[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. 1. avsnitt: Tror du har rett. Setningen i moderne form blir vel da omtrent 'på vegne av min kone Berit Jakobsd. og avdøde Ole Sjursens barn'. Det sies ikke at de også er Berits, men det er vel nokså sannsynlig.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knapen på Ytre Eide i Stryn heitte Anders Torgilsson, dvs son av ein Torgils, og er dermed ikkje bror til noken Torkildson. Dette er oppspinn fra Ola Kvalsund si side.Vi veit ikkje kva faren til herr Torkild Sjurson heitte anna enn fornamnet Sjur. Han kan sjølvsagt ha vore son av ein Torkild, men like gjerne av ein Gudbrand eller Eivind, som brørne eller halvbrørne til herr Torkild heitte. Ein har rekna med at jordeigaren Gudbrand i Havåg var ein Gudbrand Sjurson, men farsnamnet er ikkje funne nemnt.Ein Eivind Sjurson er ellers nemnt 1563 som styremann på trondheimsskipperen Amund Olson si jekt.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette vert jo berre tøv om eg skal vera oppriktig. Om ein person på den tida vart kalla Torgilson eller Torkilson var det mange faktorar som avgjorde. Først og fremst var det skrivaren som avgjorde kva for måte namnet skulle skrivast på. I neste omgang kunne dialekta avgjera korleis namnet vart uttala. Meininga til den som bruka namnet hadde oftast lite å seia i slike tilhøve. Truleg var det også utan interesse. Dei fleste kunne likevel ikkje skriva eller lesa namnet sitt.Ola Kvalsund hadde store kunnskapar om det han skreiv om, og eg trur vi skal ta meiningane hans på alvor. Når det er sagt så er dette eit ordskifte som gjev mange nye opplysningar eom slekter både på Sunnmøre og i Sør-Trøndelag. I tillegg gjev det nye opplysningar om ei grein av Aspa-ætta som eg sjølv i sin tid dokumenterte. Difor har eg lese innlegga med den største interesse.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Hyggelig at noen er innom igjen. Dette hovedtemaet er interessant nok til å diskuteres videre, og kan gjerne gi opphav til nye debatter om tilknyttede emner.Har sett i Store norske, der mannsnavnene Torgils og Torkel er omtalt. De har diverse varianter, bl.a. Torgil og Torkil. Disse er så like at forvekslinger vel ikke kan utelukkes, særlig siden dokumentene på denne tid ofte ble skrevet av dansker, som vel neppe kjente eller la særlig vekt på nyansene i de lokale norske dialektene. To så like navn må vel derfor en og annen gang ha blitt blandet sammen.Kfr. for øvrig innlegg (13) der jeg nevner Torgils Sjursen, erkebispens setesvein i Hålogaland (vet ikke når han levde). Et mulig opphav til hr. Torkel Sjursen fra Troms?

[Gjest Finn Oldervik]

Ein liten tilleggsopplysning:Den Guri Vikstrøm som er omtala fleire gonger i dette ordskiftet står som eigar av 5 øres landskyld av Høgset i Gjemnes på Nordmøre i skattematrikkelen for 1647

[Gjest Finn Oldervik]

