Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#25654] En dødsdom fra 1819

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I 1819 ble en av mine slektninger, jernverksarbeider Johannes Larsen (f. 1782), dømt til døden for å ha kastet en liten gutt i masovnen ved Nes jernverk i Holt. Det ble ifølge tingbok for Nedenes opptatt forhør 15. mai 1819 i Jacob Aalls bolig på Nes Verk, og dommen falt i en 'Extra Ret sat i Dommerens Hus i Colbiørnsvig Øiestad Sogn' 27. august samme år. Den alvorligste del av dommen hadde slik ordlyd: 'han burde have frigiort sin Hals og hans Krop at brændes'. Det jeg lurer på, er om dommen noen gang ble fullbyrdet - og hvor jeg kan finne relevante opplysninger om det. Jeg finner det ellers påfallende at Johannes Larsen står oppført som far i kirkeboken mange år senere i forbindelse med datterens konfirmasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Dommen må ha blitt anket, og saken bør dukke opp både for stiftsoverretten og for Høyesterett (arkiv i Riksarkivet).De fleste dødsdommer på 1800-tallet ble nok til sist omgjort til lang fengselsstraff, men det finnes også en del eksempler på dødsdommer ble fullbyrdet. Det ville normalt skje under stor deltakelse, med utkommanderte soldater, og med et interessert publikum. Det skulle et helt administrativt apparat til ved en henrettelse, og det vil være rimelig å finne korrespondanse både hos fogd og amtmann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Mange takk for svaret. Jeg går ut fra ar Statsarkivet i Kristiansand er rette instans å kontakte m.h.t. saker for stiftsoverretten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Arkivet etter Kristiansand Stiftsoverrett i den aktuelle perioden vil være å finne i Statsarkivet i Kristiansand.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har i dag vært i Statsarkivet i Kristiansand og funnet saken i Justits og Domsprotokollen for Kristiansand stiftsoverrett. 29. september 1819 ble dødsdommen opprettholdt, så da er vel høyesterett (og dermed Riksarkivet) neste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Tore Solheim

