[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Som lovet i går, legger jeg nå ut et nytt tema om Hemnepresten Torkel Sjursen. Han har en tendens til å komme litt i skyggen av etterfølgerne (i Hemne / Hitra / Frøya) Mikkel Kristensen og Melkior Jakobsen Falch. Disse tre prestenes familier er vevet tett sammen, og dette emnet bør derfor ha allmenn interesse innen slektsgranskningen, siden miljøet har mye etterslekt i dag.Jeg tar med en kort oversikt over de slektsdata jeg hittil har om hr. Torkel (og litt om hans kone Berit Jakobsd.), og håper at noen vet mer om noe av det, slik at denne interessante slektskretsen kan bli litt mindre anonym enn den hittil har vært. Geografisk sett har jeg knapt funnet noe mer spennende innen eget slektstre enn dette, i alle fall ikke innenlands.Jeg dropper en del kildehenvisninger, da de gjør teksten litt uoversiktlig.Herr Torkels opphav:Han immatrikuleres i 1553 som 'Trumsensis Nordlandus', og dør i 1577. Moren er Anne Mikkelsd., gift med en Sjur (Sigurd), og Torkel har søsknene Øyvind Sjursen, Gudbrand Sjursen på Havåg (Hareidlandet) og Gjertrud Sjursd. Annes mor er hustru Guri Jonsd., gift med en Mikkel. De eier jordegods på Sunnmøre. En slektning må være Gjervid Knutsen på Synes på Vigra, som via kvinneledd ætter fra samme folket som en av hr. Torkels foreldre gjør via mannsledd. Hr. Torkel arver gårdene Straume / Straumgjerde og Ramstad i dagens Sykkylven fra sin mormor, så de kan dekke utgiftene til hans presteutdannelse.Herr Torkels etterslekt:Hr. Torkel Sjursen og Berit Jakobsd. har i alle fall to sønner:-Ole Torkelsen: Død før 1563. Nevnt ved salg av gården Rennan i Skogn til nærmeste berettigede, Arne Karlsen Gildberg på Ytterøya. Senere, før 1581, innløses gården av den som da har nærmest odel, dvs. Østen Olsen, borger i Trondheim, g.m. Ween Lambertsd. Han har broren Besse Olsen. Gården pantsettes, men innløses igjen i 1600 av den da nærmeste, Sjur Torkelsen. Gården er Berit Jakobsd. sin arv, og er tidligere eid av bl.a. Besse Sula (ved Frøya). Ut i fra dette er det vel sannsynlig at Østen og Besse er sønnesønner av hr. Torkel og at de via Berit ætter fra Besse Sula. (Kan de også være i slekt med Østen og sønnen Ole Østensen, som driver Fjellvær på deling i 1548?)-Sjur Torkelsen: Visstnok bosatt både på Veigen, Smøla og Helgebostad, Hitra. Gift med en datter av Auden Torsteinsen Aspa og Lisbet på Veigen. Har diverse kjente og mulige barn:-?Guri (Sjursd.): Hun bor på Vikstrøm, Hitra, og eier i 1626 odelsgods sammen med Auden Sjursen. Lensmann Sivert Jørgensen Vikstrøm, f. 1612, vel sønn av Jørgen Knutsen Vikstrøm, har i 1664 en dreng, Ole Audensen, f. 1650. Hvis Guri er mor til lensmannen, må hun senest være født på tidlig 1590-tall. Guris odelsgods er tidligere eid av Jørgen Vikstrøm.-NN Sjursd.: Gift med handelsmann Lauge Jenssen Gamst på Riksheim i Sykkylven. Har datteren Margrethe, f. ca. 1647, g.m. lensmann Laurits Olsen Abelseth. Opphav til Abelseth-slekten på Sunnmøre.-Adelus Sjursd.: Gift muligens rundt 1622 med huskapellan Helge Karlsen på Honnes, Hitra. Har sønnene Sivert (over 12 år i 1645), Karl f. 1634 og Gunder f. 1646. Nevnt i odelsmanntall i Sykkylven 1621. Er helst født rundt 1600.-Lisbet Sjursd.: Nevnt i odelsmanntall i Sykkylven i 1621. Derfor neppe født særlig senere enn 1600. I følge Bjørn J. Dale er hun ikke gift på Riksheim, selv om dette angis på nettsiden om Abelseth-slekten.-Berit Sjursd.: Nevnt som 'Birgitte Hr. Olufs' i 1628, da hun ser ut til å bli enke etter kapellan Ole Olsen i Hemne og på Dolm, Hitra. Senere nevnt som Birgitte Sjurdsd. Neppe født særlig senere enn 1605.-Auden Sjursen: Nevnt som eier av odelsgods (Vikstrøm) i 1626. Derfor neppe født senere enn 1605. Mulige barn er Ole Audensen f. 1650, på Vikstrøm i 1664, samt Lisbet Audensd., g.m. Anders Jonsen Moe i Hemne (f. 1649), med barn f. 1681 og 1692. Auden eier inntil 1641 Ulveraker i Sveio.-Iver Sjursen: Kapellan først i Vågan, så i Skjerstad. Immatrikulert i 1627, død i 1669. Gift to ganger, sist med Margrethe Knutsd., enke etter hr. Peder Holck i Rørstad. Helst født 1605-10.-Isak Sjursen: Kapellan på Ørlandet. Immatrikulert i 1628. Helst født 1605-10. Eier inntil 1638 Eidsvåg i Sveio.?Rasmus (Sjursen / Mikkelsen): G.m. Lisbet Stensd. Har sønnene Mikkel og Sten. Kan like gjerne være sønn av hr. Mikkel Kristensen i dennes 1. ekteskap, i så fall helst dattersønn av hr. Torkel og Berit i Hemne (i følge Bjørn J. Dale).Litt om Helge Karlsen Honnes og Adelus Sjursd. sin etterslekt på Hitra:-Sivert Helgesen (over 12 år i 1645) har jeg hittil ikke funnet som voksen, men han bor kanskje et annet sted enn Hitra?-Karl Helgesen, f. 1634, overtar nabobruket på Honnes rundt 1660 fra Ole og Randi, som har to barn over 12 år i 1645. Ole er ikke nevnt der etter 1660. Jeg antar at Karl gifter seg med datteren Herborg (et navn som peker mot Vestlandet, f. eks. Sunnmøre). Ole Karlsen Sandås (Sandosen), f. 1660, er helst identisk med det barnet Karl H. bevislig får i 1660, og da oppkalt etter (den avdøde?) morfaren. Ole Karlsen er strandsitter i selveide hus 'ved gemene Bondehævd' i 1701. Han er gift med Anne Jakobsd. Skipnes, med mor fra Småge. (Deres eldste sønn Iver, f. 1698, har eldste sønn Isak, kfr. Adelus sine prestebrødre.) De har en god del etterslekt ved Barmfjorden og Fillfjorden.Sannsynlig er det at også Oles nabo, Jakob Karlsen Eidsøy, f. 1666, er sønn av Karl H. (neppe av Karl O. Barmen, da dennes førstefødte sønn vel er Ole f. 1672). Han er gift med Anne Eilevsd. og har etterslekt. (Det finnes for øvrig et par Karl Andersen like ved, på hhv. Barmen og Øyen, f. i 1632 og 1616, sistnevnte med sønn Anders, f. 1650. Ole K. er neppe sønn av en av disse, men Jakob K. kan alt. være fra Barmen. Også på Tranvik i Fillan nevnes en Karl Olsen, f. 1638, men jeg tror ikke han er opphav her.)-Gunder Helgesen (f. 1646) er nok far til Helle Gundersen Honnes (d. 1729), som er gift med Beathe Gjerløvsd. Nettelhorst, oldebarn av hr. Mikkel Kristensen og enke etter lensmann Rasmus P. Høyer på Honnes. Det ser ikke ut til at Helge G. har etterslekt. De er nok identiske med husmann Gunder Helgesen Hammervik (Sør-Frøya), f. 1643, 'ved gemene Bondehævd' i 1701, og dennes sønn Helge Gundersen, f. 1686. Det kan finnes ætlinger etter Gunder på Frøya.Er det mulig å få vite mer, særlig om opphavet til hr. Torkel Sjursen, men også til hans kone Berit Jakobsd.? Har noen rede på annen etterslekt, som her ikke er nevnt? Finnes det flere tilgjengelige data om de omtalte ætlinger?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Fint du tar fatt i dette temaet. Eg skal komme tilbake med fleire merknadar seinare, men her bare dette: Hustru Birgitte Jacobsdatter må ha vore fødd i alle fall før 1517, og dermed ha vore oppe i 40-åra då Torkel Sjurson kom som prest til Hemne og Hitra kring 1555-60. Birgitte var rimeligvis enke etter den førre presten. Den ''sonen'' av herr Torkel, Ole, som døde 1563 eller før, må ha vore stesonen hans, og kanskje fødd i 1530-åra, for denne Ole må ha vore far til brørne Besse Olson og Øystein Olson. Tygg litt på dette!

