[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Kjell Ove HattremSpørsmål om skiftet etter Hustru Lisbeth med innhold er kjend.Diverre trur eg ikkje det. Eg er litt usikker på kvar årstalet for skiftet etter Lisbeth opphavleg er kome frå. I 'Program for Aspa-seminaret' for 25. oktober 1996, er dødsåret for Lisbeth oppgjeve til 1624. Eg har også andre stader sett oppgjeve dette årstalet. Det kan godt vera at det er det korte notatet til Schøning ein siktar til. Uansett så skulle det ikkje vera nokon grunn til å antyda noko slektskap om fogd og skrivar møter opp på eit skifte, snarare tvert i mot.Elles kan ein ikkje heilt avskriva at skiftet etter Hustru Lisbeth finnes. Ein har jo også meint at skiftet etter (siste?) kona til Ivar Audunson i Aspen var borte. Likevel er det tydeleg at Roaldset har sett dette skiftet (Sjå Gards- og ættesoge for Straumsnes B III, 1999). At Roaldset kallar denne kona for Margrethe Mentzdotter von Ravensberg får ein tru kjem av at Roaldset ikkje var heilt oppdatert. Under Sallaupen (B III s. 411) kallar han elles den same kona i Aspen for Margrete Hansdotter. Kanskje det siste er rettare? Skiftet etter Margrethe viser i følgje Roaldset at 'borna' arva 9 spann 1 øre odelsgods med bygsel og 5 spann 4 marklag uten bygsel. Søstra, Lisbeth arva likt med brørne 'efftersom Brødrene aff en Broderlig kierligheds ahfection til deris Kiere Søster' ønskte det slik.Mvh Finn

[Gjest Finn Oldervik]

Til Odd Roar (nr. 198)Eg synest ikkje det verkar heilt logisk at ein eventuell svigerfar til Gabriel som brukte Røgh-namnet og skulle medføre at bror til Gabriel skulle ta dette namnet som slektsnamn. Vi må nok leita etter ei anna løysing trur eg.Mvh Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En tenkelig mulighet er at både Gabriel Nes og hans kone på et eller annet vis kan være av den samme Rygg-slekten (Rønning har muligens antydet dette, men jeg har ikke funnet det igjen ved nettsøk), dvs. et inngifte, som det jo gjennom tidene finnes svært mange av i slike slekter. Rygg-navnet kommer vel uansett ikke fra Hemne, da ingen gård der heter det. Det er vel heller ikke noe adelsnavn.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

