[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for hurtig svar. Er godt fornøyd med oversikten over gårdeierskap i Foldfjorden, så den får jeg se nærmere på.Ang. Sigrid på Ertvåg, så sier Nermo at hun skal være søster til hr. Ole, ikke datter. I så fall ser det ut til at hun må være noe yngre enn kapellanen. Regner foreløpig med at din versjon er mer sannsynlig, så får Nermo protestere hvis han vil.I (14) sier Bjørn Jonson Dale at hr. Torkels kone,Berit Jakobsd., har Sigrid som mormor. En oppkalling av dette navnet kan vel da tenkes i hr. Mikkels første ekteskap. Berit har i sitt første ekteskap sønnen Besse, og Besse-folket på Sula eier tidligere en part i samme Rennan-gården som Sjur Torkelsen senere innløser en del av. Hvis oldemoren Sigrid tilhører Besse-slekten, og Sjurs halvbror (og gjerne halvbroren Østen også) er kalt opp derfra, er det vel ikke utenkelig at Sigrid-navnet kan forekomme i familien.

[Gjest Leiv Skjerve]

Innlegg 172. Siste avsnitt.Ifølge Kirkeordinansen av 1539 var det ikke lov å gifte seg med slektning i 3.ledd eller nærmere. Men kongen kunde gjøre untak.Jon Jonsson, 'de fattiges forstander i Trondhjems hospital', søkte 17.mars 1612 om å få gifte seg med sin tremenning.Søknaden ble ikke besvart.Hr Jon fikk barn med sin tremenning og mistet prest- og forstanderstillingen ved 'Spitalet'.Han fikk en bot på 130 daler for denne forseelse og var antagelig uten arbeid til han i 1616 ble ansatt som sogneprest i Orkdal.Genealogen nr 1/2003 har en artikkel av meg om denne sak:'Ættleggen fra Trondhjem 1612 var vedlagt en søknad som ikke ble innvilget'

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk til Leiv for opplysningen. Ut fra dette er det vel mindre sannsynlig at hr. Ole Olsen kan være ætling av hr. Torkel. For øvrig hyggelig at du følger litt med her også.Jeg har nå tatt en titt på manntallet for Aure i 1664 (Nordmøre prosti II) ang. gårdene Ålmo og Skauset. Tydeligvis er disse dobbelført i DA, ”Almoe” på nr. 773 / 774 og 1084 / 1085 og ”Skouset / Skougset” på nr. 775 og 1228.De to listene samsvarer mye for Ålmo: Oppsitterne er Erik (43), Johan (41), Jens d.e. (75), Lars (39), hver med 18 marklag, Jens d.y. (40) med 12 marklag og Barov (40) med 20 marklag, tilsammen 104 marklag. Sønnene er Sjur Jenssen (16), Ole Ellingsen (16) og Ole Jenssen (16). Den ene listen nevner også husmennene Anders Estensen (50) og Jon Sjursen (50).På Skauset avviker de to listene litt mer: Den første oppgir oppsitterne Arne (70) og Torstein (60), hver med 18 marklag, i alt 36 marklag. Sønn er Nils Barovsen (kalt ”Bårdsen”, 30). Knekter er Peder Estensen (30) og Mons Monssen (kalt ”Morens”, 24). Husmann er Mikkel Arnesen (30).Den andre listen for Skauset viser oppsitterne Arne Barovsen (70), Mikkel Arnesen (34), Torstein Pedersen (50) og Nils Barovsen (32), alle unntatt Arne med 9 marklag. Siden gården er på 36 marklag, skal nok Arne også ha 9. Sønn er Peder Torsteinsen (12, nok med far Torstein Pedersen). Husmenn er Peder Estensen (30) og Arne Pedersen (3), nok far og sønn.Mikkel Arnesen er vel sønn og Peder Estensen gjerne svigersønn av Arne Barovsen Skauset. Peder er gjerne en godt yngre bror av Anders Estensen på Ålmo?En bør her også forsøke å se en sammenheng mellom Barov (Olsen) Ålmo (40, g.m. Ragnhild Arnesd. Skauset), Nils Barovsen Skauset (32) og Arne Barovsen Skauset (70), særlig siden en eldre Barov, vel Arnes far, tidligere driver Skauset (frem til 1640-tallet). Jeg vil gjette på at Barov Olsen Ålmo er sønn av oppsitteren Ole Ålmo i 1647. Kan det dreie seg om et søskenbarngifte her? Peder Norddolm (med sønnen Torkel født i 1622) ser ikke ut til å være nær beslektet med Torstein Pedersen Skauset. (Rent teoretisk kan likevel Torstein tenkes å være en eldre bror av klokkeren Torkel på Hitra.)Videre studier av de hittil samlede eiendomsdataene her kan jo være et morsomt puslespill å prøve seg på for de som liker slikt.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Odd, siste innlegget.Det meste av dette ser greitt ut, utanom det siste. Gjennom oppteikningar av G. Schønning veit vi at Torstein Pederson Skauset er son til Peder Sundsby, og kan slik ikkje vera son til Peder Norddolm. Han kan da heller ikkje vera bror til klokkaren Torkel Pederson. Om da ikkje Torkel var son til Peder Sundsby og ikkje til Peder Norddolm, men dette er vel lite truleg?Mvh. Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Beklager at jeg i farten overså dette. Koppskatten 1645 oppgir en Torkel som sønn av Peder Norddolm, og denne Torkel,som da må være født senest 1633, må vel være identisk med den senere Torkel Pedersen på Norddolm, 79 år i 1701, selv om han i 1663-6 er klokker og bruker 'Peder' på Meland i nærheten, da 42 år.

