Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#27884] Kom Giert Jansen og Jan Masmester fra Kongsberg sølvverk?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I en annen debatt Lenke har jeg etterlyst opphavet til masmestrene (far og sønn) Jan Masmester og Giert Jansen, som kom til Egelands Verk rundt 1720 og etablerte et lite 'masmester-dynasti' der. Jf. en av etterkommerne, lærer Gjert Sørensen (1815-1898), kom slekta til Egelands verk fra Kongsberg sølvverk. Og til Kongsberg kom de fra Tyskland. Dette skrev Gjert Sørensen i sin selvbiografi HVAD JEG HAR OPLEVET (Arendal 1890).Saken er nærmere belyst i den debatten lenken ovenfor henviser til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

Her er en omtale av arkivet etter Kongsberg Sølvverk funnet på nettsidene til Aarkivverket – arkivet er i Riksarkivet [url="http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html>Lenke. En som har skrevet om Kongsberg Sølvverk og selv er ansatt ved Norsk Bergverksmuseum, er Bjørn Ivar Berg. Han kan kanskje ha noe informasjon om hvor du kan finne materiale om de ansatte ved sølvverket på begynnelsen av 1700-tallet. http://www.kongsberg.net/bergverksmuseet/. Her er noe fra Tore Vigerusts nettsider om innvandrere i Bergstaden, Kongsberg, Bergamtet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for gode tips. Jeg regner med at kanskje først og fremst smelteregnskapene og smeltehytteprotokollene i Riksarkivet vil kunne inneholde relevante personopplysninger. Dersom nå Jan og Giert kom fra Kongsberg, vil jeg nok regne med at de har vært knyttet til smelteprosessen (siden de altså må ha vært i besittelse av en overførbar spesialkunnskap for å kunne fylle en masmesterfunksjon).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har henvendt meg til Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum, og han har vært så generøs at han har sjekket den mest aktuelle personalhistoriske kilden for meg: Manntallet over arbeiderne 1711. Resultatet var negativt. Dermed er nok sannsynligheten for at 'mine' folk kom fra Kongsberg Sølvverk relativt liten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Etter hva som står på internettsidene til Arkivverket, så var det jernverksdrift i tilknytning til Kongsberg Sølvverk i 1680-90-årene.LenkeKanskje Jan Masmester og Gjert Jansen kom fra Tyskland til Kongsberg i forbindelse med etableringen av jernverket. Siden driften tydeligvis ikke gikk så godt, kan de senere ha reist til andre jernverk for så å 'dukke opp' på Egelands Verk tidlig på 1700-tallet. Gjert Sørensen kan ha tatt feil da han hevder at de kom direkte fra Kongsberg til Egelands Verk, hvis det da er slik det skal tolkes. Men påstanden om at slekten kom til Kongsberg fra Tyskland kan allikevel være riktig.Det kan vel heller ikke utelukkes at Jan Masmester og Gjert Jansen kom til Egelands Verk ved oppstarten der rundt 1709 (og da kan de ha kommet direkte fra Kongsberg), men da kan ikke Jan ha fungert som masmester den første tiden. I hvert fall ikke hvis det som står i bygdeboka for Søndeled er riktig. Men jeg tror også at det er mest sannsynlig at de har kommet dit noe senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Du har et godt poeng m.h.t. jernverket på Kongsberg, Gunnar. Jeg hadde faktisk glemt at det var jernverksdrift der også på slutten av 1600-tallet. Det er vanskelig å tro at Kongsberg-opplysningen til Gjert Sørensens far er rent oppspinn. Han må jo ha hørt dette av sin mor, og dermed snakker vi om forhold som for henne ikke lå så langt tilbake i tid.Det er ikke usannsynlig at slekta i så fall har hatt et annet verk som mellomstasjon, slik du antyder. Jeg tror nemlig ikke - fordi det ser ikke ut til at de har satt spor etter seg i kirkebøkene før det - at de kom til Egeland før i 