[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 64:) Takk for svaret vedr. Lisbeth Lindås. Jeg er enig i at det passer bedre om hun var en generasjon eldre, for det virker som de to andre sønnene til Jon Aanundsen Lindås, Aanund og Hoflik, er født rundt 1650-55 (Aanund har et oldebarn Joen Lindås f. i 1756). Og Jon's sønn Auden er enten født etter 1664 eller utelatt i prestemanntallet. Kan disse tre brødrene har to forskjellige mødre ?

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 65:) Kunne du angi hvordan Gabriel Olsen Strøm er (sannsynlig) fetter av lensmann Gabriel Røgh (på Frøya) ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ja, nå er det vel på tide å svare.Ang. (72): Olderviks medvirkning har som tidligere nevnt allerede vært meget nyttig når det gjelder Guri Vikstrøms identitet. Så han må gjerne fortsette.Ang. (73): Dahl nevner ingen første kone til hr. Augustinus Gabrielsen, men sønnene heter i rekkefølge Gabriel, Mikkel og Arnfinn, så nr. 2 (medaljøren) kan godt ha navn etter en første kones far. Hvis hun er datter av hr. Mikkel Audensen, som ser ut til å gå opp i tid, vil hun være en yngre halvsøster av Augustinus sin senere kone. Dahl opplyser at i 1677 er hr. Augustinus prest der, og hos han bor da presteenken og en datter. I 1675 betaler hr. Mikkel (som nok dør i 1676) skatt for sin kone og en datter, som vel gjerne hun som heter Anne Marie og blir gift med Fjerslev. Ut fra dette er det vel noe tvilsomt om hr. Mikkel har en datter Margrethe.Ang. (77): I følge Bugges tavle over Røg er lensmann Gabriel Røgh på Frøya sønn av Margrethe Gabrielsd. Røgh fra Nes i Hemne. Hvis Ole Gabrielsen på Strøm er eldste sønn på Nes (som sannsynlig er), må hans sønn Gabriel da være fetter av Frøyalensmannen.Jeg kan legge til at Ole Gabrielsen antagelig gifter seg inn på Strøm. I koppskatten 1645 finnes der fullgårdsmannen Anders, med barn Jørgen, Berit, Siri og Årsille, alle født senest 1633 (over 12 år). En av døtrene passer muligens i alder til å bli gift med Ole. Hans sønn Gabriel har eldste sønn Anders, ikke Ole, som ventelig vil være. Dette er gjerne en oppkalling fra morens gård, som faren da driver. (Alternativt kan Gabriel Olsens ukjente kone være en Andersd.)I 1664 finnes på Strøm to oppsittere: Ole Gabrielsen, 34 år, og Jørgen Andersen, 54 år. Hitra II påstår at av tre drenger, er Johan og Ole Olsen stesønner av Ole Gabrielsen, den ene eldre, den andre litt yngre enn han selv. Om så er, må Ole være gift to ganger. Navnemessig særlig interessant er den tredje drengen, Daniel Audensen, 53 år. En Aspaætling?Ole Gabrielsen har i tillegg til Gabriel også sønnene Åge og Magnus. Min gjetning er at Åge kan være en slags kortoppkalling av lensmann Augustinus Jonsen (Rygg?), som kan være Oles morfar i Halsa. I følge Arnstein Rønning kan Halsa-lensmannen tenkes å være en sønn av lensmann Jon Eriksen Rygg i Sandane (Gloppen) i Nordfjord, sistnevnte med aner i Augustinus-slekten der. Jeg synes ikke dette virker usannsynlig.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg 76, Per Nermo.Eg tvilar på at desse brørne hadde forskjellege mødre. Då skulle det ha kome fram av den tidlegare omtala 'slektsberetninga'. Enten er det vel slik som du skriv at Audun er utegløymd, eller så var han kanskje i teneste hos slekta si i Hemne?