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for rask og interessant kommentar!Jeg har allerede lagt merke til at ikke alt her går opp i tid, dvs. at Besses og Østens far Ole er litt 'gammel' for Torkel og Berit. Arne Karlsen Gildberg (g.m. Berit Andersd.) er nærmeste kjøper av Rennan i 1563. Han dør senest i 1581. Både i tid og ved navn kan han tenkes å være en bror av kannik Ole Karlsen, Hitras sokneprest før og etter reformasjonen, nevnt først i 1533, siden i 1540, men ikke i 1554. Kan det være Ole Karlsen som er første ektemannen til Berit Jakobsd.? Navnet til sønnen Ole tilsier ikke uten videre det, men senere finnes jo kapellan Ole Olsen i samme miljøet, så det er godt mulig. (Hvis Berit er fra Trondheim, så er jo det også kannikenes normale tilholdssted.)En tilføyelse ang. Karl Helgesen Honnes: Han er i 1660/61 kun omtalt som 'gbr. Carl' og 'Carl Hondnes', men rekkefølgen til de to brukene i skattelistene er den samme hele tiden: 1659: Oluff Hondnes og enken -- 1661: gbr. Carl og enken -- 1664: Carl Helgesøn og Carl Olsøn. Dette viser at 'Carl Hondnes' (som får et barn i 1660 'med sin ektetagne kvinne') er Karl Helgesen på Ole Honnes sitt bruk. Karl Olsen overtar før 1664 andre parten etter enken, som vel er Karl Helgesens mor Adelus. (Senere bor han nok på nabogården Barmen.) Det virker sannsynlig at de to Karl'ene er slektninger, men Karl Olsen later til å være svakere stilt økonomisk enn Karl Helgesen. Jeg gjetter på at de begge ætter fra kannik Ole Karlsen. Da må denne ha en sønn Karl, med sønn Helge og evt. Ole. Alt. kan de ha en bror eller søster av hr. Ole Karlsen som opphav.(Det samme kan være tilfelle med de to Karl Andersen i strøket og evt. Karl Olsen Tranvik. Navnet Karl er nokså sjeldent her.) Det finnes for øvrig en huskapellan Karl Olsen ved Domkirken i Trondheim på 1650-tallet, muligens identisk med Karl O. Broch i Nord-Norge på 1660-tallet (Dahl s. 24).Ang. egne tekster vil jeg nevne at jeg liker å skrive slektsstoff i nåtidsstil, siden slektshistorien blir en slags 'samtid' når en på kort tid 'beveger seg' over hele feltet. Dessuten er det enklere å skrive slik.

