[#27328] Inger Olsdatter Høiland i Grindheim. Hennes ektemenn?

[Gjest Knut Fjogstad]

Vær obs. på at bygdebøkene for Bjelland og Grindheim har som andre tilsvarende både feil og mangler. Om en er nevnt i den ene så er det ingen garanti for at vedkommende er med i den andre - selv om vedkommende burde vært med. Du bør finlese Bjelland bygdebok også.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Som Knut påpeker. Det finnes forbindelser tvers over heia langs hele Audnedal og Mandalen.Lang tilbake i tid har det vært ferdsel over heia og gifter fra de ene dalen til den andre.En av mine harde nøtter er Tord Manneråk, menig bondeutsending til Prisehyllinga i 1591. Giftene skjedde både til den en og andre sida. Men kom han fra Heddeland eller Vigmostad?Gangsaa er en av de sentrale gårdene i Øyslebø. Selv om den ligger på heia er den et av de gamle 'veikryssene' i Mandalen. Nord-Syd-forbindelsen i Mandalen gikk i gammel tid over Gangsaa, det samme gjorde Øst/Vest-forbindelsen.

[Gjest Olav A. Nielsen]

Tusen takk til alle mine hjelpere nok en gang. Jeg har i går kveld fått låne den ene av bygdebøkene for Øyslebø.Min mormors slekt i området har gjort at jeg har lest de to bygdeboks-bindene ganske grundig, men da lette jeg ikke etter min 5-tip oldefar på sverdsiden.Jeg har nok en gang søkt grundig gjennom Espelands avskrifter av KB for Vigmostad og Konsmo. Spesielt har jeg sjekket når navnene til Inger/Ingri Olsdatter og sønnen Salve Salvesen dukket opp. De finnes ikke før etter at Inger gifter seg med enkemann Lars Aadsøn Listad i 1748. Jeg synes det er lite sannsynlig at Salves far overhode skal ha hatt noen tilknytning til Listad. Jeg har også forsøkt å sjekke fadderne til Salves barn. Der er det et farsnavn (Larsen) som jeg ønsker å sjekke, men da må jeg nok låne flere bygdebøker. Jeg har namlig fantasert litt over hva farsnavnet til Salves Salvesens kjødelige far kan ha vært. Da har jeg basert meg på oppkallings-tradisjonen i Audnedalen. Da kom jeg frem til at han kunne ha hett Salve Larsen/Larsson/Lauritsen og hans far igjen kunne ha hett Lars/Laurits Salvesen. Men dette er jo selvsagt bare rent tankespinn.Når det snakkes om forbindelsene over heia mellom Mandalen(Marnardalen) og Audnedalen, går det også en gammel ferdselsåre lenger nord som jeg syntes det var mer aktuelt å undersøke langs. Men jeg fant ingenting i hverken Finsland, Laudal, Øvrebø, Hægeland, Grindheim eller Bjelland (kun forsøkt å lese i KLOK, men skal låne bygdeboka).Mvh Olav A. Nielsen

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Det var ikke helt uvanlig med forbindelse fra Audnedalen og over til Kvås -?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For ikke å snakke om Hægbostad/Eiken

[Gjest Olav A. Nielsen]

Nok en gang takk for gode råd. Jeg har dog lest igjennom bygdeboka for Kvås, men fant ingenting om det jeg lette etter. Derimot fant jeg en god del om slektene fra Brådland (Bråddan) som kona stammer fra.Jeg er nok klar over Hægebostad og Eiken, men jeg ville gjerne sjekke KB og andre kilder fra Grinnum (Grindheim) først. Det var vel slik at vielsen som oftest ble foretatt i det sognet hvor bruden bodde? Jeg er heldigvis blitt lovet hjelp av Knut Fjogstad til den vanskelige KLOK fra Bjelland.Jeg er nødt til å ta en liten pause nå. Andre slektsrøtter må ha prioritet en liten stund, og jeg må samtidig få lest bygdeboka for Bjelland først.Mvh. Olav A. Nielsen

[Gjest Torleif Odland]

På side 591 og 592 i Bjelland bygdebok under gården Tjelland, finnes en forbindelse til Høiland. BERGTHOR KNUDSON truleg son e.Knud Salfueson var f. 1652 og g.m. TODNE SVENKESDTR. HØYLAND. Hennes foreldre var Svenke Helgeson Høyland og Ragnhild Helgesdtr. Stiland Konsmo, og besteforeldre var: Helge Sørensen Stiland og Kari Clausdtr.som var datter til Claus Pederson Friis, som igjen var sønn til Audnedalspresten Peder Clausson Friis. Ved skoskatten i 1711, nevnes alle barn, men her finnes ingen son ved navn Salve. Som her har vært nevnt tidligere i debatten, der finnes endel hull også i denne bygdeboken.Om dette er et spor av betydning er derfor vanskelig å bedømme.Men bør kansje tas med i ditt videre arbeid Olav. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Listerlens jordebok for 1618 nevner at Tjelland var på 1 hud og at 'Salffue eyer det selff med sine medeyere'. Kanskje Kristian Fjeldsgård vet hvem medeierne til Salve Tjelland (far til Knut Salvesen) var, samt Salve's far.Man merker seg også at nærliggende gårder bla. Tversland, Koland m.v. bla. har mannsnavnet Berg (Bergtor olg.), Knut, Salve.Forekomsten av den 'Salffue' her gir ganske sannsynlig muligheten til å finne svaret på en større sak, bla. hvorfor den dame fra P.C. slekten ble gift til Tjelland.Til temastifter: Må ha noe mer tid enn inneværende uke. Finner jeg løsningen svarer man raskt.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Beklager - denne forbindelsen har jeg ikke vært borte i.