[Gjest Andreas Snildal]

Ad innlegg 70:Genealogen eksisterer i aller høyeste grad fortsatt, og er snart ute med nytt nummer. Velfunderte og grundige artikler med gode kildereferanser er alltid velkomne!Mvh. Andreas Snildal, medredaktør Genealogen.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg har i (58), (65), (66) og (78) påpekt et par tilsynelatende oppkallinger litt utenom det vanlige, dvs. Gunder etter Guri og Åge etter Augustinus. I etterslekten til Ole Karlsen Sandås på Hitra finnes i alle fall to eksempler på oppkalling etter motsatt kjønn, nemlig søstrene Petronella, antagelig etter morfaren Peder, og Jonetta, etter grandonkelen Jon. Sistnevnte får nok navnet fordi faren overtar sin gård fra farbroren Jon (sønn av Ole Karlsen, initialoppkalt etter morfaren Jakob Skipnes), som er barnløs.Jeg tar med litt til som muligens kan si noe om senere generasjoners forhold til slektshistorien:Denne Jonetta er for øvrig gift med en person som Hitra II forteller følgende om: ”Hans far var fra Aure og kom til Hitra som tømmermann da (den nyeste) Fillan kirke ble bygd, etter hva familietradisjonen fortalte”. I følge Hasselbergs utskrifter stemmer dette ikke, da denne faren opplagt var fra en nabogård i Fillan. Min teori er at denne ”familietradisjonen” kanskje heller er av godt eldre dato, og at navnet Aure her ikke, som en ut fra geografien vil anta, viser til Aure på Nordmøre, men derimot til Aure på Sunnmøre, et velkjent navn for Sykkylven, ikke minst i eldre tid. Jonettas tipptippoldeforeldre ser ut til å være presten Helge Karlsen og Adelus Sjursd., med søster- og eiendomstilknytning nettopp til Sykkylven, altså Aure, og med mye prestemiljø rundt seg. Den gjenfortalte versjonen er da muligens en senere forvrengning av det faktum at slekten har opphav i et kirkelig miljø med tilknytning til Sunnmøres Aure. En person i slekten kan i nyere tid ha oppfattet / gjengitt ”sagnet” litt feil, eller nedskriveren av historien har mistolket en smule. Jeg tar med dette for å vise at det muligens kan lønne seg å se litt nærmere på slike fortellinger om de ikke ved første øyekast later til å ha noe for seg, men ha i mente at den riktige varianten kan avvike en del fra det som fortelles.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt mer om Vikstrøm-miljøet, basert på Dahls bøker om prester og embetsmenn i Midt-Norge:Adrian Rockertsen (f. 1587-89) ser ut til å være Guri Audensd. sin svigersønn på Vikstrøm, helst gift med Lisbet Sjursd., som nevnt (alt. søsteren Berit Sjursd.) De har i så fall barna Melkior og Kirsten. Adrian er sønn av Ørlandspresten Rockert Adriansen (f. ca. 1542) og sønnesønn av Trondheims hollandske borgermester Adrian Rockertsen Falkenér.Adrian Vikstrøm er fullmektig for hr. Bernhoft på tinget i Trondheim. Det gjelder nok Hitrapresten Hans H. Bernhoft, gift med Berit Mikkelsd. (Kristensen). Hun er sannsynligvis kusine av Adrians kone. Hans og Berit har bl.a. datteren Mille på Honnes, kfr. Adelus Sjursd. og Helge Gundersen på samme gård. (Honnes ligger ved østenden av Dolmsundet ved innløpet til Barmfjorden, mens Vikstrøm ligger noen km vestenfor i Dolmsundet, nok en kort vei på sjøen før i tiden.)Berit Mikkelsd. sin stefar, altså Mille Audensd. sin andre mann, er hr. Melkior Jakobsen Falck (f. ca. 1590), sønn av Margrethe Pedersd. Falck, som er sønnedatter av borgermester Adrian Rockertsen. Hr. Melkiors mor er kusine av Adrian Vikstrøm, dvs. at Adrian er hr. Melkiors jevnaldrende filleonkel. Litt generasjonsforskyving sørger da for at filleonkelen er gift med ”niesen” til fillenevøen. Eller: Filleonkelens svigermor (Guri)er søster av fillenevøens kone (Mille)!Navnet Melkior finnes altså både hos presten og på Vikstrøm, dertil hos hr. Melkior Augustinussen i Meldal, med mor Lisbet Mikkelsd. (Kristensen). Hun ser ut til å kalle en sønn etter sin stefar. Jeg gjetter på at navnet her er av hollandsk opphav og muligens følger Falck-slekten.Siden forbindelsene her er så nære, kan den Ole Audensen som i 1664 bor på Vikstrøm, og mest sannsynlig er Auden Sjursens sønn, alt. tenkes å være en sønn av fetteren Auden Mikkelsen i Hemne, kfr. (56).

