[#26867] Mogens Svendsen Dringelberg og slektskapet til Chortogæus.

[Gjest Rita Hole]

I 1557-58 treffer vi endelig den første mann som beviselig var eier av Aarnes.I Akershus Lensregnskaper dette år nevnes Tord Arnes som kirkeverge i Øymark. - I 1591 får vi høre om en annen mann på gården,han heter Jon Ornes og er formodentlig sønn av Tord. -1601 Tord Ornes. Denne Tord er vel sønn av Jon og sønnesønn av Tord som nevnes i 1557-58. Så er det et hopp til 1613,da nevnes Amund Aarnes. Det skulle ha ligget nær og tro at Amund Aarnæs var sønn av den forrige eier, Torer eller Tord,men det var han ikke.Av et dokument som jeg har fått i avskrift av hr. Anton Liverud i Spydeberg,framgår at Amund patronymikon var Olssøn.Men hva det var for en Ole han var sønn av,er det ikke godt å si med bestemthet.Dog mener jeg det er overveiende sansynelig at Amund Olssøn Aarnes egentlig var fra Maasebye i Rødenes,for det er nå den gården han eier mest i,så det må vel ha vært hans hovedbøle før han kom til Aarnes.Amunds hustru het Siri Thors/Thorersdatter.Og da skulle det være nokså opplagt at hun var datter av Tord/Torer Aarnæs,som vi treffer der i 1597 og 1601.Tord hadde i alle fall to døtre Siri og Berthe(på Mortvedt i Eidsberg). -- 'Begge deres børn' står det i dokumentet. Det var altså 2 barn på Aarnes. Men de var ikke av samme ekteskap. Amund var ganske visst enkemand da han ble gift med Siri,og fra sitt første ekteskap hadde han en sønn,Engelbret Amundsen,som vi siden treffer som lensmann i Rødenes og Øymark.: 'Gamle slekter i marker'...I 1648 nevnes Ingebret Lie som lensmann i Rødenes og Øimarch Sogner.Et pantebrev i Kallak er utsendt på Lie i dette år.Men det er ikke sannsynelig at lensmannen har tilhørt Lie-slekten.Navnet Ingelbert forekommer ikke der, heller ikke variasjoner som Ingebrigt eller Engebret.Jeg skulle nærmest tro at han var innflytter,og at han bare har bodd på Lie under sin funksjonstid som lensmann uten å være nærmere knyttet til gården eller slekten. (tilbake til Aarnæsslekten): Engebret Amundsen bor delvis på Maasebye og dels på Lie, og han kalles både Engelbret Amundsen Maasebye og Engelbret Amundsen Lie. - Det kan forresten godt være at Amund var lensmann i Øymark og kanskje også Rødenes,allerede før han kom til Aarnæs.I 1610 heter lensmannen i Øymark,Amund Lie,og det ligger nær å anta at Amund Lie og Amund Aarnæs er en og samme mann.Amund har da altså bodd på Lie før han giftet seg med Siri Thorsdatter Aarnæs.-Vi har før nevnt Berthe Thorsdatter på Mortvedt i Eidsberg,som formodentlig var Siris søster.Nå har diriktør P.R.Sollied meddelt meg noen opplysninger som viser at i 1622 og 1624 eier Niels Hovin i Spydeberg 1 pund i Aarnæs foruten en del annet jordgods i Øymark og Rødenes.Og i 1631,1632 og 1633 eier Birte Hovin 1pund i Aarnæs,1pund i Lie og 13 1/2 lispund i Taraldrød i Rødenes-Det må være klart at Berte på Mortvedt og Birte på Hovin er en og samme person.Niels er hennes mann,hennes annen mann,for hun var først gift med Gudmund Joensen som også bodde på Hovin og eide parter i Taraldrød i Marker, Brynildrød i Vaale og Huseby i Spydeberg.I 1639 kommer det en ny mann til Aarnæs. Han kalles Joen Aarnæs og det er ikke vanskelig å skjønne hvem han er,Joen må være Siries svigersønn,gift med hennes eneste datter.Navnet på denne datter finner vi ikke skrevet noe sted,men nokså sikker på at hun heter Margrethe. Siri døde 1657,hennes datter døde ca 10 år før henne,ingen barn(som overlevde henne).Datterens mann Joen giftet seg opp igjen med Sigrid eller Siri Olsdatter fra Skjørtorp i Rakkestad.-'Uten å ville påstå noe som helst,vil jeg nå prøve å gjøre rede for hvordan jeg tenkte meg det hele.'Engelbret Amundsen Lie,Hr. Engelbret Henriksen til Askim og Mogens Svendsen er hverandres søskenbarn alle tre.Jeg tror at Mogens Svendsen var bror av Engelbret Lies mor og likeledes bror av Hr. Engelbret Dringelbergs mor. Amund Aarnæs,eller Amund Olssøn Maasebye som han vel egentlig het før han ble gift med Siri Aarnæs,hans første hustru må ha vært en søster av Hr.Henrik Henriksen Dringelbergs brud fra 1621 som på sin bryllupsdag ble 'beprydet' med Karen Hermandsdatters 'skjønne perlerad'.(nevt et annet sted i boka)Amund Olssøns og Hr. Henriks felles svigerfar må ha hett Engelbret,og deres hustruers bror må være Svend Engebretsen på Skattum i Høland,Mogens Svendsens far.-Nå kan det f.eks. tenkes at Hr. Henriks enke har vært gudmor til sin bror Svend Engebretsens sønn Mogens,og at denne i dåp har fått navnet Dringelberg etter hennes avdøde mann. Men selv om Hr. Henriks enke slett ikke har vært Mogens gudmor,så er det da ikke utenkelig at Svend Engebretsen har villet hedre sin svogers minne ved å gi sin lille sønn hans navn i dåpen. Og vi må legge merke til at det ikke er noen andre av Svend Engelbretsens barn som heter Dringelberg. Det er bare Mogens, den yngste av dem alle,som bærer dette navn.Håper at jeg har fått med meg det meste av det som ble spurt etter.Rita