May (199): Takk for hyggelig tilbud. Siden vi er tilbake til mitt (foreløpig?) mislykkede forsøk på å koble Lem-slekta til Jørgenvågen (126), kan du vente med å sende meg noe. Kanskje det blir aktuelt seinere?Har ellers festet meg ved det Per Egil hegge skriver i Aftenposten i dag om de to som ble nobelprisvinnere fordi de holdt fast ved en idé som ifølge alle andre 'ikke kunne stemme.' Men nå lar vi denne ligge så lenge ;-)) Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 203: Jeg må tilstå at jeg intet har gjort i denne saken etter at jeg framsatte teorien om Røg-slektas opphav for noen år siden. Men jeg tror fortsatt at navnet stammer fra de uhyre interessante gårdene Rygg (Røg) og Vereide i Nordfjord og 'lensmannsslekta' der, som iflg en 'ættlegg' stammer fra en Augustinus, jfr Asgaut Steinnes, som i NST 1972 antyder at Augustinus var halvbror til Agnes Håkonsdatter (Håkon Magnussons datter) gift med baronen Havtore Jonson.Jeg vil i tilfelle anta at man bør søke i etterslekta til lensmann Jon Erikssøn (Rygg) som var av Augustinusslekta på Vereide, og som var gift med Ingeborg Nilsdatter Rygg/Røg på Rygg nevnt 1564. Ingeborg var enke i 1581. En sønn av disse het Oluf Jonssøn død før 1606, men han tror jeg vel ikke har noe med saken å gjøre (har muligens hans etterkommere). Men det var kanskje andre etterkommere. Ei søster av Olaf kjenner jeg til, men vet ikke navnet - men hun var gift med en Gabriel Nilsson Ytre Hauge. Et sted står det forresten at hun var DATTER av Olaf - og det er vel slik det skal være.Gården ble skrevet som Rygh, Røgh og Røg i forskjellige skriftlige kilder på denne tiden.Dersom vi skal anta at det var Ingeborg Augustinusdatter som var etterkommer av ei Røg-slekt via sin antatte far, lensmannen Augustinus Jonsson på Halsa, så har vi kanskje et problem, da den antatte(!) svogeren hennes, Christopher, også kaller seg Røg.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for interessant svar. Vil kommentere det senere etter litt nettsøk for å se om det finnes noe mer aktuelt her.Vil for øvrig nevne at flere av de mye brukte navnene i dette personmiljøet, som Gabriel (Hemne) og Daniel + Isak (Halsa) også finnes i Snillfjord. I m.t. 1701 (i følge arkivutskrifter ved Kåre Hasselberg) finnes på gården Berg der brukerne Gabriel Danielsen (36) og Gabriel Olsen (40), på Snilldal Amund Isaksen (46), på Krogstad Isak Danielsen (40) og på Å Asser Danielsen (44). I 1664 finnes på Krogstad brukeren Daniel (34), som vel gjerne er far til både Gabriel D. Berg, Isak D. Krogstad og Asser D. Å. Navnene Gabriel og Daniel finnes også på Strøm på Hitra, der i alle fall delvis med sikker avstamning fra lensmannsmiljøet i Halsa. Hvis Gabriel Olsen Berg er sønn av Ole Berg (40) i 1664 (nevnt kun med sønn Ole, 13 år da), kan i teorien også denne Ole tenkes å være den manglende, men forventede sønn Ole Gabrielsen på Nes, men det er vel noe mindre sannsynlig enn at det er Ole Gabrielsen Strøm. (Selv ætter jeg fra begge disse.) Gabriel-navnet brukes for øvrig også rundt Trondheimsfjorden.