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Vikstrøm lå i 1661 (Landkommisjonen) 'Thill Lector' med 1 spd. Formodentlig er dette lectoratet i Trondheim. Hvordan henger dette sammen hvis Guri Vikstrøm hadde eid hele eller deler av gården?Oppsitterne i 1661 er for øvrig 'Siffuer Jørgens. bunde lehnsmand, och Siffr Adrians.'Gården Høgset i Gjemnes som Guri Viktrsøm eide i 1647 er ellers eid av 'Steen paa Hiteren' i 1661.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En person som eier et større jordegods på denne tiden, kan likevel bo som leilending, gårdsbestyrer eller lensmann for et selvstendig gods på en gård som eies av andre. Dette forekommer f. eks. på den gamle kongsgården Seim i Lindås (hos mitt mangedobbelte opphav), da en av mange adelige setegårder.At en Sjur Adriansen er oppsitter på Vikstrøm i 1661, tyder vel på at Adrian Rockertsen får en sønn senest på 1630-tallet, og at moren er datter av Guri Vikstrøm og Sjur Torkelsen, dvs. at Sjur Adriansen er en eldre bror av Melkior Adriansen (f. 1645) og Kirsten Adriansd. Takk for opplysningen.'Steen på Hitteren' i 1661 er gjerne gift med en ætling av Guri? Foreløpig vet jeg ikke hvem han er, men det finnes få formuende Steen'er i strøket på denne tiden.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Jeg er klar over at en jordeier også kan være leilending. Men du har tidligere i tråden antydet at Vikstrøm var odelsgods ('Auden Sjursen: Nevnt som eier av odelsgods (Vikstrøm) i 1626'). I tillegg referer du også til Dahls bøker hvor Adrian Rockertsen nevnes. Dahl skriver at denne Adrian eide odel i Vikstrøm i 1630-årene.Så det er noe her jeg ikke helt får til å henge sammen.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det dreier seg vel her om at både Auden Sjursen og Adrian Rockertsen har tilknytning til Vikstrøm, og at de begge eier deler av Guri Vikstrøms gods (som sønn og svigersønn). Guris gods (i 1624 det største hos en person i Fosen, et område som på den tid vel omfatter mye av kyst-Trøndelag, men i dette tilfelle med eiendommene mest beliggende sønnenfor dette området) inneholder nok mange gårder, men ikke nødvendigvis Vikstrøm. Dette vet vel andre mer om enn jeg.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 73: Jeg har ikke sett tidligere at Augustinus G Røg (d.e.) var gift 2 ganger. Her er skiftet etter Margrete (Holk), og de barna som er nevnt her synes da å være bare hennes - eller? http://home.online.no/~arnsroe/skiftemholck.cfm

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Et par tilleggsopplysninger:Ang. (82) og (83): På Balevåg strandsete under Honnes finnes i 1701 blant 'tjenestekarer eller drenger' Melkior Sjursen, 43 år, altså f. 1658. Han passer ved navn og i tid til å være sønn av Sjur Adriansen Vikstrøm. Kfr. for øvrig (78): Daniel Audensen, 53 år, på Strøm i 1664. Dette tyder på at en del personer med opphav i 'edlere' slekter opptrer som tjenestefolk hos andre, selv når de er noe opp i årene.Ang. (82): Adrian Rockertsen Vikstrøm er halvfetter av hr. Melchior Jakobsens mor. De ætter fra hvert sitt av borgermester Adrian Rockertsens to ekteskap.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Noen flere opplysninger om en slektsgren etter hr. Helge Karlsen og Adelus Sjursd. på Sør-Frøya og en sannsynlig gren på Hitra (Barmfjorden og Fillfjorden):Viser til (1) nestsiste avsnitt ang. Gunder Helgesen, f. 1646. I manntallet 1701 finner vi nr. 1066, Gunder Helgesen på Hammervik, f. 1643, med sønnene nr. 788, Jon Gundersen, f. 1678, og nr. 1067, Helge Gundersen, f. 1686, begge på Hammervik. Frøya II s. 141 fører disse på Skjelvik, som er nabo til Hammeren, og nok derfor også kalles Hammervik.Helge Gundersen gifter seg på Honnes med lensmannsenken (etter Høyer) Beate Gjerløvsd. Nettelhorst, datterdatter av hr. Hans H. Bernhoft på Hitra. Helge har ingen etterslekt.Jon Gundersen er gift med Beate Hansd. Det sjeldne fornavnet, samt at hr. Hans Bernhoft har en datter med dette navnet, tyder på at Jons kone er datter av prestesønnen Hans H. Bernhoft d.y., dvs. at brødrene Jon og Helge Gundersen er gift med hver sin kusine, begge oldebarn av Guri Vikstrøms søster Mille i Hemne. Kusinene er da brødrenes firmenninger av