[#26180] Aage Hansson på Lyngvær i Romsdal og Synnøve Audensdatter

[Gjest Finn Oldervik]

Til Per Nermo (49) Etter å lest Krabbesida til Simon Ellefsen har eg vorten oppmerksam på denne uoverstemmelsen. Det er lenge sidan eg gjorde desse notatene og slik eg har skreve det, så er det faktisk ikkje muleg å avgjera kven som døydde, Kristoffer eller Margrethe. Tydelegvis er det nokon som har rota her og truleg er det eg. Diverre verkar ikkje leseapparatet mitt for mikrofilm for tida, slik at eg får ikkje sjekka i kyrkjeboka heller. Elles ser eg at Hans Hyldbakk har notert i Gards- og ættesoge for Tingvoll at Margrethe Johansdtr. Mechelborg døydde i 1674 (barnlaus?). Det må vera temmeleg sikkert at Margrethe var dotter til Johan Mechelborg og kone slik du skriv. Eg kan ikkje sjå at det er nokon Johan Femmer som høver til far for Margrethe. Femmer-ætta kom inn blant Mechelborgarane seinare, slik at eg har nok vore litt snar her. Korleis resten av dette heng saman får ein vel svar på berre ved å sjekka i kyrkjeboka for Tingvoll.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Osvald Rydjord, innlegg nr. 47.Eg meinar å ha sett ein annan teori om opphavet til det Holch-folket som du omtalar i innlegget ditt, men hugsar ikkje kvar. Truleg var det i eit hefte av NSF.Som sagt så veit eg ikkje om andre born av Henrik Zachariasson Holch og Anna Pedersdtr. Krabbe enn sonen Henrik, men eg har vel heller ikkje noko prov på at han ikkje hadde fleire born.I eit skjøtebrev dat. 5. aug. 1686 vedrørande garden Torset i Aure er det følgjande personar som underskriv: Peder Strømmer, Susanna Krabbe, Lars Krabbe, Aaselle Krabbe, Mallena Krabbe sal. Laurits Erikss., Peder Lauritsen Blix og H. Holck.Her ser vi altså det endelege provet på at Anna Pedersdtr. Krabbe måtte ha vore g.m. Henrik Holck. Den Henrik Holck som underskriv må elles vera sonen deira.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har 'et sted' sett at Anna Lauritsdtr. Krabbe (f.1593) også skal ga vært g.m. fogden Anders Rasmussen Belter (f. rundt 1590 ?), som var far til Helene og Ingeborg (f. rundt 1645 ?). Dette 'ekteskapet' er vel da feil ?

[Gjest Finn Oldervik]

Til siste innlegget- Etter det eg har notert, så var Anders Rasmussen gift med Birgitte Hansdtr. Krabbe. Altså var ho brordotter til Anna f. 1593. Hugsar ikkje kjelda, men trur det går fram i 'Norske kongebrev'.

[Gjest Finn Oldervik]

Vedr. Birgithe Krabbe. Ser også i Fugelsøy, M.: Hitra II, Øya og Folket s. 28 at Birgitte Krabbe er omtala som enke etter futen Anders Rasmusson (Under Fillan, Fjellvær).

[Gjest Finn Oldervik]

Under innlegg 34 m.m. er nemnd eit skinnbrev som omhandlar ein grenseoppgang på Holmem. Brevet vart funne på Lerheim i Rødven. Ein Hans Kortson er også nemnd i samband med Lerheim. Er dette tilfeldig? Kva hadde Ove Bjelkes 'fullmektig' Ove Hansson med denne grenseoppgangen å gjera? Var det Bjelkeætta som åtte Holmem eller nokon av nabogardane? Er det teke ei fullstendig avskrift av brevet, og i så fall kor får ein tak i ein kopi?. Teikningar av seglmerke kunne også ha vore interessant å sett. Nokon som kan hjelpa?

