[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Per Nermo]

Tremenningene Hovlik Jonsson (Lindås) (f. rundt 1654) og Hovlik Halvorsen (Todal) (f. rundt 1645) var begge fra Aure på Nordmøre, og sønnesønns sønner av Jon Todal (f. rundt 1540). I Halvor-linjen kjenner jeg ingen hustru-navn, men Jon Ånundsen (Lindås) var altså g.(2.gang?) med Lisbeth/Elisabeth, 'prestedatteren fra Hemne', hvis foreldre man såvidt jeg vet ikke kjenner. Er det 'hevet over tvil' at Jon's sønner Aanund, Hovlik og Auden alle er Lisbeth's ?Når mener du Hovlik Ålmo kan være født, Torgeir ?

[Gjest Per Nermo]

Beklager, Olderviks' innlegg kom mens jeg skrev mitt.En Asser Assersen Solem var g.m. Gjetrud Larsdatter henden (f. rundt 1730), d. av Gjertrud Hansdatter Todal, hvos far var bror av Hovlik Halvorsen Todal.

[Gjest Per Nermo]

På Lindås er det i 1664 listet 2 sønner av Jon Aanundsen, nemlig Aanund (14 år) og Hoflik (10). Alderen på Hoflik/Hovlik skulle etter Oldervik's angivelse altså vært 17 år (f.ca.1647). Skrivefeil eller misforståelse eller to Hovlik, tro ?

[Gjest Per Nermo]

Det kan virke som Asser Askildesen (far til Marit, g. Kristen Mikkelsen Ålmo) var omlag jevngammel med Asser Assersen Solem (g. Gjertrud Henden). Eller kan de kanskje være far og sønn ?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Finn (150): Håper også det ble plass til ei Lisabeth/Lisbeth/Elisabeth Hovliksdatter. Det er hun som er min link i dette. Og navnet har jeg garantert ikke drømt opp.Jeg vet ellers ikke mer om Asser/Adser Askildsen enn at han åpenbart er sønn av en Askild. Kanskje enda en kar som gifter seg til en gard?Odd Roar: Hvor på Veen var det en Asser? (Dette kan vi holde for oss selv...) Ellers: Takk igjen, folkens. Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. siste spørsmålet: Dette får vente til i morgen. Går ut fra at jeg kan bruke den epostadressen du oppgir på Slektsforum hos DIS. Hvis ikke får du si fra.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Per Nermo.Når det gjeld Hovlik Ålmo så er det etter mi meining ingen tvil om at han er identisk med Hovlik Jonson Lindås. Eit lite avsnitt frå 'Lindåssoga' ser slik ut;' Hans søn Jon Announdsen fikk til Ekkte hustru En Pige af Ertvogen vet navn Elisabet som havde til fostrmoder og fostrfader En Mand kaldet Mikkel Ertvog hans hustru hede Sigri denne Quinde hafde En broder som var Prest i hemnet og denne Elisabet var hans dotter og hans søsters fostr dotter. denne for omtalte mekel Ertvog var Lensmand den tid og efter ham blef Jon Announsen Linås Lensmand. hand var også Odels eiere til Lindaasen lige som hans fader. Han var ogsaa En forpagter til kierken og havde kierkens Renter og regenskaber. Han hafde trende sønner den Enne ved navn Annound Jonson den anden Haavlick Jonsøn den tredje Ouden Jonsøn. denne Annound Jonsøn blef boende på Lindaasen og Haavlic blev boende paa aalmaa den tredje ved navn Ouden blef boende paa Sunsbyen...'. Ifølgje Knut O. Vik, så er dette nedskive ca 1750. Dette utdraget skulle i det minste visa at eine sonen til Jon og Elisabet kom til Ålmo, og etter det eg kan sjå så var han den einaste der med det namnet i den tida det her er snakk om. Desse aldersoppgåvene i manntala er nok svært unøyaktige. Sanninga ligg kanskje midt mellom dei to oppgjevne?Nå det gjeld Assar Assarson på Solem (Stabblandet, Tustna)så var den første mannen med det namnet f. ca 1661 på Inderberg om ein skal tru Ottar Roaldset i tredje bindet av Tustna bygdebok s. 94 ff. Den første Assar (Askildson) på Ålmo var f. ca 1648 og hadde sønene; Oluf, Christen, Zacharias og Askild. Sakariasnamnet tyder elles på slektskap med Løkvika. Denne Assar var kanskje gift med ei dotter til Oluf Sakariasson Løkvik? Assar Ålmo den første var son til Askild Pederson Vågos frå Sundsby som igjen var soneson til Hr. Christen op Oure.Mvh Finn

