Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Marie Skålnes

[#26347] 5 søsken gravlagde i 1749

Recommended Posts

Gjest Marie Skålnes

4tippoldeforeldra mine på Opstveit i Holmedal sogn, Skånevik, Hordaland gravla 16.03.1749 dei 5 yngste (1 - 11 år) av borna sine. Bygdebokforfattaren har ikkje funne ut noka dødsårsak. Akkurat dette året var vel ikkje barnedødeligheten på det verste (jamfør innlegg 26266), men det varierte vel frå landsdel til landsdel. Det ser ikkje ut som om det var noko særleg dødsfall på nabogardane dette året. Det kan jo ha vore ei tragisk ulykke, som kanskje nokon kan høyrt gjete.Foreldra fekk 5 nye born frå 1750 til 1758 og kalla opp dei som døydde, så sant det passa med kjønn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Var det ikke uår og vanskelige tider, med sult og stor barnedødelighet over mesteparten av landet i 1740 åra?Det er jo og mulig at de har dödd av en barnesykdom.Hva het de forresten? Jeg har og flere tipper fra Opstveit og Holmedal.mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

Se f.eks K.Alnes 'Historien om Norge' II, s392-395. Her nevnes flere epidemier på 1700-tallet. Her sies bl annet om en koppe-epidemi '..som tok 528 liv i Bergen i 1749..' og '..det ser ut til at den herjet spesielt sterkt i de nordlige landsdeler, og at den var verst mot de ung.'Heidi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det kan jo også være drukning eller f.eks. brann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Dette er frå Brochmann, og seier vel sitt: I årene 1747-49 synes der å ha gått en kikhoste-epidemi, hvis spor treffes så vel i Bergen (1747) som i Finnmark 1749. Den store sykdom med stor dødelighet i Loppa kan ikke sikkert bestemmes. Den synes å ha hatt til følge lammelse i føttene. 1749. I Bergen finner vi uhyggelige tall: 1.224 døde og 504 fødte (mortalitet: 77 pro mille). Før St. Hans, særlig i mars og april, døde en mengde voksne, over dobbelt så mange som i annen halvdel av året. En smittsom sykdom har her sannsynligvis skylden. Efter St. Hans raste koppene, som synes å ha begynt primo august og være overstått ved oktober måneds utgang. Pontoppidan opgir i «Norges naturlige Historie» (21) at der i Bergen 1749 døde 528 barn av denne sykdom. Fra Trondheim forlyder i mai måned at «vi nu til dags dato er ganske befriet for alle slags sykdom og grasserende svakheter hvad navn det haves kan - - - et barn har vært beheftet i denne uke i en gemen manns hus med en slags utslett, som folkene kaller brenn- eller skålkopper - barnet har stedse vært oppe - - - og ingen andre derav fenget. - - - På landet har barnekoppene den hele vinter igjennem grassert ved Røros, som er langt herfra». Man kan tenke sig at der med brennkopper eller skålkopper har vært ment variceller. Men det stemmer dårlig med at «ingen andre derav blev fenget». Det torde være mer sannsynlig at der siktes til impetigo contagiosa, som ialfall i Oslo ennu benevnes «brennkopper» (Fr. Grøn.) Barnekoppene befant sig på vei nordover, var, som det heter i skrivelsen, for tiden ved Røros, men nådde ikke Trondheim før i 1750. Derimot finner vi koppene utbredt i Nordlands amt allerede i 1749. Sykdommen må altså være ditbragt fra Bergen, hvor vi nylig nevnte den forekom.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Takk for interessante svar. Det er trulig at borna døydde av ein epidemi, ja. Men det såg ikkje ut til at det var så mange som døydde på nabogardane.Kjellaug: Eg såg i eit innlegg at du hadde anar på Opstveit. Eg er ikke heime no (har fått ny PC, og kjem ikkje på nettet!), og eg hugsar ikkje alle namn. Ein av anane mine er Torkild Sjursen Opstveit (innlegg 25728 i arkivforumet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Nei, det skal noe til å huske alle navn! Blant mine 6 tipper har jeg Ola Larsson Opstveit 1675 - 1741. Ellers har jeg i min data en Aagota Sjursdtr Opstveit 1813 - 1897, hun ble gift med Per Askjelsson Indre Matre (sönn til min 3.oldegrandonkel. Er det mulig at hun er en söster av din Torkel? Hun fikk 9 dödfödte barn,men hadde fått tre som levde opp för dem. mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Kjellaug:Ola Larsson Opstveit er bror til ein av mine 5 tipper, Tørres Larsson Opstveit 1677 - 1752. Tørres er han som blei verande på Opstveit. Dottera Madela g.m Halvar Bjørnesson Haugstøl overtok garden etter faren. Det var dei som gravla 5 born 16. mars 1749. Eg ættar etter den aller yngste dotter deira, Ågota 1757 - 1839, som overtok garden etter foreldra.Så då er me altså i slekt!Aagota Sjursdtr som du nemner er barnebarn av ovannemnde Aagota, ho hadde ein bror som heiter Torkjel. Den Torkjel som eg ber om skifteopplysningar om, er mannen til den eldste Aagota; eg veit ikkje kor han kjem frå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det var artig. Det er nok ikke enkelt å finne ut hvor han kom fra dersom det ikke står noe mer i bygdebökene.Ser det er en Amerikaner som heller ikke har funnet ut noe mer : Kathryn HETHERINGTON 129 Lamplight Dr. Bozeman, MTDet er mulig at vi har flere felles forfedre da. Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.