[Gjest Iver Mosvold]

Bra Rita !!! Du har nok fått med svært mye av det som er blitt spurt om, men slike avsnitt fremkaller ofte enda flere nye spørsmål. Her var det mye! – Og jeg begynner å fyre løs:-En liten detalj som kommer noen år i etterkant av den tida du lar M. Østensvig gå gjennom:Hva med Aarnes etter Joen/Margretes tid ?? Hva med Jørgen Svendsen (Mogens sin bror).?? Nevnes han kun i forbindelse med at han selger Aarnes til Thor Helgesen i 1675 ?M. Østensvigs undring over Ingebret Amundsen Lie er jo litt bemerkelsesverdig:: ….. at jeg skulle nærmest tro at han var innflytter,og at han bare har bodd på Lie under sin funksjonstid som lensmann…..Hun har nok omtrent rett i sin tro, men det kan synes som om koblingen til Leikvam og Fougner i Gausdal var ukjent for henne.Var virkelig mannsnavnet Engelbret/Ingebret så vidt fraværende traktene i nåværende Indre Østfold omkr. 1600 ?? (M.t.p. Engebret Skattum)IM

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk, Rita, for avskriften fra Østensvig. Jeg må fordøye dette nærmere, og kommer tilbake med en kommentar senere, men rent umiddelbart synes jeg fortsatt ikke det finnes belegg for å knytte Amund Årnes med Engebretsdatteren, og det er vel dén evt. forbindelsen som er viktigst i akkurat denne tråden.