[Gjest John H. Aarønes]

Her har det kome fram mange interessante opplysningar særleg om eit eventuelt samband til Krabbe.Men framleis synes det vanskeleg å få kartlagt kvar Aage Hanssøn kjem frå.Hans Kortson er nemnt her ved eit par høve. Ein Hanns Kortson er også nemnt ved fleire høve i Norske Lensrekneskapsbøker 1548 - 1567. T.d. på s. 31:'Giffuit till there penninngh som er neder dragenn mett kong. matts breffue och goids till Dannmarch och anndenn steids 67........Thenn: 24: aprilis giffuit Hanns Kortsenn och Lauris Perssenn igenn for huess there pendinge the fortherit frann Dannmarch po reisen hid til Bergennhusss x daler ij sk.' Han er elles nemnt fleire stader utetter i lensrekneskapen i året 1567.Det kunne såleis vere interessant å kartleggje nærare desse folka Kort Hansen/Hans Kortsen som har hatt tilhald på Sunnmøre og Romsdal så langt attende som i alle fall slutten av 1400-talet.Ikkje minst interessant fordi all lokalhistorisk litteratur som eg kjenner til har rekna Kort Hansen på Molde for dansk.

[Gjest John H. Aarønes]

Til spørsmålet i NST nr. 19 om Hr. Svend Hansen er bror av Aage Hansen Lyngvær. Her er det eg har funne om Hr. Svend Hansen i Bud og Agerø.Hr. Svend ble prest i bud 1572 til 1601.Fikk tiendebrev fra kong Christian IV i 1591. På hans tid sto et lite kapell i Bud. Vicepastor Hans Jochumsen tilskriver ham byggingen av et stavkapell i hans embetstid. Han ble senere sogneprest til Aukra og prost fra 1601 til 1617. Den 4. juli 1581 da Peder Andersen var 'et andet sted forseet' ble korntienden av Akerø ved kongebrev av Fredrik II overdratt til hans etterfølger i Bud, Svend Hansen. 27. juli 1591 fikk han brev på å beholde korntienden av Akerø at 'Bu Fiskeleie er vidt fra Hånden og ubeleiligt liggende for den rette sogneprerst, og på det at de kunde ha en skikkelig og lærd mann til sjælesørger hos dem bosiddenes', Tienden av Bud var kun 30 tønner, men av Akerø 170.Etter dette må Hr. Svend vere fødd godt før 1540. Aage Hansen kan ein kanskje gå ut frå er ein del yngre. Han ser ut til å vere i sine velmaktsdagar på 1600-tallet, med barnefødslar på 1600-talet. Alderen på sonen Åge Ågesen er i teljinga 1664/66 sett til 54 år.Har nokon synspynkt på spørsmålet som vart reist i NST for 41 år sidan - om Hr. Svend Hansen til Bod og Aage Hansen på Lyngvær kan vere brør?

[Gjest John H. Aarønes]

Rettelse til førre innlegget. Eg ser at det sneik seg inn to feil.Det skal stå at Hr. Svend vart prest ca. 1582.Litt lenger ned om fødselsår :Etter dette må Hr. Svend vere født godt før 1560.

[Gjest John H. Aarønes]

Om Ole OudensenEg ser i S.T. Dahl 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700' nemnt i ei fotnote s. 233 der Dahl skriv om kapellan i Sunndal 1650.1653 Laurits Jensen Barsøe.Under personalia står nemnt ein son av Laurits ved namn Lambert:'Nevnt i skifte etter moren i 1706, var da på et sted kalt Cappæ de Cona Steranoe. I følge et tingsvitne i Trondheim i 1745 døde han på St. Revier ved Cap de Bona Esperansa. Han kalte seg L. Barsø von Hoff og etterlot seg en datter Elisabet von Hoff'Fotnoten:SAT: Trondheim rådstueprotokoll no 15 fol 217. Datteren Elisabet var gift to ganger. Første gang med Joen Colter og andre gang med Johannes Collyn. Lamberts nærmeste pårørende nevnes i saken. De var Casper Lorentzen Bassøe, byfogd på Borringholm i DK, Karen Gjertsdtr. gift med Strang Nielsen Muhle på Sundklakk i Lofoten, Jorren Steensdtr. gift med Jens Hersleb i Kr.sund., Elschen Steensdtr. gift med Henrik Stockhoff, Anne Sebastiansdtr. With gift med Hr. Peder Pristrup i Inderøy, Caspar Brochman Sebastiansen With til Sparbu, margrethe Sofie Sebastiansdtr. With gift med Johan Gelmuyden, Ola Audensen Thulesius ved akademiet k Kbh., Petter jestersen With kordegn ved DK i Trh., Christoffer Andersen Bernhoft pastor i Støren og Elisabeth Christoffersdtr. With gift med Christoffer nielsen Dorph i Guldbrandsdal.'DAhl nemner ikkje noko år for inførselen i rådstueprotokollen.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