Aspaætten. Det finnes skifte etter Jon i 1728 og Helge i 1729. Jon har etterslekt på Sør-Frøya, som bl.a. bor på Skjelvik. I likhet med faren er Jon i 1701 ”ved gemen bondehevd”, som vel betyr at de står seg rimelig godt økonomisk, relativt sett i forhold til vanlige bønder.Dette viser et inngifte som er vanlig i slike slekter, og vel også forekommer hos forfedrene til disse. Nå over til (1) tredje siste avsnitt, samt (81) siste avsnitt. Her gjelder det etterslekten til Ole Karlsen Sandås, f. 1660, og den sannsynlige broren, Jakob Karlsen Eidsøy , f. 1666, begge ”ved gemen bondehevd” i 1701. Denne tilsynelatende velstanden skiller dem fra andre Karlsønner i strøket, som styrker min påstand om at de er brødre. (Navnet Jakob er imidlertid ikke selvfølgelig, da ingen passende oppkallbar nær slektning ser ut til å hete det, eller noe annet som begynner på J. , kun Karl Helgesens tippoldefar, men det er jo noe tilbake i tid.) Jakobs sambruker av Eidsøy, Ole Arntsen, f. 1665, har Karl som andre sønn, og er derfor muligens svoger av Jakob. Ole er ”ved slett gemen bondehevd” i 1701, som vel skiller ham litt fra de ”fattige”.I (81) nevner jeg Ole Karlsens oldebarn, Jonetta, med svigerfaren som påstås å ha vært kirkebygger fra Aure. Siden han gifter seg på Fillan en del år før kirken bygges, er dette opplagt feil, og han opplyses i militær rulle å være født i 1726 på Steinkløv i samme strøket. Han heter Ole Arntsen, og er vel sønn av en Arnt som bor på Steinkløv rundt 1725, som vel er identisk med den Arnt ”Jonsen” Steinkløv, som introduserer ”sitt barn”, feilskrift for ”sin kone”, Gullaug Jonsd. etter barnefødsel i 1737, og den Arnt Steinkløv som blir enkemann etter samme i 1741.På samme Steinkløv finnes Ole Amundsen (1684-1725), g.m. Berit Larsd., som i skiftet heter Ole ”Larssen”, vel tillagt svigerfarens navn. Er det samme fenomen som gjør Arnt til ”Jonsen”? Hvis Arnt og Gullaug Jonsd. har eldste sønn Ole, er vel heller faren en Arnt Olsen. Det sannsynlige er i så fall at det er Ole Amundsens sønn Arnt, med søster Herborg, men alternativt kan han være nærboende Ole Arntsen Eidsøys sønn Arnt, f. 1692, med broren Karl. Sistnevnte Arnt passer best i tid, men Ole A. Steinkløv kan teoretisk ha fått sønnen Arnt rundt 1705, og denne igjen en sønn omtrent tjue år senere. Navnene Karl og Herborg peker her i retning personmiljøet på Honnes.Enda mer interessant er Jonettas svigermor, Ellen Kristoffersd., som er (inngiftet) enke på Fillan når Ole Arntsen gifter seg med henne. Hun har sine foreldre boende hos seg, etter at de tidligere har bodd på en annen gård i samme området. Disse er Kristoffer, som ved sin død i 1769 påstås å være ”60 år gammel”, og Gjertrud Andersd., oppgitt ved sin død i 1768 som ”70 år”. I Hitra II har jeg kun funnet to Gjertrud med far Anders, på Meland og på Hammerstad. Geografisk er sistnevnte mest sannsynlig, og det finnes neppe særlig mange andre Gjertrud Andersd. i strøket, selv om det ikke kan utelukkes. Heller ikke er det flust av passende Kristoffer’e der, så det sannsynlige er at Gjertrud Andersd. Hammerstad, f. 1698(?) er gift med nabogutten Kristoffer Jakobsen Eidsøy, f. 1693 (med vanlig feil ang. fødselsår), og at de, siden de ikke ser ut til å bo i Barmfjorden, senere er å finne i Fillfjorden like ved. Dette betyr i så fall at Jonetta er gift med sin firmenning, og at de begge da ætter fra et prestemiljø med nær tilknytning til Aure på Sunnmøre. Også Gjertrud Andersd. Hammerstad sin mor heter Herborg, i likhet med den sannsynlige konen til Karl Helgesen Honnes og nevnte Herborg Steinkløv. Dette navnet leder tanken mye mer i retning Sunnmøre enn mot Trøndelag. En innflytter med Herborg-aner er kanskje et felles opphav til de her omtalte?Kristoffer Jakobsens mor er Anne Eilevsd. (på Eidsøy). Hvem hun er datter av er uvisst, siden ingen Eilev / Elluf finnes registrert bosatt i strøket i aktuell tid. Er det noen som kjenner til en passende kandidat?For øvrig baserer jeg meg her delvis på arkivutskrifter gjort av Kåre Hasselberg på oppdrag fra meg. De bør være til å stole på, i alle fall langt mer enn Hitraboka. En del gjetninger må det likevel bli der arkivdata mangler, men disse kan godt tenkes å være riktige.Det forekommer meg at Aspaslekten faktisk kan ha en god del utbredelse på Hitra og Frøya. Jeg befatter meg mest med de hittil mer ukjente grenene, men andre lokale slekter som for eksempel deler av Riiber, Brinch, Falster osv. har også Aspa-aner, dertil Torstein Ellingsen Holst (f. 1661) på Valen, og sikkert en god del til.Noen utfyllende kommentarer?