[Gjest Knut Fjogstad]

Inntil videre kan noe finnes under slektslinje 006 på denne lenken:http://www.songdalen.com/slektshistorie/58.htmMvh Knut

[Gjest Olav A. Nielsen]

Tusen takk Knut Fjogstad. Jeg kan ved en rask gjennomgang ikke finne at linken peker mot Høiland i Grindheim, men mot en gard med samme navn lenger syd i dalen (Hver bygd har vel nesten en eller to garder som heter Høyland.)Slektslinje 01 fant jeg dog interessant, siden Salve Salvesen fikk bo på Vigeland Øvre etter at Kristoffer Knudsen på Floge Seland hadde pantsatt den garden (Mjunebrokka). I følge bygdeboka for Øyslebø skal det på 14 og 1500 tallet antagelig ha vært slektslinjer mellom Heddeland Vestre i Marnardalen og Floge Seland. Den slekten mente Haakon Skjevesland muligens pekte mot Raudeberg-slekten (Rødberg i nåv. Lindesnes??).Har ennå ikke fått låne bygdeboka for Bjelland.Mvh Olav A. Nielsen

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Heddelandsfolket, eller vel riktiger Vigmoostad-folket som vi senere finner på Heddeland kjøpte Floge-Seland på begynnelsen av 1400-tallet.Det finnes forbindelser mellom Rødberg og Øvre Vigeland og det sentrale navnet der er Skogdriff og vitneprov fra Rødberg-folk om ØV.Her kommer også en av Høyland-gårdene inn i bildet.Heddeland-folket kan forbindes med Øvre Strømme i Randesund og også her kommer Skogdriff-navnet inn.Jeg vil ikke forsverge at Skjævesland tar feil, men så langt jeg kan se må det være en temmelig indirekte forbindelse.Der det kan være en forbindelse til Øyslebø/Bjellands området er med Skogdriff Roland som skatter i 1594.For øyeblikket holder jeg på med andre ting, men den eldre del av Rødberg-ætten ligger i løypa. Det er mulig at det ligger en del dokumenter som ikke er satt i den sammenheng i DN.Når det gjelder den linken Knut F viste til ville jeg vel ta den med en klype salt eller 5. Det er så langt jeg har sett ikke noe selvstendig forskningsarbeid, men en samling av opplysninger fra Bygdebøker og diverse artikler, uten at det synes å ha vært gjenstand for noen særlig kritisk gjennomgang.

[Gjest Knut Fjogstad]

Jeg har nøye gått gjennom klokkerboken og kan ikke finne spor etter de(n) ettersøkte. Det skyldes helt sannsynlig at denne klokkerboken er mangelfull - ikke minst for Grindheim's del. I andre sammenhenger har man sett det samme for denne klokkerboken.Det finnes flere slektshistorier på vedlagte lenke. Som Kristian Fjeldsgård nevner kan selvfølgelig heller ikke jeg bekrefte innholdet.LenkeMvh Knut

[Gjest Olav A. Nielsen]

En spesiell takk til Knud Fjogstad. Jeg vet jo hvor uhyre vanskelig jeg syntes det var både å lese og finne frem i den 'første' klokkerboken for Bjelland.Takk også til 'sørlands-spesialisten' Kristen Fjeldsgård. Det området som han nevner i innlegg 37 er kun for spesialister og ikke for amatører som meg. Men kommer jeg over noe skal jeg selvsagt gi beskjed.Jeg har endelig fått meg bredbånd til alle PC'ene i huset. Men det har betydd noen dager både uten telefon og uten internet-tilkopling.Når jeg får tid, skal jeg sjekke dataene på den lenken som var vedlagt innlegg nr. 38.Mvh Olav Andreas

[Gjest Gine Olsen]

