[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Siden nå Hr. Størker Olsen og Størker Einset ble nevnt i innlegg 99, kan det vel passe å vise til dette temaet som nylig var oppe:LenkeGår det ellers frem hvor denne Størker Olsen befant seg i 1608 da han måtte bøte for frillelevnet?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for raske og nødvendige kommentarer, som også viser at temaet blir lest.Til (100): Bygdebøkene for Hemne og altså Skogn kaller odelsberettigede Arne Gildberg for 'Karlsen', mens Dahl (s. 190) sier 'Kåresen'. Her er det jo av en viss interesse hvorvidt han faktisk er en Karlsen, for i så fall kan han godt tenkes å være i slekt med kannik og sokneprest (Hitra) hr. Ole Karlsen og dennes sannsynlige slektning hr. Helge Karlsen Honnes, særlig siden sistnevnte er gift med hr. Torkels og Berits sønnedatter. Alt. kan det være en sammenheng mellom Arne Gildbergs kone, Berit Andersd., og Berit Jakobsd. Arne kan jo, i likhet med hr. Torkel, evt. være odelshaver via sin kone.Til (101): Her burde jeg vel tatt meg tid til å søke litt på forhånd. Det er Dahl (s. 235) som antar at hr. Størker Olsen i Aure 'sikkert er' den trefoldige frilleleveren hr. Størker Olsen. Dette er vel ikke helt usannsynlig, da det neppe finnes mange forskjellige 'hr. Størker Olsen' på denne tiden.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, jeg skjønner at det er Dahl som gjør denne koblingen mellom 'kvinnebedåreren' Størker og Hr. Størker. Det som det kunne vært iteressant å vite, er HVOR, i hvilket tinglag, denne Størker befant seg i 1608. Var han f.eks. i Aure? Sier Dahl noe om dette? (Jeg har ikke selv tilgang til dette skriftet).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Og sies det virkelig HERR Størker Olsen i 1608, eller bare Størker Olsen?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg siterer hele Dahls utlegning om Størker Olufsen (s. 234-5 ang. Aure):'Han var prest her i 1622 da han utstedet et vitnemål om biskop Arrebo. (Kjent fra en annen skandale, min anm.) Ifølge Tønder omkom han på Edøfjorden i 1623. Han er nevnt her i lensregnskapets sagskatt i 1623. Han er sikkert den Hr. Størker Olsen som i 1608 bøter for frillelevnet med 'to piker og en løs kvinne'. (Det siste er uthevet. Jeg har for øvrig korrigert to manglende bokstaver i Dahls tekst.) Fotnote her har følgende henv.: 'SAT: T-lensregnskap.'For øvrig er vel ikke 'katastrofen' lenger fullt så stor, det er jo nå tross alt 397 år siden disse episodene.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for gjengivelsen. Man må vel til originalkilden for å se hvor denne Størker var i 1608, hvis det i det hele tatt er nevnt. Var han virkelig prest så tidlig som i 1608? Hvis dette er tilfellet, og at han faktisk tituleres 'herr' i kilden fra 1608, må vel det være enda et argument for at han ikke er identisk med Størker Einset, som aldri tituleres med 'herr' på samme tid.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er kanskje mere under Rennan Ytre i Skogn som kan tas med: Skjøtet til Arne Karlssøn 'er utstedt på Gilberg på Ytterøyn, og Hr. Stæffen, sognepræsten der, anmodes om å undertegne som vitterlighetsvitne. Arne Karlsøn døde, og den 26. mars 1581 utstedte hans enke Beritte Andersdtr en erklæring, der hun vedgår at Øistein Olsen, borger i Trondheim (vistnok sønn av den foran nævnte Olaf [Hr. Torkels avdøde sønn]), har gjenløst sin jord Rennan i Skogn som hennes mann for 18 år siden hadde kjøpt av Hr. Torkel Sigurdsøn i Hevne. Denne erklæring er også utstedt på Gilberg hvor Beritte bodde, og Hr. Hans Johansen, sognepræst på Ytterøyn, anmodes om å forsegle dette brev sammen med tre lagrettemenn. Denne Øistein Olsen måtte låne penger og fikk så Hans von Appelen, rådmann i Trondheim, til å kausjonere for sig. Men så døde han før gjelden var betalt, og Henrik Jørgensen, lagmann i Trondheim, avsa dom, at Hans von Appelen skulde beholde gården Rennien i Skogn som pant, inntil Ween(?) Lambertsdtr har betalt hvad H.v.A. har lagt ut som kausjonist for hennes salig mann Østen Olsen.'