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En korrektur: Aspaætlingen på Valen heter Erling Torsteinsen Holst, f. 1661.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har grunna mykje på kven denne Steen på Hitteren som i 1661 hadde overteke eigedomsretten i Høgset etter Guri Wigstrøm kunne vera. Eg har kome fram til at han må vera identisk med Steen Pederson på Rørøya f. ca 1634. I følgje Hitraboka II så var han son til Peder Steenson Rørøya som starta som uteliggarborgar der kring 1646. Det er i grunnen det ein finn om denne slekta i Hitra II. Kanskje er det meir i Hitra I? Under ein annan debatt (Saklingslekta på Nordmøre), nemner eg så vidt ei Dorthea Henriksdtr. Rytter (d. 1689) som vert gift med Erik Pederson Gyl på Tingvoll. Etter at Erik døydde vart Dorthea gift på nytt med Jesper Lambertson Balchenborg. I skiftet etter denne Jesper vert det m.a. nemnd ein Jørgen Pederson Juel, ein Erik Pederson Juel og ein Steen Pederson i Hitteren, alle tre som verger. Den første av desse er truleg son til Herr Peder Erikson Juel i Verdal og identisk med kapellan i Orkdal (d 1712), medan nr. 2 kanskje er ein bror av førstnemnde. Den siste må vera identisk med Steen Pederson på Rørøya. I Rytter, R. 1950 (?). Rytterslekta 1600 - 1950, finn vi ytterlegare opplysningar om to av desse personane. Kapellanen i Orkdal, Jørgen Pederson var gift med søster til Dorthea Rytter, Anne Henriksdtr.. Steen Pederson på Hitra er gift med ei anna søster av Dorthea, nemleg Beret Henriksdtr. Rytter. Vidare skriv Ragna Rytter at Steen og Beret hadde to born, sønene Peder f. 1683 og Christoffer Lorens f. 1685. Vi får også veta at Steen vert gift på nytt med Kirsten Bernhoft (1671-1735). I dette ekteskapet vert sonen Hans Bernhoft født (1698). I og med at borna til Steen i ekteskapet med Beret Rytter er født så seint som i 1680-åra, så er det neppe i dette ekteskapet han har kome til Aspagodset. Det må vera i eit tidlegare ekteskap. Ei løysing kan sjølvsagt også vera at Steen har kjøpt Høgset, utan at nokon ville bruka odelsretten sin? Eit anna spørsmål kan vera: Kva slags samband var det mellom Rørøya på Hitra og Stangvik på Nordmøre som gjorde at Steen fekk seg kone derifrå. Riktignok hadde Beret Rytter ein farbror (Jens Mogenson Herdal) som var sokneprest i Åfjord og prost i Fosen i åra 1653 til 1671, men det er neppe gjennom han at linene går. Ein kan jo nemna at Jens Herdal skreiv ei likpreike over yngste dotra til Herr Melchior i Hemne, Gunnhild g. Schøller. Denne likpreika vart prenta.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Du har nok valgt riktig Steen. Hitra I forteller at Rørøy er eldste handelsstedet i området, men nær samtidig med en del andre. Steen Pedersen oppgis i 1701 å være 67 år, altså født i 1634, som passer bra. Manntallene på 1660-tallet og i 1701 viser knapt andre Steen som i denne sammenhengen kan være aktuelle.I tillegg til de nevnte to koner, er Steen Pedersen også gift med Sille Lauritsd. Barsøe fra Sunndal, datter av kapellan Laurits Jenssen Barsøe og Else Lambertsd. Balchenborg (Dahl s. 226). Det skiftes etter Sille 29.07.1694, så hun må være den andre av Steens tre her angitte koner. Hennes mor Else er i sitt andre ekteskap gift med hr. Kristoffer Sebastiansen With, og det skiftes etter henne 01.06.1706Dette betyr at Steens andre 'svigerfar' er hr. Kristoffer With i Sunndal. (Hr. Laurits Barsøe dør i 1653.) Hans mor er Ingeborg Audensd. Aspa / Veigen, som nok er Guri Vikstrøms søster.For øvrig takk for en grundig og interessant oversikt over det omtalte personmiljøet.