For å begynne med ei kvinne: Else Balchenburg d. ca. 1606 var først gift med sunndalspresten Laurits Jensen Barsøe d. 1653. De fikk sønnen Lambert, far til Elisabeth.Som enke giftet Else Balchenburg seg med Christopher Sebastianssen With (ca. 1633-1668), sogneprest i Sunndal.De hadde bl.a. sønnen Sebastian With (1656-1721), sogneprest Vår Frue i Trondheim, 'en formuende Mand, der besad meget Jordegods.' Han og kona Inger Margrethe Lund hadde bl.a. barna Anne f. 1692, 1720 g.m. Peter Danielsen Pristroph, Margrethe Sophie Sebastiansd.With f. 1687, g.m. Jacob von der Lippe og Johan Geelmuyden samt Caspar Brochmann With (1702-1751), sogneprest i Sparbu.Sebastian og Inger Margrethe hadde også datteren Else (1689-1726.) Siden hun ikke er nevnt, kan det se ut som om innførselen i rådstueprotokollen må ha skjedd etter dette året.Else With var gift med Fosnespresten Niels Olsen Thulesius. Det var han som tok i bruk Thulesius-navnet. Else With og Niels Thulesius hadde sønnen Ole Ouden Thulesius, men han var født i 1725, og må vel ha vært for ung uansett.Kilde: http://www.nose.dk/Norge/white.html#23Det er kjent at nevøen til Niels, Ole Andreas Knutsen, vokste opp hos onkel og tante i Fosnes. Til tross for sin herkomst i Tromsø, la han seg til både trønderdialekt og onkelens familienavn, Thulesius. Han endte som kjent som den mye omtalte tredjepresten ved Vår Frelsers kirke i Kristiania.Jeg tipper at det er Ole Andreas som menes med 'Ola Audensen Thulesius.' Farfaren, den opprinnelige Ole Audensen, får jeg ikke til å passe inn med kronologien. Ole Andreas kan kanskje ha representert sin avdøde tante? Men siden han var den han var, representerte han kanskje Aspaætta fra en annen kant? Elses oldemor het tross alt Ingeborg Audunsdatter fra Veien/Aspa.Men jeg befinner meg på ei øy, nesten uten konakt med landjorda, så helt sikker er jeg jo ikke... Hilsen Torgeir.

[Gjest John H. Aarønes]

Hei Torgeir.Takk for interesant informasjon.For å følgje opp det med eigartilhøva på austsida av Moldeelva (og litt på vestsida) som høyrte til garden Molde, kan det kanskje vere interessant å sjå kva Otto Grüner skriv i boka si Hollendertida i Romsdal. Boka omhandlar sagverksemd/trelasthandel, og er svært interessant i lokalhistorisk samanheng.'Molde. a., b. Lars Molde er oppført som sageier i 1597 og 1603. I 1610 driver han 2 sagbruk. I 1617 eies begge disse sagene av Gjertrud Molde, vel hans enke. Disse sagene må ligge på odelsgrunn.c. Peder Molde er oppført i 1610, men finnes ikke igjen i 1617.d. Børge Molde er oppført i 1610.....''Fra 1625 tar Knut Molde over denne saga og driver den til høsten 1638 da Olav Molde blir ny eier.'Det synes som den sist nemnte er Olav Larsen Molde, lensmann og sønn av den ovenfor nemnte Lars Molde og Gjertrud. Denne Olav synes å vere i kompaniskap med Audun Aagesen i 1661.Ellers nemner Grüner Kort Hansen Guldsmed som sageier fra 1620 til 1645.Videre: Joris Non (1620-36)- Ingeborg Joris Nons fra 1637 (har Grüner rett her, må Joris Non vere død tidlegare enn antatt) - Audun Aagesen (1645 - 1665) - Lauge Nielsen (1663) - Karen Lauge Nielsens (1664 - 65) - Anders Hermandsen (1620 - 30)

