Gå til innhold
Arkivverket

[#25033] Christoffer Trondson sine samband med Eske Bille og Nils Lykke


Gjest Bjørn Jonson Dale
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjarne Hollund

Til (49).Neste kandidat: Samson Filippuson (nevnt som riksråd 1444).Steinnes utelukket SF fordi han ble regnet for å være bror til Fartegn Filippuson. Alle andre (bortsett fra Anton Meidell i 1944) synes å ha gjort det samme.Løberg, Vigerust, Bjønnes, Weidling (NST 34-1994)har gjort det til et hovedargument mot Fartegns tilknytning til 'Losna-ætten' at de to 'brødrene' i så fall hadde helt forskjellige våpner.Nå er vel helt forskjellig våpenbruk (gitt at Fartegn brukte 'Losna'våpenet)snarere et sterk indikasjon på at de ikke var brødre.Så vidt jeg har registrert, er felles farsnavn samt at Fartegns to døtre begge hadde sønner ved navn Samson, som er holdepunktene for at de to er brødre.Hvis Samson er far til Mads på Ænes, har vi en grei forklaring på Samson Madsons oppkalling og Gudruns mann Anders Jensson skal muligens hatt tilknytning til Samsonagard i Bergen. Det finnes uansett Samsoner både i Bergen og på Voss som kan være opphavet til oppkallingen av Gudruns barn.Er det noe jeg ikke har fått med meg som gjør at alle mener at Fartegn og Samson er brødre. Eller finns det andre 'utelukkelsesgrunner' for Samson som far til Mads på Ænes. Det finns derimot andre indikasjoner som for min del gjør Samson Filippuson til er den mest sannsynlige kandidaten til nå.MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Bjarne Hollund, jeg fikk ikke helt med meg om du var enig i eller uenig i at Samson Filippusson var bror til Fartegn Filippusson. Men Fartegn Filippusson er ihvertfall Matssønnenes morfar.Er det slik å forstå at du mener at Matssønnenes foreldre var Anna Fartegnsdotter (Fartegn Filippussons datter) og Mats, en sønn av Samson Filippusson ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har også drøftet denne slekten i artikkelen 'Augastad-ætten i Jondal i Hardanger, Filippus Fartegnssons ætt og de Pustrunger', Genealogen 1/1999, s. 56-59.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Tore H. VigerustSer at jeg misforsto innlegg (49)der kandidater til hvem Mads på Ænes kunne være, ble etterlyst. Samson Filippuson er kandidat til å være Mads på Ænes sin ukjente far.Da kan han i så fall ikke være Fartegn Filippuson sin bror.Jeg mener Fartegn og Samson ikke er brødre og har p.t. oppfattet det slik at alle andre mener de er brødre, utelukkende på grunnlag av felles farsnavn, Filippus.I den interessante artikkelen du henviser til sier du at 'vi må være åpen for at dette er galt' (at de to er brødre). Du har Likevel en avslutning av artikkelen som er litt ulogisk. Det faktum at Anna Fartegnsdatter sine etterkommere eier en del av Augastad er (sitat) 'et godt argument for at Samson Filippuson ble arvet av Fartegn Filippusun sine barn og at Samson derved tilhørte denne slekten'.Hvis Samson Filippuson ikke tilhørte denne slekten, men var Mads på Ænes sin far så er det ikke så merkelig at etterkommerne eier deler av Augastad. Dette eiendomsforholdet er vel egentlig en bedre indikasjon på at Samson var Mads sin far, enn at Samson var Fartegn sin bror.MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Hollund