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Skiftet etter Sille Lauritsdatter Barsøe 20/7 1694 er gjengitt slik i NST XVI s. 325:'[skifte i Trondheim] 20/7 1694, borger Steen Pedersen på Rørøen, Hittra, hans avd. hustru Sille Lauridsd. Barsøe. Barn: Peder Steensen 11, Christopher Lorentz på 9, Birgitte 17, Gjøren 14 og Else 13 år. Rede penger 1578, sølv merket Sal. Peder Nielsens navn, HMS-MED. OTMHD, AHS-(IOD?), CHSH-BHdL, SPS-SLD (ektefellene), båter, nøter, kreaturer, bøker, 3 gevær, gården 200. Brutto 2816, gjeld 180 Rd. Avdødes mor Else Lambrigtsd. Balchenborg i Sundalen (levde ennu 1701 som enke efter prestene hr. Laur. Barsøe d. 1653 og hr. Christopher Sebastiansen Withe d. 1688).'Det kan se ut til at det er Sille som er mor til de nevnte barna.Når det gjelder Beret Henriksdtr. Rytter, så er Ragna Rytter den eneste jeg har sett nevne en datter ved dette navn av Henrik Rytter. Jeg opplever ikke Ragna Rytter som veldig pålitelig. Er det noen som har funnet Beret nevnt i noen kilder?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Over til noe helt annet: Kan det finnes mer etterslekt etter hr. Torkel Sjursen og Berit Jakobsd. på Hitra enn den som stammer fra Sjur Torkelsen og hans svært sannsynlige kone Guri Audensd.? (Dertil muligens fra Berit Mikkelsd. g.m. hr. Hans Bernhoft.)Jeg vil ikke utelukke dette. På gården Norddolm (ikke langt fra Honnes) finnes på 1600-tallet Hitras eneste Torkel (på Frøya finnes også en), nemlig Torkel Pedersen, i manntallet 1645 nevnt først blant halvgårdsmannen Peder og kone Berit Norddolms tre barn over 12 år, altså født senest i 1633. Han har søstrene Randi og Birgitte. (Kfr. Berit Jakobsd. og hennes mor Ragnhild.) Sannsynlig er at Ole Pedersen, f. 1629, som senere er bruker av gården, er en bror. Han er vel gjerne i tjeneste et annet sted i 1645. (Han er gift med en Anne Sakrisd. I strøket finnes pussig nok ingen Zackarias som kan være hennes far.)I 1660-tallets manntal finnes Torkel kun på Meland (i Dolmsundet nær Vikstrøm), og han er klokker (nok i Dolm kirke) og 42 år gammel. I f.t. 1701 er Torkel Pedersen Norddolm oppgitt å være 79 år, så han er nok identisk med denne klokkeren. Etter at Ole Pedersen Norddolm dør i 1688, bygsler Torkel i 1690 gården sammen med Oles svigersønn, Åge Johansen Norddolm, f. 1659, som i følge Hitra II er fra nabobruket (og vel gift med Torkels niese), og nok da er sønn av John Larssen Norddolm, f. 1628. De bor i følge Hitra II s. 225 i hver sin del av det samme huset og lider begge brannskade i 1696, som gjør dem til ”fattige” i 1701.Jeg har omtalt dette personmiljøet i tema 26324 (2) ang. Ågesen-slekten fra Inderøy på Hitra og Frøya. Med stor sannsynlighet er en av Åge og Berit Norddolms døtre gift på Flatval rett over fjorden med Peder der, ant Pedersen og f. 1700. (Faren Peder Johansen er '70 år'(!) og ”ved gemen bondehevd” i 1701). De har sønnen Åge Pedersen, f. 1723, som interessant nok gifter seg med Kirsten Jonsd., sannsynligvis nabo fra strandsetet Skarsvåg, med farmor Anne Olsd. Daløy. Kirstens oldemor, Marit Kristoffersd. Daløy, har broren Åge, dvs. at faren nok er Kristoffer Ågesen (Skevik?) fra Inderøy, bror av Ole Ågesen (Skevik?) på Kjerringvåg like ved Norddolm, begge omtalt ”på Hitra” i en artikkel om slekten på Gjørv i Genealogen 1/2001 (som ikke kjenner deres bosteder). Herværende skribent har ”oppdaget” Daløy nær Titran som Kristoffer Ågesens 'sete', mens Dahl s. 14 (fotnote) nevner Kjerringvåg på Dolmøya som Ole Ågesen sitt. Sistnevnte overtar gården fra en Morten. Interessant nok finnes en Åge Mortensen som prest ved Hospitalet i Trondheim 1590-1607. Det er vel ikke utenkelig at han kan være av samme folket. (Morten-navnet finnes også senere på Kjerringvåg.)Det virker ikke helt usannsynlig at enten John Larssen Norddolm eller hans kone kan være av Ågesen-folket, i så fall helst via kvinneledd, som arver det halve av menn. Både navnet Åge, det nære naboskapet (til Ole Ågesens bopel) og etterslekts giftermål med en ætling av Kristoffer Ågesen kan antyde dette. Det er for øvrig en påfallende stor oppsamling av folk med ”Åge” i navnet på gården Flatval på 1700-tallet. Jeg tror ikke at det er noe tidligere tjenesteforhold til Åge Bjelke som er årsaken til utbredelsen her, det er mer sannsynlig at de på ulike vis ætter fra Ågesen-brødrene. I tilfelle Dahl (s. 13) har rett i at Ole Ågesens svigermor er datter av magister Henrik Nilssen (Gyldenløve), så er hun faktisk barnebarn av Nils Henrikssen til Austråt (men ikke fru Inger). Kfr. lensmann Nettelhorst på nærliggende Honnes, som er et utenomekteskapelig oldebarn av Åge Bjelke.Tilbake til ”Torkel”: Det er ikke noe ukjent fenomen at selv prestesønner kan bli klokkere, derfor er det tenkelig at enten Peder eller Berit Norddolm (i 1645) på en eller annen måte kan være et barnebarn av hr. Torkel og Berit i Hemne. Her er både navnet Torkel hos eldste sønn, hans verv som klokker og oppkalling av Berit / Birgitte i flere generasjoner ”mistenkelig”.