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 170/Oldervik:) 'dei 9 sønene til Hr. Kristen' (i Aure) som vert nemnd her er vel istaden søner av Peder (på Sundsby), sonen til Hr. Kristen ?

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for at du gjorde meg oppmerksam på blunderen. Sjølvsagt var dei sønene til Peder Sundsby, og altså sønesøner Hr. Christen. Det er slikt ein gjer i seine nattetimar diverreMvh Finn

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 173/Kvalvaag:) Den Christen Lauritsen (g.m. Margrethe) (hvis datter var g.m. Peder Rasmussen) har jeg sett omtalt som sorenskriver, ikke prest. Er det likevel samme mann ?Peder Rasmussen (Ruberg) var vel 'gårdsfogd' og forvalter av Kanestraum-godset, og dette var muligens ikke det samme som 'fogd' ? Kjennes forresten hans barn ?

[Gjest Per Nermo]

(174-175-176): Jeg ser ikke (lenger) grunn til å mene noe annet om Sigrid's herkomst enn det Oldervik sier i innlegg 175.

[Gjest Finn Oldervik]

Vedrørande Hr. Jacob Olson.Reint kronologisk, så er det jo ingenting i vegen for at Jacob var ein bror til Hr. Christopher Olson Røgh, Mikkel Olson i Ertvåg m.fl. Desse karane var jo også født i Hemne slik det ser ut som om Jacob var. I samband med dette kan jo også nemnast at ein Hr. Jacob Røg hadde hatt brev på ein kannikdom i Bergen og at ein Hr. Mikkel Jonson fekk denne etter Jacob (NRR s. 633 1569). Er det nokon som veit meir om denne Jacob Røg i Bergen, eller om etterfølgjaren Mikkel Jonson?Mvh Finn

