det er direkte slektskap. Jeg har vært borti sammenhenger hvor navn og eiendommer går igjen, der forklaringen er at en ny eier gifter seg med enken etter den forrige, og oppkaller den døde forgjengeren (ikke at jeg mener at dette er sannsynlig i dette tilfellet).Hilsen fra Jon Anjer

[Gjest Sten Høyendahl]

Det er da bemerkelsesverdig hvor ofte folk fra Melleby i Eidsberg kommer inn i de slektskretsene vi har sett på:Gudmund Halvorsen Skattalen i Båstad (muligens Jon Onstads svigerfar) foretok i 1613 et makeskifte med Kolbjørn Kolbjørnsen Melleby, som i første halvdel av 1620-årene bodde på Sandåker i Rakkestad. Arne Olsen Doltorp giftet seg med Kari Gulliksdatter, enke etter Halvor Kolbjørnsen Sandåker som tilhørte Melleby-slekten. Gudmund Skattalens to Melnes-gårder på Enebakkneset var i 1647 overtatt av folk fra Melleby (jeg har ikke matrikkelen for hånden og husker i farten ikke navnene). Og nå kommer Amund Melleby inn som en mulig svigersønn av Thorkild Nes.Det var riktignok to Melleby-gårder i Eidsberg, men det kunne være interessant å kartlegge om alle de nevnte personene hørte hjemme på samme gård, og om de var beslektet. Rent umiddelbart kan det se ut som om det er et mønster her.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg så litt på Melleby for å sjekke eventuelle tilknytningspunkter. Det er faktisk fire Melleby-gårder i Eidsberg: Melleby ved Foss (gårdshistoriens bind 4), ytre Melleby som var krongods, Melleby i Trømborg som i hovedsak var selveie, og Melleby i Hærland som på 1600-tallet mest nevnes sammen med Østby.Det er ytre Melleby vi skal til: her satt Kolbjørn fra før 1593 til han rundt 1620 kom til Sandåker i Rakkestad. Han ble fulgt av Brynild, og i 1647 satt Brynild og Knud her. Av Gudmund Halvorsen Skattalens gods i Melnes-gårdene eide (ifølge 1647-matrikkelen) Knud Melleby 10 lpd og Halvor Melleby 10 lpd, men i odelsskattelisten for 1647 står Knud Melleby med 6 lpd og Halvor Gudmundsen med 10 lpd. Sistnevnte var da trolig sønn av Gudmund Halvorsen Skattalen, men om han i det hele tatt var oppsitter på Melleby vet jeg ikke; det må i så fall ha vært i ganske kort tid.Men Amund Melleby, Thorkild Nes' formodede svigersønn, var nok på en annen gård. Ifølge leilendingskattemanntallet for 1678 satt Ole på ytre Melleby, mens det var en Amund både på Melleby ved Foss og Melleby i Trømborg. Dette kunne muligens kontrolleres raskt ved hjelp av SAOs tingbokregister for Østfold, men dette er ikke flyttet til Byarkivet og er neppe tilgjengelig.Og apropos flyttingen til Byarkivet: det er ganske store mangler her. F eks er de mye brukte jordebøkene fra stattholderarkivet for 1620-årene ikke tilgjengelige, slik at jeg har vært nødt til å rekvirere originalene. Det kan bli ganske problematisk å forske fram til september 2005, da vedlikeholdsarbeidene på Sognsvann skal være ferdige. Og vedlikeholdsarbeider har som kjent en lei tendens til å ta lengre tid enn planlagt...