[Gjest Anita Holck]

Kan jeg bare få en liten oppklaring her, Iver Sjursen, kapellan i Vågan og Skjerstad står i prestehistorien under Lødingen og Salten som en Esbensen. Hva er riktig?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

I sin prestebok sier Svein Tore Dahl på side 295 i fotnote 41 om Iver Sigvortsen i Skjerstad: 'Hagerups liste kaller ham Estensen men hans riktige navn var Sigvortsen ifølge manntall og kirkeregnskap'. (Estensen kan i noten evt. være feilskrift for Esbensen.) Jeg antar at Dahls versjon her er riktig, siden den er nyest.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt mer ang. Guri Vikstrøm: Adrian Rockertsen (Falch), sønn av ørlandspresten Rockert Adriansen, bor på Vikstrøm i alle fall i perioden 1645-64, og har en sønn Melkior, f. 1645. Rundt 1630 får Adrian en del av godset til Guri Vikstrøm (som lever etter den tid). Tidligere er dette eid av Jørgen Knutsen Vikstrøm. I 1626 deler Guri det med Auden Sjursen. I '1666' (1664?) bor Ole Audensen , 14 år gammel, på Vikstrøm som 'strandsitter'. I 1647 betaler Adrian og enken (antagelig Guri) skatt for Vikstrøm.Utifra Melkior Adriansens fødselsår og eiendomsforholdene tyder vel dette på at Adrian (f. ca. 1587) er svigersønn av (nær jevngamle?) Guri og svoger av lensmann Sivert Jørgensen (f. 1612). Siden denne ikke heter Knut, er vel moren helst en Sjursd. og da sannsynligvis datter av Sjur Torkelsen. Dennes oldemor heter Guri Jonsd., hans kusine i Havåg Gyrid Gudbrandsd. og hans kones farmor på Veigen Guri Jonsd.(NST 38 s.188, Hitra II s. 256-257, manntall 1664.)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Aldersoppgavene i manntallet 1666 er lite pålitelige, og for Vikstraum sin del trulig svært upålitelige; ein gut på 14 år kunne ikkje vere strandsittar...Eg vil tru at sammenhengen her heller er slik: 1) Audun Sjurson er far til Ole Audunson, og enka som er nemnt 1647, er enka etter Audun. 2) Guri er datter av Sjur Torkelson. Først er ho gift med Jørgen Knutson, og får sonen Sjur Jørgenson, sidan er ho gift med Adrian Rockertson, og får sonen Melchior.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Godt tenkelig at du har rett, men hvis Guri blir mor både i 1614 og i 1647 (forutsatt at manntallet er fra 1666 og ikke 1664), må ett av disse fødselsårene være angitt feil, vel helst Sivert Jørgensen sitt (utifra Guris antatte søstres alder).Jeg har for øvrig søkt koppskatten 1645 på Digitalarkivet, men får slett ikke opp Vikstrøm, selv med W, g for k, to i'er osv. Heller ikke Adrian eller Adriann finnes. Skulle gjerne sett at denne søkemekanismen også kunne brukes ut fra nåtidens skriveformer! Det er til tider vanskelig å gjette hvordan navn blir skrevet på den tid, og det varierer en del for samme navnet også, fra liste til liste.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg har sjekket en del mer omkring Vikstrøm i Dolmsundet og Sandås / Eidsøy i Barmfjorden, så her følger noen flere kommentarer:Vikstrøm: Der finnes i 1701 Peder Olsen, f. 1640, tidl. oppsitter, 'ved gemene Bondehævd' og gift med Kirsten Adriansd. De har datteren Berit og sønnen Ole, oppsitter sammen med kapellan Peder Enge. Blant sønner på gården er nevnt Rockert, f. 1681 og Sivert f. 1687. Det angis ikke farsnavn til disse. Dette viser imidlertid at Adrian (og Sivert?) har etterslekt som bor på gården i lengre tid.Ang. Ole Audensen, med alder '14 år' i 1666 (eller 1664?), så benevnes han 'strandsitter', men det ligger gjerne i det at faren Auden har vært det, eller at Ole er dreng der? I tema 27339 omtales prestene Ole Audensen og Mikkel Audensen i Nord-Norge, og i innlegg (5) gjetter Randi Rostrup på at Mikkel Audensen i Kvæfjord kan være en sønn av Auden Sjursen (Vikstrøm?). Mikkel er helst født på siste del av 1620-tallet. Hans kones datter av første ekteskap er for øvrig gift med Augustinus Gabrielsen Røg fra Hemne, kapellan i Kvæfjord. (Han er muligens bror av Ole Gabrielsen Strøm på Hitra.) Deres sønn er den berømte medaljør Mikkel Røg i Paris. (Dahl s. 351.)Ole Audensen, prost i Tromsø, kapellan der fra 1672, oppgitt født 1637, opphav til slekten Thulesius, er i følge 'Aspa-seminaret' og Dahl (s.365) sønn av hr. Auden Eriksen i Sunndal. Er dette helt sikkert, eller kan han faktisk være identisk med Ole Audensen Vikstrøm, som ikke ser ut til å befinne seg på Hitra i 1701? (I så fall kan Mikkel og Ole evt. være brødre, men da bør Mikkel være nevnt i koppskattemanntallet 1645, noe som vel muligens ikke er tilfelle?)Ang. Lisbet Audensd. i Hemne: På Mo finnes det kontakter til Halsa og Nordmøre ellers, så hun kan meget vel være datter av en Auden av Aspaslekten der.Sandås: Her har jeg vært litt unøyaktig ang. Ole Karlsens kone, Anne Jakobsd. Skipnes (Asmundvåg), vel helst født på 1670-tallet, datter av en Jakob og Berit Andersd., som er søster til Jakob Andersen på Småge, f. 1620, antagelig fra Asmundvåg, med sønn Herman Jakobsen Småge, f. 1664. Jeg antar at Annes mor er datter av fullgårdsmannen Anders og Ragnhild Olsd. på Asmundvåg i 1645. Anne ser ut til å ha kun én bror (+ noen søstre), nemlig Peder Jakobsen, som tyder på at faren er en Jakob Pedersen. I så fall finnes i strøket på denne tid bare en aktuell, Jakob Pedersen Valøy, f. 1649 og bror av Anders Pedersen Valøy, f. 1643. (Valøya eller Valen ligger nær Honnes.) Faren er Trondheims borger Peder Andersen, f. 1611, som ser ut til å opprette et kremmerleie på Valøya rundt 1655, den første som driver handel på plassen. Senere kommer borgeren Kristoffer Hermansen dit, f. 1636 (kfr. Herman på Småge), og enda senere Elling Torsteinsen Holst, f. 1661, av Aspaslekten. (Hitra I s. 238 og II s. 266.) Det Hitra II s. 298 sier om Berit Skipnes sitt 2. ekteskap, sammenholdt med manntallene 1666 og 1701 (stemmer ikke med sistnevnte), gjør det foreløpig uklart om min teori om Jakob Valøy kan gå opp i tid. (På Asmundvåg er det i 1666 nevnt to drenger Anders Jakobsen og Peder Jakobsen, f. hhv. 1652 og 1654, men disse er gjerne sønner av Jakob Småge?)Eidsøy: Jakob Karlsen f. 1666 og kone Anne Eilevsd. har barna Kristoffer f. 1693 og Ole f. 1696 (ingen flere). Naboen Ole Arntsen Eidsøy f. 1665 har Arnt f. 1692 og Karl f. 1696. Dette tyder på at han er gift med en Karlsd., som gjerne er søster av Ole Sandås og Jakob Eidsøy. (Noen andre muligheter finnes også.) I 1701 er Jakob 'ved gemene Bondehævd' og Ole Arntsen 'ved slet gemene Bondehævd'.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det er så utrolig stille her! Vinterferietid med ski-VM krever vel sitt. I påvente av Bjørn J. Dales varslede kommentarer har jeg søkt litt mer i Digitalarkivet og funnet følgende:Vikstrøm: På Steinsøy ved Dolmøya finnes i 1701 Adrian Melkiorsen og Ole Melkiorsen, f. hhv. 1688 og 1691, stesønner av Hans Danielsen. Melkior Adriansen dør altså før 1701.Honnes: Karl Helgesen og Adelus sin sønn Gunder Helgesen Hammervik har nok, i tillegg til Helge, f. 1686 og d. 1729, også sønnen Jon Gundersen, f. 1678 og d. 1728, i 1701 bruker på Hammervik 'ved gemene Bondehævd'. På Eidsøy er senere inngiftet en Jakob Gundersen, f. 1750, som kan tenkes å ætte fra Hammervik. Det gjelder (i 1762) også Johanna Gundersd. på Kløven og Marit Gundersd. på Dyrvik, begge på Frøya nær Hammervik. Muligens har Jon Gundersen en sønn Gunder, som er far til disse? Johanna Kløven har sønnen Gunder Mikkelsen, f. 1744, bruker på Kløven. (Han har sønnen Jakob Gundersen, f. 1779. I tillegg finnes en Gunder Jakobsen Dyrvik, f. 1758.) Gunder-navnet er ikke særlig vanlig her, men det finnes enkelte spredte 'tilfeller'.Asmundvåg: Det finnes ingen Jakob Andersen, f. 1620/21 på Småge i 1645, men derimot på nabogården Asmundvåg. Søsteren Berit må være under 12 år i 1645. Jakob er vel eldst, og hvis hun er nær yngst, kan hun godt være født på 1640-tallet, som passer i tid til Jakob Pedersen Valøy, f. 1649. Både Anders P. Valøy og Jakob Skipnes har en datter Marit (og begge er gift med en Andersd.). På Skipnes er nok denne datteren og broren Peder oppkalt fra farssiden, siden de tre søstrene deres har navn fra morssiden. Dette blir vel litt langtekkelig, men det er viktig med en grundig argumentasjon for å sannsynliggjøre det en hevder.Nå er jeg inne på listen igjen, så lenge det varer...