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har forresten samlet og notert ned mye i denne Røg-saken, men det får jeg komme tilbake til, dersom saken 'tar av'.Når det gjelder navnet og skrivemåten, så kan jeg jo opplyse at oldemor mi skrev seg som RØGH da hun giftet seg. Det samme gjorde farfar hennes, Augustinus Gabrielsen Røgh (d.y.) - skrevet med egen hånd helt på slutten av 1700-tallet. Et søk i SSB viser at det i dag er 3, 2, 1 eller 0 som heter RØGH eller RØG. Av etterkommere som jeg kjenner til av denne Røg(h) slekta, skriver noen RØCH (39) og de som eier sølvskeia som jeg har avbildet på hjemmesida mi kaller seg RØEGH (12).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Vil anta at et deltema utviklet fra herværende hovedtema ang. Røg og tilknyttede miljøer kanskje er en idé.Har nettopp Google-søkt litt, og (som vanlig) funnet Per Nermos nettside. Han beretter der at 'hr. Peder Lauritsen Krabbe' (1596-1686), sogneprest i Aure, fra 1620 er gift med Ingeborg Danielsd. Halsa. Hennes oldefar skal være Augustinus Halsa (1499-1550), nevnt med mulig sønn Jon, f. ca. 1525, som i så fall vel er far til lensmann Augustinus Jonsen. Det er kanskje best at Nermo selv kommenterer dette?For øvrig er det vel slett ikke utenkelig at en eldre forbindelse her kan eksistere til Augustinus-slekten i Nordfjord?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har vanskeleg for å tru det som Per Nermo har skrive om Peder Larson Krabbe at han skulle ha vore gift med ei Ingeborg Danielsdtr. Halse. Det måtte da i så fall ha vore etter at første kona til Peder døydde. Ho heitte som kjend Susanna Olufsdtr. Skriver og var dotter til Oluf Jensson Skriver og kona Ursula (Årsille) Christophersdtr. (Darre).Elles støttar eg framlegget om å oppretta Røgh-slekta som eige emne. Det opphavlege emnet held på å veksa seg for stort ser det ut til.Mvh. Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for nyttig svar.I farten satte jeg anførselstegn rundt navnet til hr. Peder pga. forveksling med hr. Kristen, som jo ikke sikkert er noen Krabbe. Det var altså unødvendig, da hr. Peder jo er det. I følge Dahl er han først i tre år kapellan i Tingvoll. Han kan jo tenkes å ha en første kone som dør tidlig, men i så fall må det forventes en oppkalt Ingeborg som datter i neste ekteskap. Noen slik finnes i følge Dahl (egentlig Tønder) ikke.Det viktige her ang. Røg er imidlertid om Nermos Augustinus (1499-1550) faktisk finnes i Halsa-området. Når så nøyaktig levetid angis, skulle en jo tro det. Akkurat dette er det ønskelig at Nermo kommenterer, da en slik Augustinus vil medføre at den senere lensmann Augustinus Jonsen neppe kan komme fra Sandane. Prøver å søke litt på nettet, men der finnes vel ikke all verden av interesse ang. dette.Det virker naturlig å dele opp dette temaet i fire; ett om Aspa på Hitra / Frøya (+ evt. Hemne), ett om slekten til hr. Torkel og Berit Jakobsd., ett om Røgh i Hemne og ett om Åge-slekten i kyststrøkene. Siden de to første har vært diskutert ganske lenge, er kanskje de to siste mest aktuelle i øyeblikket. Et tema ang. bl.a. Ertvågøy er kanskje også av interesse, men dette bør vel i så fall heller opprettes av en mer lokalkjent? I sistnevnte tema kunne en kanskje også ta opp fenomenet med en noe spesiell og til dels lik navneskikk på Nordmøre og i Snillfjord (bl.a. Daniel, Isak, Asser). Her kan det jo godt tenkes slektssammenhenger.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Legger inn en lenke til Per Nermos nettside ang. Agustinus Halse (1499-1550):LenkeHr. Peder Krabbe oppgis her å ha Ingeborg som første kone i hennes andre ekteskap, og hun dør i 1621.