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg skal se om jeg ikke kan få funnet ut noe om Amund'ene på Melleby.I mellomtiden har jeg en liten korreksjon vedr. Angjerd Bjørnsdatters mann Asbjørn Svenningsen Ilen i Askim. Angjerd var søster til Goro Bjørnsdtr. fra Østre Rud i Eidsberg, g.m. Tor Torkildsen Svinningen (se innlegg 26).Angjerd Bjørnsdtr., d. ca. 1698, g.m. Asbjørn Svenningsen, d. 1723. Bodde på Ilen i Askim. Asbjørn påstås både i Eidsbergs og i Askims gårdshistorier å være sønn av Svend Svinningen, men dette kan ikke stemme av flere årsaker: 1) Asbjørn var bruker av Ilen fra ca. 1666, dvs. han må ha vært ca. 25 år eller eldre. Det gjør ham til noen lunde jevnaldrende med Svend Svinningen! 2) Parten i Ilen skulle han uansett bare ha fått gjennom sin antatte mor Goro Bjørnsdtr., og hun giftet seg ikke med Svend før ca. 1661. Parten i Ilen og de andre gårdene måtte han derfor ha fått gjennom sin kone Angjerd Bjørnsdtr. 3) Det var ikke tillatt å gifte seg med sin tante! Det er trolig at hans fars navn, Svenningsen, dels er lest som gårdsnavnet Svinningen (det skrives av og til 'Svenningen', så det er fort gjort), og dels som Svendsen. Derav navnet 'Asbjørn Svendsen Svinningen' som brukes i ovennevnte gårdshistorier. Av tingbøkene for Heggen og Frøland går det klart frem at han het Svenningsen. M.a.o. Goro er ikke Asbjørns mor og Svend Svinningen ikke hans far. Angjerd og Asbjørn var barnløse.

[Gjest Sten Høyendahl]

Ad Jon Olsen Onstads hustru Marthe Gudmundsdatter:Da jeg nylig kikket i rosstjenestelisten for 1645, fant jeg under Askim følgende personer uten gårdsnavn: Halvor Gudmundsen, 10 lpd i Melnes, og Kari Gudmundsdatter, 3 1/2 lpd i Evenby og 1 lpd i Skattalen - alt gods som hadde vært i Gudmund Halvorsen Skattalens eie. Halvor Gudmundsen uten gårdsnavn hadde jeg tidligere funnet i odelsskattelisten av 1647 for Eidsberg, og i skattematrikkelen av 1647 for Enebakk sto han under Melnes angitt som Halvor Melleby.Stattholderarkivets jordebok for 1642 inneholder ofte avvik fra de ordinære listene. Her fant jeg under Eidsberg Knud Melleby med 3 1/2 lpd i Evenby og 3 remål i Skattalen, og under Askim Kari Gudmundsdatter 'paa Rom' med nøyaktig samme jordparter. Noen umiddelbar tilknytning til oppsitterne på Rom-gårdene kan jeg ikke se (noen år senere kom Thorkild Arnesen Nes' sønn Ole til Nord-Rom ved å gifte seg med datteren på gården).Det er rimelig å anta at Halvor Gudmundsen og Kari Gudmundsdatter er barn av Gudmund Halvorsen Skattalen. Ettersom Knud Melleby i 1642 eide like mye som Kari, kan han ha vært gift med en datter av Gudmund.Jon Onstad eide 2 1/2 lpd i Skattalen i 1645 (ingen opplysninger om jordparter 1640-1644). Jeg var opprinnelig noe skeptisk til om hans hustru Marthe Gudmundsdatter kunne være datter av Gudmund Skattalen ettersom folkene på Onstad overtok så lite av hans gods, men nå ser det ut til at alle Gudmunds antatte barn bare arvet småparter. Det er et godt indisum på at også Marthe Gudmundsdatter på Onstad kom fra Skattalen. At hun står oppført med en mindre del enn sine antatte søsken kan skyldes eiendomstransaksjoner før 1645.