[Gjest Finn Oldervik]

Til Torger.Javist er det ei Lisabet Hovliksdtr. Det er også henne eg nedstammar frå.Mvh Finn

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Odd Roar (156): Den epostadressa er korrekt.Til Finn (157) og (158): Takk for utgreiing om Hovlik og Assar. Sitter med en følelse av at folk på denne tida ikke gikk så langt, familiært og geografisk, når de skulle skaffe seg ektefelle. Men det er jo bare en følelse.Àpropos Sakarias: Jeg har registrert at en Lars Toreson Bårdset f. 1699 var gift med ei Ane Sakariasdatter d. 1775. Deres datter Kari ble gift med Kristen M. Ålmo. Kan dette være en etterkommer av denne første Sakarias?Du skriver ellers noe om Lisbeth på Lindås (15) som fikk meg til å lure på om du har endret oppfatning ang. hennes opphav. Etter din tidligere gjennomgang har jeg nå Lisbeth som en datter av Auden Michelsen, sønn av Michel Christensen og Mille Audensdatter. Er det riktig oppfattet? Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Torgeir: Har nettopp sendt mail om Asser.Ang. avstand ved ekteskap før i tiden, så er det jo i diverse miljøer svært vanlig med inngifte. Til og med dobbeltsøskenbarn (alt opphav felles) og onkel / niese forekommer! Det er ofte bevisst 'politikk' for å holde familiens eiendommer samlet, og dermed unngå fremtidig fattigdom via altfor mye oppsplitting av 'godset'.

[Gjest Per Nermo]

(159:) Dermed blir Lisbeth SØSTER av (Hemne-?) presten Michel Audensen (ca.1626-ca.1670?), res.kap. i Kvæfjord (fra 1656) (før det i Hemne ?), selv om hun altså skulle være DATTER av en Hemne-prest, og blir _kanskje_ SØSTER av Sigrid, g. Michel (Olsen Røgh) i Ertvåg.Her er det altså noe galt et sted (i forhold til 'Lindåssoga'), men hvor ? I alle falle passer ovenstående best kronologisk, i og med at Lisbeths sønner er f. rundt 1645 og utover (Auden etter 1664 dersom han ikke er uteglemt i manntallet). Skulle hun være datter av _denne_ Hemnepresten blir kronologien feil.Michel Olsen Røgh (i Ertvåg) hadde brødrene Gabriel og Christopher, og sistnevnte (død mai 1680) var sogneprest i Hemne (kapellan før 1680).

[Gjest Per Nermo]

(157 / Oldervik): Denne 'Hr. Christen op Oure', er det her snakk om Christen Lauritsen, sogneprest i Aure 1578-1622 ? Kjenner man i så falle andre barn av hem enn Peder, far til Askild i Vågos ?

[Gjest Per Nermo]