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ja, vi må prøve å halde temaet varmt. Her er førebels noke om morsætta til herr Torkel:Mora heitte altså Anne Mikkelsdatter. Ho var gift med ein Sjur, og dei budde rimeligvis i det som då, i første halvdelen av 1500-tallet, var Troms, noke som går fram av den latinske opphavsopplysninga då Torkel Sjurson blei immatrikulert 1553. Han var vel då 20-21 år, og altså født først i 1530-åra.På denne tida var Troms eit lite område i høve til i dag, då både gamle Trondenes prestegjeld og heile Senja ligg i Troms. Den tids Troms var først og fremst øya av dette namnet, dagens Tromsø, og nærområdet til Tromsøya. Ein rimelig hypotese er altså at Torkel Sjurson kan ha vore fra Tromsøya.Anne Mikkelsdatter var av adelig opphav sidan mor hennar hadde hustrutittel: hustru Gyri. Far til hustru Gyri heitte Jon eller Jens, men mest trulig Jens, som eg skal vise.Då Erik Valkendorf var erkebisp (1510-22) selde (eller pantsette) ein Jens Finnson garden Straume i Sykkylven til erkestolen (notis i Aslak Bolts jordebok). Kring 1530 er ikkje Straume med i erkebisp Olaf Engelbrektson si jordebok, så derfor må Jens eller arvingane hans ha gjenløyst garden.Nettopp Straume i Sykkylven sokn samt ein del av Ramstad i Ørskog var hustru Gyri si gåve til dattersonen Torkel Sjurson, ei gåve som skulle vere studiefinansieringa hans (bygsel og landskyld av gardane).Det er dermed svært sannsynlig at hustru Gyri var datter av Jens Finnson. 1520 er ein mann av samme namnet, tvillaust samme mannen, ein av dei største skattytarane i Trondheim, og den største jordeigaren i byen: 8 mark i skatt av lausøyre og 1 mark 24 lodd sølv av jordegods; jordegodset kan ha svart til ei landskyld på 12-13 spann smør eller kring 25 våger fisk.Eg har prøvd å finne ut meir om Jens Finnson, m.a i Diplomatarium Norvegicum, men utan å lykkast. At han kan ha vore mellom erkebispen sine setesveinar, er svært trulig.Hustru Gyri Jon-/Jensdatter var gift med ein Mikkel, og eg har leita norskekysten rundt for å finne ein høvelig ektemake. I grunnen har eg bare funne éin, nemlig kjøpmannen Mikkel Olson på øya Tromsa (samisk Romssa). Han var litt av ein velstandsmann:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11777&s=721&str=Mi%l%20Ol%>LenkeHer er meir om bakgrunnen for ranet:

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Nok en oppvarming i vårkulden:Ja, dette er da spennende nok! Jeg burde nok tatt med 'Tromsø' som stikkord, men det er vel for sent på dette temaet.Så vidt jeg husker, finnes det på Stavanger-kanten på 13/1400-tallet en Torkel Sjursen (eller Torkild Sigurdsson) av en viss betydning. En kan jo undres på om det kan være noen sammenheng mellom han og den her omtalte Torkel. Har prøvd å søke den eldre T.S., men ikke funnet noe hittil. Ellers bør vel det dokumenterte slektskapet mellom enten Sjur eller Anne Mikkelsd. i Troms og Gjervid Knutsen Synes på Sunnmøre kunne være et hjelpemiddel for å komme litt lenger bakover., i tillegg til de eiendomsdata som finnes.Innlegg (11) gir nye, hittil ukjente perspektiver over hr. Torkels opphav. Tilsvarende for hustru Berit Jakobsd., som vel også på et eller annet vis er adelig, er absolutt ønskelig. Selv forsøker jeg å vise en del etterslekt etter disse på Hitra og Frøya, med personmiljøet rundt, som kan bidra til 'å friske litt opp' den noe kjedsommelige og ikke minst uoversiktlige stilen i Fugelsøys slektsbøker, som etter hvert begynner å dra godt på årene. Enkelte av propritærslektene i strøket er godt omtalt fra før, men det finnes flere interessante miljøer, som bl.a. fremgår av innleggene under dette temaet. Det finnes for øvrig mer etterslekt etter Aspaslekten på Hitra og Frøya enn det som her er omtalt, noe bl.a. forekomsten av navnet Auden beretter om.Ang. hr. Torkels kone Berit Jakobsd.: Hennes sønn Ole har sønner med de litt sjeldne navnene Besse (Baste) og Østen (Øystein), som finnes ved Frøya og Hitra på denne tid. Kan det muligens være Oles kone som er av slik slekt, og ikke Berit? I tillegg til Besse Sula er jo også hustru Gislaug Øyvindsd. n. 1490 og 1520, med mann Pål Bårdsen på Titran i 1490, nevnt som eiere av Rennan i Skogn.Skulle for øvrig gjerne lokket frem enkelte 'eksperter' på middelalderslekter, erkebisper o.l. til å si noe om f.eks. Jens Finnsen, forekomsten av navnene Torkel og Gudbrand, eiendomsbesittere på Sunnmøre, i Sunnhordland og i Trøndelag etc., men da må vel muligens egne spesialtemaer om dette opprettes?Til slutt litt korrektur: Første linje i tredje avsnitt i innlegg (10) skal være 'Honnes: Helge Karlsen og Adelus Sjursd. sin sønn Gunder...'

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet nevner på s. 132 at Arne Finnsen gav av Slyngstad til Nidaros Domkirke og at Jens Finnsen gav av Straume. Utifra geografien kan kanskje Arne og Jens være brødre? Navnet Finn i adelige kretser er vel ikke direkte vanlig.På s. 23 fortelles det at Finn Torkelsen eide Holan ved Mære (nær Inderøy i Inn-Trøndelag).På s. 123 sies det at Nils Jensen og hans hustru Guri Torkelsd. eide i Horne i Romsdal s.m. Brynjulv og Aslak Sjursønner.På s. 161 omtales erkebispens setesvein i Hålogaland, Torgils Sjursen (g.m. Rådgjerd Gunnsteinsd.).Det står ingen årstall, så en vet akkurat når disse lever, men kan det muligens tenkes en slektssammenheng mellom enkelte av disse personene?For øvrig er Pål Bårdsen på Titran sin hustru Gislaug en Albriktsd. (ikke Øyvindsd., som Hemneboka sier).