[Gjest Torkel R. Bråthen]

HeisanJeg fikk nyss om dette temaet gjennom Odd, og kommer med noen opplysninger uten svar:På Vestre Melens oppføres disse eierne i 'Odelsjordeboka 1642' for Nedre Romerike: Tosten [Akselsen] Melnes (bonden) 1 pund, Kristoffer Lindhol i Eidsberg 1/2 pund (ub) og Ola Olberg i Askim 1/2 pund (ub).Ingen av disse to siste oppføres med denne gården i tilsvarende odelsjordebok for Heggen og Frøland 1642. Kristoffer nevnes ikke i det hele tatt med noe gods. Derimot oppføres Ola Olberg med følgende gods:13 1/2 lp i Rom, 1/2 p i Frøshol, 12 1/2 lp i Sukken i Trøgstad, 1 1/2 lp i Evenby ibm:, 1 1/2 lp i Skattalen ibm: og 1 fj i Olberg.Både Kristoffer og Ola sitter også med gods som Gudmund Halvorsen på Skattalen tidligere var oppført som eier av. Er det noen som vet mer om disse?Kan også tilføye dette brevet: Ola Elleffsen på Eng i Hobøl utstedte i 1608 et brev der han bekreftet at han skyldte Gudmund Halvorsen på Skattalen i Båstad 6 rd samt 1 fjerding mel. Ola pantsatte derfor 1 fjerding mel årlig skyld i «Meelnes Søndergaard paa neßit» i Enebakk til Gudmund. Det opplyses også om at Olas svigerfar var bosatt på Kalsrud i Trøgstad (NRA, Diplom papir, 25. september 1608, Eng i Hobøl).Det var altså i Søndre Melnes og Vestre Melnes Gudmund Halvorsen hadde eierinteresser. Både Søndre og Nordre Melnes omtales som Østre Melnes.Torkel

[Gjest Torkel R. Bråthen]

Når jeg går litt nærmere i sømmene, ser det ut til at det er Ola Olbergs part i 1642 som Halvor Gudmundsen (i Askim) oppføres med fra 1645 (innlegg 38). Denne parten var Gudmund Halvorsen eier av fra 1620.Kristoffer Lindhol har overtatt den av Gudmunds parter som Gudmund tilegnet seg kort tid før 1633. Denne parten hadde tidligere (1615 og 1624) tilhørt Marte Unnulvsdatter («Wnuldsdatter») på Holstad vestre i Ås.Torkel

[Gjest Torkel R. Bråthen]

Tja, kan vel tilføre noe til det jeg skriver i innlegg 39.Av bygdeboka for Eidsberg (bind I, s. 477) var Kristoffer Gudmundsen bruker av den ene halvparten fra 1643. Farsnavnet kan kanskje peke tilbake til Gudmund på Skattalen?Ola Olberg var bruker der fra 1618-1643, men kom deretter til Nordre Rom (Askim I, s. 491). Hans farsnavn var Audensen, og vel derfor sønn av Auden på Olberg 1593-94. Ola var f omkr 1588, og skal ha vært g m datter av Ola Ellefsen på Nordre Løken i Askim.Både i skattematrikkelen 1647 og i en åstedssak gjengitt i gårdshistorien for Frøshol kalles han Ola Andersen. Sistnevnte sak fra 1676 viser imidlertid «Oluf Audensen» i originalen (H/F, tb 15, fol 27b-29b). Det står «O.O» i seglet hans i båtmannsskatten 1635-36 (AL, 126.4).I 1687 (H/F, tb 24B, fol 13a) utgir Ola på Rom i Askim (yngre generasjon) skjøte på 1/2 lisp i Skattalen i Båstad til (jeg mangler navn!).Mye av dette blir jo utenfor temaets tittel, så kanskje det burde lages nytt tema og evnt. kopiere en del dit? Dette innlegget var ment å vise at også Kristoffer (Gudmundsen) Lindhol kan være en sønn av Gudmund på Skattalen...Torkel

[Gjest Sten Høyendahl]