[Gjest Rita Hole]

(Aarnæsslekten i Øymark)Kan jo ta med litt gårder/(skatt) som han har også:1613 'Jordeigne bønder guodtz udi Marcer Lenn,Ødemarker' Amund Aarness Jordeguodtz Er udi Aasack : 1(j)schipdt malt. Scholleberg :j schipdt Korn. Klemidtzby :j schpdt Korn 1 huede. Sueby :j Tønde Korn 1 huede. Mosseby: j schipd iij Settinger. Killenn : j Hud. Nackom : j Hud. Houdum : 6 Kalfskind. Nustad : 4 Kalfskind. Folckenborgh: 13 1/2lisphd Korn. Brunildtzrud :j pund Korn.1614 det samme.Jordboken 1620 Amonn Ornes Odelsgoedtzs: Udj Ornes i Øymark som han paa boer 1 schipp. Udj Asack i Berig sogenn 1 schipp. Udj Aremark i Krosbye 1 schipp. Udj Scholleberig i forne sogn 8 schind 1 schind 1 schinnkell.Udj Folkenberig i Øffuersmark 1 skipp 18 1/2 lisp. Udj Gusdall Sogen i Guldbrandzdalen i Lequam 1 hud. Udj Samme sogen i Huodoen (Houdom) 1 hud 2 skind.I denne fortegnelsen er det flere ting å legge merke til: For det første at Amund nå står oppført som eier av halve Aarnæs. For det annet at betegnelsen 'odelsgods',det viser at han har fått Aarnæs ved arv og ikke kjøp.For det tredje at han eier nesten 3 ganger så mye i Folkenborg som han gjorde i 1614 (1613).For det fjerde at flere av de eiendommene han hadde før,er blitt borte.... Folkenborg:For at Folkenborg er Siris gods og ikke Amunds,er det ingen som helst tvil om.Obligasjonen fra 1617 forteller nemlig at Embredt Tormodsen fra Aarstad i Trøgstad pantsetter 1 fjerding d.v.s. 5 lispund skyld i Folkenborg til Amund og Siri,med den bemerkning at'Folkenborg er formeldte Siri Thorsdatters odel så vel som mitt' Embredt hadde en bror som het Thorer, og disse to Tormodsønner var formodentlig Siris fettere,siden de hadde 'odel'i samme gård.For Siris og hennes søsters vedkommende representerte vel Folkenborg deres 'mødrene odel'-i alle fall er det høyst sannsynelig.Det kan også tenkes at de to Tormodsønner er Siris og Berthes halvbrødre,d.v.s. Siris og Berthes mor kan ha vært gift før,og Embredt og Thorer kan være hennes sønner av dette ekteskap.Da skulle vel det ha stått 'kjære søster og svoger' i panteobligasjonen.1622-23 Amund Ornesiz jordguodz.Her har han kvittet seg med en av sine eiendommer i Gausdal,Huodoen (Houdom),ellers er det omtrent som i 1620.1625 Amund Ornesis Jordguotz :Ehr i Ornes Hand paaboehr 1/2 Skippund. Udj Asack i Berrig Sogen 1 pund. Udj Krosby i Aremarch Sogen 1 pund. Udj Folchenborre i Øffsmarker Sogen 1 pund Ringere et Lispund. Udj Lequam i Gusdallen 2 Hudder 2 kalfskind. Udj Scholberg i Aremarck Sogen 8 Kalfskind 1 schinkling.Jeg kan ikke finne noen kommentar til eiendommene i Gausdal.Rita