Så vidt jeg har blitt fortalt ble denne dødsdommen fullbyrdet. Det ble reist skafott noen hundre meter sørøst for Holt kirke - på et mindre gårdsbruk som heter Trosserød.Nærmere detaljer om saken kan man sikkert få ved å henvende seg til Holt og Dypvåg Historielag,ved f.eks. Øyvind Bjorvatn, 4900 Tvedestrand.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Har du noen nærmere kildeangivelse? Du har rett i at Trosserød (u/Goderstad) i perioder fungerte som rettersted, men jeg kjenner bare til to dokumenterte henrettelser der - og det var mye tidligere: I 1623 ble en Knud Garthen halshogd der, og i 1734 led 20 år gamle Telleiv Hegland samme skjebne. Jeg har lest noen av saksdokumentene fra behandlingen av saken mot Johannes Larsen i Kristiansand Stiftsoverrett i 1819. Aktor, 'Auditeur' Lund, fastholdt påstanden om dødsstraff for overlagt drap og mordbrann - mens forsvareren, sakfører Willoch, hevdet at tiltalte var sinnssyk i gjerningsøyeblikket (for å bruke vår tids språk) og dermed ikke hadde planlagt ugjerningen. Jeg har henvendt meg til Riksarkivet for om mulig å fa vite om saken gikk videre, og om den der i så tilfelle kan ha fått et annet utfall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg ville bare melde fra om at saken nå er løst: Dødsdommen mot Johannes Larsen ble ikke fullbyrdet. Fra Riksarkivet har jeg fått kopi av saksbehandlingen i Høyesterett 11. november 1819. Av sju voterende dommere stemte tre for straffearbeid på livstid og fire for en - i hvert fall tilsynelatende - egenartet form for 'benådning': Johannes Larsen ble nemlig med hjemmel i 1-17-7 i Chr. V's Norske Lov dømt til forvaring hos 'hans Frænder' (familien skulle altså ta seg av ham). Dersom de ikke hadde 'Middel dertil', skulle 'Øvrigheden sætte ham i Forvaring'. Førstevoterende mente at han også måtte slippe å betale saksomkostninger, men det var det ikke flertall for, så Justitiarius konkluderte med at Larsen må bære 'Actionens Omkostninger'.Årsaken til denne milde dommen var at Johannes Larsen ble vurdert som 'vanvittig' i henhold til nevnte lovs 6-6-17. Utfallet er likevel interessant, fordi behandlingen i de lavere rettsinstansene konsekvent kom til motsatt konklusjon: Larsen var ikke gal, og følgelig strafferettslig ansvarlig. Såvel distriktslege Møller i Arendal som soknepresten i Holt ble her trukket inn som sannhetsvitner. De øvrige vitnene, deriblant jernverkseier Jacob Aall, hadde derimot alle hevdet at tiltalte i mange år hadde vært mentalt forstyrret. Ved behandlingen i Høyesterett er det Jacob Aalls vitneprov som blir tungen på vektskålen, og ser vi nærmere på hvem de 7 'Høiesteret-sassessorene' var, så er utfallet kanskje likevel ikke så oppsiktsvekkende. Der satt nemlig bl.a. tre av Aalls kolleger fra Eidsvolds-forsamlingen, samt hans gode bekjente og jernverkseier-kollega Peter Collett (Hassel jernverk).Hva som da faktisk ble Johannes Larsens videre skjebne, blir det nå spennende å prøve å finne ut av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg henter fram igjen denne saken, først og fremst for å høre om det å bli dømt til forvaring hos sine 'Frænder' var et vanlig utfall i denne typen rettssaker - og om det i så fall i praksis betydde at den domfelte ble sendt hjem til familien. Emnet er også diskutert her: Lenke. Johannes Larsen ser ut til å ha vært i live på 1830-tallet (jeg finner ikke igjen den konkrete kirkebokreferansen). Han blir i hvert fall da oppgitt som far ved et av barnas konfirmasjon. Det kan vel likevel ikke leses som noen bekreftelse på at han fremdeles bodde i Holt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Om det var vanleg, veit eg ikkje. Men Joleik har i Flora-boka omtala ei sak på ei øy uti Sunnfjord ein stad. Der tok kona livet av mannen sin. Ho vart òg dømd til 'forvaring' hjå slekta - avdi ho hadde psykiske problem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det kan i hvert fall ikke ha vært enkelt, verken for Johannes Larsen selv, hans familie eller familien til den drepte gutten om det nå var slik at han ble boende på Næs Verk.Jeg foretok en ny kirkeboksjekk i dag, og den konfirmasjonen jeg refererte til i innlegg 9, var yngstesønnen Jørgens i 1830. Også ved de øvrige barnas konfirmasjoner (f.o.m. 1822) er Johannes oppført som far uten ytterligere kommentarer. At situasjonen ikke var enkel, kan den første konfirmasjonen i 1822 muligens bære bud om. Da ble Johannes' to eldste barn konfirmert samtidig. Anne Johannesdatter fikk sannsynligvis, p.g.a. omstendighetene, sin konfirmasjon utsatt. Hun ble døpt 5/1 1805, og den oppgitte alder ved konfirmasjonen var 17 1/4 år. Hun må nok likevel ha klart seg brukbart. I hvert fall får hun skussmålet 'Temmelig vel oplyst, godt forhold', og sto som nr. 22 av 32 jenter på kirkegulvet.Tilstanden for broren Lars var verre. Han var ett år yngre (døpt 26/1 1806), men ved konfirmasjonen har han 'mistet' et år - og er 15 1/4. Han sto aller sist av i alt 39 gutter på kirkegulvet, og prestens karakteristikk er lite flatterende: 'Læste taalelig godt i Bog, og videre kunde han ikke bringes da han er ikke lidet Døv og har ingen Fatteævne'. Om det her er snakk om medfødte handicaps - eller om det kan være resultater av det vi i dag kaller posttraumatisk stressyndrom, sier kilden selvsagt ingenting.Den drepte gutten, Johan Christian Tour, var sønn av en fattig dansk skredder på nabogården Solberg, og da han ble begravet 18/5 1819 (død 14/5), var den oppgitte alder 10 1/4 år. Han har altså vært noenlunde jevngammel med Johannes Larsens egne barn, som var f. 1805 (Anne), 1806 (Lars), 1807 (Jørgen, som døde 1815 - 7 1/2 år gml.), 1810 (Christen), 1812 (Klemet) og 1815 (Jørgen). Johan Christian Tours bror, som var til stede ved ugjerningen, var f. 1811.Ved Johan Christian Tours begravelse er følgende innført i kirkeboken: 'Hans Dage endtes ved at blive kastet i Masovns Ilden'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