Odelsjordeboken for 1642 med opplysninger om vestre Melnes var svært interessant, Torkel, ettersom den knytter både Christoffer (Gudmundsen) Lindhol og Ole Auensen Olberg/Nordre Rom til gods etter Gudmund Skattalen.Ole Auensen har jeg en del om. Men det er vel en forveksling når du skriver at han var gift med en datter av Ole Ellefsen Nordre Løken i Askim? Det var da Ole Auensens datter som var gift med ham!Ole Olberg satt i 1624 med 10 lpd pantegods i Olberg, 5 1/2 lpd odelsgods i Sørby i Trømborg, 12 1/2 lpd odelsgods i Sukken i Trøgstad, 6 1/2 lpd odelsgods i Mørk i Kråkstad og 4 lpd odelsgods i Rygge (Rigen) i Hobøl. Jeg tar med dette fordi Martha Østensvig må ha hatt en dårlig dag på jobben da hun skrev gårdshistorien for Olberg, der det er gjengitt mange feil og misforståelser om Oles gods.Gudmund Skattalens gods har jeg første gang gjenfunnet hos Ole Olberg i unionsskatten 1641, da han satt med 1 1/2 lpd i Evenby i Båstad. Fra 1642 (stattholderens jordebok) har han også 1 1/2 lpd i Skattalen, og denne parten sitter han også med i odelsskattelistene for 1647 og 1651.I 1666 sitter Ole som 'husmann' på Nordre Rom, 77 år gammel, hos svigersønnen Ole Thorkildsen (30) som har sønnene Thord (6) og Gudmund (4). Ole Thorkildsen var sønn av Thorkild Arnesen Nes i Skiptvet, og kanskje tjenestedrengen Jon Thorkildsen (17) var Oles yngre bror?Av saken fra 1676 som Torkel viser til finner vi 'Item Olluf Løgen och Vnge Olluff Rom af be:t Aschim Sogen, Er Paa deris gamble Wærfader Oluf oudensen hans Vegne befuldmegtiget'. Ole Auensen er fortsatt i live, og hans svigersønner var altså Ole Løken og unge Ole Rom - den førstnevnte Ole Ellefsen (c1649-c1685) på Nordre Løken som jeg har vist til ovenfor.Men hvordan kunne Ole Auensen Olberg/Nordre Rom overta gods etter Gudmund Skattalen i vestre Melnes, Evenby og Skattalen? Jeg finner ingen annen plausibel forklaring enn at Ole må ha vært gift med en datter av Gudmund, kanskje i annet ekteskap. Ole Auensens datter på Nord-Rom hadde en sønn Gudmund, men dette navnet forekom også i hennes ektemann Ole Thorkildsens slekt (han hadde en bror Gudmund).Svein Arnolf: Det er vel egentlig du som startet temaet som får avgjøre om vi kan fortsette Skattalen-diskusjonen her, men det er jo lenge siden vi var inne på hovedpersonen Iver Klund og hans hustru Pernille. Nå er det jo også slik at diskusjonen om Gudmund Skattalen nettopp har tatt utgangspunkt i opplysninger fra dokumentet som du gjenga i # 1 ...

[Gjest Sten Høyendahl]

Hvordan kunne Ole Auensen Olberg/Nordre Rom i Askim overta Gudmund Skattalens gods, spurte jeg meg selv nettopp i forrige innlegg. Kanskje det er en sammenheng med det jeg selv framla i # 38, der Kari Gudmundsdatter 'paa Rom' ifølge stattholderens jordebok for 1642 står med 3 1/2 lpd i Evenby og 1 lpd i Skattalen. Nå kom vel ikke Ole Auensen til Nordre Rom før rundt 1644, så dette er muligens et slag i luften...

[Gjest Torkel R. Bråthen]

Du har helt rett Sten - jeg blingsa når jeg skrev om Ola Olbergs ekteskap. Det var hans datter som ble g m Ola Ellefsen!Ellers har jeg som sagt ikke mange opplysninger utover det jeg har presentert. Men ikke så dum hypotese å arbeide ut i fra med hensyn til et ekteskap med Kari Gudmundsd på Rom...