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med en detalj til: Torkel Pedersen Norddolm, bruker av 0,5 spann jord på Meland, er gammel nok til å være klokker alt før 1650, og begynner derfor muligens i dette vervet mens hr. Hans H. Bernhoft er sokneprest, med Helge Karlsen Honnes som huskapellan. Disse to er prester der til midten av 1650-tallet, og er gift med hhv. hr. Torkel Sjursens sannsynlige datterdatter, Berit Mikkelsd., og den sammes sønnedatter, Adelus Sjursd. Det tette kompaniskapet i dette kirkemiljøet tilsier at klokkeren også godt kan tilhøre kretsen.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En korreksjon ang. Ole Ågesen (Kjerringvåg) og Kristoffer Ågesen (Daløy): Disse kommer ikke fra Skevik (i Beitstad), men godt mulig fra Stor-Bjørka (i Inderøy) og i er så fall sønner av lensmann Åge Olsen Bjørka og brødre av Jon Ågesen Gjørv (som har sønner med de samme navnene), alt i følge Dahlstedts innholdsrike (og derfor noe uoversiktlige) artikkel i Genealogen 1/2001. Muligens ætter de også fra Berdora Ivarsd. Aspa, søster til Sunniva. (Sistnevnte er farmor til Auden på Veigen.) I så fall er Ågesen-karenes nære opphav firmenning av Audensdøtrene Guri Vikstrøm og Mille g.m. hr. Mikkel.

[Gjest Finn Oldervik]

I den tidlegare omtala artikkelen i Genealogen nr. 1- 2001 ang. slekta på Gjørv av Fyr Gullik Dahlstedt, vert det på s. 39 omtala ymse gardpartar som Ole Skevik i Beistad eig. Mellom desse gardpartane finn vi m.a. også 2 øre 7 marklag i Rennan. Rennan er jo eit kjent gardsnamn i samband med Torkilsdætta, eller rettare ætta til Beret Jacobsdtr. i Hemne. Spørsmålet blir da om det er same garden og same gardparten som Sjur Torkildsen løyste inn i 1600, eller om det er ein annan Rennangard? Folk som er betre kjend i området kan sikkert seia meir om dette enn eg. I følgje artikkelen så skal denne Rennangarden liggja i same sogn som Skevik.Kan også nemna at eine son til Ole Skevik, Sivert, kom til Jørgenvågen på Tustna og døydde der ca 1656. Skifte etter Sivert vart halde 10.07.1659. Sivert åtte ein del jordegods som dottersønene hans arva 17 marklag av. Dette vart seld. Han var gift med ei Ingeborg Pedersdtr. som døydde ca 1659. Skifte etter henne vart halde 10.07.1659. Også i dette skiftet var det jordegods som vart seld, men det står ikkje kor mykje. Desse opplysningane kjem fram i eit skifte, 17.03.1679 etter Tore Arntson Megard i Halsa på Nordmøre. Førsta kona til denne Tore heitte Anne og var dotter til Sivert og Ingeborg Jørgenvåg. Anne og Tore hadde to søner, Isak og Nils. Anne døydde alt i 1654 og skifte vart halde 21.10.1654. Det kan sjå ut som om Ingeborg kan vera av Aspaslekt, for noko av jorda dei eig er gammalt Aspagods.Mvh. Finn

[Gjest Finn Oldervik]

Nokre supplerande opplysningar vedr. Jørgenvåg. Kona til Sivert (Sjur, Siguor) Olson, Ingeborg Pedersdtr. kunne vera dotter til ein Peder Jørgenvåg som er nemnd i odelsskattemanntalet for Nordmøre i 1624. Han står som eigar av 2 sp 1/2 øre. I eit odelsskattemanntal same året for Nordfjord står det at Elias Olson Soop har 7 lauper smør i Tippen i pant av Peder Pederson Jørgensvaag og medarvinger. Kan dette vera same mannen? Kan også nemna at i koppskatten for 1645 står nemnd; Siguor & qv. samt Erich, Haagen, Anne og Randi. Den Anne som her er nemnd må sikkert vera ho som vart gift med Tore Megard. Elles er ein son, Nils kjend. Han vart brukar etter faren.Mvh Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for svar, som bidrar til å aktivere dette interessante temaet. Det begynner etter hvert å bli litt omfattende og uoversiktlig, men det er viktig å se disse personmiljøene i sammenheng, siden et slik oversyn kan bidra til å kartlegge en del viktige forhold. Blir