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hustru Birgitte Jacobsdatter si mor heitte Ragnhild. Ragnhild var først gift med ein Jacob, som må vere daud kring 1515, for seinast 1517 var ho gift med Jon gullsmed i Trondheim, som då selde jord av Ragnhild sitt gods (dette er opplyst i saka om dette jordegodset som Sjur Torkelson førte 1597). Mora til Ragnhild heitte Sigfrid evt Sigrid. Denne Sigrid kan ha vore fødd 1450-60. Ikkje utrulig var ho datter av eller søster til kaksen Besse på Sula. 1520-21 budde både hustru ''Geslog'' og hustru Ingrid på Sula; hustru Ingrid sitt fulle namn var Ingrid Bessadatter.Dersom Jens Finnson i Trondheim var far til hustru Gyri, må han ha vore fødd kring 1440-50. Namnet Finn var svært sjeldent på Sunnmøre både då og seinare, så det kan dermed tenkast eit slektskap mellom Arne Finnson, som neppe var fødd seinare enn 1400, og Jens Finnson. Det pussige her er at både Finn og Arne var fanenamna i Giskeætta (arnungane)...

[Gjest Oddmar Sandvik]

Eg har dessverre ikkje noko å tilføre debatten i form av ny informasjon. Men eg er svært interessert i dette temaet og set stor pris på det som kjem fram her! Tenkte litt oppmuntring var på sin plass.Sjølv har eg mest oversikt over etterslekta i Sykkylven (Sjurd si dotter som gifte seg på Riksheim, der sit etterslekt fram til i dag).Men eg har også funne lenken http://home.online.no/~hagerupe/grpf69.htmlDet som står der om fødselsåra til Torkel og Birgitte må altså vere heilt på jordet. Og dersom dette ekteskapet mellom Birgitte og Michel Christensson skulle stemme, må ho ha vore over 60 og i sitt 3. ekteskap?? Var dette etterfølgaren til Torkel?Ei lita avsporing: eg lurte på om nokon har skrive om ektemannen til Torkel sitt eine barnebarn, Lauge Jenssen Gamst? Han hadde borgarbrev i Bergen ifølgje Gardssoga for Sykkylven. Såg han var nemnd i det andre temaet.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ja, det som står på den slektssida det er link til, er tatt ut av lause lufta. Lauge Jenssen tok borgarskap i Bergen 1620. Opphavet hans er oppgitt til ''ved Ribe'', dvs sønderjyde. Han var først i tenesta til den mektige Rasmus Lauritzen Stud, kjøpmann i Bergen, som då dreiv handel på Hankeneset i Borgund.Eg har aldri funne Lauge Jenssen nemnt med namnet Gamst, derimot er det heilt visst at datra hans, gift med Lauritz Olsen Abelset, kalte seg Margrete Laugesdt Gamst (m.a innskrift på ei lysekrone i Ørskog kirke). I teorien kunne ho like gjerne ha Gamst-namnet fra fars- som morsætta. Dermed blir det feil å utstyre Lauge Jenssen med namnet Gamst.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for hyggelig innspill fra Bergen! Jeg ser av tidspunktene for innleggene (15) og (16) at temaet holder folk våkne om natten. Det får en jo ta som et gledelig tegn på interesse! Innsatsen som vises står i skarp kontrast til de som ikke en gang får seg til å skrive under temaet, og enda mer alle de som ikke klikker seg innom en gang.I tillegg til slekten på Riksheim finnes også så vidt jeg husker en gren av samme slekt bosatt på Straumgjerde (like ved) i flere generasjoner, sikkert med etterslekt frem til i dag på stedet, om ikke på gården. (Jeg har ikke Sykkylvsboka for hånden, så jeg kan sjekke dette. Muligens dreier det seg om ætlinger av Gudbrand Sjursen Havåg, hr. Torkels bror.)Til Bjørn kan jeg si at når jeg så navnene Finn og Arne, tenkte jeg på 'arnmødlingene', men de er jo litt langt tilbake i tid. Men med Giskeætten i nærheten (med opphav fra Arnesønnene), samt dokumentert slektskap mellom hr. Torkel og Gjervid Synes på Vigra (ved Giske) via mannsledd helst fra hustru Guri og kvinneledd fra Gjervid, er det kanskje mulig å komme videre med dette, når en kjenner eiendomsforholdene såpass som her? Er det muligens Jens Finnsens opphav vi må følge? En evt. kombinasjon av slektene Aspa og Giske i slektstavlen vil sikkert være trivelig for mange!Ang. Berit Jakobsd. sine foreldre: Ragnhilds andre mann, Jon Gullsmed, er rådmann i Trondheim i perioden 1488-1514. (Dybdahl s.198, fn. 963.) Kanskje hennes første, Jakob, også har et slikt verv, eller i alle fall er å finne i byen?Frøyaboka II nevner på s. 233 i 1520, som en av tre velstående på Sula, Ingeborg Bessesd., som betaler mest skatt. I nærheten finnes også 'Gro i Sulen' som også betaler en del. Hun er nevnt rett etter Pål Kurre. Hvis Ingeborg er identisk med Bjørns 