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Greit for meg med at forbindelsen til Skattalen utredes her, men kanskje ikke så enkelt for de som prøver å søke etter dette temaet og ikke vet at det behandles under denne overskriften. Muligens kunne det være lurt å lage et nytt tema som henviser til denne debatten. Det samme kunne i og for seg sies om Onstad og Torkild Arnesen Nes, men man behøver kanskje ikke å dublere innleggene.Når det gjelder tjenestedrengen Jon Torkildsen 17 år på Rom i 1666 (42), så kunne det være fristende, som det anføres, å anta at han er en yngre bror av Ole Torkildsen Rom. Torkild-navnet var vel kanskje ikke så mye brukt? Men i så fall må man vel også anta at denne Jon Torkildsen døde før sin far og uten livsarvinger, siden det tilsynelatende ikke er andre enn de jeg har nevnt (33) som var barn og svigersønner til Torkild Nes.Jeg kommer forøvrig snart med det som jeg lovet om Amund'ene på Melleby (37).

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har nå lagt ut to nye temaer med henvisninger til denne debatten for eventuelle interesserte med tilknytning til Skiptvet, Båstad og Høland.

[Gjest Sten Høyendahl]

Gudmund Halvorsen Skattalen i Båstad var åpenbart sønn av Halvor Gudmundsen Skattalen, som er nevnt i et diplom av 3. april 1582 i RA der han ble tilbudt 5 lpd i Bjerke i Herland. Halvor var lagrettemann i 1591 (defekt segl), og står som oppsitter på Skattalen i bygningsskattelistene for 1593/94. Halvor Skattalen var etter alt å dømme identisk med Halvor Gudmundsen, som i 1577 sammen med Søren Pedersen og alle hans arvinger møtte på Oslo lagting med alle brev på Bredegg (trolig i Trøgstad), og i 1578 ble fradømt 8 øresbol i Bredegg som han hadde tiltalt Thore Iversen for.Gudmund Halvorsen Skattalen nevnes i flere diplom i RA i begynnelsen av 1600-tallet vedrørende jordtransaksjoner. Helge Frøyset hevder i gårdshistorien for Eidsberg at Gudmund Skattalen var gift med en datter av Guri Knudsdatter som første gang var gift med Christoffer Sør-Mysen og annen gang med Christen Hansen Sør-Mysen, og at det er uvisst hvem av dem som var hans svigerfar. Det tas her utgangspunkt i et diplom av 18. oktober 1678 fra Oslo bispestol, der en stevning fra 5. juli 1637 er inntatt. Her stevnes Guri og Hans (Christensen) Sør-Mysen, Christoffer Glomsrud, Thore (Christensen) Ski i Skiptvet, Gudmund Skattalen og Reier Bunes i Høland av Christoffer (Brynildsen) Oppsal for noen brev som Christoffer Mysen skal ha tilhandlet seg.Ut fra dette er det interessant at det nå er framkommet en Christoffer Gudmundsen som ser ut til å være Gudmund Skattalens sønn. Gjengs oppkallingsskikk gjør det sannsynlig - dersom Frøysets antagelse holder vann - at det var en datter av den gamle lensmannen Christoffer Mysen som Gudmund var gift med.

[Gjest Torkel R. Bråthen]

Kommer med en kommentar til Gudmund Halvorsens far - Halvor Gudmundsen. Din påstand er jo godt belagt.Kanskje du er klar over Else Marie Holms artikkel i NST XXXV (hefte II) med tittelen «Fra 1500-tallsadel til bønder og sagbruksfolk på Ringerike».På s 176 skriver hun at Gudmund (Hallvordsson) var sønn av Hallvord Ivarsson som igjen var sønn av Ivar Sjøfarsson på Søndre Seter i Båstad i hans ekteskap med enka Asbjørg Hallvordsdatter. Kilden til denne påstanden er Finne-Grønn: Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania, NPT II, s. 291f.Dette kun for å vise at Gudmund og hans herkomst er omtalt tidligere, men denne påstanden er ikke bevist i nevnte artikkel, men kommer mer som en bisetning og kjennsgjerning.Torkel