Er det heilt utenkeleg at Guri Vikstrøm kan væra enka etter Sjur Torkilson, og at ho kanskje har vore gift på nytt?. Audun Sjurson kan jo vera son hennar.Elles vil eg gjerne gjera merksam på at også Hr. Michel Kristenson og Mille Oudensdtr. hadde ein son som heitte Ouden (Michelson). Han er m.a. nemnd som sagbrukseigar i Hemne. Den Michel Oudenson som vart prest i Kvæfjord kan vera identisk med mannen av same namn som vart 'tilsett som prest' i Hemne kring 1650. Det kan også væra at denne mannen var son til Ouden Michelson (sagbrukseigaren). Michel Oudenson hadde truleg ei dotter som vart gift med Jon Ånundson Lindås, søskenbarnet til Jon Nilsson Todal, prest i Rødøy. Likeeins hadde han truleg ei søster, Sigrid, som vart gift med lensmann i Aure, Michel Olson Røgh (bodde i Ertvåg). Det som Todal har skrive om dette emnet i Gardtales i Aure BI er det best å gløyma)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for en svært interessant vinkling (i 1. avsnitt), som jeg faktisk ikke har sett muligheten av før nå.Kfr. innlegg (1): Sjur Torkelsens kone er en Audensd. med hittil ukjent navn. Hennes farmor på Veigen heter Guri (Jonsd.), så det er ganske sannsynlig at Auden Torsteinsen og hustru Lisbet kan ha en datter med dette navnet.Det ser ut til at Guri Vikstrøm er gift med Jørgen Knutsen der og at de har en sønn Sivert, f. 1612, som blir lensmann. Han er kanskje etter skikk oppkalt etter Guris da avdøde første ektemann, Sjur Torkelsen, og hennes andre mann overtar gjerne sitt gods etter Sjur T., begge eier det vel ikke minst på vegne av Guri, som nok har arvet en god del av eiendommene?Tidsmessig ser denne teorien ut til å fungere.Er det flere som har synspunkter på dette?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En indikasjon til, kfr. (1):Helge Karlsen Honnes og Adelus Sjursd. er nevnt med tre barn, alle sønner, nemlig Sivert, Karl og Gunder. De to første er kalt etter bestefedrene.Jeg har lenge lurt på hvorfor det i strøket sjeldne og i slekten ubrukte navnet Gunder er gitt til yngste sønn. Det er kanskje så enkelt som at når bestemødrene står for tur til oppkalling, får de ingen datter, og i stedet initialoppkalles sønnen Gunder etter sin mormor Guri Vikstrøm?Forbokstavoppkalling later til å være ganske vanlig i området, bl.a. i nyere etterslekt til Karl Helgesen i Fillan.

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 56:) Var søskenbarnene Jon Ånundson Lindås og Jon Nilsson Todal sønnesønner av Hallvard/Halvor Todal (1552-1617) eller (hans bror ?) Jon Todal ? Var Halvor og/el. Jon sønn av en Aanund Todal ? Hadde Halvor og/el. Jon en bror Hans Todal ?

[Gjest Finn Oldervik]

I følgje Anders Todal (Gardtales i Aure B I s. 156 f) var samanhengen slik: Åne (Ånund) Lindås var son til ein Jon Ånundson (Amundson) Todal. Jon Ånundson Todal hadde enda ein son; Nils Jonson Todal. Den siste var far til presten i Rødøy m.m. Åne Jonson Lindås hadde også ein son som heitte Jon. Den siste byrja, slik som søskenbarnet sitt i Todal, å studera til prest. Då faren døydde måtte han imidlertid slutta i prestelæra for å ta over gardsdrifta etter faren. Han dreiv også med jektefart til Bergen. Dei siste opplysningane er henta frå eit handskrive manuskipt som er oppbevart på garden Lindås i Aure. Det kan sjå ut som om opplysningane er nedskrivne relativt tidleg på 1700-talet, så det er lite truleg at skrivaren har mishugsa seg om dette slik Todal synes å meina. Faren, Åne Jonson Lindås var ei tid lensmann i Aure. I følgje det same manuskriptet skulle Jon Ånundson Lindås ha fått til kone ei prestedotter frå Hemne. Denne presten hadde ei søster som var gift med lensmann Michel Olson Røg i Ertvågen, også i Aure. Namnet på denne prestesøstra skulle vera Sigrid og brordotra kom til oppfostring hos Sigrid og Michel i Ertvåg (Den siste er rekna for bror til Hr. Christopher Olson Røgh i Hemne). Namnet hennar skulle vera Lisbeth (Elisabeth). Det to eldste sønene til Jon Ånundson Lindås og Lisbeth heitte Ånund og Ouden. Det er difor naturleg å tru at hennar fulle namn var Lisbeth Oudensdtr. Det er rett som Todal skriv at Michel siste gongen var gift med ei enkje som heitte Kristi Olsdtr. som tidlegare hadde vore gift med Anders Nålsund på Aspøya. Men i mellomtida hadde truleg Michel vore gift minst to gonger til. Når det gjeld Kristi Olsdtr. så kunne ætta hennar vore eit sjølvstendig tema. Det kan nemleg sjå ut som ho ætta frå ei gammal sidegrein av den gamle Aspaætta som hadde renningar både på Sunnmøre (Abelset) og i Romdalen. Herr Jon Nilsson Todal hadde vistnok broren Halvor Nilsson Todal som vart bondelensmann i Aure. Denne Halvor hadde minst to søner, Hovlik og Hans. Den sistnemnde av desse vart lensmann etter faren. Eg veit ikkje om du har fått svar på spørsmåla dine, men slik var altså samanhengen om kjeldene er tolka rett. Dette vert jo noko utanom emnet, slik at det er neppe rett å bruka meir plass på dette her.