[Gjest Per Nermo]

Jeg beklager å måtte melde at jeg ikke har kilde-referanse for dette ekteskapet (?) (mellom Aure-presten Peder Lauritssøn Krabbe (1596-1686) og Ingeborg Dianielsdatter Halse), og kan derfor ikke gå god for det. Ingeborg skal altså (tidligere) ha vært g.m. Jon Hallvardsen Todal.

[Gjest Per Nermo]

(210:) Heller ikke for eksistensen av Augustinus Halse (1499-1550) har jeg kildebelegg. Han skulle være farfar til Daniel Danielsen Halse (1557-1641) og muligens til Helga Larsdatter Halse (1563-1627), g. Bersvend Toresen Hoaas. (Men hvor har jeg dette fra ?)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for svar. Greit å få dette avklart, siden Arnstein Rønnings forslag om en eller annen avstamning fra Rygg i Gloppen ang. Augustinus-miljøet i Halsa og Røg i Hemne da fortsatt kan holdes åpent.Ellers er det jo en fordel om nettavler baseres på reelle data, men også gjerne kombinert med skikkelig begrunnede hypoteser. Personlig foretrekker jeg dette fremfor 'fri diktning'. Google-søk bringer litt av hvert til skjermen, så det er en fordel å få avgrenset aktuelle opplysninger til det som faktisk er underbygget via data eller argumentasjon (også om begrunnelsene ikke er tilgjengelige på det aktuelle nettsted). Kan nevne at på f.eks. DIS-treff finnes det mye rart, så litt kvalitetskontroll på slike steder er vel ikke av veien. Det mest irriterende er når en rekke nettutleggere kun skriver av etter nokså gamle bøker eller hverandre, og uten en eneste selvstendig og fornyende tanke som rene roboter viderebringer sine budskaper om slektenes gang med alle feil og mangler inkludert.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Ad (213), av Per Nermo: Er det dokumentert at Helga på Hoås var en Larsdatter?For øvrig var hun vel _i live_ i 1627, selv om hun godt kan ha dødd kort tid etter.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette med Hoaas og en eldre Augustinus husker jeg nå stod på ei hjemmeside for en tid tilbake (jeg husker dette da den ene svigerdatter mi i tilfelle skulle ha vært en etterkommer av denne Augustinus). Men jeg klarer ikke å finne sida nå. Jeg kan heller ikke se at dette har vært diskutert i newsgrupper e.l.Per pleier ikke å legge inn 'rubb og stubb', så en slags dokumentasjon har det kanskje vært?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det er særlig den nøyaktige angivelsen av leveår for den eldre Augustinus Halsa som har fått meg til å anta at han kanskje eksisterer. En må vel ha en eller annen kilde for slikt? Har jo ellers inntrykk av at Nermo ønsker å være etterrettelig, men det går kanskje litt fort av og til? Uansett: Hvis en eldre Augustinus finnes i Halsa, så er det likevel slett ikke utenkelig at en slik kan ha opphav i Augustinus-slekten lenger sør, siden navnet vel er litt sjeldent (i alle fall i denne formen).

[Gjest Per Nermo]

Jeg er redd det kan være nordmøringen Svein Hestnes sine bidrag til DISTreff som er min 'kilde' til nevnte informasjon om denne 'Augustinus Halse (1499-1550' og hans sønner Daniel og Lars. Så her har det kanskje 'gått litt fort i svingene', og jeg kan dessverre pt. ikke bidra med annet enn å oppfordre Hestnes til å fortelle om grunnlaget for disse linjene. Eller kanskje andre kjenner bakgrunnen ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Da tviler jeg litt. Samme bidragsyter beretter der at min Aalborg-slekt ætter fra Kristen Aalborg på Øysund, nevnt i 'Slægten Benkestok', noe jeg ikke tror han har noe belegg for, særlig siden hans data om min 5-tipp (med samme navn) på Tynset er bevislig feil, og det attpå til opprettes en derværende 6-tipp som jeg tidligere aldri har observert. Jeg kan jo ikke vite sikkert om alt dette er feil, men det virker altså ikke helt tillitvekkende slik jeg har lest det på DIStreff tidligere. Jeg finner også data hos samme om enkelte bergverksslekter som avviker en del fra andres opplysninger om disse. Dette gir derfor grunn til å ta en 'Augustinus Halse' med en klype salt, hvis han kun finnes hos denne bidragsyteren.

[Gjest Finn Oldervik]

I 1614 ser det ut for at Jørgen Knutsson, som er rekna som mann nr. to for Guri (Oudensdotter) Vikstrøm (Aspa) skattar for heile 25 sp. jordegods. Lenke Dette er eit formidabelt jordegods og dei andre på lista kjem ikkje i nærleiken ein gong. På Nordmøre er det berre brørne Ivar og Erik Oudenssoner, saman med mora, Hustru Lisbet som har meir enn dette i 1614. Hustru Lisbeth er som vi hugsar svigermora til Jørgen medan dei to brørne er svograr. Ein må då rekna med at Jørgen skattar både for eventuelt eige gods, for kona sitt og for steborna sitt gods (borna til Guri og Sjur Torkildsson). Hr Mikkel (i Hemne) er nemnd med 3,5 sp. 6 ml, medan Peder Kiempe skattar for ca 5 sp. Så vidt eg kan sjå, så er det nemnd ein prestemann ved namn Laurs eller Hans Mikkelsson med 2 sp. jordegods. Han må vel vera identisk med soknepresten i Statsbygd, Hr. Hans Mikkelsson nemnd 1610 og 1611. Kan han vera ein tidlegare ukjend son til Hr. Mikkel i første ekteskapet?