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Dahlstedt sier i sin artikkel (s. 40) at hr. Størker må være minst 30 år når han blir sokneprest rundt 1620, og muligens være født noe før 1590. Han er vel fetter av Jon Ågesen Gjørv sine sønner, født på tidlig 1600-tall, som også rimelig samsvarer med Ole Å. Kjerringvågs og Kristoffer Å. Daløys barn. Ut fra dette er det vel ikke selvsagt at den bøtlagte Størker i 1608 er identisk med Aure-presten. Men han kan jo tenkes å være en noe eldre halvfetter av de her nevnte. (For øvrig vet jeg ikke om 'herr' på den tid kan brukes om f. eks. en yngre kapellan.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

(108) er lagt inn før jeg så (107), og er svar til (106).Til (107): En del av dette siteres i Hemne I, men her gjengis det noe fyldigere. En kan vel anta at Arne Gildberg faktisk er en Karlsen og ikke 'Kåresen' som Dahl skriver. Arne Karlsen dør i 1581, mens hr. Ole Karlsen nevnes i 1533, og som kannik i 1540, men ikke neste gang i 1554. Hvis han dør relativt tidlig (40-50 år gammel) kan han godt tenkes å være f.eks. en bror av Arne Karlsen, og sistnevnte kan, likeså gjerne som hr. Ole, være opphav til senere huskapellan Helge Karlsen. Det er ellers usedvanlig tette familieforbindelser i dette prestemiljøet, og da kan vel det være tilfelle her også. Arne er nærmeste odelshaver til Berit Jakobsd. sin jord (at den er hennes fortelles av at hr. Torkel i 1563 handler på vegne av sin kone og sin avdøde stesønn Ole), men det kan vel også evt. være via Arne sin kone, Berit Andersd.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

I forbindelse med hr. Ole Karlsen i Trondheim og på Hitra og Arne Karlsen Gildberg på Ytterøya, kan jeg ta med at Dahlstedts artikkel på s. 27 nevner Ole Gjørv som den viktigste jordeier i Inderøy med omegn i 1520. Her nevnes også (presten?) hr. Arne som medeier i Gjørv, og han er da helst en ganske nær slektning av Ole. Inderøya er nabo til Ytterøya, så dette kan muligens være av interesse i forbindelse med hr. Ole og Arne, begge Karlsen.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Odd Roar I innlegg nr 109 skriv du at 'hr. Torkel i 1563 handler på vegne av sin kone og sin avdøde stesønn Ole...'. I innlegget til Bjørn Jonson Dale (39) og etterfølgjande innlegg ser det ut som om du og Bjørn vert samde om at Ole (Oluf e.l. ) er Beret Jacobsdotters første mann, og at denne mannen er daud. Vidare må det altså vera på vegne av borna til Beret og Ole at Torkil fører sak i 1563.Denne Ole (oluf/ Olaf) Sigurdson (Sjurdson) skal så vera identisk med kanniken (1535) og seinare erkedegnen (1549) av same namn. Eg skal ikkje argumentera mot dette, berre fastslå at eg er mest samd i tolkinga som seier at Torkil handlar på vegne av borna til kona si og at dette er borna hennar med Ole Sigurdson. Det er ikkje så heilt enkelt å klårleggja kronologien i dette, men Ole Sigurdson må i det minste helst vera født føre 1510?Same kven Ole Sigurdson enn måtte vera, så måtte likevel Beret Jacobsdtr. vera rette odelshavaren til Rennan, ikkje Ole. At Sjur Torkilson kunne løysa Rennan på odel i 1600 viser at dette er rett.I og med at det var ein annan Rennan-gard det var snakk om når det var tale om Skevikslekta, så vart kanskje temaet mitt i går litt på sida av det som opprinneleg var tittelen på denne diskusjonen. Dette skulle kanskje tilseia at eit nytt emne burde ha vore oppretta. Men i og med at artikkelen om ætta på Gjørv har vore trekt inn her tidlegare, så ventar eg litt med det. Etter