(157 / Oldervik): Den første Assar Assarson på Solem (f.ca.1661) ser ut til å være far til han med samme navn som var g.m. Gjertrud Larsdatter Henden, og den første Asser (Askildsen) på Ålmo (f.ca.1648) ser ut til å være farfar til han med samme navn som var g.m. Marit Hansdatter. Hvor ligger forøvrig Ålmo ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (161): Jeg gjentar min opplysning i (1) under 'Auden Sjursen' og viser også til (9). Håvard Moes nettside om gården Mo i Hemne opplyser at Anders Jonsen Moe er gift med Lisbet Audensd., med sønner f. 1681 og 1692. Det er vel rimelig å anta at denne Lisbet er datter av Auden Mikkelsen i Hemne, og søster av hr. Mikkel Audensen i Kvæfjord?Ang. (162): Dahl opplyser at Hr. Augustinus Jenssen i Trondheim først er gift med Marit, som skal være datter av hr. Kristen i Aure.Ang. (163): Ålmo (i eldre tid 'Almoe') ligger på Ertvågøy mellom Foldfjorden og Krokvannet (ved Aresvikfjorden).Som nevnt i (149) finnes navnet Asser også i bunnen av Snillfjorden, og dette miljøet har også hyppig bruk av Gabriel og Daniel, dessuten litt Isak og Amund (en god del av dem er mitt opphav). Det kan kankje være en idé å se dette i sammenheng med den her aktuelle, ikke altfor fjerntliggende delen av Nordmøre?Det virker som om Aure etter hvert er blitt et ganske viktig område i diskusjonen på dette temaet, så jeg lurer faktisk på om et eget 'deltema' bør opprettes ang. bl.a. Ertvågøy og forbindelser derfra til interessante slekter andre steder, som f.eks. prestene i Hemne?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt mer ang. Lisbet Audensd. på Mo: Ut fra barnas fødselsår er hun helst født i perioden 1645-60. Hun kan altså enten tilhøre barnebarnsgenerasjonen til Auden Mikkelsen, eller han kan være gift flere ganger, og ha en slik datter med en godt yngre kone, hvis Lisbet er født etter 1650, som er nokså sannsynlig.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skal kort kommentera nokre av dei siste innlegga.For det første, - kvar ligg Ålmo? Odd har for så vidt svara på dette spørsmålet, men eg trur det vil vera rettare å seia at Ålmo ligg inst i Foldfjorden på Ertvågsøya. Denne fjorden går inn frå nord og deler øya i omtrent to like store deler. Nabogarden i sør er Skauset. Desse to gardane er av dei få i Aure som har vore bondeodel så langt attende ein veit.Som eg har skrive tidlegare, så meinar eg at Lisbet som vart gift på Lindås må vera dotter til Audun Mikkelson i Hemne. Ho vart da søster til ein prest (Mikkel Audunson), ikkje dotter. Så her har truleg Lindåsmannen hugsa feil. Vidare må Sigrid vera dotter til Hr. Mikkel Kristenson (farsøster til Lisbet Lindås)i eit av eventuelt to ekteskap, enten med ei dotter til Torkil Sjurson eller med Milde Audunsdtr. Om det første var tilfelle, så kan det slik vera ein samanheng mellom Torkil Pederson på Nord-Dolm og Sigrid i Ertvåg. Til så lenge trur eg ein må rekna dette som ein heller luftig teori. Eg får ikkje kronologien til å gå opp.Når det gjeld Lisbet Audunsdtr. Moe, så trur eg ho må vera av ein seinare generasjon, og ikkje dotter til sagbrukseigaren, Audun Mikkelson. Eit to-tre generasjonar seinare vart elles slekta på Lindås og slekta på Moe samangifta.Når det gjeld born til hr. Christen (Lauritson)?, så har det vel kome svar på dette også. Han hadde altså ein son, Peder som vart gardbrukar på Sundsby i Mjosundet, også på Ertvågsøya. Kona til Peder Sundsby heitte Gyda (Gjøa). Dette ekteparet skulle visstnok ha 12 søner og av desse vart 9 gardbrukarar i Aure. Kanskje var Peder Norddolm ein av dei tre sønene som ikkje vart busett i Aure? Vidare hadde han som Odd nemner dotra Marit g.m. Hr. Augustinus Jenson (Wivel). Marit og Peder åtte ein gardpart i lag (Eggen?). Eit interessant spørsmål kan jo vera å få avdekkja kvar Hr. Kristen kom frå?Når det gjeld Assar Solem den første, så hadde han m.a. ein son, Assar (den andre)f. ca 1701 som var gift med Kari Hågensdtr. Skauset. Dette siste ekteparet hadde igjen sonen Assar f. 1731 som var gift med Gjertrud Larsdtr. Henden.Den første Assar på Ålmo hadde m.a. sonen Askild f. ca 1699. Han var gift med Ingeborg Johannesdtr. Dei hadde igjen sonen Assar g. m. Marit Hansdtr. Ertvåg Begge dei to siste døydde i 1806.Til Odd Eg har ein mistanke om at Aure-tilknytinga til Hemneprestane er i ferd med å verta utdebattert, men eg vil naturlegvis ikkje motsetja meg ein eigen debatt om temaet.Mvh Finn

[Gjest Per Nermo]

(165: Aalborg:) Det er jo BARNA til Lisbeth som er f. rundt den tida du nevner ! Hovlik Jonsson Lindås skal være f. rundt 1647.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg omtaler derværende Lisbet Audensd. sine barn på Mo i Hemne!