Litt mer av samme sort. Dommen av ca. 1530 som bl.a. viser Fartegns etterslekt, er tolket dithen at Samson Filippuson måtte være barnløs siden han ikke er nevnt. Den mest naturlige forklaringen er at han ikke tilhørte slekten og ikke hadde noe i den ættleggen å gjøre.MVH Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Det blir litt for tidlig å avskrive Mats Olavsson som Mats sønnenes far. Det begrunner jeg med at om Mats O var en Holk så brukte vel Holk ett Hode (blåmannshode og trolig ende stykket av) Murstein som segl/våpen ? Disse mursteinene kan godt være en annen avbildning av det som ser ut som ruter hos Matssønnene.Hodet kan være det samme som Samson Fillipusson brukte ( som trolig kommer fra han som kalltes Sigurd Ansikte i sverige)Når det gjelder arven etter Mats O, står det arvinger i flertall, og det nevnes ikke at han var barnløs.Morten Smed kan være den som tok vare på arven eller var representant for de andre arvingene.Ett annet moment er at kona faktisk ikke ble drept og da kunne vel hun ha sittet i uskiftet bo med eventuelle barn da hun ble oppattgift med Knut Båt.Ett annet interessant Diplom er der Mats Fynbo som var Henrik Krummedikes fogd (før 1524) over Namdalen i Nord-Trøndelag omtales.Dette lenet sitter jo Samson Matsson noen år senere. Det ville passet bra om dette gikk i arv fra far til sønn.b.XVIII s.285 Sammendrag: Vincents Lunge, Høvedsmand og Forstander paa Kongsgaarden i Bergen og nordenfjelds i Norge paa Kong Frederiks Vegne, erkjender, at han har ladet annamme, hvad Mats Fynbo har oppebaaret af Nummedal (Namdalen) paa Hr. Henrik Krummediges Vegne, hvilket derpaa opregnes.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Personalh. Saml., Hr. Henr. Krumme-dige og Fru Anne Rud, Indk. Breve 1510-28). Halvark m. Levninger afundertrykt stort Segl i grønt Vox. Nummer: 296. Dato: 14 Aug. (7 Septbr.?) 1524. Sted: Bergen.Det kan virke som denne Mats Fynbo er avdød i dette diplomet og at den etterfølgende Mats er en annen ? (Var Mats Olavsson på Tønsberghus den samme mannen ? )b.XXI s.622 Sammendrag: Tolvmannsdom, avsagt i nærvær av Erik Urup, høvedsmann over Tønsberg len, Peder Andersson, lagmann sammesteds,og Mats Fynbo, byfoged (iTønsberg) og ombudsmann for Nonneseter klosters gods på vegneav Povel Huitfeldt, om delet mellom Store Eik og prestejorda Lørte (i Slagen) i samband med at prestejorda, som lenge har ligget som havnegang, atterskal tas i bruk.Kilde: Etter utdrag i dom av 6. januar 1639 i Riksarkivet (fra Sem og Slagenprestearkiv). - Avskrift etter dette utdraget i dom av 28. juni 1639 samme sted. Nummer: 830. Dato: 23. juni 1537. Sted: Eik i Slagen. Andre som omtales som Fynbo er : Fogden Hans på Lister(Mandal) (1501-1533) Fogden Nils i Båhuslen (område.) (1523) Borgermester Peder i Oslo (1523-1543) Rasmus (1526) (Rasmus fikk kanskje en prestesønn med etterslekt på Tynset ?) Tomas i Trondheim (1526) Jørgen i Lier (1530) Byfogd & Rådmann Lars i Tønsberg (1533-1547) Jens i Trondheim (1533)Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut Handeland:Det er på ingen måte for tidlig å avskrive Mats (Mattis) Olsson på Tunsberghus som Matssønnenes far. Det er heller i seneste laget å oppdage at han ikke er aktuell.Brevteksten fra 1512 forteller oss at hans arvinger er hans brødre (unavngitte sådanne). Dermed er Mats Olsson barnløs pr. 1512. Hans ektefelle var ikke hans arving (ektefeller arvet ikke hvernadre i middelalder). Legg også merke til at Morten smed ikke opptrådte som Mats Olssons arving i 1512, han opptrådte på vegne av disse, altså som ombudsmann.På denne bakgrunn kan du trygt avskrive Mats Olssom som farskandidat. Ikke bare i forhold til Matssønnene, men i forhold til alle mulige Matsbarn i den gitte periode.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
Gjest arne kvitrud

I DRA, HSS 1, Terkel Klevenfeldt, pakke 68 finner vi opplyst at Kristoffer Trondsens hustru het Karen (født Catharina). Hennes seglmerke er gitt nedenfor. Som kilde oppgis Rostgaards norske våpenbog No 49.Jeg har også tatt med det arket som følger med, og som gir noen tilleggsopplysninger.

bilete3146.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Takk, Arne!Dette er heilt fantastisk. Eg ser fram til fleire hafniensiske opplysningar!Denne københavnturen må ha vore svært givande. Rart at ingen har tatt han før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Bjørn:Det er nok flere som har vært i Kongens by, både på DRA og nærliggende bibliotek. Det samtidig trolig at de fleste av disse besøkene skjedde før det ble så vanlig med digitalkamera. :-)Vennlig hilsen Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Det både er og har vore mulig å fotografere det Arne har gjort (med digitalkamera) med tradisjonelle, analoge kamera...Og, sjølvsagt: Mange av oss har vore i København, både på DRA, Den sorte diamant og Det arnamagnæiske institut (eller kva det heiter), men ingen har vore så handlekraftige som Arne Kvitrud, som så å seie har gjort veg i vellinga.Takk igjen, Arne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Finn Oldervik

