[#27455] Hjelp til å tolke teksten i skifte fra 1742.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

I forbindelse med et skifte på gården Sandvik i Selbu i Sør-Trøndelag, sliter jeg litt med å forstå teksten...I teksten står det: (Utdrag) '...Der efter indfandt seg med ejerne d: 28 sept. paa Haarstad tingstue hvorda blev udfunden at stevboens andell af jordegoeds udi gaarden Sandvig 19 1/2 mkl med bøxel og landskyld som afgl: Ole Joensøn har arvet efter sin afgl: fader Joen Joensøn, item arvet efter afgl: Joen Olsøn og sig til lest af Guldbrand Joensøn after afgl. Kaptain Casper Schøller til Joen Joensøn udgivne skjøde af 8te february 1703, Tinglæst den 28 july 1712, item udi Amdahl en litden part after afgl: Joen Olsøn som ved skifte efter ham er forbigaaen og hermed underløber 19 rdr 2 ort.' :Det jeg ikke helt klart forstår av denne teksten, er oven nevnte Guldbrand Joensøn,og dennes rolle her.Teksten sier : ...og sig til lest af Guldbrand Joensøn efter afgl: Kaptain Casper...osv'Hvar betyr dette i klar tekst ?Noen som har noen ide ?mvhJohan Marius Setsaas Selbu

[Gjest Ketil Harbek]

’lest’ kan etter Norsk riksmålsordbok være et eldre ord for ’last’. Mulig det kan gi mening om uttrykket ’til lest’ kan bety ’belastet’ eller ’skyldig’ – smlg. ’å legge noen til last’ – men jeg ser ikke helt meningen likevel.

[Gjest per helge seglsten]

kan 'lest' være 'lyst' som i tinglyst?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Er avskriften riktig? Jeg ville kanskje gått gjennom originalen en gang til med et kritisk blikk. Ellers ser jeg at teksten starter med en særskriving av et sammensatt ord ('Der efter'), og det er jo ikke helt uvanlig i 1700-tallstekster. Dermed er det mulig at også 'til lest' er et slikt tilfelle av særskriving. Dessuten kan jo vokalen i siste ord-del være feil. Gir f.eks. 'tillyst' noen mening?

[Gjest Ketil Harbek]

Til (3): Da burde det vel ha stått 'læst'.

[Gjest Arild Kompelien]

Fint du gir så mye sammenheng.Tror nok det må være feillesing eller feilskrift for - til løst. Altså løst inn (kjøpt) fra Gudbrand Jonsen (en bror?).

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk for gode forslag. Tror også at det må være enten 'tillyst' eller ' til løst' ( i den forstand som du Arild nevner )Imidlertid vil også betydningen av hvem ( altså Guldbrand ) i forhold til hvem også kunne gi ulik mening.Som en kanskje forstår er disse innbyrdes i slekt. Må ta med forholdet her ,slik at oven nevnte, om hvem i forhold til hvem, kan få en rimelig mening.Skiftet er etter en Ola (1691-1742), altså afgl: Ole Joensøn, hans afgl:far Joen Joensøn(c.1627-1714), afgl: Joen Olsøn(1716-1736)( sistnevnte var Jon Jonssønns sønnesønn, og Ola`s nevø).Guldbrand Joensøn(c. 1675-før1735), var bror av førstnevnte Ola, og altså onkel til den Joen Olsøn som nevnes over.(Sisters far var selvfølgelig en Ola,d.e.(1678-1719). disse brødrene hadde selvfølgelig en bror, Jon J.(c.1665-1719)!Joen Joensøn(c.1627-1714) er den som afgl: Kaptain Casper Schøller skjøter gården til i 1703 ( 2 øre / 48 mrkl)Men nok om det. Det som er poenget her er selvfølgelig hvem Guldbrand evt. hadde avhendet en del av garden til. Var det en del i Olavs part, eller en del av Jon Olsøns part som Guldbrand er hjemmelsmannen for ?Dette er også avgjørende for å kunne bekrefte / avkrefte hvor lenge Guldbrand levde.( Han er utykkelig kalt agl: i skifte fra 1736.Er det riktig av meg å tolke setningen med Guldbrand dit hen at han: skjøtet over en del av gården til avdøde (Ole Joensøn) ? Det er jo ikke noe komma, eller noe markant skille for å vise til en annen part med en annen hjemmel etter Joen Olsøn....Har dere eksperter noe forslag ?

[Gjest Arild Kompelien]

Dette er jo ei oppregning av jordegods som skal fordeles ved skiftet, og som består av delene som blir nevnt: 1. det Ole Jonsen hadde fått i arv etter faren Jon Jonsen, og 2. det han hadde arvet etter Jon Olsen, og 3. det han hadde innløst fra Guldbrand Jonsen, og 4. en liten part i Amdahl som var arv etter Jon Olsen.Når det gjelder 3, må det forstås som at det var Guldbrands arvepart etter sin far. Og den arveparten var identisk med det Jon Jonsen hadde fått skjøte på fra kaptein Schøller i 1703. Med andre ord hadde Ole Jonsen kjøpt/fått skjøte på Guldbrands arv.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk.DA anser jeg dette for oppklart !Mange takk !!!