at eg skreiv innlegget mitt vart eg merksam på at det minst var 3 Rennan- gardar inst i Trondheimsfjorden og at det var to forskjellege det her var snakk om. Det er likevel tale om eit relativt avgrensa geografisk område, og 'stormannsættene' i eit slikt område kan ikkje vera så mange. Eg synes vi her kan sjå trådar som strekkjer seg mellom dei få stormannsættene som enda finst, og det i alle retningar, ikkje minst ser det ut til at dei framtredande ættene i indre strok trekkjer mot kysten for å utnytta dei gode tidene innan trelasthandel og fiskeri.Ei av desse ættene, Holck-ætta, var også representert i dette området, nemleg ved presten Sigurd Pederson. Han var født tidleg på 1500-talet og var den første lutherske presten i Skogn. Som etterfølgjarar i prestegjeldet fekk han sønene, Mikkel og Kristoffer. Om born til Sigurd elles veit vi lite. Ein skal merka seg at vi no sirklar inn eit relativt avgrensa geografisk område inst i Trondheimsfjorden.I går skreiv eg om Sigurd (Sjur, Sivert) Olson frå Skevik i Beitstaden som kom til Jørgenvåg på Tustna og der vart gift med Ingeborg Pederdtr. Jørgenvåg. Ho var truleg dotter til ein Peder Pederson Jørgenvåg som saman med søskena (?) sine hadde arva Tippen i Nordfjord. Ved nærare etterøkjing viser det seg at Tippen var den garden som Bothilda Pedersdtr. Holck arva etter far sin ved eit arveskiftet i Trondheim i 1548. Dette arveskiftet vart halde etter Peder Holck til Myklebust i Nordfjord. Peder døydde ca 1521, men arven vart altså ikkje skifta før i 1548 etter krav frå presten i Skogn, og son til Peder, Sigurd Pederson. Dei andre arvingane var Marit Pedersdtr. gift på Lauvøya i Åfjorden og Bothilda Pedersdtr. som bodde i Trondheim. Begge var enker i 1548. Det må vera ganske så truleg at Peder Pederson i Jørgenvåg var ein ættling av Bothilda eller av nokon av søskena hennar, helst måtte det vera av Bothilda. Ein skal også merka seg at at det til garden Jørgenvåg høyrde ei såkalla årgangssag som Sigurd (Sivert, Sjur) Olson åtte halvparten i. Vi ser altså ei stormannsætt i indre Trøndelag som driv forretningar, og som ser at dei må ut til kysten for å oppretthalda statusen sin i desse tidene. Er det difor så mange av dei hamnar ute på Mørekysten, og ute i fiskeværa, slik som på Hitra og Frøya?Det er mykje som tyder på at det var eit ættesamband mellom slektene i dei indre delane av Trondheimsfjorden og Ytre Fosen og Nordmøre på 1500- og 1600-talet. Korleis dette ættesambandet er, har vi enda ikkje fått klårlagt, men med tid og stunder trur eg at mykje av dette, i det minste, vert klårare enn det er i dag. At det her er snakk om gardar som opprinneleg høyrde Aspaætta til, gjer ikkje granskingane mindre interessante.Mvh Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Et foreløpig noenlunde kort svar:Det er tydelig at temaet pga. omfanget begynner å bli litt uoversiktlig, siden jeg ikke lenger har oversikt over egne tidligere konklusjoner! Debatten har jo forlengst ført frem til at setningen 'paa min hustrues vegner Berite Jacobsdotter och Oluff Siurfferssenns salig medt gud Barnns vegne' ganske opplagt betyr at Berit Jakobsd. først er gift med Ole Sjursen (Sigurdsen), og har barn med han, dvs. sønnene Øystein og Besse Olsen. Disse blir så hr. Torkel Sjursens stesønner når han blir Berits neste ektemann. Med Torkel får Berit sønnen Sjur og muligens en datter (Beate?) som antagelig blir hr. Mikkel Kristensens første kone. (Alternativt kan vel denne datteren være Ole Sjursens?)Ole Sjursen nevnes (hos Dahl) som erkediakon i 1540, men er ikke nevnt i 1554 da Knut Henriksen har overtatt dette vervet. Det passer jo godt i tid med at Berit Jakobsd. i 1563 er gift med hr. Torkel. Siden hun selv er fra Trondheim, er hun gjerne gift der i byen første gang.For øvrig er jeg fortsatt i tvil om Arne Gildberg er sønn av Karl eller Kåre. Er det noen som vet dette sikkert?