'Ingrid', kan vel Pål og Gro være Pål Bårdsen og hustru Gislaug Albriktsd., på Titran på 1490-tallet? (Hemne I s. 139, AB s. 36 og 101.) Ingeborg Bessesd. lever til utpå 1550-tallet, og er vel helst født ikke tidligere enn 1470, kanskje rundt 1480? Teoretisk kan da Berit Jakobsd. sin mormor Sigrid godt være en litt eldre søster. (På Sula i 1520 bor også Børge Ingesen, påstått av Fugelsøy å være islending eller kannik. Navnene Børge og Besse forekommer også blant mine aner som viktige personer i litt betydelige slekter i Nordhordland, så en kan jo lure på om det kan finnes forbindelser dit også...)I Frøyaboka I s. 78 nevnes på Sula i 1548-49 (blant flere) hustru Ingeborg Bessesd. og 'Oluf bonde i Sulen', som interessant nok heter Ole Finnsen. (Han er der fortsatt rundt 1560. Han betaler ikke særlig mye i skatt.) Kan han være en bror av Jens, eller kanskje heller av Arne, som vel passer bedre i tid? Jeg minner for øvrig om Finn Torkelsen, som eier jord i nærheten av Gildberg på Ytterøya. (For øvrig finnes på Sula på denne tid også en husmann Gunder, med sønnen Jon Gundersen.)Ang. manntallet 1663-66: Hitraboka angir folks fødselsår utifra at manntallet forteller alderen deres i 1664, mens Digitalarkivet oppgir 1666 som året for manntallet. Hva er riktig versjon, så jeg kan angi alderen korrekt?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Slekta på Riksheim må gjelde etterkommarane til brørne Stein og Mikkel, søner av Rasmus og Lisbet Steinsdt.Arne Finnson levde først på 1400-tallet, dvs at han kan ha vore bestefar til Jens Finnson i Trondheim.Herr Torkel Sjurson og Gjervald Knutson på Synnes eigde like mykje i Ramstad, men herr Torkel hadde bygselretten, fordi han var av ''karlekne'', men Gjervald (eller barna hans) var av ''kvinnekne''. Gjervald Knutson var ikkje av Synnesætta. Han kan ha vore son av eller far til finnmarksfaren og skuteeigaren Knut Gjervaldson, som 1563 førte ei stor tørrfisklast til Bergen; han forliste 1568, etter Absalon Pederson Beier, men berga livet.Ingeborg Bessadatter er det rette, ikkje Ingrid, som eg kom i skade for å skrive. Ingeborg Bessadatter var nok datter av Besse på Sula, som eigde jordegods i lag med Pål Bårdson og hustru Gislaug i Titran (yngre notat i Aslak Bolts jordebok).Både i Aslak Bolts jordebok og Diplomatarium Norvegicum er det råd å finne mange med Besse som fornamn eller farsnamn. Eit dokument utferda i Stavangen 1454 (DN IV-936) nemner Sigrid Bessadatter og ektemannen Utyrm Eivindson. Ei kvinne av samme namnet skjenka, trulig i Aslak Bolt si tid, garden ''Opløya'' i Namdalen mm (AB, s 140). Det er eit spørsmål om det ikkje fanst ei mektig Besse-ætt i Fosen, Namdalen, Trøndelag og Jemtland i seinmellomalderen. Kanskje bør denne ætta vere eit eige tema?Manntalla 1664-66 sine aldersoppgaver er stort sett ville. Ein kan ikkje rekne ut alderen til folk etter disse. Dersom ein mann er oppgitt med alderen 14 år 1664, vil det vere feil å skrive født ca 1650, for den samme mannen kan vere oppgitt med alderen 72 i manntallet 1701. Det rette må då vere å skrive t.d ''Ola Olson 1664:14 og 1701:72''. Heller ikkje manntallet 1701 er mykje nøyaktig m.o.t alder.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for raskt svar.Ang. navnet Finn: Når lever Finn Torkelsen? Siden Jens bor i Trondheim, kan han jo også godt tenkes å være sønn av denne Finn, som for så vidt kan være en slektning av Arne Finnsen og evt. Ole Finnsen Sula.Navnet Besse interesser meg, som ætling av 'Besse i Kjeilen' (Baste Utkilen). Han lever rundt 1600, eier gården Remme (Alverstrømmen) på Radøy, flytter derfra til Norges vestligste fastlandspunkt, og blir lensmann i Lindås. Han og sønnene hans eier litt jordegods. Baste- navnet er ikke særlig vanlig her ellers, selv om det finnes. Derfor kan han godt tilhøre en slekt av samme type i tilsvarende miljø lenger nord (som nytter dette navnet). Så det er nevnt.Jeg får prøve å finne en god måte å angi alderen på for folk som lever på 1660-tallet. Dette er for øvrig interessant for Ole Audensen, f. 1637, prost i Tromsø. Siden Auden Sjursens farfar nettopp kommer derfra og Audens bror er prest ved Bodø, kan det jo godt være Auden Sjursen, og ikke Auden Eriksen, som er prostens far (og evt. Mikkel Audensens), siden han tydeligvis har en sønn med dette navnet. Ole blir ikke kapellan i nord før i 1672, etter det som oppgis.

[Gjest Oddmar Sandvik]

