Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trond Kaasin

[#26885] Scanning, Utlegging Internett, sperrregrense, Sverige i forhold til Norge

Recommended Posts

Gjest Trond Kaasin

Kommentar inspirert av debatt nr 12297På nettet finnes i dag http://runeberg.org/ som legger ut en mengde gammel litteratur. Som jeg forstår finnes i Sverige en sperregrense for scanning og utlegging på Internett. En lignende sperre må finnes i Norge siden både Bjørnstjerne og Henrik Ibsen finnes representert på denne siden.Hva med gammel slektslitteratur ??? I Sverige legges nå 1934 ut.Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Sitat fra Jon Bing: LenkeDerfor inneholder åndsverkloven en paragraf som begrenser opphavsretten til opphavsmannens levetid + 70 år. ... men utgivers rettigheter består ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Kaasin

m.a.ofremstilling etter Gutenbergs prinsipp er forbeholdt utgiver mens elektronisk mangfoldiggjøring i Internett fasong tillates.Eller...Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Har du lest artikkelen før du skrev dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Kaasin

Joda.Vi snakker altså ikke om opphavsmannens rettigheter men utgivers rettigheter etter +70.Det vil si at angjeldene prosjekt må ha utgivers velsignelse ... tja....I intervju med Lars Aronsen, prosjektets far, nevnes kun 'upphavsretten' og nye felles EU regler.Blant annet svarer han på direkte spørsmål 'Sitat' :'Och det gör att August Strindberg, som dog 1912, hans verk är fria för att han har varit död i mer än 70 år. Medan till exempel Pär Lagerkvist har inte varit död i 70 år, så hans böcker får vi inte lägga ut på Internet, utan då skulle vi vara tvungna att be om lov hos förlag och arvtagare till honom... 'Ergo så ser det ikke ut som hensynet til utgiver, forlag tas hensyn til etter +70.Les intervjuet : Lenke MvhTrond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

RHD gir en relevant redegjørelse for forskjellen mellom rettighetshaverens opphavsrett (70 år etter død) og utgivers rettigheter etter katalogregelen (10 år). http://www.rhd.uit.no/sundt/sundt.htmlRegistreringssentral for historiske data har jobbet med å gjøre Eilert Sundts verker mer tilgjengelig for bruk i forskning og undervisning. I stedet for trykte utgaver, har siktemålet vært å gjøre Norges første - og største - samfunnsforsker tilgjengelig via Internett. Dette har vi oppnådd ved å skanne inn hans tekster.Utgangspunktet for de innskannede tekstene er serien med verker i utvalg (11 bind) som Gyldendal Norsk Forlag ga ut på 1970-tallet. Redaktørenes forord er imidlertid ikke tilgjengelig, da disse er beskyttet av opphavsrett. Opphavsretten gjelder ikke for Sundts skrifter siden mer enn 80 år er gått etter hans død. Den summariske tilrettelegging som forlaget gjorde kan kun beskyttes i 10 år av den såkalte katalogregelen i opphavsrettsloven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Stussar over formuleringa 'Opphavsretten gjelder ikke for Sundts skrifter siden mer enn 80 år er gått etter hans død.' (frå innleiinga på nettsidene der Sundts skrifter er lagt ut) sidan vi her har snakka om 70 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Eilert Sundt døde for over 80 år siden, ergo utløp opphavsretten for over 10 år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Tja, Eilert Sundt døde i 1875. Derfor antar jeg det heller dreier seg om en trykkfeil: 80 i stedet for 70 år.Jeg oppfatter det essensielle i RHDs innledning er avklaringen av rettighetene i forhold til Gyldendals utgivelse på 1970-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

I tema 12297 er det også noen nye innlegg om opphavsrett. Overskriften sier ikke noe om det så derfor en Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Ketil Firing Hanssen innlegg 8: Du kan jo ha rett, men formuleringa er ikkje god, når ein må tolke utsegna.Leif Kåre Solberg innlegg 9: Oppfattar deg som at du meiner det skal stå 70 år, og at 80 år er trykkfeil. Om du har rett gjev jo utsegna faktisk ei klar meining.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Anfinn, du har tolket meg riktig; jeg antar det dreier seg om en trykkfeil. For øvrig viser jeg til DIS-Norge hvor det også går en debatt om opphavsrett etter åndsverksloven mv. Tone Eli Moseid gir her vettuge utgreiinger om temaet. Lenke M.v.h. Leif Kåre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Kaasin

Etterhvert som sperrefristen er ute øker muligheten for at eldre slektslitteratur/bygdebøker legges ut på nettet.Mye bra, men også mye stoff befengt med feil som bidrar til å forsterke gamle feil blandt nye slektsinteresserte.Kanskje burde et sentralt 'slektstorgan' ta seg av dette og eventuelt sørge for 'etterskrift ' til denne litteraturen . Ser for meg at etterskriftet retter opp feil i tekstene.Selvfølgelig ser jeg for meg oppgavens omfang, men....Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Ut fra andre diskusjoner i forumet er det åpenbart bare beskjedne økonomiske interesser knyttet til utgivelser og spesielt til ordinære nyutgivelser av bygdebøker. Tvert om er slike nyutgivelser oftest tapsforetagender.Utlegging på nett vil derfor være et billig alternativ fremfor nyutgivelser. Hvem som helst kan henvende seg til rettighetsinnehaveren og få slik tillatelse uten å vente på at sperrefristen i åndsverkloven går ut. Hvis bøkene legges ut, ser jeg det forøvrig som en stor fordel at de ikke bare scannes, men også kjøres gjennom et ORC-program med korrekturlesning slik at de blir søkbare.Manus til nye bygdebøker vil som oftest foreligge i digital versjon før trykning. Jeg vil oppfordre utgivere av slike bøker til også å legge ut en nettversjon, eventuelt etter en karantenetid. Bygdeboken for Lier er et forbilledlig eksempel.For å opprettholde klare skiller mellom kildene, vil jeg stert fraråde at det rettes opp faktafeil i gamle originaler. Oppretting av slike kjente faktafeil bør derimot legges ut i et eget signert dokument. Det synes også fornuftig at det i tilknytning til den enkelte utgivelse åpnes et åpent forum for korreksjon av originalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Enig med Leif Kåre i at all originallitteratur som legges ut på nettet må legges ut uten rettelser, men at det hadde vært en fordel med et sted der rettelser kunne registreres.Hvordan det siste løses teknisk har jeg lite greie på, men et ønske kunne være at alle bygdebøker og diverse slektslitteratur var registrert et sted - og i den oversikten var det ei lenke til et sted der rettelser kunne legges inn av hvem som helst. Nesten som her på brukerforumet - temaet på denne diskusjonen kunne være ei slektsbok, og hvert innlegg her et tillegg eller rettelse av boka.Det vil si at ingen rettelser da vil være 'autoriserte', men står og faller med den enkeltes troverdighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.