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt mer om Norddolm og Aure, samt en 'nyoppdukket' prest fra Hemne:Jeg gjentar at på Norddolm i 1645 finnes følgende to halvgårdsmenn:Peder g.m. Berit. Barn: Torkel, Randi, Birgitte + (sannsynlig) Ole, 16 år, vel i tjeneste annet sted. Peder eier antagelig en del av Ålmo på Ertvågøy i 1661.Laurits g.m. Kirsten. Barn: Ole + (sannsynlig) Jon, 17 år, kfr. Ole Pedersen ovenfor. Ole Larssen er muligens senere husmann på gården.På 1660-tallet er brukene overtatt av Ole Pedersen (som etter sin død etterfølges av klokker Torkel Pedersen, tidl. på Meland) og Jon Larssen. Ole Pedersen etterlater seg i 1688 enken Anne Sakrisd. Sakkarias-navnet er svært sjeldent her, men finnes altså på Ertvågøy. De har kun to døtre, Ingeborg og Berit. Siden Berit antagelig er Oles mor, kan Ingeborg være deres mormor, da muligens gift med Sakkarias.Senere er Oles datter Berit gift med Jons sønn Åge, i følge Hitra II. De har fem barn, hvorav Peder, Ingeborg og Anne alle ser ut til å være kalt etter morssiden. Andre sønn er Mogens, og andre datter Marit, som da bør være navn fra farssiden. Dette kan tyde på at Åges far, Jon Larssen, er gift med en Marit Mogensd. I så fall er opphavet til Åge-navnet her noe usikkert.Mon tro om det her kan dreie seg om et inngifte? Det interessante er altså om det kan tenkes at Laurits og Kirsten også kan ha tilknytning til Aure. Kan Lars og Jon Larssen Norddolm evt. også være registrert med en eller annen gårdpart i Aure? I så fall vil et giftermål med Åge-folket fra Inderøy slett ikke være utenkelig. (Her er også den nær samtidige forekomsten av det underlige navnet Barug både på Klefstad i Inderøy og Ålmo i Aure interessant, særlig siden Barug Klefstad gjerne er en Aspaætling. Ellers er en ”Barov” Pedersen, 29 år, husmann på Selvåg på Hitra i m.t. 1663-6, og en ”Baro” nevnes i Rissa. Det finnes vel gjerne flere i innlandet, men noe vanlig navn her er det neppe.)Folket på Norddolm ser ikke ut til å sitte med den helt store rikdommen, for å si det slik, men skulle Peder være ett av tolv barn som Dahl nevner hos prestesønnen Peder Kristensen på Sundsby, blir det vel ikke så stor arv på hver enkelt, så det kan jo samsvare bra med forholdene på Norddolm. Hr. Kristen i Aure er voksen i 1578, og kan ha sønnen Peder alt da. I så fall er det kronologisk mulig at denne kan være far til Peder eller heller Berit Norddolm, født senest rundt 1600. Dahl sier at Tønder og Erlandsen oppgir at hr. Kristen har flere barn, men hans kone later ikke til å være kjent. Kan dette muligens være en hittil ukjent datter av nabopresten hr. Torkel Sjursen, som i så fall kan gi opphav til en datter eller et barnebarn Berit, som passende kan ha klokkeren Torkel som sønn, f. 1622? Noe slikt samsvarer bra med at hr. Augustinus Wivel først er svigersønn av hr. Kristen, deretter av hr. Mikkel .Dahl gjetter i en fotnote på s. 234 på at hr. Kristen Lauritsen i Aure kan være en Krabbe pga. eierforholdene ang. Eggen på Byneset, i så fall helst en farbror til hr. Peder Lauritsen Krabbe i Aure.Jeg vil ellers gjøre oppmerksom på en prest i dette miljøet som Dahl ikke ser ut til å ha fått med seg: I Hitra I s. 121 nevnes ”hr. Jacobus” alias ”Jacobus Olai Hævnia Norwegus” ved immatrikuleringen i København 1619. Altså en hr. Jakob Olsen fra Hemne, som vel er født på 1590-tallet, og er prest en kortere tid mellom hr. Melkior Falck, d. 1639, og etterfølgerne hr. Hans Bernhoft + hr. Kristoffer Røg på 1640-tallet. Kan hr. Jakob Olsen kanskje være en yngre bror av hr. Ole Olsen, d. ca. 1627?

[Gjest Finn Oldervik]

