Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bent Nikolaisen

[#26266] Dødelige sykdommer på 1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Bent Nikolaisen

Noen som vet om det gikk noen dødelige epidemier på midten av 1700-tallet. Jeg har noen aner på Stange, Hedmark hvor de mistet alle 5 barna fra jan 1740 til okt 1742. 3 av de ble gravlagt samtidig i okt 1742 og den fjerde 14 dager før. Barna var fra 9 mnd til 9 år. Barnedødeligheten var jo endel større i gamle dager men dette ekstreme tilfellet virker liksom ikke helt tilfeldig...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Så vidt jeg vet var det ingen av de store epidemier: pest, kolera, kopper, tyfus eller lignende som herjer på Østlandet i 1742. Derimot ga hele tiden dårlig ernæring grunnlag for at barnesykdommene for svært mange fikk dødelig utgang. Meslinger som i en uvaksinert befolkning bryter ut ganske regelmessig hvert 3. år, betød langt mer for dødeligheten enn pest, kopper etc. til sammen. I tillegg kom noe mer uregelmessige utbrudd av kikhoste og difteri med mengder av dødsfall. Elendig hygiene ga hele tiden grunnlag for spredning av alvorlige tarminfeksjoner, ofte med dødelig utgang. Tuberkolosen derimot fikk først betydning i det neste århundre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Grove Hervig

Ståle Dyrvik beskriver de demografiske krisene i Cappelens Norgeshistorie, bd 8, Den lange fredstiden fra s. 87 og utover. I 1742 døde et 17 500 mennesker i Akeshus stift. I 1740: 8000.Årene 1741-43 og 1772-73 var de absolutt verste kriseårene i Norge på 1700-tallet. De høye tallene tilskrives hungersnød og sykdommer.Hilsen Wenche Grove Hervig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Pest var der vel ikkje i Noreg etter 1700 (1710-11-pesten i Stockholm og Københamn kom aldri til Noreg). Og kolera fekk vi fyrste gongen her i landet i 1833. Like fullt var der nok av andre sjukdomar som herja. Og i 1742 var der både kopper og tyføse sjukdomar i landet. Attåt var det uår på denne tida.Om du går via lenken over og inn i S.W. Brochmann sine 'Bidrag ...' for denne perioden, vil du finne at professor Rygg omtalar 1742 som det verste året i uårsperioden med svært mange dødsfall over heile landet. Det syner seg likevel at Noregs største by den gongen, Bergen, ikkje hadde uvanleg mange dødsfall dette året; der hadde sjukdomane gjort sitt i 1741. Då må talet andre stader, truleg òg på Austlandet, ha vore langt over 'normalen'. Men sidan Brochmann ikkje har granska Austlandet, er det vanskeleg å få vita kva som herja der ved å lese hans 'Bidrag ...'. Men det finst kan hende noko om dette i det nye store bokverket om 'helse-Noreg'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Bare en kommentar til (5). Min tipptippoldefar døde av kolera 25.08.1831 i Skedsmo, så i hvert fall litt tidligere enn 1833 kom den sykdommen til Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg bomma litt på årstalet 1833; det var då koleraen kom til Christiania fyrste gongen. Men då kom den frå Drammens-området kor det fyrste norske kjende dødsoffer for kolera i Norge døydde 16. september 1832. http://home.online.no/~fndbred/kol.htm#hovOm du veit at der var kolera i Skedsmo hausten 1831, er eg svært interessert i kjeldemateriale. For då må Nores kolera-soga skrivast om. Men ver merksam på at det er forskjell på kolera og kolerine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Bjørn: Jeg vet ikke at det var kolera i Skedsmo i 1831. Det jeg vet er at min tipptippoldefar (premierløytnant Ole Andreas Bühring) døde 35 år gammel på Nordre Brånås i Skedsmo 25.08.1831. Min farmor (oldebarn av løytnanten) skrev av en del opptegnelser etter sin tante (datterdatter av løytnanten), og der står det bl.a. om ham: 'Død av Kolera på Nordre Braanaas i Skedsmo August 1831'. Begravelsen er skildret - bl.a. om at hele kompaniet var til stede og ble oppvartet i et telt på gårdsplassen, og at offiserene med general Stabell i spissen var inne i huset. Løytnantens enke levde helt til 1873 og den eldste datteren (min tippoldemor) til 1909. Jeg vet det var nær kontakt innen familien, så jeg tror nok at det meste av det som er skrevet ned er riktig.Men diagnosen kolera er selvfølgelig ikke underbygget. Det står ikke mer om sykdommen. Selv kjente jeg ikke til kolerine før jeg nå har lest litt om det.Det kan jo eventuelt stå noe i kirkeboken ifm. dødsfallet, eller i Skedsmo bygdebok, men disse har jeg ikke umiddelbar tilgang til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Kolera er ein svært smittsam sjukdom, og den gongen var den det endå meir enn i dag. Grunnen var at ein ikkje visste korleis den spreia seg, berre at den gjorde det fort - og at dei hygieniske tilhøva den gongen låg betre til rette for spreiing.Eg finn det difor lite truleg at denne karen døydde av 'asiatisk kolera', dersom ikkje fleire kring han gjorde det same.Ein annan grunn til at eg ikkje trur han døydde av kolera, er at det då ville blitt slege alarm. Kolera herja på denne tida ute i Europa og styresmaktene var på vakt. Men det er fyrst i 1832 - med utbrota av kolera i Drammen - at den 'provisoriske forordning' kjem om korleis ein m.a. skal handtera koleralik. Difor trur eg vi skal gå ut frå at koleraen fyrst kom til Noreg i 1832 - og at forfaren din døydde av kolerine eller ein annan omgangssjuke; ein kan dø av slikt òg, sjølv i dag - og den gongen kunne mange dø av det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hallvard Bragstad