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Noen flere kommentarer: Det meste er i grunnen nevnt før i nevnte innlegg 78 i tema 16490, men jeg skal ta kortversjonen her.Ingebret Amundsen kom nok til Li i forbindelse med en fletføringskontrakt med Karen, enken etter Jon Tordsen Li.At Amund Olsen Årnes skulle ha bodd på Li før han kom til Årnes er selvfølgelig mulig - jeg har så langt ikke klart å finne ut hvor han bodde - men det finnes vel p.t. ikke noe annet indisium enn navnet 'Amund' og at han var lensmann (men dette siste er selvfølgelig interessant, ettersom Amund Årnes var lensmann senere). Det springende punkt er hvor lenge denne Amund'en bodde på Li, og om Amund Olsen sees på Årnes omtrent på den tid da Amund på Li forsvinner fra skattelistene.Når det gjelder hypotesen om at Siri Tordsdtr. Årnes var søster til Berthe Toresdtr. Mortvedt/Løken, har jeg argumentert for at Berthe Toresdtr. synes å ha vært adskillig eldre enn Siri Årnes.- Uten å ha sett nærmere på kildene, lurer jeg på om denne Birthe Hovin i Spydeberg kan ha vært en annen enn Berthe Løken? For det første sier jo Østensvig her at Birthe Hovin FØRST var gift med en Gudmund Jonsen Hovin og DERETTER med Nils Hovin, som levde ennå i 1624, men som formodentlig må ha vært død innen 1630, siden Birthe da står oppført på Hovin.Berthe Toresdtr. Løken var derimot gift 1) med Anders Anundsen Mortvet, skifte 1593, og deretter med Jon Gudmundsen Løken.Til gjengjeld er Birthe Hovin og mannen Nils meget interessante, og kan meget vel ha hatt slektsforbindelse til Årnes:Amund Årnes satt aldri med mer enn 1 skp. i Årnes. Det siste skippundet ser Birthe Hovin ut til å ha sittet med, men Siri har fått hånd om alt i 1634, selv om hun senere sitter med mindre parter igjen. Amund Årnes satt i 1613 og 1614 med 1/2 pd. i 'Brynildrud', formodentlig samme gård som Gudmund Jonsen iflg. Østensvig hadde sittet med. Det er også åpenbart fra Birthe Hovin at Siri Årnes har fått de 13 1/2 lpd. i Taraldrød som hun eier fra 1634.Ingebret Li satt med begge skippundene i Li-gårdene (gavegodset fra Karen), men har tydeligvis rundt 1629/30 avhendet 1 skp. til stemoren Siri Årnes og 1 skp. til Birthe Hovin. (For hun satt jo med dette 1630-33). I 1634 har Siri Årnes åpenbart solgt sitt ene skippund i Li til Jon Gudmundsen Løken, og Jon må ha fått hånd om det siste skippundet også fra omtrent samme tid. - Men jeg synes altså at dette virker som om det kom fra Birthe Hovin, og at hun ikke var Jon Løkens kone.Det er en ting som er sikkert her: Kildene vedr. Hovin må konsulteres!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Du kom meg i forkjøpet her, Rita, men du ser at jeg har gjennomgått jordegodset til Amund Årnes og Ingebret Li temmelig grundig i tema 16490.

[Gjest Rita Hole]

Må nesten ta med denne kommentaren fra M.Østensvig :Noen eiendomsspekulant i moderne forstand var Amund sikkerlig ikke,nei, han hadde nok ervervet sine gårder og gårdsparter på annet vis. Slike store eiendomsbesittere skyter ikke opp hvor som helst og når som helst. Det faktum at hans jordgods er spredt over en slik utstrakt del av Norge som det sydligste Østfold til hjertet av Gudbrandsdalen,skulde tyde på at Amund Aarnæs var runden av en stor og mektig slekt,hvis innflytelse ikke var begrenset til Øymark eller Marker alene,men som hadde forbindelser over store deler av Østlandet i det hele tatt-Nesten unntagelsesfritt pleier slike forhold å peke hen på at vedkommende jordgodsbesittere tilhører en adelsslekt,uten at jeg derfor vil ha sagt noen som helst bestemt med hensyn til Amunds avstamning.Rita

[Gjest Per Nermo]

Rita, for meg virker det som Birthe og Siri Torsdøtre (Aarnes) må være barn av den Tord som er nevnt på Aarnes i 1557/58, og ikke hans antatte sønnesønn som er nevnt der i 1601.Hvor har jeg nylig sett lansert enda en datter kone til Amund Aarnes, nemlig en Svensdatter Volen fra Øymark (det må være i en annen debatt her, men hvilken ?)Dermed blir det fire: 1) en Engebretsdatter 2) Tyri Amundsdatter Søegaard 3) Siri Torsdatter Aarnes (g. før 1613, død 1657), 4) en Svendsdatter Volen. Det virker som en el. flere av disse kan utelukkes (?). I hvilken rekkefølge hadde han de 'resterende', tro ? Og hvem (av de to første) er mor til Engebret/Ingebret Amundsen på Li ?