At han var bortimot døv, var nok korkje medfødd eller posttraumatisk, skal ein tru dei som syner fram Næs jarnverk i dag. Eg var der på omvising i mai saman med m.a. 40 døvblinde. Då fekk me høyra at dei som arbeidde i hammarverket, vart døve innan eit par år eller så. Der small det nemleg so høgt at dei høyrde det heilt yst i Tvedestrandsfjorden på ein stille dag. Men ut over at dette vert sagt i ei bisetning, har eg ikkje registrert noko gransking av fenomenet. Kan hende nokon burde sjå nærare på dette. Har du t.d. funne spor etter fleire døve på Næs? Skal ein tru omvisarane, må det ha vore mange, ja svært mange, på den tida - og både før og etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det var nok mange med omfattende hørselsskader ved verket. Jeg har selv snakket med flere av dem som bodde der mens hammeren var i gang, og de kunne fortelle om en voldsom støy. Likevel tror jeg nok ikke hammeren kan være årsaken til denne konfirmantens døvhet. For det første hadde han nok ikke arbeidet i hammersmia, og for det andre burde vel flere av konfirmantene ha vært omtalt slik. Jeg har faktisk ikke støtt på flere tilfeller i kirkeboka (nå har jeg selvsagt ikke undersøkt alt...).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Muligens en digresjon, men jeg finner det litt rart at du synes å mene at det at morderen nevnes som sine barns far ved konfirmasjonen, på noe vis skulle indikere at hans dødsdom ikke ble fullbyrdet? Nå vet du altså at den ikke ble fullbyrdet, men om så hadde vært tilfelle, så var han vel fortsatt og like fullt far til sine egne barn? Er det noe her jeg ikke har fått med meg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Neida, jeg tenker ikke på dødsdommen i forbindelse med at han nevnes ved konfirmasjonene. Som du jo også sier, så ble den ikke fullbyrdet. Det som er mitt poeng, er ikke at han nevnes som far (hvilket han jo beviselig var), men at det ikke nevnes noe om at han eventuelt skulle være død. Det kunne jo f. eks. i så fall ha stått 'Sal. Johannes Larsen (eller i dette tilfelle helst 'Usal.'...).Kort sagt: En viktig grunn til at jeg gjør et poeng ut av dette, er et ønske om kommentarer fra andre på følgende problemstilling: Vil foreldrene vanligvis være nevnt på ordinært, ukommentert vis ved et barns konfirmasjon, selv om den ene eller begge er død(e) ved konfirmasjonstidspunktet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Hadde han vore fødd døv, ville han på den tida ikkje kunne lese 'taalelig godt i Bog', så han er nok vorten døv etter at han lærde å lesa. Om nokon kan verta døv av traumatiske grunnar, veit eg ikkje; det har eg faktisk aldri høyrd om. Eg heller difor framleis til at han på eit eller anna vis er vorten døv - anten av larm eller av slag. Med ein valdeleg far, kan det jo hende han har fått seg nokre øyrefikar som har skjemd høyrsla ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Gode poenger, det der. Det kan vel imidlertid også tenkes - og dette blir selvsagt rene spekulasjoner - at gutten ikke har vært hørselshemmet, men psykisk 'avstengt'. Presten kan jo ha oppfattet en form for autisme-liknende adferd som døvhet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Bjørn: Finnes det en form for døvhet som bare gjelder visse frekvensområder? Da jeg var på omvisning på Nes Jernverk for en tid siden, fikk jeg nemlig høre en litt annen versjon enn deg, - de som arbeidet i hammersmia ble ikke ble døve, men hørselsvekket. De kunne ikke høre lyder med den frekvensen hammeren(e) brukte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håkon Brun

Hei. Vi har en tilsvarende sak her i Vågan. 30. oktober 1862 fant den siste henrettelsen i Nord-Norge sted her i Kabelvåg. Det var Ole Anton Sivertsen som var dømt til døden for giftdrap på sin kone Serine Baardsdatter. Datteren deres ble konfirmert i Vågan kirke i 1865, og begge står oppført som foreldre, og etter min avskrift er det ikke anført at de er døde. Jeg ser nå at jeg må sjekke dette opp på nytt for å være helt sikker. mvh Håkon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse K. Kristiansen

Faren til Rachel Elisabeth døde i 1837, men det er ikke nevnt ved konfirmasjonen. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Da er det nok rimelig å anta at det ikke var vanlig praksis å markere at foreldrene var døde ved en slik anledning - og at det også gjelder Holt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Siste nytt i denne saken er postet her: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×