[Gjest Per Nermo]

Mange takk ! Jeg lurte altså i tillegg på om den eldste Åne/Aanund (farfar til Aanund og Nils Jonsen) Todal) også (i tillegg til Jon) hadde sønnene Hans og Halvor/Hallvar (1552-1617). (Nevnte Nils Jonsen Todal (1583-1648) hadde sønnene Halvor (bondelensmann), Jon (s.pr. Rødøy) og Hans, død 1704).Men tilbake til fosterdatra til Michel i Ertvåg: Du sier i innlegg 56 i debatt 28092 at (presten) 'Michel Oudenson hadde truleg ei dotter som vart gift med Jon Ånundson Lindås.... Likeeins hadde han truleg ei søster, Sigrid, som vart gift med lensmann i Aure, Michel Olson Røgh .. ' (i Ertvåg). Men i ditt siste innlegg over sier du at denne dattera sitt 'fulle namn var Lisbeth Oudensdtr'. Mener du Michelsdatter eller Oudensdatter ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En kommentar til (56) 2. avsnitt:Hr. Mikkel Audensen i Kvæfjord, gift med enken etter forgjengeren Arnfinn Holck, etterfølges der rundt 1676 av hr. Augustinus Gabrielsen Røgh (f. 1635) fra Hemne (i følge Dahl s. 351), sistnevnte gift med hr. Mikkels stedatter (Arnfinnsd. Holck). Senere blir hr. Augustinus visepastor i Trondenes.Jeg viser til Kjeld Bugges tavle over Røg i Hemne i NST XX-3 s. 230, der han også antar at (mitt opphav) Ole Gabrielsen (f. 1630) på Strøm, Hitra er en bror av presten Augustinus Røgh. Dette virker sannsynlig, siden det andre Strøm-bruket senere overtas av lensmannssønnen Daniel Danielsen Halsa (f. 1658, opphav til proprietærslekten Strøm i Sandstad), som hvis Bugge har rett, er en godt yngre fetter av Ole G. Strøm, begge med opphav på Nes i Hemne. Oles sønn Gabriel bruker Strøm, sønnesønnen Anders Gabrielsen er bonde på Bjørkli nær Kyrkseterøra i Hemne, mens dennes sønn Gabriel Andersen og hans etterslekt igjen bruker Strøm. (Et noe uvanlig tilfelle, geografisk sett.)Lensmann i Aure Mikkel Olsen Røgh i Ertvåg er ikke nevnt i Bugges tavle, men fornavnet tyder på at han tilhører dette folket, siden hr. Augustinus G. Røgh har sønnen Mikkel (medaljøren i Paris).Ang. prester i Hemne tar jeg med at Bugges tavle oppgir at hr. Gjert Mumme i Hemne er gift med Lisbet Kristoffersd. Røgh, kusine av hr. Augustinus. I følge Olderviks tema 33617 er jo Mumme også Aspaætling, med moren Adelus Ågesd. Lyngvær, som er kusine av Adelus Sjursd. på Honnes,. Hitra.Jeg tar med dette, da formålet med temaet om hr. Torkel Sjursen er å oppnå en oversikt over samlede personmiljøer, som ellers kun nevnes fragmentert. Båstenkning er lite heldig i denne bransjen, da et videre perspektiv må til for å løse eller i alle fall sannsynliggjøre løsningen av en god del problemer.For øvrig er det vel snart på tide at Aspalitteraturen utvikles litt videre og at slektens forgreninger i Ut-Trøndelag vektlegges på samme vis som Nordmøre-delen. (Det finnes en gren etter Ivar Trondsson på Inderøy i Inn-Trøndelag også.)Til slutt: Mon tro om de her nevnte to Adelus’er direkte eller indirekte kan være kalt etter Adalis Erlingsd.?For øvrig blir jeg stadig mer sikker på at Guri på Vikstrøm må være identisk med Sjur Torkelsens hittil ukjente kone av Aspafolket. Bl.a. eiendomsforhold kan kanskje avklare dette? Nok en gang: Er det noen som har kommentarer til Olderviks forslag om at Guri er en Audensd.?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En korrektur til det lengste avsnittet i (62):Tredje setning skal være:'- opphav til proprietærslekten Strøm i Sandstad), som hvis Bugge har rett, er en godt yngre fetter av Ole G. Strøm, begge i så fall med anelinje fra Augustinusslekten i Halsa. Oles -'

[Gjest Finn Oldervik]