[Gjest Kai Werner Østreng]

I emne 27950 etterlyser jeg Tord Helgesen Huers aner. Enkelte har vært inne på at han kan ha kommet fra Aremark/Øymark istedet for Eidsberg. (Om dette bare er basert på navnene Tord og Helge vet jeg ikke.)I denne tråden har det vært noen referanser til Hovin (sannsynligvis) i SpydebergSelv vet jeg ikke om det er en tilfeldighet, men kan kanskje nevne at både 'min' Tord Helgesen Huer (gift med Ingeborg Mattisdtr Løken) og en Hans Hoffuin i Spydeberg samtidig hadde eierparter i Huer i Askim (sannsynligvis gjennom hustruen til sistnevnte som kan ha vært en søster av Mattis (Simensen) Løken.Er det noen som kan spinne videre på dette?Mvh kai

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Per:Se tema 16490, innlegg 78, som jeg har nevnt flere ganger allerede. Der lanserer jeg en Svendsdtr. Volen (trolig Signe) som kone til Ingebret Amundsen Li, ikke som kone til hans far Amund Årnes.- Og den Engebretsdattera 'trur jeg ikke før jeg ser henne'!

[Gjest Rita Hole]

Svein ArnolfIfølge M.Østensvig skal Engelbret Amundsen Lie/Maasebye,hustru Signe være datter av Birte Hovin og etter Engelbrets død ser det ut som at hun har giftet seg med Tord Vågelsby ?Rita

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror ikke det. I nevnte innlegg 78 nevner jeg også Tord Vagelsby. Jeg synes ikke det ser ut som om han var gift med Signe.

[Gjest Iver Mosvold]

Da jeg ser det muligens går mot slutten i denne debatten, tar ansvar for en kort oppsummering.Selve slektskapet mellom Mogens Svendsen Dringelberg og Jørgen Svendsen (Chortogæus) er rimelig greit. De har et nevø-/farbror-forhold. Mogens er utvilsomt bror av Sven Svendsen Skattum (Jørgens far).Dog er det reist tvil om Mogens og Sven har samme mor. (Åse Mogensdatter er utvilsomt Mogens sin mor, men det foreligger en spekulasjon om at Sven Engebretsen Skattum kan ha vært gift før ekteskapet med Åse)Mogens sin bruk av slektsnavnet Dringelberg er drøftet, med et par alternative forklaringer. (Jon H og M.Østensvig v/Rita)Som følge over undringen vedr. Dringelberg-navnet, fremsatte Martha Østensvig en teori om at tre søsken (2 Engebretsdøtre + Engebret Svendsen) blir foreldre til to Engebreter (E. Dringelberg til Askim og E.Amundsen Lie) og Mogens S Dringelberg. Disse 3 er søskenbarn til hverandre.Svein Arnolf avviser (ut fra kilde-gjennomgang av skatt og skifter) denne muligheten.Dog ser man mulighet for et interessant slektskapsforhold som kan binde noe av dette sammen med utgangspunkt i Nils og Birthe Hovind og deres forhold til Aarnes i ØymarkÅ gå videre på denne Hovind-/Aarnes-problematikken under dette temaet er antakelig en avsporing, så vi får heller avvente og eventuelt sette opp et eget tema for dette. (Kai Werners anliggende vedrører antakelig også dette)-En hjertelig takk til Svein Arnolf og Rita som har bidratt både med kildestoff og skarpe vurderinger.–En takk også til andre aktører (Torgeir, Bjørn og Per) som bl.a har bidratt med et meget interessant spekulasjonsutgangspunkt: –Om Mogens, Åses (og Ingeborgs) far. Hvem var han? Var han en Rolfsen ?? Også dette får man eventuelt komme tilbake til under et annet tema.(PS: Det ser ut til å ha virket dette med blikkfanget :”Chortogæus”. Men noen oppmerksomhet fikk han ikke her, og det var heller ikke meningen!)IM