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg kobla også mot Holk i går (innlegg 111). 'Hr Siurd i Skongen' hadde forresten flere barn - Lauritz (Lasse) som ble drept i Bergen i 1560 av Christofer Fallwater (se Beyer - finner ikke dette i farten) og Peder som også ble drept i Bergen i 1566 av Michel Kleensmedt, se Beyer april 1566: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/beyer/

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Takk til Odd Roar for hjertesukk og forsøk på oppsummering (112). Lurer på om ikke den som starter opp et tema burde ha et slags ansvar for å samle trådene underveis. Særlig der temaet tar helt av og bare ruller og går vil det innimellom kunne være til stor hjelp å få gjort opp en foreløpig status over hva man er blitt enig om, evt. uenig om.Jeg sitter selv i glasshus (kfr. tema 27339) så dette kan godt leses som et velment forsøk på å gjøre debattene mer 'brukervennlige' da de etter ei stund har en tendens å bli repetitive om de da ikke går i sirkel, noe som kan gjøre det vanskelig å skille edel vare fra ren fiction. Og det er synd, for det kommer jo fram utrolig mye bra i dette forumet.Og skulle jeg være den eneste som tenker slik, er også det til å leve med.Ellers skriver du Odd Roar at Knut Henriksen overtok vervet som erkediakon i 1554. Men er det ikke han som står som erkediakon i 1539 også? Canutus Henrici ligner da fælt på Knut Henriksen.Tyder dette på at vervet ikke bare gikk på omgang, men også kom tilbake til en som hadde hatt det tidligere? Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

For oversiktens skyld svarer jeg kun på det viktigste i (114):Jeg har lenge ment at dette temaet er i ferd med å ta overhånd, bl.a. fordi det inneholder for mange elementer som ikke er direkte forbundet med hverandre. Dessuten er overskriften slett ikke dekkende for alt innholdet.Jeg gjorde et forsøk i (66) på en delvis oppsummering, men den forsvant raskt i mengden av innlegg. I (67) antydet jeg å skille ut Aspa-delen av dette temaet. Jeg forsøkte dessuten nylig å omtale Åge-slekten fra Inderøy ved å gjenopppta Aarønes sitt ett år gamle ubesvarte tema om Ole Ågesen på Hitra, men det 'sovnet raskt hen' igjen, og jeg valgte til orientering for andre å ta Åge-slekten med her, bl.a. fordi den kan tenkes å tilhøre samme personmiljø som hr. Torkels kone, Berit Jakobsd.Det forekommer meg at herværende tema snart bør pensjoneres, og senere bare henvises til fra minst tre nye, hhv. ett om hr. Torkels og Berits familie (inkl. hr. Mikkel); ett om Aspaslektens hittil nokså ukjente Hitragren; og ett om Åge-slektens forhold til kyststrøkene. Spørsmålet er om responsen blir god nok på hvert av disse, så flere forhold etter hvert kan avklares. (En god del nytt er jo allerede på plass!)Hvis noen har meninger om en slik oppdeling, med mer dekkende overskrifter og innledende oppsummeringer av nå noenlunde klarlagte sammenhenger, må de gjerne komme med dem her. Jeg fortsetter foreløpig litt til med dette temaet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Enig i forslaget. Det er ofte vanskelig å finne igjen et interessant tema etter en tid, der det er flere temaer under én overskrift, hvis man ikke husker navnet på den opprinnelige tråden.