[Gjest Sten Høyendahl]

Ja, jeg kjenner til Holms artikkel i NST fra 1995, og jeg har omtalt den i min artikkel 'Østen Østenbøl og hans jordegods' i NST XXXIX, note 191. Holm bygger sine kommentarer på en artikkel av Finne-Grønn fra 1912, men med all respekt for den gamle statsarkivar må det sies at han her var kommet usedvanlig langt ut på vidotta, idet han definerte Gudmund Skattalen som sønnesønn av den jevngamle Iver Sjøfarsen på søndre Seter i Båstad. Skiftebrevet etter Iver Seter fra 1647 foreligger som diplom i RA og viser tydelig at Iver bare hadde sønnen Ole Iversen Åser i Askim, og aldri hadde vært gift med noen annen enn Johanne Andersdatter. Holm har dessverre så sent som i 1995 viderebragt Finne-Grønns påstander, men kunne lett ha kontrollert deler av disse ved å slå opp i Martha Østensvigs gårdshistorie for Askim under Åser.Når det gjelder Gudmund Skattalen var han i 1609 en av arvingene etter Smed Eivindsen på Søndre Langseter i Trøgstad, jf sak på Fredrikstad lagting. Her har kanskje du noe å komme med, Odd, med tanke på din artikkel i NST XXXV om Eivind Smedssons etterslekt?Tilbake til Ole Onstad i Skiptvet og hans etter hvert svært omstridte herkomst: Jeg anførte tidligere at det ikke fantes noe segl etter Ole, men da jeg så gjennom hjemmearkivet fant jeg at dette ikke stemmer. Ole har satt sitt segl under et dokument av 24. mai 1630, og hadde et gammeldags segl med fullt navn i skrift rundt seglfiguren. Seglet er dessverre delvis defekt. Jeg studerte dette for noen år siden, men mitt syn var dessverre heller ikke den gang hva det forhåpentligvis har vært. Jeg mente imidlertid å se en N før patronymikonsendelsen -SØN (noe som selvsagt kunne bunne i et ubevisst ønske om å lese JONSØN).Er det noen med skarpt blikk som føler å bidra til å løse et slektshistorisk problem, befinner dokumentet av 24. mai 1630 seg i Stattholderarkivet, ymse lause dokument, D X I, pakke 2.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er ikke lett å tyde seglet til Ole Onstad. Jeg fikk følgende ut av det: På toppen er det en * eller lignende, som 'ordskiller'. Til høyre for denne stjernen begynner fornavnet, og av dette kan jeg kun lese 'OL'. Farsnavnet begynner et sted i det uklare området nederst på seglet. En av bokstavene virker merkelig, men jeg leser det hele som '(..)O-(S)ØN'. Bokstaven etter 'O' ser bare ut som en strek, men den befinner seg i nedre venstre hjørne ('sving') på seglet, så muligens skal det forestille en 'N' som har blitt mislykket (skjev eller liggende i forhold til de andre bokstavene?) Bokstaven før 'ØN' er svært utydelig, men det må jo være en 'S', derfor har jeg satt den i parentes.Jeg mener bestemt at bokstaven før streken må være en 'O', og i så fall er det vel mest sannsynlig at det har stått 'IONSØN'?Ellers synes jeg det var et interessant bumerke: Det ser ut som en diger 'A' med en lang tverrstrek på toppen. Hvis jeg ikke husker helt feil (kan ikke få sjekket i farten), brukte Torkild Arnesen Nes nøyaktig samme, men det kan jo også være fordi figuren ser ut som en sammensmeltning av bokstavene 'T' og 'A'. - Kanskje han fikk idéen fra svigerfaren?