[Gjest Rita Hole]

Iver,jeg tar med en oppsummering av MOGENS SVENDSEN,og håper at det er riktig. Mogens Svendsen,Dringelberg f.ca 1635-1727.gift ca 1669 med enken Dorthea Mathiasdatter Skuleberg.De fikk datteren Ingeborg f.ca 1670. Etter Dortheas død 1711 giftet han seg 6 år etter med enken Karen Franzdatter Hornæs.Hans foreldre Svend Engebretsen Skattum 15??-ca 1645. og Aase Mogensdatter Østbye (Høland). Svend Engebretsen var lensmann i Høland fra ca.1620.Svend E. og Aase M. gift i slutten av 1620.Aase var datter av Mougens Oussbye i Høland.(I lensregnskapene 1560-61 nevnes en Suenndt Ousby som også kan tilhøre Aases slekt)Mogens Svendsen hadde 3 brødre og 1 søster.Søsteren het Karen Svendsdatter,brødrene var Svend Svendsen Rakkestad,Jørgen Svendsen Østbye og Svend Hansen Skattum,senere Østbye.Den siste var Aases sønn i hennes 2 ekteskap som hun inngikk etter Svend Engebretsens død. (Slekten Heyerdahl v/H.Sollied) Svend Engebretsen kjøpte 1 skippund i Skattum av Gunder Olufssøn Naddem ved skjøte av 4 juli 1629.Men ved skjøte av 9 mars 1636 solgte han denne gård igjen til Hr. Evert Jenssøn, sogneprest i Høland. - Sollied mener at Svend Engebretsen må ha vært gift en gang før han ble gift med Aase Mogensdatter, og at hans eldste sønn Svend Svendsen, stammer fra dette første ekteskap. Aase Mogensdatter sønn av 2 ekteskap,Svend Hansen Østbye blir nemmelig kalt bror av Jørgen Svendsen Østbye, men aldri av Svend Svendsen Rakkestad.-Svend Svendsen Rakkestad (Mogens halvbror) ca.1615-1689. Lensmann i Høland fra 1640 til sin død.Gift med Tore Olsdatter.To av hans sønner Jørgen og Christopher, ble prester og tok navnet Chortogæus (latinsk navn for høylender,sannsyneligvis fordi de var fra Høland) Hr. Jørgen Svendsen ble prest i Rødenes og Hr. Christopher i Høland.De kvinnelige medlemmer av slekten brukte den latinske hunnkjønnsform, Chortogæa.Karen Svendsdatter (Mogens søster) gift 2 ganger. Først med Guldbrand Eriksen Rustad 1604-1670. Sønnene Engelbret f. ca 1663 og Svend f.ca 1666. Så ble Karen gift med enkemand Guldbrand Gudmundsen Enger f. ca 1614-1693. De hadde 3 barn Gudmund ,Svend og Aase.Jørgen Svendsen Østbye(Mogens bror)født på Skattum ca 1630 - 15 aug.1686.2ganger gift. Hans første hustru var Sidsel Emmichesdatter Sparre,en adelsjomfru,datter av Emmiche Sparre til Wibye-gård,som tilhørte Slekten Sparre av Sjælland, og Birgitte Clausdatter Mylting til Jonstrup og Tosegård (Tose herregård)De hadde flere barn,deriblandt sønnen Emmiche Jørgensen.En datter Karen f.1654 i Høland død 1678 i Trøgstad. Tross sine 24 år hadde hun vært gift 2 ganger. Først med løytnant Philip Hage og så med Hans Jørgensen Holst i Trøgstad. -Jørgens annen hustru var Ingeborg Jensdatter Biering,datter av fogden i Heggen og Frøland Jens Nielsen Biering og hustru Maren Laugesdatter.Jørgen hadde 2 døtre med Ingeborg, Maren og Sidsel.- Ingeborg giftet seg etter Jørgens død med lensmann Lorentz Jacobsen i Eidsberg.Svend Hansen Skattum f. 1652 (Mogens halvbror). Etter Svend Engebretsens død,giftet Aase Mogensdatter seg med Hans Jensen Skattum/Østbye f.ca 1616. I 1670 årene kjøpte Svend Hansen gården Østbye av Jørgen Svendsen. 'Romerikes Ættehistorielags Årbok hefte 4' leser vi at Svend Hansen var gift med Siri Olsdatter Bergsjø. - Siries oldefar på fedrenes side var gift med en Botner-datter. Bottner-ætten står i forbindelse med Sudrheims-ætten som nedstammer fra de gamle norske konger gjennom Haakon den 5s datter Agnes som i 1302 ble gift med ridderen Hafthor Jonssøn til Sudrheim på Raumarike.Også Hr.Hafthor var av kongelig byrd, idet hans far, baron Jon Ivarson Raud,var sønnesøn av kong Haakon Haakonsons frende, Jon av Sundrheim som nevnes i 1240.Rita