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Sier meg helt enig med (116). Her burde for øvrig en utvidet søkefunksjon kunne bringe frem en god del 'gammelt' av interesse på dette forum.Regner med at jeg begynner å opprette nye temaer til uken. Foreløpig er dette aktivt.I (94) omtaler jeg Norddolm på Hitra, som ligger ganske nær prestefolkets bosteder. Der finnes i 1645 to halvgårdsmenn, Peder og Laurits. Disse etterfølges (m.t. 1663-6) av Ole Pedersen, f. 1629, og Jon Larssen, f. 1628. I følge Hitra II er Jons sønn, Åge Johansen, f. 1659, gift med Oles datter. Ved Oles død overtar Torkel Pedersen, f. 1622, og deler gård og hus med Oles svigersønn.I tillegg til de her sjeldne og interessante navnene Torkel, som attpå til er klokker, og Åge, opptrer Sakkarias som Oles svigerfar. Ingen slik finnes i strøket. Siden Oldervik nevner Holck-slekten, og Oles sannsynlige bror faktisk er klokkeren Torkel, er det nærliggende å tenke på hr. Zackarias Kristoffersen Holk i Veøy, med barn rundt 1620, men dette virker likevel lite sannsynlig. Det er imidlertid en del eksempler i landet ellers på at velstand raskt kan fortape seg, så de litt uformuende familiene her bør ut fra geografien godt kunne antas å ætte fra hr. Torkel og/eller Åge-slekten. Er det noen som kjenner til annen bruk av navnet Sakkarias i Fosen, Møre eller Trøndelag ellers?

[Gjest Finn Oldervik]

Når ein debatt går lenge, så er det sjølvsagt lett å miste oversikten etter kvart. Ein gløymer kva som har kome fram tidlegare og kvar av oss som deltek i debatten har vel ein tendens til å konsentrera oss om det som opptek oss mest og der vi trur vi best kan bidra med noko nytt. Samtidig er det og slik at noko som i første omgang ser litt perifert ut, også kan gje ny og betre innsikt om miljøet rundt slekta. Dette gjer at det ikkje er så lett å setja grenser i ein slik debatt. Det beste hadde kanskje vore om nokon kunne ha oppretta ei heimeside om temaet. På denne heimesida kunne då vedkomande som starta temaet ha oppdatert etter kvart som nye opplysningar kom til, samtidig som det vart skilt mellom 'fleip' og fakta. Dei som deltok i debatten kunne så gå inn på denne heimesida for å oppdatere seg ved behov.Elles er eg einig i den tredelinga av dette emnet som Odd kjem med framlegg om. Eg er også einig i at søkjemulegheitene skulle ha vore betre, helst fritekstsøk i heile forumet?Til slutt skal eg nemna ein Sackarias som Odd etterlyser. Eg veit om ein Sackarias i området frå litt før midta av 1600-talet og utover. Dette var Sackarias Olson Løkvik i Foldfjorden på Ertvågsøya i Aure. Der dukka denne mannen opp som leilending kring 1645. Sackarias Løkvik døydde i 1674 og ved skiftet får vi veta namnet på kona og borna. Sackarias hadde vore gift med Gjertrud Jensdtr. og ho mannen hadde hatt 7 born; Ole, Jens, Kari, Randi, Ragnhild, Marit og Anne. Frå Løkvika spreidde Sackariasnamnet seg utover bygda, og ei tid var det mange som bar det namnet i Aure, særleg i Foldfjorden. Ved skiftet står det om Anne at ho var umyndig ved skiftet etter faren, dvs. ho var ikkje gift. Det kan godt vera at ho vart gift på Hitra, men kronologisk passar det ikkje så alt for godt at ho var gift med Ole Pederson. Ho kunne kanskje vera andre kona hans og mykje yngre enn han? Eg kan og nemna at den eldste av sønene til Sackarias Løkvik, Ole vart brukar på garden etter foreldra. I 1701 hadde han ein dreng som heitte Jon som var frå 'Storfosens