1720-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg gjør et lite forsøk på å blåse liv i et 'gammelt' tema. Hvis masmesterfamilien Jansen-Giertsen hadde en fortid på Kongsberg, kan det altså ha vært i tilknytning til de tidlige forsøkene på jernverks-virksomhet der. Nærmere bestemt i tilknytning til den masovnen som ble bygd ved Tislefoss i 1687-88 (http://www.eidsfoss.no/verket/index.html).Denne masovnen bør vel ha hatt en mester... Er det noen som har gode tips til om (og eventuelt hvor) det finnes bevart personalinformasjon knyttet til denne virksomheten? Vil det f.eks. være sannsynlig at slikt materiale er arkivert separat fra Sølvverkets?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Pettersen

Hei..Kan de ha hatt tilknytning til Eiker distriktet kanskje, http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe (døpte 1683-1702, Eiker) vis denne linken virker så finner du 2 kvinner. Margrethe og Ingeborg Marsmesters, som faddere til flere forsjellige barn.Andre faddere er nevnt som, smeder, kolbrenner, hammersmeder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her prøver jeg med en ny lenke til IngeborgLenkeMvh.Gunn Huglen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her har du noen Jansønner, men vet ikke om de passer helt i bildet.LenkeMvh. Gunn Huglen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Obdervasjonene er interessante, men først om kombinasjonen Giert Jansen eller Jan Giertsen dukker opp, kan vi vel snakke om at 'tampen brenner'. Jan-navnet forekommer svært hyppig ved de fleste jernverkene. Når det gjelder kvinne-tilnavnet 'Masmesters', betyr det rett og slett at det er snakk om kona til masmesteren (eller muligens datteren). Men for all del: Eiker-området kan absolutt ikke utelukkes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har lagt merke til en pussighet ved de tillenkede dåpshandlingene i Eiker. De to aktuelle fadderne, Ingeborg og Margrethe Masmesters, er samtidige. En av dem må være kona til masmesteren ved Hassel Jernverk - men hvem kan den andre være? Dattera? Det var nemlig aldri mer en én masmester ved hvert verk. Man kan selvsagt også tenke seg at den ene av dem er enken etter den forrige masmesteren. Nå ser det også ut til å være en viss geografisk divergens mellom disse to damene, i og med at Ingeborg ser ut til å ha hatt nærmest tilknytning til Skotselv (og altså Hassel verk), mens Margrethe stort sett er fadder for barn med Herre/Herrebo som adresse. Og da er mitt spørsmål til lokalkjente i Eiker: Hvor ligger Herre (for det kan jo ikke være Herre i Bamble det er snakk om)? Det var jo også et kobberverk i Eiker...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har funnet gården Herrebo i Flesberg, uten at jeg kan knytte den til noen form for jernverksvirksomhet. Eidsfoss verk lå jo ikke så langt unna, men det ble ikke etablert før i 1697. Ellers lå det på 1600-tallet et lite jernverk ved Vestfossen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Her var mange interessante navn i fadderlistene som du sier.Tydelig at det må ha vært stor virksomhet i forbindelse med jernverk, også i Vestfossen.Her finner vi også Røgebergnavnet igjen som vi har vært innom i tidligere debatter.Fant noen opplysninger på en hjemmeside fra Øvre Eiker. http://www.eikerbygda.no/historie.shtmlDet er ikke så lange veier gjennom skogområdene mellom Vestfossen/ Hokksund, Mjøndalen og til Eidsfoss som du sier.Jeg vet ikke så mye om jernverket i Vestfossen, men jeg kjenner igjen mange gårdsnavn fra området på disse fadder listene. Skal se om jeg finner flere opplysninger om verket i Vestfossen.Kjenner ikke til Herre-navnet i Buskerud. Bortsett fra den gården du nevner.Mvh. Gunn. H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kenneth Talmo