Til Innlegg nr. 61, Per Nermo Når det gjeld første del av spørsmålet ditt, så trur eg ikkje eg kan hjelpa deg særleg lenger. Eg kjenner heller ikkje til at Nils Jonson (far til Rødøypresten), hadde nokon son som heitte Hans som døydde i 1704. Halvor Nilsson (lensmann og bror til Rødøypresten) hadde derimot ein son Hans som døydde kring 1704. Til andre del av spørsmålet. Eg vart klar over denne usemja i framstillinga mi då eg las det gjennom etter at det hadde kome inn. Kva er så rett? Om Lindåsmannen som skreiv om dette har gjeve ei rett framstilling av samanhengen, så er det mest truleg at Lisbeth var ei Michelsdtr. og då helst dotter til Mikkel Oudenson som i alle fall var prest. Han som kanskje var far til Mikkel, Ouden Mikkelson (son til Herr Mikkel og Milde) ser ikkje ut til å ha vore prest. Kronologisk ville det truleg høva best om Lisbeth på Lindås var dotter til Ouden, men då var ho truleg berre søster til ein prest, ikkje dotter. At det var til denne prestefamilien Libeth Lindås var knytta, kan det i det minste ikkje vera særleg tvil om, då både Ouden og Lisbeth var svært vanlege namn i denne ætta på den tida.Til Odd Roar (Innlegg 62) I lensrekneskapen for 1625-1626 står det: 'Festet Mikkel Olufsen på Nes 5 øre 6 marklags leie til Ertvåg som Poffuell ifra døde, og igjen kom enken der samme steds til ekte'. Her ser vi at Mikkel kom frå Nes i Hemne slik som resten av Røgh-folket. I tillegg møtte her Christopher Olson Røgh ved skiftet etter Mikkel Ertvåg.Elles har også eg vorte styrka i trua på at vi no har funne namnet på den 5. dotra til Ouden Torsteinson og Hustru Lisbeth i Veien. Det høver jo svært godt både med fødeår for sonen hennar i andre ekteskapet og namnet på denne sonen (Sivert el. Sjur).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Lensmann Mikkel Olsen Røgh er nok da bror av Gabriel Olsen Røg på Nes og kapellan Kristoffer Olsen Røg på Vesse i Hemne. (For øvrig feilplasserer Bugge Peder Olsen Røgh, f. 1703, som sønn av Gabriel Olsen Strøm. Det riktige er at faren er sistnevntes sannsynlige fetter, lensmann Gabriel Røgh, så vidt jeg husker på Frøya.)Innspillet ditt i (56) åpner virkelig noen nye vyer. Selv hadde jeg hengt meg opp i at Guri helst er en Sjursd. pga. sønnens navn, men hun kan jo ut fra navneskikk selvsagt like gjerne være enke etter Sjur. Jeg gjentar enda en gang at Adelus Sjursd. sin tredje sønn Gunder nok er kalt etter Guri Audensd., så er den gåten løst.Beklager for øvrig at den rettede setningen ovenfor er litt skjermforskjøvet. Meningen var å sitere en enkelt linje.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg synes det er på tide å revidere innlegg (1) etter den senere tids omkalfatringer.Guri Vikstrøm, som i følge Dybdahl (s. 102) i 1624 er Fosens største jordeier, med mye av godset sør for Fosen , er nok identisk med den hittil ukjente datteren av Auden Torsteinsen Aspa på Veigen som er gift med prestesønnen Sjur Torkelsen fra Hemne. Dette samsvarer også meget godt med det faktum at hun har så mye mer eiendom enn hver av Sjurs sønner og døtre. Guri Audensd. er da tydeligvis gift to ganger, og blir enke for annen gang før 1624.I tillegg til at hun i 1626 deler noe av sitt gods med eldstesønnen Auden Sjursen overlater hun rundt 1630 en del til prestesønnen Adrian Rockertsen fra Ørlandet (der Guris sønn Isak er kapellan på 1630-tallet), som da helst er hennes svigersønn. Adrians datter Kirsten er gift med Peder Olsen på Vikstrøm (f. 1640), og de har barna Berit og Ole, se (9). Kirsten har broren Melchior Adriansen, f. 1645. Ut fra dette kan det tenkes at Adrian Rockertsen rundt 1630 gifter seg med Berit Sjursd., som da er enke etter kapellan Ole Olsen. Imidlertid opplyser Dahl s. 191 at Birgitte Sjurdsd. i tiden 1634-41 betaler skatt for noe av hr. Oles jord. Da er hun vel antagelig ikke gift, og Adrians kone er kankje heller søsteren Lisbet Sjursd., som er nevnt i forbindelse med Sykkylven, men i følge Bjørn J. Dale ikke er identisk med den datteren av Sjur Torkelsen som er gift på Riksheim der.En kortfattet oversikt:Sjur Torkelsen (d. før 1612) og Guri Audensd. Aspa / Veigen (lever etter 1630) har følgende barn (alle født før 1612):-- Auden: Jordeier sammen med moren i 1626. Antagelig far til Ole Audensen Vikstrøm, som i 1664 er dreng hos Audens halvbror, lensmann Sivert J. Vikstrøm. Selger i 1641 Ulveråker i Sveio (Sunnhordland) til sin tante Mille i Hemne.