Fogderi', noko som tyder på ei form for samkvem nordover. Det er jo elles ikkje så lange biten frå Foldfjorden til Hitra.Ein annan ting eg har lura litt på og som eg kanskje har oversett. Hadde Beret Sjursdtr. born med Hr. Ole Olson, og vart ho gift på nytt?Mvh Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for nok et interessant innlegg, som jeg ikke har sett før nå, siden det kom litt etter mitt siste gløtt innom BF i går.Hensikten med et tema som dette er jo å orientere om og diskutere hele slektsmiljøer, som kan gi en bedre forståelse enn om en kun befatter seg med en enkelt gren eller ”bås”. Et problem er da at en lett blir fokusert på egne forhold, som en har best oversikt over og naturlig nok også mest interesse av å finne ut av. Det blir også litt vel mye å holde styr på hvis en skal ha et like godt overblikk over andre hoveddeler av aktuelle slekter, f. eks. på Møre. Men dette har egentlig vært poenget med denne nokså langstrakte ”tråden”. En oppdeling av stoffet vil vel kunne gi litt bedre oversikt over helheten i mer avgrensede deler av nettverket.Ang. hjemmeside, så er det sikkert en god idé, men selv har jeg ingen erfaring med opprettelse og drift av slike, annet enn som bruker av andres sider, som jo til tider er nødvendig i en ”bransje” som denne. Skal en hjemmeside vekke interesse hos folk, krever det nok en god del arbeid, ikke minst ”vedlikehold”. Jeg vil anta at det også er lettere å nå interessenter via BF, som ganske mange sikkert besøker daglig. Et evt. fritekstsøk her vil kunne være til god hjelp når nyttige opplysninger gjemmer seg under utenkelige overskrifter, bak manglende stikkord og innimellom ”bunker” av innlegg om andre forhold enn det søkte.For øvrig irriterer jeg meg ganske mye over det nærmest totale fraværet av synlig interesse (på BF) fra Hitra og Frøya for de her omtalte (svært interessante) og enkelte andre tilsvarende slekter, som en god del av lokalbefolkningen av i dag må ha opphav i. Dette bidrar i alle fall ikke til å kartlegge dem bedre. Og etter at Sandstadboka kom i 1989, skal det visst aldri mer utgis slike bøker i denne delen av Norge. Ser det ut til. (Aller verst er det her imidlertid i Agdenes, Snillfjord og Hemne, som aldri har utgitt noe som helst av gårds- og slektshistorie.)Ang. Sakkarias-navnet: Det er grunn til å identifisere dette lokalt sjeldne navnet i forbindelse med Norddolm, der Torkel og Åge altså også finnes. Dette kan bidra til å klarlegge deres sannsynlige forhold til viktige slekter, og utfylle bildet av disses totale utbredelse i strøket. Teoretisk kan Anne Sakrisd. Norddolm være hun som nevnes i (118), men da må hun være Ole Pedersens andre kone. Berit Olsd. og Åge Johansen Norddolm (f. 1659) har i følge Hitra II (vel sitert fra skiftet etter moren i 1712) barna Peder, Mogens, Ingeborg, Marit og Anne. Siden Anne er tredje datter, kan dette evt. være en stemoroppkalling. Peder er her morens farfar og Ingeborg morens søster, men hun kan jo være oppkalt. (Underlig nok brukes navnet Mogens i stedet for Jo(ha)n, Lars eller Torkel, som kan forventes. Navnet til Jon Larssen Norddolms kone er imidlertid ukjent.) Sakkarias Løkvik kan uansett tenkes å ha et opphav som kan ha andre Sakkarias’er i nærheten som etterslekt. (Får håpe Fugelsøy her har oppgitt navnet riktig, det er jo av og til litt usikkert.)Ang. Berit Sjursd. g.m. hr. Ole Olsen: En nærliggende tanke er at den Berit som er Peder Norddolms kone i 1645, kan være enken etter hr. Ole, siden sønnen Torkel er klokker og har