1. Slekta på Straumgjerde (ikkje Riksheim). Her er det etterslekta frå Lisbet Steinsdtr sitt andre ekteskap med Hallstein Gjerde som sit att. Stein og Rasmus si slekt forsvann visst ut etter få generasjonar.2. Finn Oldervik (ÅNH 1988) nemnde så vidt Torkel eller Torkild Sjurson, presten på Hemne. 'Torkild nedstamma frå ei knapeadelsslekt på Vestlandet som bruka slektsnamnet Pych eller Pycher'.Elles er det som står om at Berit Jakobsdatter var gift med Mikkel Kristensen etter Torkel døde fri fantasi? Han må da ha vore mykje yngre dersom han gifte seg med Mille Audunsdatter 30 år seinare.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningene. Det er for øvrig trivelig at flere aktører deltar, og gjør temaet mer aktivt, og dermed holder det inne på listen, så folk leser det. Dette bør jo interessere mange som vil ha oversikt over eldre deler av sin slekt.Om punkt 1. kan jeg foreløpig ikke si noe mer, siden jeg ikke har Sykkylvsboka, som gir oversikten. Jeg vet bare at jeg så personer nevnt på gården, som lot til å komme fra hr. Torkels miljø.Punkt 2. kjente jeg ikke til. Bjørn kan kanskje si noe om det kan være riktig, og evt. om det finnes flere opplysninger om denne slekten, som jeg ikke har hørt navnet på før. (Som sagt, hvis jeg ikke husker feil, finnes det en noe tidligere Torkel Sjursen i Rogaland, hvis han ikke heter Sjur Torkelsen da...)Ang. Berit Jakobsd. sitt andre ekteskap: se innlegg (25) av Bjørn J. Dale under tema 27339.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Oddmar: Herr Mikkel var enten gift med hustru Birgitte eller ei datter av Birgitte. 1577-78 var Birgitte minst 65 år gammal, kanskje eldre, og det må ha vore med naud og neppe ho fikk barn med andremannen sin, herr Torkel. Eg trur derfor at ho avsto fra å ekte herr Mikkel, som kan ha vore 35 år yngre, og heller let han ekte ei datter. Denne datra kan så ha levd til kring 1600. Kanskje var Rasmus, gift med Lisbet Steinsdatter, ein son av dette ekteskapet, det forklarer i så fall fullgodt namna til Rasmus sine søner: Mikkel og Stein (dei som blei snytte av stefaren Halstein i Straumegjerde).Det fanst ei borgarætt Pych i Nordfjord og Bergen på 1600-1700 tallet. Denne ætta stamma fra ein ''knape'' som budde på Ytre-Eide i Stryn til han blei nær 100 år gammal, fødd kring 1500. Namnet hans var Anders Torgilsson. Farsnamnet hans er det liten tvil om, men forlengst avlidne politimeister Ola Kvalsund (1885-1975) hadde fått det for seg at folk slurva så mykje med namna sine på 1500-tallet, at ein ikkje trong ta dei heilt på alvor. Dermed kunne han skrive, som han gjorde, at knapen og jordeigaren, den svært skriveføre og prosessglade Anders Torgilsson i Stryn i grunnen var ein Torkelson, og dermed bror til ein Sjur Torkelson, som var far til herr Torkel Sjurson. Problemet her er at farsnamnet til Sjur ikkje er kjent, og at knapen i Stryn var ein Torgilsson.Når det gjeld opphavet til Jens Finnson i Trondheim: Han må ha vore fødd 1440-50 og kan for så vidt godt vere son av ein Finn som er nemnt i Aslak Bolts jordebok (seinast skreve 1433), men vi treng fleire haldepunkt enn bare eit namn i ei jordebok.Jens Finnson eigde tvillaust Straume i Sykkylven og rimeligvis nabogardane Straumsheim og Riksheim, som blei i herr Torkel si ætt lenge. Ætta eigde også 1/3 av garden Ramstad, og Gudbrandsgreina av ætta (etterkommarane til Gudbrand i Havåg) eigde omtrent heile Eiksundbygda med mange gardar; det var også nokre fleire, meir spreiddliggande gardar i godset. Det er mulig alt dette godset skriv seg fra sagnfiguren Gudbrand i Vik (i Sykkylven), som etter segna la under seg herrelaust gods på Sunnnmøre etter Manndauden. Denne Gudbrand i Vik ser ut til å ha vore ein historisk person, nemlig Gudbrand Berdorson i Vik, som er nemnt i eit dokument fra 1344, skreve på Giske. Etter rangeringa er det ingen tvil om at Gudbrand hadde status i alle fall på line med væpnarar:LenkeDet står igjen mykje arbeid med denne mannen, ætta og godset hans.

[Gjest Randi Rostrup]

Berre ein kort kommentar til innlegg 16: Gamst er namnet på ein landsby i Anst sokn og herad i Ribe amt og stift, omlag 3 ½ mil nordaust for Ribe by. Staden ligg heilt aust i amtet, nær Kolding (som høyrer til Vejle amt, men Ribe stift). Slik sett er det ikkje så usannsynleg at Lauge Jensson født «ved Ribe» kan ha vore frå Gamst. Meir mystisk enn det er ikkje Gamst-namnet.Elles har eg det svært hektisk nett no, men eg tek meg tid til å lesa dette ordskiftet, så eg kjem nok sterkare inn på banen litt seinare med ein og annan kommentar.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ja, gjør gjerne det! Tre aktører i dette ordskiftet er litt lite, og det finnes sikkert en del flere som har interessante informasjoner å tilføre fra ulike synsvinkler. Så jeg venter i spenning...

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er jo tale om lågadelsætter her, men ingen av dei ser ut til å vere mellom dei ættene som er omfatta av Adelsprosjektet si liste over Den norske adels stamtavler:LenkeEg er redd for at Adelsprosjektet ikkje har lagt nok vekt på den norske ''kystadelen'', som stig tydelig fram både av manntalla over tiandpengeskatten 1520-21 (med ei lang rekke storrikingar og hustruer langs heile kysten) og erkestolen sine sveinelister (60 setesveinar og 60 ''bordfaste'' sveinar, nemlig dei ''hundre'' sveinane erkebispen kunne halde etter sættargjerden 1277). Aslak Bolts jordebok med yngre tilføyingar kan også nemnast som kilde til denne ''kystadelen'', som omfatta langt meir enn bare Synnesætta og Aspeætta.Her er alt for lite gjort!