Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Gine Olsen

[#25155] Hjelp til medaljeidentifikasjon (norsk) fra bilde?

Recommended Posts

Gjest Gine Olsen

Kan noen hjelpe med å finne ut hva det er for en medalje som sitter på denne mannens bryst? Bildet er tatt av Scheel på Tolbodgaden 47 C i Kristiansand (antakelig på 1870-tallet en gang?).Bildet har jeg funnet blandt slektsbildene våre og det er godt mulig at det forestiller nedenstående mann (min tippoldefar) ettersom det ble funnet i et album etter hans datterdatter (min oldemor), og familien også ellers ser ut til å ha brukt denne fotografen fra iallfall en gang i 1870-årene:Simon   Sex: M Event(s):     Birth: 17 Dec 1822 Place:  Christening: 05 Jan 1823 Place: Kristiansand, Vest-Agder, Norway Foreldre: Father: Gabriel SIMONSEN Mother: Bolette OMMUNDSDR (Fra FamilySearch)Han ble gift 28.11.1849 i Kristiansand med Anne Gurine Hansdtr. fra Randesund og var kjører for dampbageriet i Kristiansand jf. FT1865 i Digitalarkivet [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61001.wc2&gardpostnr=138&personpostnr=1544#a0>Lenke. dette startet jf. Karl Leewys verk om Kristiansand i 1862.Utover å være interessert i om noen kan fortelle meg noe om medaljen eller hvor jeg selv kan lete for å finne det ut, så skulle jeg vært glad hvis det lykkedes noen å finne ut hvem Simons mor, Bolette Ommundsdtr. var. I selve kirkeboka for Kristiansand ved Simons dåp står visstnok 'ugift pige' - har ikke selv adgang til kirkebøkene, desverre.Jeg har i FT1801 funnet den eneste Bolette jeg tror har rimelig relevant alder:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Får ikke selv lastet mer enn hårtoppen av .jpg-bildet inn - er det bare hos meg eller kan ingen se bildet? I så fall hva kan da være feilen?Gine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Grasto

Her er det ingen problemer med opplastningen...M. Grasto

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Takk til Magne for fort svar på spørsmålet ang. teknikken - som virket hos andre, iallfall.Tror Napoleon III er usannsynlig, selv om det er sant at private hadde div. kjente mennesker i albumene sine ....... Han hadde sikkert også fler medaljer.Men finns det ikke noe oppslagsverk for medaljer eller noen folk som kjenner til dette spesialet? Medaljen ser ut til å ha norsk bånd.Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Vet du når mannen levde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei,Forutsatt mannen er Simon Gabrielsen var han som nevnt født 1822, gift 1849 og iallfall i live ved folketellingen 1865 - alt i Kristiansand. Fotografiet gjetter jeg som nevnt på er fra 1870-årene og altså tatt av en fotograf i Kristiansand som het Scheel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Kanskje kunne man gå en annen vei - hvis registeret til Scheels bilder eksisterer enda - jeg vet det finnes oppbevart både registre og gamle originalglassplater fra noen fotografer. Finnes noe slik for fotografer i Kristiansand? Da kunne man muligvis finne ut hvem mannen var med større sikkerhet.Medaljen kan jo være for hva som helst - tapperhet, langt arbeidsliv i samme firma osv. osv. Går ut fra at det ikke er en særlig kjent medalje, siden ikke noen kjenner til den (foreløpig, iallfall). Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigmund Hope

Medaljen likner på den danske 'Erindringsmedalje for deltagelse i krigen 1864'I så fall må bilete vera teke i feb. 1877 eller seinar, ettersom medaljen først vert utdelt då.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Motivet på medaljen ser i alle fall ut til å være et hode med ansiktet vendt mot høyre. Jeg tenker at det da er naturlig å tro at det er utdelt av en konge, selv om jeg ikke har mye peiling på medaljer. Men hvilke medaljer ble delt ut av den svensknorske kongen før 1870-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alexander Lange

Tror nok Sigmund traff spikern på hodet, når man ser likheten med medaljen Carsten ga link til.Både stripene og det jeg kan se av skygger og lys på medaljen ser ut til å stemme svært godt med erindringsmedaljen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Etter å ha kikket litt på nettet, ser jeg at kongens portrett pryder et uttall medaljer delt ut i forbindelse med alt fra hageutstillinger til begravelser. Kanskje en mynthandel, eller en numismatisk forening kan hjelpe. Det ligger flere ute på nettet. Det er bare å søke på 'mynter' eller 'medaljer'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Mannen på bildet ser da ikke ut som en 50 -60 åring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Noe med 'klumpen' ved øret, og det som kan være et høyt hårfeste ved pannen til den avbildede på medaljen, ligner mer på medaljen for deltagelsen ved krigen i 1848-50: LenkeEllers er jo ikke båndet helt likt det som er avbildet på deltakermedaljen for krigen i 1864. Det er da tre farger i båndet på medaljen til den antatte Simon (som heller ikke jeg synes ser ut som han er rundt 60).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Men er det nå så sikkert at bildet er tatt på 1870-tallet? Ifølge Preus Fotomuseums fotografoversikt arbeidet fotograf Friedrich Scheel i Kristiansand fra 1882-ca 1903. Det stemmer også tilsynelatende bedre med når denne medaljen ble delt ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei og tusen takk for svarene hidtil! Det var spennede å returnere til forumet og se hva som var kommet frem!Jeg sitter jo med originalbildet og det er selvfølgelig noe klarere enn .jpg-filen her på siden. Der kan man se tydelige rynker rundt mannens øyne og ellers, så han virker ikke helt så ungdommelig da, og noen grå hårstriper er også mer tydelige. De jeg har prøvd originalen på antar at han er et sted sist i 50-årene, hvilket jo kunne passe med Simon hvis medaljen er den som er foreslått og som jeg syns likner mest; nemlig Erindringsmedaljen - mer den enn den andre som ble foreslått fra krigen 1848-50. Men har Simon deltatt i krigen i 1864 var han da omkring 42 år og det høres mye ut for en soldat? Hadde jeg hatt anledning til det skulle jeg nok ha kikket på militærkilder, men det er ikke lett fra Danmark.Ang. fotografen Scheel, så fant jeg også ut at hans yrkesperiode er fra 1882, så da har altså den evt. Simon vært 60 år, hvilket kanskje kunne vært en god anledning for å bli fotografert? Han minner utseendemessig en hel del om de bildene vi har av hans datter (født 1860) fra omkring midten av 1880-årene (også Scheel) og de av henne som gammel dame, men det er jo notorisk vanskelig med slike gamle bilder å være sikker.Jeg har vært rundt på Nettet for å se etter andre medaljer som sammenlikning, men har ikke funnet noen som kommer så overbevisende nær som den Sigmund foreslår.Har sett på SA for Kristiansand og har på Lenke funnet nevnt fotosamlinger, men det høres ikke ut som det er annet enn privatpersoners bilder en kan finne. De er heller ikke tilgjengelige for søk via Nettet.Kanskje må mannen da fortsatt bli liggende i samlingen med ukjente?For øvrig mottas gjerne tips om hvor det bør søkes når evt. arkivbesøk er en mulighet.Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkel R. Bråthen