søstre Randi og Birgit og antagelig broren Ole. Men siden Dahl oppgir at hr. Ole i 1626 skriver under en inventarliste på Dolmøy prestegård, kan neppe hans kone Berit være mor til klokkeren Torkel, f. 1622 (42 år i m.t. 1663-6 og 79 år i 1701). Imidlertid kan alder i manntall være feil, så helt sikkert er jo dette ikke. I følge Dahl s. 191 betaler hr. Ole for 2 spann odelsjord i 1627, året etter er det ”Birgitte Hr. Olufs” som betaler for samme, og i tiden 1634-41 betaler ”Birgitte Sjurdsd.” for 1 spann. Dette tyder vel på at hun ikke er gift i disse årene, og altså ikke kan være den Sjursdatteren som på den tid (vel fra før 1630) er Adrian Rockertsens kone på Vikstrøm, selv om hans datter Kirsten faktisk har datteren Berit (muligens den eneste). Berit på Norddolm er gift der i 1645, altså ikke enke, og må vel derfor være en annen enn Berit Sjursd. Jeg har også lurt på om sistnevnte og hr. Ole kan ha etterslekt, men har ikke lagt merke til noen. Farsnavnet Ole er jo vanlig, så slike barn kan evt. likevel tenkes å ”skjule seg” i strøket.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

N.d.g. Jørgenvågen (11) lurer jeg på om Finn eller noen annen kan si noe om Ingeborg Pedersd. og Sigurd Olsen også hadde en sønn som het Nils? Ifølge matriklene for Halsa tinglag hos vår alles Lars Steinar Hansen http://home.online.no/~larssh/ var det en Sigurd (Siguor) i Jørgenvågen i 1647 mens vi i 1661 finner en Niels. Begge ganger finnes det også en Mogens som jeg antar er en og samme Mogens.Hvis Sigurd og Nils er far og sønn, er mitt neste spørsmål om Nils hadde noen etterkommere i Jørgenvågen?Ja, jeg har en gang lest om garden i bd. 2 av Tustnaboka av Maurits Fugelsøy. Men jeg har ikke registrert noen person lenger tilbake enn en Jakob Nilsen som må være født på siste halvdel av 1600-tallet. Jeg vet ikke om jeg stoppet der fordi boka ikke gikk lenger bakover i tid.Hvorom allting er så sitter jeg altså med en Jakob Nilsen i min database og en mulig Nils Sigurdsen i dette forumet. Er det en forbindelse eller er jeg på feil jorde? På forhånd takk fra Torgeir (etterkommer av Jakob.)

[Gjest Finn Oldervik]

Til Torger (120).Jau, Nils Sigurdson (Sjurson, Sivertson) er halde for å vera son til Sigurd Olson Jørgenvåg, og vidare var Jacob Nilson f. ca 1675 son til Nils igjen. Slik som du, så nedstammar også eg frå Jacob. Jacob var jo gift med Gunnhild Pedersdtr. Kuli som igjen var dotter til Peder Larsson Kuli og kona Anne Michelsdtr. Hals. Gunnhild g. i Jørgenvågen var oppkalla etter mormor si på Hals, Gunnhild Olsdtr.. Peder Larsson Kuli kan vera son til Lars Bastianson Stabel og Susanna Pedrsdtr. Krabbe, men det siste er usikkert.Elles kan det jo nemnast i samband med Jørgenvåg, at ved skiftet etter Torstein og Guren 13.11.1577 i Trondheim. var det den yngste dotra (?), Marit Torsteinsdtr. som fikk utlagd Jørgenvåg og Lystad m.m. av jordegodset. Eg har ikkje sett nemnd noko om kven Marit var gift med, men kanskje var det ein son til Bothilda Pedersdtr. Holck ved namn Peder. Peder og Marit kan så vera foreldre til Peder Pederson Jørgenvåg m.fl.Marit var altså søster til far (tante) åt Guri Vikstrøm og Milde i Hemne m.fl.Til Odd.Hemne har nok utgjeve litt gards- og slektssoge, men eg er litt usikker på kor langt dei har kome. Om du ringer Kolbjørn Aune i Hemne så får du veta korleis stoda er no. Det er han som styrar med dette.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Takk, Finn. Oppdaget pga navnelikhet plutselig muligheten for denne forrbindelsen. Dette kan kanskje bety at jeg slekter på Aspafolket også gjennom slekta til farmor mi i Aure/Engdalen og Tustna? Eller er det dette som ennå ikke er helt bevist? Tenker da på Sigurd Olson og trådene bakover. Eller kanskje andre er mer avgjørende?Er fortsatt litt uviss på hvor dette fører hen. Men artig er det, og glad er jeg for at jeg har forsøkt å henge med i svingene. Selv om det røyner på nå og da... Spent på fortsettelsen. Hilsen Torgeir