Viser til spørsmål rundt Herre. Kan jo utmerket være gårdene Hære og Hærebro i Øvre Eiker. Ligger i Skotselv-distriktetmvh. Tor Kenneth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Ta en titt på denne lenken. Her fant jeg både en Gjertsen og en Jan. LenkeSpennende?Mvh. Gunn. H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her fant jeg litt om koppergruver litt nord for Vestfossen. LenkeStadig noe nytt å lære.Mvh. Gunn. H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk til Gunn for letearbeidet. Det dukker stadig opp navn som bør undersøkes nærmere. Til Tor Kenneth: Jeg er overbevist om at du har rett m.h.t. Herre/Hære og Herrebro/Hærebro. Da er nok Hassel Jernverk det mest aktuelle når det gjelder begge 'Masmesters'-kvinnene. Min antakelse vil da være at det er snakk om den daværende og den forrige masmesterens koner. Den ene er altså sannsynligvis svigermor til den andre. Jeg også har sett ved Egelands verk at kona til den avdøde masmesteren benevnes 'Masmesters'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ole Jan Berg har skrevet en interessant hovedoppgave i historie om Hassel Jernverk: HASSEL JERNVERK 1649 - ca. 1809. VERKET OG PRIVILEGIENE (UiO 1977). I og med at fokus er lagt på privilegiene og forholdet mellom verket og circumferense-gårdene, er det ikke så mye personalhistorie der. Noe er det likevel, først og fremst fra den første tiden etter etableringen i 1649. På eier-/administrasjonssiden møter vi f.eks. noen personer som er gjengangere i 1600-tallets jernverkshistorie (bl.a. Hermann Krefting, Francois Coudrioux, Johannes Barth). Litt får vi også vite om øvrige ansatte. Masmesteren i 1650-årene er identifisert: Steen Johansen. En former - sannsynligvis masmesterens sønn - blir også nevnt: Claus Steensen. Et par masovnsarbeidere som nok også er hans sønner: Johan Steensen og Claus Steensen (ikke identisk med formeren). Andre masovnsarbeider i 1650-årene: Anders Michelsen Former, Lauridtz Jensen Oppgiver - samt hytteknektene Elluff og Niels Olsen, Anders Hansen og Gunder.Jeg har ellers i 1701-manntallet for Nedenes funnet denne karen under 'Gemener Arbeyder eller Berg Geseller' ved Baaselands verk (senere Næs verk): Jan Jansøn 26 Aar, fød i Skoeds Elf, og sønnen Jan Jansøn 4 1/2 Aar.Jeg kommer for øvrig - til orientering for interesserte i 'jernverks-genealogi' - til å starte et nytt tema med utgangspunkt i alle de ansatte ved Baaselands verk i 1701.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er lenken til det nye temaet, nevnt i slutten av forrige innlegg: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her var mange interesante opplysninger igjen.Ellers finner jeg en mulig etterkommer av den Johan Steensen du nevner i forrige innlegg.I avskjedigelses mantall for sølverket i Kongsberg 1805, er nevnt en Steener Johansen Braatten, f. 1763, 4 sep ,42 år, g. bor i Kongsberg.Arbeider som Schaachthauer i Hans Sachen Grube.Mvh. Gunn H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Giert Jansen Masmesters kone het Anne. De hadde to sønner: Jan Giertsen (f. ca. 1699) og Sø(f)ren Giertsen (f. ca. 1702). Den eldste sønnen er oppkalt etter farfaren (altså Jan Masmester). Den andre sønnen er vel oppkalt etter morfaren. Dermed blir Sø(f)rensdatter det sannsynlige patronymet til Anne 'Masmesters' . Dermed blir det altså aktuelt å lete etter ekteparet Giert Jansen og Anne Sørensdatter, som må ha giftet seg en gang i 1690-årene - før de kom til Egelands verk. Sannsynlig oppholdssted vil da ha vært et av de andre jernverkene på Sør-Østlandet som var i drift før 1700.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er den eldste sønnen i FS: Lenke. Fødestedet er feil, og fødselsåret er vel anslått ut fra oppgitt alder ved død.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×