Odd har mange interessante innspel, men det er lett å missa oversikten når det vert så mange ballar i lufta på ein gong.Eg skal først komentera litt namnebruk.Det kan vera litt skummelt å vektleggja oppkalling, særleg basert på rekkefølgje av borna for så å rekna seg attende til forfedrane. Barnedødelegheita var så stor den gongen at det kan fort verta kluss i ein slik 'rekneskap'. Likevel trur eg det er eit poeng i at Torkel Pederson Norddolm har same førenamnet som ein tidlegare prest i Hitra/Hemne, samtidig som han er klokkar i bygda. I Aure var det etterkomarane til Hr. Christen som sat med dette 'embetet' i lange tider. Torkel var jo ikkje særleg vanleg på den tida, sjølv om det slong ein og annan Torkil rundt om.Om ein skal prøva å knyta saman slektene på Ålmo/Skauset og slekta på Norddolm, så trur eg ein må sjå litt på ein Peder Skauset som truleg åtte og bruka saga på Skauset i åra 1637 - 1640. Dette var så vidt eg kan sjå, einaste Peder-karen på desse to gardane i det aktuelle tidsrommet. I 1645 var så kanskje same Peder komen til Norddolm på Hitra og han har da også skaffa seg ein landskyldsrett til nabogarden til Skauset, Ålmo.I odelskattemanntalet i 1624 kan det sjå ut til at Skauset er utegløymd frå manntalet, medan Arne og Torstein står saman om 1/2 spann i 1647. Dette var heile landskylda på Skauset. I følgje A. Todal og Gardtales i Aure, så var det ein Berdor (Bardor, Baruch m.m.) som åtte og dreiv Skausetgarden først på 1600-talet og fram til 1640. Då reknar han med at son til Berdor, Arne, samt Torstein Pederson, som etter Todals meining var gift med enkja etter gamle Berdor Skauset. Ein stad i lensrekneskapen har han nemleg funne ein merknad om at Torstein bruka 18 marklag som stedotra han åtte. Dette verkar litt rart om det var slik at Berdor hadde berre borna Arne og denne dotra, for då skulle Arne hatt dobbelt så mykje av garden som søstra. Truleg var det snakk om fleire steborn, ikkje berre ei dotter.Merkeleg nok , så var det også på nabogarden, Ålmo ein gardbrukar som heitte Berdor e.l.. Dette kan verka litt rart, og det kan godt vera at same Berdor dreiv part både av Ålmo og Skauset, med andre ord at det var same mannen. Dette kan likevel ikkje reknast som sikkert. I 1674 døydde det eit Baruch Olson Ålmo som hadde vore gift med dotter til Arne Bardorson på Skauset. Ho heitte Ragnhild. Ei anna dotter til Arne Berdorson Skauset var Mildrid (Mille). Arne hadde i tillegg sonen Mikkel. Det kan jo vera freistande å tru at Arne Berdorson Skauset hadde fått ei dotter til Mikkel og Sigrid Ertvåg til kone og at enda ei grein kan førast attende til prestefolket i Hemne. Korleis det har seg at Peder Norddolm fekk tak i ein part av Ålmo er ikkje så godt å seia. Kan hende har han gifta seg med nokon frå dette miljøet, eller han kunne ha nytta høvet da han dreiv sagbruk på Skauset til å få kjøpt ein part av Ålmo? Å kobla Berdornamnet med kvinnenamnet Berdora på Klefstad trur eg vert litt for spekulativt? Framleis like forvirra?Eg skal så nemna litt om namnet Hovlik som og har vore trekt fram som eit uvanleg namn i denne debatten. Dette namnet var ganske vanleg i Aure prestegjeld tidlegare. Eg trur ikkje det er nokon som heiter det lenger i dag, men det er ikkje så veldig lenge sidan siste mannen som bar det namnet døydde. I 1624 var det t.d. ein Hovlik på Hovde i Vinjefjorden som åtte heile 198 marklag jordegods.Eg skal nemna dei 9 sønene til Hr. Kristen som vi kjenner namnet på; 1. Jon på Sundsby, 2. Kristen på Sundsby, 3. Oluf på Sundsby (Djupbugen), 4. Arnt (Arne) til Torset, 5. Kristen til Bjøringen, 6. Lars til Bergfall, 7. Askild til Vågos, 8. Brynjulf til Våg, 9. Torstein til Skauset.Om Hr. Kristen hadde vore gift med ei dotter av Hr. Torkil, så skulle ein tru at en av desse sønene til Peder også hadde hatt det namnet, men i og med at det enda skal vera tre søner, så kan det jo vera ein av dei som bar Torkildnamnet.Meiner forresten å hugsa at det var ein Torkild Pederson på ein gard i Halsa, men eg finn han ikkje att.Elles så tvilar eg på at Krabbane har ått noko i Eggen, anna enn det dei eventuelt ha fått med konene sine. Peder Larsson Krabbe i Aure fekk jo mykje jordegods med kona si, som var dotter av Oluf Jensson Skriver i Trondheim. Akkurat dette punktet kunne det jo ha vore interessant å forfølgja.Elles ser eg at det dukkar opp ein Hr. Jacob Olson som etter namnet å døma må vera født og oppvaksen i Hemne. Eg skal ikkje laga nokon teori omkring dette no, berre slå fast at opplysninga var ny og interessant.Mvh. Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Igjen takk til Finn for et svært informativt innlegg. Jeg er helt enig at temaet blir uoversikttlig, bl.a. pga. diverse innspill fra meg (som jeg likevel håper kan gi nye vinklinger av interesse), som kan få det hele til å ”løpe litt løpsk” hvis alt skal diskuteres parallelt.Det er nettopp derfor jeg har foreslått et eget tema ang. Aure og forbindelser derfra til Hemne og ant. Hitra, da det er tydelig at du vet og finner frem mye om dette, så innleggene blir detaljerte. Det virker absolutt som om det kan være mer å ”studere” ang. bl.a. Ålmo og Skauset. Et spesialtema vil kanskje trekke til seg noen lesere fra Nordmøre som ellers ikke leser om prester i Hemne? Et slikt tema kan evt. innledes med en kortfattet oppsummering av person / eiendomsforhold som i herværende tema og ellers er fremkommetForutsatt at Peder på Skauset i 1637-40 er den samme som Peder på Norddolm i 1645, må han pga. barnas alder, være gift utenfor Hitra. Den enkleste forklaringen er vel da at gifter seg i Aure og via sin kone Berit arver en gårdpart der, som vel også kan si noe om hvilken slekt hun kan tilhøre.Ang. eget forhold til dette går det via Åge-navnet på Flatval, som jeg regner med kommer fra Norddolm, selv om Daløy (og Dyrvik) ikke helt kan utelukkes. Når Åge Pedersen Flatval gifter seg i 1746, er begge forloverne fra bostedet, men ved skiftet i 1756 bor en bror på Dolmøya (Bremvåg) og en svoger på Titran. Ved sønnen Peder Ågesens andre giftermål kommer forloverne fra Avløysa og Halleren, og ved første barns dåp (i dette ekteskapet) er fadderne utenom Flatval fra Hammeren (ved Flatval), Skarpneset og Dolmøya (Knutshaug ved Norddolm). Forbindelsene her går altså særlig vestover og over fjorden, som sammen med andre data underbygger at Åge-navnet kommer fra Norddolm (og/eller Daløy), og at Peder Ågesens mor er fra Skardsvåg (av Åge-slekten fra Daløy, med Mille som farens første kone). Jeg har ikke utskrift av flere fadderlister, som evt. kan endre bildet.Uavhengig av dette bør det være av interesse å kartlegge om presteslekten i strøket kan ha en ”avlegger” på Norddolm, og om jordeierklanen i Inderøy har etterslekt rundt Frøyfjorden, noe den tydeligvis har.Ang. hr. Kristen i Aure, så ser ikke navneskikken der ut til å inneholde elementer fra hr. Torkel og Berits slekter (som Sjur og Jakob), så det er vel da mindre sannsynlig at han er svigersønnen deres. I følge Dahl s. 234 eier hr. Kristen i 1618 halvannet spann odel i Eggen på Byneset, en Jakob Pedersen har da et halvt; i 1624 eier svigersønnen hr. Augustinus og Peder Kristensen in Aure dette; i 1647 eies hele Eggen av hr. Peder Krabbe (sogneprest i Aure).Ang. hr. Jakob Olsen fra Hemne, nok født før 1600: Navnet kan her kanskje antyde en forbindelse til Berit Jakobsd.. Skulle han være bror av hr. Ole Olsen, kan jo hr. Torkel og Berit teoretisk ha en sønn Ole (som altså er faren til disse), i følge skikk kalt etter hennes avdøde mann, hr. Ole Sjursen. (Vet ikke om dette utelukkes av eiendomsdata). Hr. Ole Olsens ”nevø”, Karl Helgesen Honnes (helst svigersønn av Ole Honnes, som helt sikkert ikke er identisk med hr. Ole), har antagelig sønnene Ole og Jakob, f. 1660 og 1666. Det her uventede Jakob-navnet kan kanskje ha noe med hr. Jakob å gjøre? Skulle dette stemme, ville hr. Ole Olsen være gift med sin kusine, noe som ikke er uvanlig før i tiden.Jeg har ennå ikke, som lovet, opprettet nye temaer om disse forholdene. Det skyldes ganske enkelt at det er litt komplisert både å finne riktig oppdeling og å forme gode, kortfattede innledninger til de nye temaene. Jo mer som avklares her før jeg gjør dette, jo bedre er det.