perspektivet for snevert, går en gjerne glipp av viktige elementer. Her sprer en fra før interessant slekt seg fra Inntrøndelag utover Fosen og Møre, og da bør ikke hver gren betraktes isolert, siden de vel gjerne også har enkelte sidelengs forbindelser (f. eks. innenfor Aspa-miljøet).Jeg tar med noen kommentarer:I følge Hemne I s. 138 eier hr. Torkel 1 spann i Rennan i Skogn, mens Skevik visstnok ligger i Beitstad. Skogn er plassert sørvest for Levanger, mens Beitstad finnes nord for Steinkjer, så helt samme strøket er det ikke. Det dreier seg vel da om to forskjellige Rennan-gårder.Sivert Olsen Skevik, sies i Dahlstedts artikkel (s. 40-41, med kilde Andreas Ystad) å være bror av hr. Størker Olsen, sokneprest i Aure 1620-23, muligens identisk med Størker Einset (Øyset) i Straumsnes (n. 1607-21), gift der med Marit, datter av Trond Jonsen Boksaspa og Guri Sjursd. Dahl (s. 235) antar at det er samme Størker Olsen som i 1608 bøter for frillelevnet med ”to piker og en løs kvinne”. Det er vel muligens litt før Marits tid som hans kone. Hun er for øvrig firmenning av Adelus Sjursd. Honnes på Hitra. Hvis hr. Størker stammer fra Berdora Ivarsd. Aspa, er han vel femmenning med sin kone via dette. (Tavle over Veigen-ætten, NST XXXVI-4.)På Kjerringvåg overtar (Dahl s. 13) på 1620-tallet Ole Ågesen gården fra en Morten, som er eier i 1610. På 1660-tallet finnes på stedet: Gårdmann Morten Olsen Kjerringvåg, f. 1617, med sønn Ole, f. 1649, og husmann Morten Olsen, f. 1642, alle angitt ut fra alder i 1664. Ingen flere er da registrert der. (De er nærmeste naboer til Norddolm, som jeg har omtalt ang. navnene Torkel og Åge.) Ang. navnet Morten her, kan det muligens være av interesse å se det i sammenheng (særlig hvis Ole Ågesen Kjerringvåg er svigersønn av hr. Hans Sigurdsen) med presten Åge Mortensen i Trondheim (n. 1590-1607) og bl.a. Morten Klefstad i Inderøy (n. 1615 og 1624 som eier av gårdparter der sammen med Ågesønnene). På Klefstad finnes Berdora Ivarsd. Aspa sin etterslekt. (Dvs. Jostein Olsen og Ole Alvsen, eller kanskje sistnevntes kone? Nevner her at på Helgebostad, Hitra, har enke Randi Alvsd. i 1645 sønnen Johan Karlsen, vel id. med knekt Johan Karlsen Helgebostad, ”24 år” i m.t. 1663-6, ikke nevnt på Hitra i m.t. 1701.)For øvrig er Kjerringvåg i 1645 brukt av lensmann Tørres Kjerringvåg med familie og en del tjenestefolk, ingen flere nevnt der, så det er litt uvisst om de senere Morten’er kan ætte fra eieren i 1610. Evt. kan de være i slekt på annen måte. I 1701 finnes som medbruker av Kjerringvåg strandsitter Sivert Olsen Jektvik, f. 1673, kfr. at Sivert Olsen Skevik tidligere muligens en stund er handelsmann på Hitra. (Navnet Sivert Olsen er imidlertid ganske vanlig her.) Medbruker da er også strandsitter Hans Danielsen Steinsøy, f. 1661, med stesønner Adrian og Ole Melkiorsen, f. 1688 og 1691, ant. sønner av Melkior Adriansen Vikstrøm. En kan merke seg at Hans Steinsøy i 1701 også er ”fattig”, i likhet med Norddolm-folkene. Det viser at forbindelse til mer formuende opphav kan tenkes også hos slike. Arven blir etter hvert delt på ganske mange, og dårlige tider krever vel gjerne også sitt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er en gård RENNAN i Beitstad og tre i Skogn. Jeg er født 1 km fra den aktuelle i Skogn - det dreier det seg om Rennan ytre (to gårder). I Skogn Historie II II, står bl.a.:'Men den største delen av landskylden av den nordre gård, 1 spann, var privateie. Omkring 1560 tilhørte den Hr. Torkel Sigurdssøn, sognepræst i Hevne, og den 15. mars 1563 solte denne på sin hustru Berite Jacobsdtrs og sin avdøde sønn Olafs vegne 1 spanns leie i Rennom i St. Margretas kirkesogn i Skogn præstegjeld til Arne Karlsøn 'som er nærmest til at kjøpe det' - dvs som er nærmest odelsberettiget....osv...(her kommer et mellomspill med en dom)-Denne dom er avsagt ca 1590, og på baksiden av den er en påtegning av 3. januar 1600, at Siur Torkelsen (sønn av præsten i Hevne) har innløst Rennien fra Hans von Appelen. De her nævnte dokumenter ligger i Riksarkivet. På en liste over landbohold fra 1600 nævnes netop Siur Rennj. Det betyr ikke at han har bodd på gården, men at han har betalt 3 ort i landbohold av sin landskyldpart.'