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Har i egen interesse lest innleggene 43, 49 og 51 (m.fl.) enda en gang for å finne ut hva som er status ang. Christopher Pedersen Krabbe.Her er noen funn: Christopher Krabbe ble gravlagt i Tingvoll 25.5.1673 (Finn O) og han sa i fra seg sogneprestkallet på Værøy 1692 (Ellefsen/Nermo.)Margrethe Johansd. Mechlenborg på Kvalvåg døde i 1674 (Nermo) og ekteskapet med Christopher Krabbe ble oppløst i 1677 'efter kun 3 års ægteskab' (Ellefsen.)Jeg klarer ikke å forklare dette for meg selv, og lurer på om noen av dere kan hjelpe meg. For noe er det som ikke stemmer.Til Per: Anne Eriksdatter på Kvalvåg er vel ikke i noen skriftlige kilder knyttet til Trygge-navnet. Tvertimot gjelder det vel fortsatt at broren Christen er den første Trygge?Til Finn: Koblingen Kvalvåg/Mechlenborg-Femmer bestod opprinnelig i at Jørgen Hansen Femmer ble gift med Kirstine Hansd. f. Tausan, enka etter Jacob Johansen Mechlenborg på Kvalvåg. Så det var vel strengt tatt slik 'Femmer-ætta kom inn blant Mechelborgarane' (51). Noen direkte kobling Kvalvåg/Mechlenborg-Femmer var det altså ikkeMen først og fremst gjelder dette altså Christopher Krabbe og hans vita. Hilsen Torgeir.

[Gjest Finn Oldervik]

Christopher Pederson Krabbe vart gift med Margrethe Johansdtr. Mecklenborg 31.07.1670 i Tingvoll i følgje kyrkjeboka. Når eg skreiv Femmer i eit tidlegare innlegg så var det 'a slip og the pen! slik eg vedgår i innlegg 51. Ingen av desse to døyr i 1673, men Margrethe døyr 25.05.1674. Her har eg misforstått dei gamle notata mine, slik at eg trudde det var Christopher som var død. I tillegg hadde eg skrive feil årstal. I og med at Christopher og Margrethe vart gift i 1670, så vart dei truleg skild i 1673. Margrethe kom da attende til Tingvoll og døydde der i 1674. Slik må samanhengen vera.

[Gjest Michael Moum]

I innlegg 60 nevnes ei Karen Giertsdatter Barsøe g.m. Strange Nielsen Muhle. Hvem var hun datter til? På hvilken måte hun i slekt med de andre nevnt i denne fotnoten?Mvh Michael

[Gjest John H. Aarønes]

Karen Giertsdatter nemnt på Simon Ellefsens sider:Elsebe Lauritsdatter Barsøe Elsebe, nevnt i familieskatten i 1676, nevnt i skifte etter moren i 1706, var da død og hennes datter Karen Giertsdatter var arving. Av dette kan vi slutte at hun var gift med Hr Giert Estensen, kapellan i Våganehttp://www.nose.dk/Norge/balchenborg.html

[Gjest Michael Moum]

Takk John. Fant henne nevnt i S.T.Dahl sin bok om geistligheten under Giert Estensen.Karen Gjertsdatter Barsøe, d. etter 1743. Gift 1. gang omkr. 1720 med Bjørn Ursin d. 1743 (Karen nevnes som hans hustru i skiftet). Gift 2. gang med Strange Nielsen Muhle, f. Bergen, d etter 1751. Oppsitter på Vinje i Gimsøy 1723. Eier av Sundklakk i 1723.Elsebe L. Barsøe døde 18/8 1684 (S.T.Dahl).