Har ikke stort å komme med bortsett fra det det kanskje ikke var sannsynlig at en nordmann på denne tiden var med i en dansk krig?Da bør det vel heller være i forbindelse med en svensk-norsk krig i såfall? Som antydet i innlegg 11...Torkel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Mange nordmenn var engasjert i krigen (annekteringen av et område) som Tyskland førte mot Danmark i 1864. Henrik Ibsen emigrerte f.eks. til Italia pga. dette (men skrev heldigvis skuespill i stedet for å delta selv). Dette vet jeg ikke, men antar vel derfor at også nordmenn deltok aktivt? Historikerne kan sikkert kommentere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alexander Lange

Har kun historie grunnfag, men våger å svare på dette likevel ;)Norske soldater ble kalt inn for å stå i beredskap til å hjelpe Danmark i 1864. Selve ordren om å dra til Danmark kom imidlertid aldri.Det er vel kanskje lite sannsynlig at de som stod i beredskap i Norge ble tildelt medalje?Hvis andre nordmenn deltok i krigen har det nok vært på eget initiativ, som en type leiesoldat.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Har ikke engang grunnfag, men et enkelt søk på nettet fant fram til en side under www.tysklandsbrigaden.no Lenke , skrevet av Nils T. Selvik. Der står det: 'Noen norske frivillige – over 1000 i tallet – reiste likevel til Danmark. Det var i denne tiden at Henrik Ibsen skrev det harmfulle diktet 'En broder i nød'.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Det er til og med et minnesmerke i København (like innenfor inngangen til Kastellet fra Østerport) over norske svenske og finske frivillige som falt på dansk side under de dansk-tyske krigene 1848-1850 og i 1864.På grunn av treårskrigens varighet var det sikkert mange flere norske frivillige som 'rakk' å delta 1848-1850 enn i 1864.Det var meget stor sympati for Danmarks sak i Norge under disse to krigene, foruten at Ibsen forlot Norge fordi han syntes støtten for Danmark var for lunken, må de ogaså nevnes at Bjørnson (i den såkalte 'stammefeiden') ble alment utskjelt en del år etter 1864 da han tok til orde for forsoning mellom Norden og Tyskland ut fra den ide at 'den tyske stamme' var den som kulturelt og følelsesmessig sto nærmest 'den nordiske stamme', mye nærmere enn 'den anglosaksiske stamme' eller 'den fransk-romanske stamme'.Under treårskrigen 1848-1850 var tre ledende danske offiserer, Olaf Rye, Hans Helgesen og Fredrik Adolf Schleppegrell (i Danmark kalt 'de tre norske grane') nordmenn, men de var alle norske offiserer som etter 1814 hadde nektet å avlegge troskapsed til svenskekongen og hadde emigrert til Danmark. Generalmajor Schleppegrell (født i Stavern) falt i krigens siste store slag, slaget ved Isted 26. juli 1850. Generalmajor Rye (fra Bø i Telemark, kjent blant sine sodater som 'generalen med det gode hjerte') falt 6. juli 1849 da han ledet de danske troppenes utbrudd fra den beleirede byen Fredericia. Olaf Rye er en av de mest kjente personer i dansk krigshistorie de siste to hundre år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Tusen takk til alle for innleggene - jeg har iallfall fått ting å tenke på og får se hvor det leder meg hen etter hvert.Hvis noen får en god ide så tøv ikke med å videregi den - det blir satt stor pris på!Mange høsthilsener fra Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg kom i skade for å gjengi 'stammefeiden' feil i innlegg 22. Saken var at den generelle stemning i Norge var svært anti-tysk etter 1864, og ble ennå mer det etter den tysk-franske krig 1870-1871 da 'folkestemningen' var svært pro-fransk, eller kanskje heller anti-tysk. Det var etter den tysk-franske krig Bjørnson i en tale tok til orde for forsoning med Tyskland utfra den tanke at den 'nordiske stamme' og den 'tyske stamme' hørte sammen og kulturelt var svært forskjellige fra den 'franske stamme'. Dette førte til en meget opphetet debatt (der Bjørnson stort sett ble stående alene) som folkevittigheten kalte 'stammefeiden'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.