-- Isak: Kapellan på Ørlandet i perioden 1637-47. Eier jord sammen med Auden Sjursen. Selger i 1638 Eidsvåg i Sveio til sin tante Mille i Hemne.-- Iver: Kapellan først i Vågan, så i Skjerstad i perioden 1650-69. Immatrikulert året etter broren og vel nær jevnaldrende med denne. Gift to ganger, sist med Margrethe Knutsd.(Røger?), enke etter hr. Peder J. Holck i Rørstad.-- Adelus: Bosatt på Honnes ved Barmfjorden og gift med huskapellan Helge Karlsen. Tre sønner, hvorav Sivert og Karl er oppkalt etter bestefedrene, og Gunder nok etter mormoren. Karl Helgesen overtar nabobruket på Honnes og Gunder Helgesen bor på Hammervik på Frøya. (Sivert Helgesen er foreløpig ukjent.)-- Lisbet: Muligens gift med Adrian Rockertsen (f. 1587) på Vikstrøm, som eier noe av Guris gods. I så fall en sønn Melchior og en datter Kirsten.-- Berit (Birgitte): gift med kapellan Ole Olsen i Hemne og på Hitra. Enke fra 1628, og senere (ang. eiendommer) nevnt med eget navn, altså neppe gjengiftet.-- NN: Gift med handelsmann Lauge Jenssen på Riksheim i Sykkylven. En datter Margrethe. Opphav til Abelseth-slekten på Sunnmøre.Jørgen Knutsen på Vikstrøm (d. før 1624) og Guri Audensd. har en sønn:-- Sivert Jørgensen (f. 1612). Lensmann på Vikstrøm.Den Lisbet Audensd. jeg tidligere har nevnt på Mo i Hemne, vil jeg anta er en datter av sagbrukseier Auden Mikkelsen i Hemne, se (56).Noen kommentarer?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det blir mye snakk om Aspa og Nordmøre på dette temaet, som derfor til tider sporer litt av, og også blir noe uoversiktlig. En del generelt Aspa- interesserte leser det muligens ikke, siden 'Aspa' ikke forekommer i tittelen, kun som stikkord.Kan det derfor være en tanke å opprette et nytt tema om denne Aspa-grenen og dens forhold til resten av slekten, med ASPA godt synlig i temaoverskriften?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Er det ikke enklere å bare endre tittelen? Mener å ha sett at Yngve Nedrebø har gjort slikt før. Selv har jeg jo av naturlige årsaker fulgt temaet fra dag én, men for nykommere er det vel ikke så lett å ane at dette har noe med Aspa å gjøre.Imøteser ellers utfallet av diskusjonene omkring Tromsøyprosten Ole Audensens forfedre. De tre mulige fedrene som har vært presentert til nå, er så vidt jeg skjønner alle forkastet. Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Hvis det er mulig å gjøre noe med tittelen, er nok det det greieste. Jeg får prøve å finne ut om det lar seg gjøre.Jeg synes imidlertid at Guri Audensd. sin gren og vel muligens flere ukjente nå etter hvert bør få sin plass i det 'offisielle' Aspa-treet. Et eget tema kan kanskje bidra noe til det.For øvrig er det ønskelig å diskutere videre om hr. Torkel Sjursen og Berit Jakobsd. sine opphav, f. eks. vinklet via eiendomsforhold, som jeg ikke kjenner særlig godt til.Debatten om hr. Ole Audensen bør selvsagt også fortsette. Den er faktisk litt spennende. Er for øvrig Auden Sjursen inkludert i 'de tre mulige fedrene' du nevner? Og hva med Auden Mikkelsen i Hemne, som nevnes i (56)?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg synes at det er kome fram såpass mykje nytt i dette ordskiftet at det er stoff nok til ein artikkel i eit av tidsskrifta våre, f. eks. 'Genealogen' (Voner den eksisterer framleis). Kva om dei to som synes å veta mest om denne slekta, Odd Roar Aalborg og Bjørn Jonson Dale gjekk saman om å skriva ein slik artikkel. Odd ser ut til å ha god oversikt over slekta på Hitra, medan Bjørn truleg har best kunnskap om Sunnmørsgreinene. Samtidig er det viktig å få avdekt mest muleg om jordeigedomstilhøva, særleg på 1600-talet. Å føra slekta særleg hitom år 1700 trur eg er mindre interessant. Artikkelforfattarane bør etter beste evne skilja mellom 'fleip og fakta' og så godt det let seg gjera koma med gode kjeldetilvisningar. Andre spursmål som er drøfta under dette emnet kan vi vel verta samnde om å taka opp under andre overskrifter? Ein eventuell artikkel om denne slekta bør etter mi meining konsentrera seg om etterslekta til Sjur Torkilson og (det som ser ut til å vera) kona Guri Oudensdtr. , samt Guris andre mann. Dessutan bør artikkelen innehalda opplysningar om forfedrane til Sjur Torkilson så langt dei let seg dokumentera. Eventuelle teoriar vidare bakover bør også vera med så lenge det vert understreka at det berre er teoriar eller arbeidshypotesar. Vonar dei to nemnde karane grip tak i oppfordringa!