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Da ser det gledelig nok ut til at vi har en felles interesse av å utforske videre i alle fall to av de foreslåtte deltemaer, dvs. ang. Aspa og Inderøy.Sjur Olsen på Jørgenvåg kan via Berit Ågesd.? Bjørka, hvis hun er hans mor, i følge Dahlstedt muligens ætte fra Ole Alvsen, som kan være opphav til Ågesønnene. (Kan kanskje lensmann Åge Olsen Bjørka være hans sønn, som ser ut til å passe noenlunde i tid?) I 1552 avsies en dom i en sak mellom Jostein Olsen og Ole Alvsen ang. Klefstad 'som begge theris ffader ååtthhe'. Jostein er Berdora Ivarsd. Aspa sin sønnesønn. Siden farsnavnet til disse to er forkjellig dreier det seg kanskje om Ole Alvsens kones gods?Ang. slektslitteratur i Hemne, har jeg funnet en god del interessante data på internett, men bygdebok med slektshistorie er vel neppe utgitt. Ang. Snillfjord, så har jeg derfra faktisk et detaljertt register over eget opphav, men det skyldes grundige arkivutskrifter og slett ikke lokal litteratur.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Odd Roar. Sidan det såg ut som om det var samband mellom folket på Nord-Dolm og Foldfjorden i Aure, kom eg på at eg skulle undersøkja litt betre. Det kan da sjå ut som om Peder Nord-Dolm eig ein part av Ålmo i Foldfjorden i 1661. Riktignok står det Nordholm i den trykte utgåva, men dette trur eg skal vera Nord-Dolm. Eg veit ingen gard som heiter Nordholm i desse trakane. Det kan då vera at enten kona til Peder eller han sjølv kjem frå Ålmo. Ålmo var stort sett sjøleigarbruk på denne tida. Dette gjer jo sambandet mellom Løkvika, som ligg i same bygdelaget, og Nord-Dolm enda meir sannsynleg. Truleg var det eit samband mellom folket i Ertvåg, som er omtala under debatten om Milde i Hemne, og folket på Ålmo og Skauset i Foldfjorden. Mellom Ertvåg og desse to gardane er det berre eit par timars gåtur om ein går over fjellet. Det var nemleg ein av gardbrukane på Skauset som hadde ei dotter som heitte Midrild (Mille), eit ganske eineståande namn i Aure på den tida. Eg skal ikkje gå nærare inn på dette her og no, men som du ser så er jo kombinasjonsmulegheitene mange. Kan jo også nemna at ein soneson av Hr. Christen (trelasthandlaren) var gardbrukar på Skauset på den tida. Han heitte Torstein Pederson og var frå Sundsby.Til Torger. Det er nok mykje som er uavklara om forfedrane til Sjurd Olson Jørgenvåg enda. Vi må vel rekna som rimeleg sikkert at han er bror til Aurepresten Størcher Olson og at han kjem frå Skevik i Beitstaden. Sjå elles kva Odd Roar skriv om dette. Sjurd Olson kjøpte elles 2 øre i Jørgenvåg av Christopher Nilsson Lem i 1651. Christopher seier at han har arva dette etter foreldra sine. Er det nokon av lesarane som veit kven desse foreldra var? Resten av dette for eg ta litt om senn seinare. Det må vel vera muleg å koma i nærleiken av sanninga i det minste? Mvh Finn

[Gjest Finn Oldervik]

Eg gløymde å nemna at ein Nils Jørgenvåg står som eigar nettopp av 2 øre landskyld i 1624. Det er vel tvilsomt om far til Christopher Nilsson Lem var frå Jørgenvågen?DS