[Gjest Per Nermo]

Jeg har notert at det var Aases's mulige søster Ingeborg Mogensdatter Østby som ble g.m. Hans Jensen f. ca. 1616 (og ikke Aase). De fikk altså Svend f. ca. 1652. Hans skal tidligere ha vært g.m. en Jørgensdatter. Jeg kjenner ikke holdbarheten i dette.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Tenkte jeg kunne nevne at en Hans Dringelberg var fogd over Bragernes len i 1545 og i Skien i 1546. Men siden dette er litt perifert i forhold til hva som er kjernen i diskusjonen for det regnes som tilleggsstoff : )mvh Are

[Gjest Rita Hole]

PerDet at Hans Jensen skal vært gift men Ingeborg Mogensdatter har jeg også oppservert her:http://home.eunet.no/~jeri/amb/I815.htm Sønnen Svend Hansen og hans kone Siri Olsdatter har her 2 døtre: Åse og Mari. Burde ikke Åse hett Ingeborg? (Jeg tenker på navnoppkalling)Det er Martha Østensvig som er min kilde bak påstanden om gifte mellom Hans Jensen Skattum/Østbye og Aase Mogensdatter.-Martha Østensvig 1886-1963,var en meget flink forsker når det gjaldt 1600 tallet,det meste er godt dokumentert,men selvfølgelig selv den beste kan ta feil!Rita

[Gjest Iver Mosvold]

Are (innlegg 41). Dringelberg-navnet hører hjemme her, og i likhet med deg har jeg også notert meg denne Bragernes-fogden.. Men Dringelberg-navnet anvent på Mogens ser ut til å ha sin rot i Malmø (Sogneprest i Nannestad Hr. Henrik Henriksen av Malmø). Men om det er noe slektskap mellom Nannestad-presten og den antakelig noe eldre Bragernes-fogden har ingen til nå avslørt om de vet noe om.Og så var det disse Mogensdøtrene - Torgeir! - Ut fra det du skrev (i innlegg 8), så har du vel ett og annet å bidra med ??-Men at en og samme kvinne (Åse Mogensdatter) både skal være mor til Svend Engebretsen (f.ca 1614) og Svend Hansen (f.1652). Dette må da være en komplett umulighet dersom ikke dama satt verdensrekord både i barndoms- og alderdoms-fødsel !!IM

[Gjest Iver Mosvold]

Feil i siste avsnitt (43) !!Svend Engebretsen skal være Svend Svendsen.IM

[Gjest Per Nermo]

Kronologisk kan fogd over Bragernes 1545, senere Skien, Hans Dringelberg, passe inn som ev. grandonkel av Nannestad-presten, dvs. jevngammel med prestens farfar (?) Peder Henrichsen Dringelberg (1500-1564) i Lund, Skåne.