[Gjest Finn Oldervik]

Her er provet på at ein Audun (Ouden, Odin) Michelsson har eksistert og som høgst sannsynleg måtte vera son til Her Michel Christensson og Hustru Milde Oudensdotter. LenkeHan hadde altså hand om Røstlisaga som Adrian Jacobsson hadde overlete til han ca 1635.(Kven var eigentleg denne Adrian Jacobsson?)

[Gjest Arnstein Rønning]

Hva med denne karen: http://www.nose.dk/Norge/falch.html#18

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Hyggelig at temaet er aktivt igjen. Det er jo litt langt, og burde (som jeg tidligere en gang lovet å gjøre, men ikke somlet meg til) ha vært oppdelt i flere undertemaer, men jeg synes faktisk det godt kan fortsette litt til hvis vi holder oss til temaets 'nærmiljø'.I forbindelse med sagbrukseier Auden Mikkelsen vil jeg minne om muligheten for at han kan være far til hr. Mikkel Audensen i Kvæfjord, muligens også hr. Ole Audensen i Tromsø (64 år i 1701) og nokså sannsynlig til den Lisbet Audensd. som er gift på Mo i Hemne med Anders Jonsen Moe, som er 52 år i 1701 og som etter 1703 bor på Øygarden i Hemne. Paret har i 1701 sønner på 20 og 9 år, som betyr at Lisbet helst må være født på 1650-tallet hvis hun er mor til begge. Er hun søster av hr. Mikkel i Kvæfjord, som nevnes der i 1656, må hun være noen år yngre enn han. (Ut fra navnet er han helst eldste sønn av Auden Mikkelsen.) Anders Jonsen og Lisbet Audensd. sine sønner heter Jon og Anders, så en må jo da holde muligheten åpen for at hennes patronym i stedet kan være Anders og at Auden er en feillesing. Navnet Anders kan imidlertid også komme fra forfedre på Mo, siden Anders Jonsen overtar gården fra Torgeir Anderssen Moe, som derfor kan tenkes å være en farbror. Det styrkes av at Anders Øygarden er forlover for Torgeir Moes sønnedatter (Ahled Pedersd. Moe) når hun gifter seg i 1717. (Data om Mo er hentet fra 'Garden Mo i Hemne' av Per J. Mo som jeg fant på Håvard Moes slektsside i 2004 -- ikke tilgjengelig nå.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt til:Anders Jonsen Moe overtar som nevnt sitt bruk etter Torgeir Anderssen Moe (30 år i 1664), som igjen har fått det fra Jon Moe, som nevnes fra 1647 til 1662. Muligens er da Jon og Torgeir sønner av den Anders Mo som har hele gården inntil 1627, men da avløses av lensmann Nils Moe. Sistnevnte har i 1645 en Inger Andersd. boende i huset -- hun kan tenkes å være en søster av Torgeir og Jon. Lensmannen er gift med en Ellen. Hun kan jo evt. også være en datter av Anders Moe.Tar med at både Anders Mo, lensmann Nils Moe og deretter Jon Moe har hele gården, som etter deres tid blir delt i flere bruk.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Enda litt til:Torgeir Anderssen Moes datterdatter (ikke sønnedatter som jeg sier i (223)!) har døtre med navn Berit (etter sin mormor), Inger og Ellen. Tidligere har jeg antatt at de to siste navnene kan komme fra den ukjente farssiden, men det kan også tenkes at lensmannskonen Ellen og den Inger Andersd. hun har i huset i 1645 er Ahled Pedersd. Moes grandtanter, som av en eller annen grunn oppkalles. (I så fall mangler antagelig kvinnenavn fra farssiden.)