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Per Nermo (183):Jeg skrev (173) '...under sorenskrivere på Nordmøre (s.109) skriver Dahl om en Christen Lauritsen...'Hvor kommer presten inn?Peder Rasmussen var iflg Dahl nevnt '...som fogd på Strømmen den 14/9 1639...' Forgjengeren, Christoffer Nielsen Tønder, var ifølge Dahl fogd på Kanestrøm i 8 år.Det er mulig de var gardsfogder, men Dahl plasserer dem under hovedavsnittet om fogder på like fot med fogdene på Nordmøre, i Jemtland ol.Det sies ingenting om barn, men Hr. Rasmussen bodde på Bolgen (Bolga) som var en del av det jordegods han hadde kjøpt av Selius Marselis. Han var død før 27.1.1666.Artikkelen som det vises til i tidsskriftet for Nordmøre historielag, er en transkripsjon av Hagerup Kempes og Grøn Bulls 'Topografi af Tingvold Præstegjeld.' Mannen bak trranskripsjonen er Kåre Hesselberg.Det som sies om herrene Oluf Mechlenborg og Erik Audensen + Kristen Lauridss. Skriver tar ikke mer enn snaut to linjer og viser til et pergamentbrev som fantes hos en Trond Walvig (Vulvik?) Jeg kan i farten ikke si hvordan Kristen Skriver kommer inn i et evt. slektsforhold. Men det er det kanskje andre som kan?Ellers lurer jeg på hvem denne Laurits er, far til Christen - og evt. Peder - Lauritsen. Kanskje ligger det en nøkkel der? Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Først litt korrektur til (178) 3. siste linje: Der skal det stå 'oppsitteren Ole Ålmo i 1624'.På adressen http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/lokalhistorie.htm har jeg funnet at Røg også forekommer som presteslekt på Vestlandet, så det er jo ikke sikkert at en hr. Jacob Røg nevnt i Bergen er trønder.Der nevner Arne Kvitrud også under 'Teiste' Oluf Sjursen Teiste, d. 1549, erkebiskopens mann i Trondheim. Han må vel være identisk med Berit Jakobsd. sin første mann hr. Ole Sjursen? Kanskje hr. Torkel Sjursen også er en Teiste?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med at under 'Smørhette og Smørhatt' på adressen ovenfor finnes en god del aktuelt Aspa-stoff.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kanniken, seinare erkedegnen Olaf Sjurson og Olaf Teiste var ikkje samme mann. Olaf Sjurson var prest, Olaf Teiste krigar, dvs ein av erkebispen sine 60 'bordfaste' sveinar, og han følgte herren sin til Holland i 1537. Då satt nok kanniken heime.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det var da synd. Nå håpet jeg at en 'godbit' hadde dukket opp. Det blir jo litt lettere hvis noen av de her aktuelle personene kan knyttes til mer kjente slekter. Imidlertid er vel Teiste uansett av interesse i forbindelse med Aspaslektens eldre ledd.

[Gjest Per Nermo]

(186 / Kvalvaag:) Jeg beklager min sammenblanding av Sogneprest Aure 1578-1622, Christen Lauritsen (ca.1550?-1622) (far til Peder og Marit rundt 1580-1595) og sorenskriver på Nordmøre, Christen Lauritsen (ca.1575?-før 1641) (g.m. Margrete og far til Kirsten, g. Peder Rasmussen på Kanestraum).

[Gjest Per Nermo]

(185 / Oldervik:) Hvis hr. Jacob Olson til Hemne (1639) (og kanskje også 'Hr. Oluf på Dolmen'/Hitra (1628)) er bror av Christopher Olson Røgh, m.v., så innebærer altså dette at Jacob's far skulle være den Oluf som var bruker på Nes i Hemne i 1610, og som vel var g.m. en Margrethe. Og denne Oluf kan altså da muligens være en sønn av hr. Torkild/Torkjell Sjurdsson til Hemne (inntil ca. 1577) og Birgitte Jakobsdatter ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Første delen virker sannsynlig, men den siste tviler jeg mer på, da kun navnet Jakob ser ut til å finnes i nær etterslekt til Ole på Nes, ikke Torkel, Berit og Sjur, som i så fall må forventes. Dessuten er hr. Ole Olsen vel helst ikke gift med sin kusine (men teoretisk kan jo et løyve evt. dukke opp ved videre leting). Et alternativ kan være at Ole Nes eller kone er barn av hr. Ole Sjursen og Berit Jakobsd., men siden disse vel bor i Trondheim er ikke det svært sannsynlig. Dessuten er de vel født for sent til at det er mulig.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Presiserer: Siste linjen gjelder Ole Nes og kone.

[Gjest May Teistevoll]