[Gjest John H. Aarønes]

Ein arbeidshypotese kan vere at Aage Hanssen i Lyngværet kan stamme fra dei framståande romsdalingane Hans Kortson og Aage Tordson, som begge levde kring 1530. For Aage sin del viser eg ellers til ordskiftet om Audun Aagesen på Reknes. LenkeI Genealogen 1/2001 har Fyr Gullik Dahlstedt en interessant artikkel '1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy' der han på s. 29 i en fotnote nemner:'... Åge Tordsson som hadde vært herr Niels Henrikssons fogd, men som var død før 1537, da fru Inger Ottesdotter ba Eske Bille hjelpe hans enke, Merete, til å beholde lansskylden i Sandøya. Fra en mann som Åge Tordsson, som sosialt stod et sted i mellom bondebefolkningen og de som hadde den største makten i kongeriket, ...'Sandøya kan vel vere fleire stader i Noreg. Åge Tordsson skulle ha ein gård i Romsdal. I Sunds åtting låg gården Sandøn, som i 1647 var på 15 voger, derav 9 på Giskegodset (brukarar: Sonne og Laurids Olsen, Hans - 3 wog kvar) og resten odelsgods til, Chrestoff(e)r Nielsen (her var to ved namn Oluf Olsen brukarar av 3 woger kvar).Det er ikkje langt mellom Sandøn og Lyngvær der Åge Hansen residerte.

[Gjest John H. Aarønes]

Riddaren Åge Hansen er omtalt i nokre av innlegga har, først i innlegg 2 av Finn O.Denne riddaren finn eg nemnt første gong i DN XXII (i registeret er han nemnt som [svensk] ridder)s. 10: 12.12.1501 som Age Hanssøns. 17f: 18.07.1503 Åke Hansson møter Svnate Nilsson med 60 ryttarars. 18: Skriv brev til sin frende her Swante Nielsson og ber ham hilse fru Mette og sin lille frende her Steen.Åke Hansson vart drepen 27. august 1510.Så riddaren Åge Hanssøn er med andre ord ikkje den same som Åge Hanssøn på Lyngvær. Så skulle det vor avklart.

[Gjest Jonny Lyngstad]

John, i innlegg 36 henvises det til avskrifter hos Jens Collin og en grenseoppgang. Har Collin skrevet av alt som står der slik at du kan legge det ut på nettet?Dette er henta fra s. 284 i justisprotokoll 1701-09 for Trondheim lagmannsembete, datert der 4. juni 1709. Jeg har ikke skrevet av alt, bare notert en del.Her står det at Ouden Oudensen som eldste bror og bosatt på Molde ladested, var 55 år gl. Han fortalte at faren, Ouden Aagesen, som 'nu er død for mere end 40 aar siden,' bodde over 50 år på Reknes av skyld 4 våg fisk. Han 'tilhandlede' seg den part i Molde gard, 'Nordmørsparten kaldet,' av de gamle odelseiere som 'da Eyede dend og sadde paa Trechvigen paa Normør som ligedan i mange aar havde ejed dend tilforn.' Likedann 'tilbragte hand sig det eene pd. og 3 mrkl. i Moldenes til af hans broder Aage Aagesen som havde pantsad sig ded.' Likedann tilhandlede han seg de 8 mrkl. fisk i Moldenes av andre odelseiere som besatt det samme, 'saa hand var dend første paa Rechnes som samlede disse parter i Moldegaard.'Trechvigen paa Normør er kanskje Trettvika i Kvernes eller Tevika/Tøvika i Kornstad? Har dere andre forslag?