Til Torleif Odland, innlegg (32)Du skriver: På side 591 og 592 i Bjelland bygdebok under gården Tjelland, finnes en forbindelse til Høiland. BERGTHOR KNUDSON truleg son e.Knud Salfueson var f. 1652 og g.m. TODNE SVENKESDTR. HØYLAND. Hennes foreldre var Svenke Helgeson Høyland og Ragnhild Helgesdtr. Stiland Konsmo, og besteforeldre var: Helge Sørensen Stiland og Kari Clausdtr.som var datter til Claus Pederson Friis, som igjen var sønn til Audnedalspresten Peder Clausson Friis.Jeg har Svenke Helgesen Høyland og Ragnhild Helgesdtr. Stiland som aner, men har ikke hatt mulighet for å få tak i Bjelland bygdebok selv enda. Men jeg fikk en til å se etter for meg, og han kunne ikke finne noe Høyland i den boka - er det et av de utallige andre Høyland som Svenke Helgesen stammer fra?Jeg vet innlegget er litt på sida og jeg er sent ute med spørsmålet, men jeg trodde jeg kunne greie å finne det ut selv.På forhånd takk for hjelp!M v h Gine

[Gjest Torleif Odland]

Hallo Gine.Høiland(Høyland) er i Grindheim, samme kirkesogn, men to forskjellige bygdebøker.Skal med tid og stunder gjenomgå begge bygdebøkene for deg,men vil du ligge dette inn på min mail-adr: torl-o@online.no Siden jeg blir mye borte frem til et stykke ut i august, for du ha litt tolmodighet. Ha en fin søndag i Fredrikshavn.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Gine: Sendte over en oversikt pr.mail.Torleif: Som du vet er det lette å trå feil her.LenkeMvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Ja Knut, jeg er klar over at fallhøyden kan være stor her,dog er det mere av glede om jeg kunne finne denne Svenke, navnet er jo noe uvanlig på våre kanter. Og som du nevner, Høiland har en både her og der, men Kristian sin kopi av Akershus-skatten av 1594, nevner en Svenke på Smedsland. Så må jeg begynne å grave i notater, i håp om å få napp. Dette kaller jeg morsomt.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Jo patronymet til lagrettemannen Svenke Smedsland på gnr. 26 er nok en vanskelig men ikke umulig sak.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hyggelig at dere koser dere og har nytte av Akershusskatten

[Gjest Preben Hansen]

Hei ! Viser til innlegget fra Kristian Fjeldsgård den 03.04.05 Og lurer på om det er funnet ut noe mer om gården Gunleifstøl. Da gården Gunleifstøl er i besittelse av min Svigerfar.Hadde det vært gøy å vist noe. Gården er nevnt i 1611.... Alle innspill motaes med stor takk, da jeg er rimelig fersk på denne typen forskning ! mvh Preben Kristian Fjeldsgård, Oslo, 03.04.2005 01:06 (22) Listad blir i 1617 eid bl.a. av Knud Leegsson (Leifsson) Gislefoss/Vestre Heddeland/Melhus Det finnes en Salve på Listad i 1645 med kvinne, (koppskatten) ifølge Konsmo-boka.Konsmoboka nevner en Gunnar (Oddsson) som eier hele Listad i 1658.Det er skifte etter Åse Åmundsdotter Listad i 1659:Gm Odd Gunnarsson, barn Berte, Brutto 235, netto 187 rdl, 1 hud Odelsgods i Listad og 3/4 eng. i Røynesdal og Gunleivsstøl.Jeg har ikke vært spesielt inne på Øvre Vigeland, men der finnes det en Lykke/Leeg/Leif Vigeland fra 1591-bortimot 1630, vel med sønnen Knud (Leifsson?)ØV.Dette er bare noen løsrevne informasjoner, som langt fra er verifiserte.Det skulle ikke forundre meg om det er en fobindelse Øvre Vigeland/Melhus/Gislefoss/Listad men da krever det mer graving enn jeg har tid til for øyeblikket. --------------------------------------------------------------------------------

[Gjest Knut Fjogstad]

Til siste innlegg:Som en lite hint er det endel forbindelser mellom de du nevner og hvor noen få er gitt i vedlagte lenke.LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

I tillegg kan denne glimerende oversikten over skiftekort gi nyttige opplysninger.http://va.disnorge.no/kilder/skifter.htmSe ellers kirkebøkoversikter for området på Digitalarkivet, samt de kommende som blir scannet.Mvh Knut

[Gjest Olav A. Nielsen]

Jeg har hatt frivillig ferie fra PC'en i et par måneder nå, men jeg har fremdeles masse datatrøbbel (hovedkort-problemer) Dessuten har det vært andre 'slektsgrener' jeg har måttet jobbe litt med.Status for letingen etter Ingrid Olsdatters første ektemann er, slik jeg ser det, følgende: Leting i KLOK for Bjelland ga ingenting. Knapt noen fra Grindheim var nevnt de første tiårene. MINI for Bjelland er vel gått tapt, etter hva jeg vet.Ingrid Olsdatter og sønnen Salve Salvesen er overhode ikke nevnt i Espelands avskrift av kirkebøkene for hverken Vigmostad eller Konsmo. Navnene dukker først opp etter at Ingrid ble gift med enkemann Lars Aadson på Listad i Konsmo den 26/12-1748. Jeg trekker iallefall den konklusjonen at Ingrids antagelig første ektemann hverken kom fra eller bodde i disse to bygdene.Hilsen Olav A. Nielsen