Til innlegg 145: Vi bare tipse om at Volquart Brodersen Riisbrich i 1638 betalte 140 rdl for 'schrifte forschaansel'. Han hadde begått 'leyermaal med Maren Johansdaater thrende gange'. Se også kongebrev 6/10 1638 om saken.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Takk for innspill, May. Aner du hvor denne fyren hold til? Kan du også gi meg et lite hint om hvor jeg finner Kongebrev 6/10? Du får det til å høres så lett ut, og det er det vel for den som kan det. Noe jeg altså ikke gjør her og nå. Hilsen Torgeir.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Torgeir (nr 173)Takkar for innspelet! Det skiftet du nemner frå 1624 er truleg skiftet etter Hustru Lisbeth (som truleg døydde hos dotra Ingeborg på Åsgård). Når dei tre nemnde karane deltok på dette skiftet, så var det i alle fall for to av dei, helst 'i embets medfør'. At Erik Audunson (Trygge) på Kvalvåg deltok i skiftet etter mora var vel ikkje så unaturleg. Elles er det kanskje meir tvilsomt om kona til Erik Audunson kunne vera ei dotter til skrivaren Christen Lauritsson. Christen verkar heller å vera omlag samtidig med Erik (av same generasjon). Det er vel ikkje utenkjeleg at opphavet til skrivaren er å finna i Danmark? Kristen Lauritsen og svigersonen (?) Peder Rasmusson er elles litt omtala under garden Bolga på Frei. Begge ser ut til å ha bodd der ei tid.Til Per Nermo (nr. 192)Er stort sett samd med det som Odd Roar skriv om dette. Det kan sjå ut som Røgh/Hemne-slekta er ei sjølvstendig slekt som ved byrjinga av 1600-talet ser ut til å vera lite infiltrert i Aspa-slekta eller 'Torkildslekta'. M.a. giftar Gjert Mumme seg med dotter til Christoffer Olson Røgh. I og med at Gjert var tremenning med Mikkel Audunson, Lisbeth Audunsdtr. på Lindås m.fl., så viser det at Røgh-folket neppe var nærskylde med etterslekta til Mille i alle fall. På same måte viser Beret Sjursdotter sitt ekteskap med Hr. Oluf Olson 'Hefnene' på Dolm at Røgh/Hemne-slekta heller ikkje var nærskylde med Torkildslekta.Under same innlegget skriv Nermo at den Ole som var far til desse prestane, samt Gabriel, Mikkel m.fl. var gift med ei Margrethe. Lurar på kvar du har dette frå. Meinar å hugsa at namnet hennar kanskje var Ingeborg? Elles meinar eg å hugsa at Ole på Nes har vorte kalla Oluf Gunderson ein stad.Når eg i eit tidlegare innlegg nemnde ein Jacob Røg i Bergen, så var det med tanke på Røgh-namnet i Hemne. Enten Oluf på Nes eller kona hans kan jo vera ein etterkomar av Jacob Røg i Bergen? Røg/Røgh-namnet som slektsnamn ser først og fremst ut til å vera knytt til Vestlandet, kanskje Luster-området?Mvh. Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. Røg-slekten i Hemne, så har Arnstein Rønning tidligere (i 1999) foreslått at den kan ha opphav i lensmannsslekten Rygg i Sandane i Gloppen, og muligens være en gren av Augustinus- eller Vereide-slekten der. Lensmann Augustinus Jonsen i Halsa, som skal være svigerfar til Gabriel Olsen Røg på Nes i Hemne, kan (i følge Rønning) være en sønn av Jon Eriksen Rygg i Sandane. Jeg synes ikke dette virker usannsynlig. En 'nøkkel' her er kan være navnet Augustinus eller Øystein, som i Fosen også finnes bl.a. hos Østen Fjellvær og hr. Torkels stesønn, Østen Olsen.Slektstavlen for Røg i NST XX-3 s. 230 (ved Kjeld Bugge) sier at Gabriel Olsen Nes er gift med Ingeborg Augustinusd. og faren Ole antydes gift med Margrethe. Det er vel like sannsynlig at Ole er en Gabrielsen som en Gundersen?Til slutt litt korrektur: I (180) skal det stå 'klokker og bruker 'Torkel' på Meland', ikke 'Peder'.

[Gjest May Teistevoll]

Hei Torgeir - Jeg ville være så kort som mulig siden dette blir et bi-tema, så ble det altså for kort. Fogden i Nordhordland, Volquart Brodersen Riisbrich, gift med Karen Nilsdtr Lem, bodde i Gravdal ved Bergen. Kongebrevet står i Norske Rigsregistranter, b. 7, s. 457. Jeg kan sende deg en kopi av kongebrevet om ønskelig, har samlet litt info om denne fogden.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Ad (197), av Finn Oldervik: Er det slik at skiftet etter hustru Lisbet, og eventuelt dets innhold, er kjent?