[Gjest Finn Oldervik]

Skal prøve å kommentere litt av det Odd skriv om i siste innlegget.Når det gjeld eiendomstilhøva på Ålmo den tida det her er snakk om, så er dei ikkje så likeframme. I 1624 er det nemnd 6 postar som omhandlar Ålmo:1. Enken Ålmo 9 marklag2. Herman Ålmo 4 marklag3. Oluf Ålmo 9 marklag4. Oluf Ålmo 18 marklag5. Sivert Ålmo 44 marklag6. Sivert Ålmo 24 marklagTilsaman vert dette 108 marklag eller 1 sp. 1 øre og 12 m.l. Truleg er nr. 3 og 4 same personen, Det same gjeld 5 og 6, slik at det i alt er 4 eigarar.I 1647 var stoda slik:1. Svend, Hermann, enken Ålmo eig og bygslar 1/2 spann.2. Elling Ålmo eig og bygslar 1/2 spann. Det som kunne sjå ut til å ha vore ei 6-deling i 1624 hadde no vorte til ei to-deling. I tillegg hadde det tilsynelatande kome bort 1 1/2 øre. Dette må vera det same some som Torstein og Arne Skauset står oppsett med i 1647. Dette stadfestar vel at Skauset er oppsett i lag med Ålmo i 1624.Så i 1661 såg det slik ut:1. Erik, Johan Ålmo eig og bygslar 1/2 spann.2, Jens og Lars Ålmo eig og bygslar 1/2 spann.3. Unge Jens Ålmo eig og bygslar 1/2 øre4. Bardoe Ålmo bygslar 20 marklag av Peder Norddolm.I tillegg er det nemnd ei sag under garden.No hadde landskylda igjen auka, i og med at ho var på tilsaman 104 marklag. Truleg hadde landskylda vorten oppsett grunna nydyrking e.l.Det kan vi delvis sjå av di Arne Skauset, saman med Nils (som no eig parten til Torsten)framleis er oppsett med 1/2 spann i Skauset.Ut frå dette er det ikkje så lett å sjå kvar Peder Norddolm har fått jordeparten sin frå. Ein kan jo tru at Peder eller kona kan vera i slekt med Barou Olson eller kona hans (Ragnhild Arnesdtr) i og med at det er Barou som bygslar av Peder, medan dei andre er sjølveigarar.Så skal eg nemna litt om eit heilt anna tema som vi har vore litt inne på, nemleg borna til Hr. Kristen i Aure. I rettsaka mot biskop Arrebo etter det såkalla skandalebryllupet i Hemne. Då Melchior og Mille gifta seg i 1619, vert det nemnd at Erik Audunson på¨Kvalvåg og byfuten i Trondheim, Peder Lauritson var skyld med kvarande gjennom svogerskap. Av sume har dette vorte utlagt som om Peder Lauritson skulle vera gift med ei søster til Erik. Slik kan samanhengen vera, men det er fleire andre mulegheiter. M.a. kunne kona til Erik Audunson, Maren Kristensdtr. vore dotter til Hr. Kristen Lauritsson i Aure og byfuten kunne ha vore ein yngre bror av Hr. Kristen. Ei tredje løysing kan vera at både Erik Audunson og Peder Lauritsen er gift med ei dotter til Hr. Kristen. (Kva seier Dahl om familietilhøva til Peder Lauritsen?)Ein bror til Peder Kristenson på Sundsby kan vera Hans Kristenson på Giset som er nabogarden i nord i høve til Sundsby. Begge desse gardane var såkalla mensalgods på den tida. Denne Hans er oppført i skattelistene frå 1622. Han heldt seg på garden i levetida si og hadde minst to søner som ein kjenner til, nemleg Kristen Hanson f. ca 1626 og Augustinus f. ca 1634. (Oppkalla etter farsøstermannen, Augustinus Jensson?). Truleg var det fleire born.Ei liste over borna til Hr. Kristen kan då sjå slik ut:1, Peder Kristenson Sundsby g. m. Gjøa. Minst 12 born.2. Marit Kristensdtr. g.m. Augustinus Jensson (Wivel) 4 søner og 2 døtre (Sjå hos Dahl)3. ??? Maren Kristensdtr. g. m. Erik Audunson Kvalvåg.4. ? Hans Kristenson Giset f. ca 1600. Minst to søner, Kristen og Augustinus.5. ??? NN gift med Peder Lauritson, fut i Trondheim?Nytt emne: Roar skriv at det ikkje var uvanleg at søskenborn gifta seg på den tida. Dette er nok feil. Søskenborn var så vidt eg veit i 'forbudne ledd', og det måtte søkjast om løyve (kongebrev). I Norske Kongebrev finnes ei mengd med slike søknader frå namngjevne personar. At slike ekteskap unntaksvis vart inngått er ganske klårt, ofte for å halda odelsgods e.l. saman. Folk som var så nærskylde som søskenborn som fikk 'uekte' barn saman fekk hard straff. Kring 1607 ville presten i Orkdal, Jon Jonson gifta seg med tremenningen sin. Han søkte da om løyve til dette, men det ser ut som han fekk avslag. Seinare vart loven noko oppmjuka, men eg hugsar ikkje kva tid.Mvh. Finn