Interessant tema!Har sett litt på antallet døde i Inderøy, Nord-Trøndelag, i årene 1735 til 1821, og dette tallet varierer mye!Her er antallet døde, de ti årene med flest døde:1813 1151756 1071785 981742 851750 811736 801821 781743 721810 691779 68 Og her er de ti årene med færrest døde: 1751 291758 281749 281777 271793 261787 261739 261753 241746 241745 19 Bent spør om året 1742 spesielt, og det virker som om det var et spesielt ille år også i Nord-Trøndelag.Men etter 1742-44 virker det som om det kom noen gode år.Når det gjelder sykdommen kolera, er denne ikke nevnt i kirkebøkene for Inderøy tom. 1822. Av sykdommer jeg har registrert kan nevnes følgende:trøskemeslingerskarlagensfeberkreftnervefeberradesygeblodsottspedalshethodepinegaldefeberkoldbrannkramperkvelelsepodagrabyller og verkflekkfebergulsothemmelser i beneneu-naadige Tanger og dyb Melankoli Men det som tok flest liv (i de tilfeller hvor dødsårsak er oppgitt) er alderdom (17%), feber (15%) og kopper (14%).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mette Værnes

Jeg har også tatt en titt i registreringene mine for Ytterøy, naboprestegjeldet til Inderøy, i tidrommet 1718 til 1800. (Ingen døde innført i kirkeboka som gjelder for perioden 1692-1717).I perioden 1718 til 1766 da Ytterøy prestegjeld bestod av to sogn, Ytterøy og Mosvik, ligger dødstallet per år på mellom 4 til 85. De fem åra som topper statistikken er: 1719 med 85 døde, 1742 med 65 døde, 1756 med 39 døde, 1765 med 41 døde og 1732 med 32 døde.I perioden 1767 til 1800 hvor prestegjeldet bestod av tre sogn, Verran ble innlemma i desember 1766, ligger dødstallet per år på mellom 12 til 134: I toppen av statistikken er: 1773 som var et blodgangår med 134 døde, 1784 med 57 døde, 1779 med 54 døde, 1789 med 48 døde og 1798 med 45 døde.Nederst på statistikken ligger følgende år i samme perioder (årene 1754 og 1755 er ufullstendige i kilden med henholdsvis 1 død og ingen døde registrerte). For 1718-1766: 1753 med 4 døde, 1723 med 5 døde, 1724 med 8 døde, årene 1740 og 1752 på delt fjerdeplass med 9 døde og årene 1721 og 1745 på delt femteplass med 10 døde.Av dødsårsaker som er skrevet inn i kilden er blodgang årsaken til flesteparten av døde i 1773. De andre dødsårsakene som er skrevet inn er blant annet alderdom, smaakopper, drukning, mange i barselseng, dødfødte og selvmord. Det er flere, av begge kjønn, som valgte å ta livet sitt. Dette er da blant annet blitt skrevet inn i kilden som at de: 'drugnede sig i Tungsindighed'. Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Til Hallvard: Koleraen kom aldri lenger nord enn Sognefjorden. Den herja på Østlandet og Sørlandet på 1830-talet og 1850-talet (i kystnære strok), på Vestlandet (med utgangspunkt i Bergen) frå desember 1849 til våren 1849. Dessutan dukka det opp nokre tilfelle i Bergen på 1870-talet. Noko særleg inn i landet kom den aldri, men folket var budd. M.a. i Bygland og Valle i Setesdal vart det bygd kolerakyrkjegardar, men dei var aldri i bruk som det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

I Stod, NT, har presten ført inn dødsårsak i svært mange tilfeller. I 1719 (som Mette beskriver) var krigen dødsårsaken (selv om mange nok har dødd av sykdommer i militærleirene). De fleste døde er relativt unge menn. I 1736 kom koppeepidemien til Nord-Trøndelag, og det er gamle og små barn som dør. I 1742 slår koppene til for fullt, og det dør flere gamle og småbarn dette året enn i 1736. En ny runde slår enda sterkere ut rundt 1763, og igjen er det gamle og små barn det går ut over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.