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg tror nok Bjørn Jonson Dale har betydelig mer innsikt i denne typen stoff enn jeg har, men jeg har med grunnlag i arkivutskrifter (utført av Kåre Hasselberg i Trondheim), samt bl.a. til dels dårlige bygdebøker, Dahls prestebok og nettdata fra Digitalarkivet + NST ment noenlunde å kunne dokumentere det jeg hevder ang. Hitra. Spørsmålet er om det holder for en artikkel som foreslått, eller om det er nødvendig med langt flere arkivdata, som krever mye tid og/eller penger. F.eks. kan muligens tingbøker og skifter gi en del flere opplysninger. Men slikt bør gjøres av kyndige folk, så utskriftene kan tas innen rimelig tid og samtidig bli etterrettelige. Min oppgave i dette blir vel helst å påvise sannsynlige sammenhenger, som så må underbygges (eller motbevises?) av 'eksperter' for å ha tilstrekkelig kvalitet. Dette er hva jeg tør si i kveld.For øvrig undres jeg på om Guri Audensd. sin andre mann, Jørgen Knutsen, kan tenkes å ha en forbindelse til hr. Torkel Sjursens slektning, Gjervald Knutsen Synnes, dvs. at første mann ved sin død avløses av en person i samme krets, som vel ikke er helt uvanlig.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Denne ætta eller ættekrinsen fortener tvillaust ein grundig og utfyllande artikkel i eit seriøst tidsskrift. Sjølv om mykje nytt stoff har dukka opp sidan eg først tok til med å fundere over hustru Gyri Jons- eller Jensdatter og etterslekta henner, er det enno kvite eller grå flekkar på kartet.Diplom- eller brevtilfanget kan neppe by på noke nytt (men ein veit jo aldri, jf opplysningane fra tingboka for Nordhordland), men grundigare granskingar av dei yngre jordeigedomstilhøva trengst, for her er enno ein god del lause trådar.Eg har ikkje høve til å utføre arkivgranskingar no, men kanskje andre har tid? Ellers er det kjekt at temaet blir halde heitt, og at Finn Oldervik er komme på banen.

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 62:) Augustinus Gabrielsen Røgh (1635-1710) fra Hemne, kapellan i Kvæfjord og s.pr. i Trondenes (fra 1693), skal først ha vært g.m. en Margrethe Michelsdatter (og senere, i 1675, med Margrethe Anfinnsdatter Holck, død 1705). Denne Margrethe Michelsdatter, kan hun være d. av Michel Audensen i Kvæfjord (fra 1656) ?

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 62:) Det sies her at lensmannssønnen Daniel Danielsen Halsa (f. 1658) er en godt yngre fetter av Ole G. Strøm, begge med opphav på Nes i Hemne. Jeg ser ikke helt dette med at Daniel har sitt opphav på Nes. Kan du forklare ?

[Gjest Per Nermo]

Beklager, jeg ser nå at du selv har rettet dette ....