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Finns tema om Peder Lauritsens slektsforhold er det ikke så mye å hente hos Dahl. Dahl viser til det nevnte svogerskapet med Erik Audensen og rivaliseringen med Arrebo som kanskje fikk med seg at Peder Lauritsen i 1632 ble avsatt som fogd i Namdalen pga. sin embetsforvaltning.Men under sorenskrivere på Nordmøre (s.109) skriver Dahl om en Christen Lauritsen (død før 1641) som ifølge Dahl 'trolig' var beslektet med Erik Audensen og Oluf Mechlenborg. Dahl viser til et arveskifte i 1624 der de tre og flere andre var involvert. Referansen her er Nordmøre historielags årbok for 1995 s. 36. Christen Lauritsen skal ha vært gift med ei Margrete.Oluf Mechlenborg var fogd på Nordmøre 1623-1628, et embete hans far hadde hatt tidligere. Han var onkel til den Johan Jacobsen Mechlenborg som ble gift med Anne Eriksdatter på Kvalvåg. Men Anne og Johan må ha giftet seg etter 1624.Slektskapet mellom Christen Lauritsen, Oluf Mechlenborg og Erik på Kvalvåg må derfor bygge på noe annet, uten at jeg i farten kan påvise noe konkret. Nærliggende er det kanskje å anta at Christen og Peder Lauritsen var brødre? Men hvor er linken?Tar med i samme slengen at Christen Lauritsen ifølge Dahl (s.153) gjennom sin datter Kirsten var svigerfar til fogden Peder Rasmussen på Kanestrøm (1639-1658.) (Det var altså to fogder samtidig på Nordmøre, en på Edøya og en på Kanestraum?) Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Fortsatt takk for mye nyttig informasjon. Ang. eiendomsforholdene på Ålmo og Skauset, så må jeg se nærmere på disse før jeg sier noe mer.Ang. inngifte: Jeg vet selvsagt at det må bevilling til for giftermål ”i forbudne ledd”, som etter middelalderen vel ikke strekker seg lenger enn til firmenninger. Forskjellige konger har vel litt ulikt syn på dette, så det er kanskje litt strengt vurdert på denne tiden (av Kristian Kvart, som vel ellers er kjent for å være ganske ”løssluppen”), men senere later det i alle fall til å være noenlunde lett å få bevilling, siden så mange slike ekteskap forekommer rundt i landet, mellom søskenbarn og tre- og firmenninger, samt generasjonsforskjøvet, såsom filleonkel / filleniese.Nermo sier i (74) i tema 27339 at kapellanen Ole Olsen i Hemne / Hitra har søsteren Sigrid, som er gift med Mikkel Olsen Røg på Ertvåg. Kan jeg anta at dette stemmer? (Jeg har antydet i (171) at hr. Jakob Olsen fra Hemne kan tenkes å være en bror av disse.) Mon tro om enten Peder Norddolm eller hans kone Berit også kan være en bror / søster? Dette passer godt i tid. Da vil de jo via Sigrid ha en forbindelse til Ertvågøya, som evt. kan bidra til å forklare at et jordeierskap oppstår der.Ang. Berdor / Barug: Barug Olsen Ålmo, som har Arne Berdorsen Skauset som svigerfar, ætter vel gjerne fra en tidligere Berdor der, som også er svigerfarens opphav? Om ikke her, så kan vel kanskje Barug (Berdor) på Klefstad i Inderøy være en oppkalling av Berdora Ivarsd. Aspa på samme sted? Berdor-navnet er vel også brukt i middelalderens adel, så forbindelser til denslags er kanskje også en mulighet, siden disse eier litt jord?Dette får være nok foreløpig.

[Gjest Finn Oldervik]

Skal i første omgang berre kommentera Nermo sin påstand om at Sigrid Ertvåg skulle vera ei dotter til ein Hr. Ole i Hemne. Denne teorien er truleg grunna på ymse utleggingar som A. Todal har om emnet under garden Ertvåg. Todal har tydelegvis bestemt seg for at oppteikningane til Lindåskarane stort sett er oppspinn. Han har ut frå dette kome fram til at kona på Lindås måtte har vore eit resultat av av den 'forseelse' som Hr. Oluf hadde gjort seg skuldig i kring 1615 (?). Dette stemmer dårleg med namnebruken seinare i Lindåsslekta, og eg vil framleis påstå at Sigrid Ertvåg er dotter til Hr. Michel Kristensen og helst til Mille Audunsdtr. av Aspaslekt. Vidare at Lisbet Lindås er dotter til Audun Michelson (sagbrukseigaren i Hemne) og slik brordotter til Sigrid Ertvåg.Mvh. Finn