Fekk du noko klårleik i korleis det kunne henga saman med slektskapen mellom Kristoffer Trondsson og Sophie Henriksdotter Krummedike, Bjørn? For nokon annan enn Sophie kunne det då ikkje vera at Kristoffer sikta til, utan at 'frenka' vart nemngjeva. (Eg siktar til innlegg (1).Sjølv om det har vore mykje snakk om Karen Kolden som Kristoffer si mor, så er det vel ikkje andre belegg for dette heller enn ei upåliteleg likpreike? Sanninga er vel at vi ikkje har peiling på kven mor til Kristoffer var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Finn Oldervik

Hartvig Krummedikes jordebok viser at han åtte deler i (heile?) Guntvedt i Jondal. Seinare ser vi at Kristoffer Trondsson eig i denne garden. Kan dette vera ein indikasjon på at Kristoffer har fått ein liten arvepart av Hartvigs gods, eller er det heller ein indikasjon på at godset etter Katharina Markvardsdotter fall tilbake til næraste odelsarving (truleg Ivar Trondsson i Aspa) då Hartvig døydde i 1476 og at det er slik at Kristoffer sit med denne parten?Finst det i det heile nokon undersøking av godset til Henrik Krummedike og kva som eventuelt forsvann av godset til Hartvig etter 1476?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Sidan det ikkje er knytt opplysningar av noko slag til garden, er det rekna med at Guntveit var blant dei gardane som Hartvig gifta seg til då han ekta Katrina Markvadsdotter Buk. Ein går også ut frå at godset som Markvart tileigna seg etter at han gifta seg med Sigrid Nikolasdotter Galle er kjend. Guntveit må då koma frå Nikolas Galle eller frå kona, Ingeborg Erlingsdotter (Hildugard?). Så vidt eg kjenner til, så hadde heller ikkje Nikolas særleg å gjera med jordeigedomar på Vestlandet (utanom kona sine), så truleg høyrer Guntveit til arvegodset til Ingeborg. Ingeborg arva naturlegvis ei mengd eigedomar utanom dei ho fekk av faren i heimegåve. Truleg låg mykje av arvegodset til Ingeborg i Vestfold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Finn Oldervik

Ymse har vel vore debattert sidan denne tråden var særlig aktiv. I debatt nr. 83 837 har Johs Hammer gjort merksam på innlegg (58) i denne debatten og ein teikning frå Rostgaards Norske Vaabenbok.Dette våpenet skal være Fru Karens (Catharina), Kristoffer Trondsson si kone sitt våpen. Det interessante utanom sjølve våpenet er at kommentaren som følger med nevner at Geble Pedersson sitt mødrene våpen var et som var 'nogenlediss ligt allernist' at det øvst var eit raudt felt med ei rose samt at det var ei rose mellom horna øvst. Gebles far vert oppgjeve til å vera Hr. Peder Simonsson, og i følgje Tore så skulle Peder sitt våpen vera i samsvar med Tjøtta - Andenes-våpenet. Etter at denne tråden vart avslutta har vi fått greie på at dekan i Trondheim Knut Pedersson (Schanke?) hadde eit liknande våpen som Rostgaard skildrar som Gebles 'møderne'. Anne Jonsdotter Haards (g.m. Trond Benkestokk) 'møderne' våpen er utlagd som Tjøtta - Andenes, slik som Peder Simonsson sitt. Kjeldene viser da også at Geble har svært mykje med Tjøtta - Andenesætta å gjera. Våpenbruken til Gebles mor tyder på at ho var ein nær slektning til dekan Knut Pedersson og dermed også til Kristoffers kone, Karen. Så spørs det berre kor pålitelege desse opplysningane er.Ikkje så lett å tolka dette, utanom kanskje at Karen Knutsdotter vel nytta ein våpenvariant av dekan Knut Pedersson sitt. Dei fleste våpenbøkene oppgjev dette som eit Kolden, eller Kold-våpen. Det er med andre ord ikkje noko som tyder på at Karen var av Schanke-ætt slik det vert hevda i ymse gravpreiker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.