[Gjest Finn Oldervik]

Kva med Krekvika i Eide? Skrivaren kan jo ha høyrd feil eller du kan ha teke feil av K og T då du skreiv av. Etter det eg ser, så åtte brukarane på Krekvik ganske mykje av garden sin første halvdel av 1600-talet, men måtte selgja seinare. Kanskje var dårleg økonomi grunnen til at dei måtte kvitta seg med Moldegård også? Elles er det kanskje ikkje så mange fleire alternativ enn dei du sjølv nemner?

[Gjest Finn Oldervik]

Den Torstein Olson som kjem til Krekvika og giftar seg med ei enke der litt føre 1650 kan jo vera son til lensmann Oluf på Moldegård?

[Gjest John H. Aarønes]

Collin har ikkje skrive dette samla, men gjev opplysningar om grensegangen bitvis - ein del her og ein del her.Eg tenkte meg at det sto Krechvigen, men skrifta til Collin er svært utydeleg akkurat der. Men eg ser jo at Tøvika har vore inne i biletet i eit seinare spørsmål om rettet til garden. Men det kan sikkert Endre fortelje meir om.'1694, 26. jan, ting på Strand i Meeks tgl. opplest ei fråsegn frå Aage Oudensen, Jens Widerøe, Elisabet Jens Rafns (? Jacob) og Anne Margrete Oudensdatter, der de sa frå seg til innløysing av odelsretten de hadde i Hjertvik, dat. Molde Fiere 20. mai 1692Vidare seiest det at amtmannen sa at Ouden Oudensen ikkje hadde hatt heimel til å legge det omstridde strandsetet Groven meir til Hjertvika enn til Tøvika, og Nils Pedersen Lem har heller ikkje hatt større heimel og adkomstrett til å skjøte Groven til Jens Hansen Løvøen. Eg meiner å ha skrive av dokumentet ordrett, men må sjølsagt ta forbehold om at eg kan ha skrive namn feil. Nils Pedersen Lem hadde kjøpt garden Tøvik frå Johannes Ibsen i 1689, men Ibsen hadde lånt 165 Rdl. av tollaren Tomas Bever på Molde mot pant i Tøvika og i Horsgård i Romsdalen. Tollaren no død, og amtmannen Iver von Ahnen var formyndar for sonen Peder Tomassen Bever Etter slutta arveskifte i 1693 vart Nils Pedersen Lem saksøkt for å få skjøtet levert tilbake. Desse sakene er nedskrivne i justisprotokollen for Nordmøre 26. januar 1694 under tinget på Strand i Meeks tinglag,film 985, side 7.'Kilde: Endre Holten Moldenes var før 1646 eig av ein Kurt Vordeman, som truleg er den same som Kort Hansen (Guldsmed.”Oden Aagesen udi Rette kaldet Capitaine Beverlou angaaende 1 pd. 3 mkl. fiskeleje udi Moldegaard som hans sal. Mormoder Ingeborg Jorris Nons af dessen eiere Kort Vordeman efter Pantebog af Molde 12/3 1646 skal være verdraget.”Denne Oden Aagesen må vel være en brorsønn av 'gamle' Audun Aagesen på Reknes. Her ser vi at Aage Aagesen fra Lyngvær og Margrethe Jorisdatter hadde sønnen Oden Aagesen'

[Gjest Endre Holten]

Etter jordeboka 1661 åtte Ouden på Reknes 2 øre 6 mkl. i Nasvika, 2 øre i Kvalshau, 2 spann i Tøvika, 2 øre i Hjertvika og 2 sp 1 øre i Mek. Det er vel dette som kallast Nordmørsparten.

[Gjest John H. Aarønes]

Såvidt eg forstår vert også ein del av Moldegård kalla Nordmørsparten. Det har eg tolka som at det er folk frå Nordmøre som har eigd dette eller at gjelder Nordmørsparten som Aspafolket fekk att frå kirka.Dei gårdane Endre nemnar, er ein del av jordegodset etter Synnøve Audunsdatter. I tillegg åtte vel Synnøve Løvøya, 1 øre. Til gjengjeld er Hjertvika auka med tilsvarande i 1661.