Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Tom Langer

[#28465] Hva vet vi om pigene?

Recommended Posts

Guest Tom Langer

Heijeg har jobbet mye med skattemanntall for Larvik 1762 og tilsvarende manntall andre steder i Vestfold i samme periode. Ofte finner jeg at familier - trolig helt vanlige - har en 'pige' boende (eller ansatt). En slik pige kommer ofte i tillegg til 'børn'.Er dette et noe som forekom i velbeslåtte familier eller snakker vi et vanlig fenomen på den tiden?Jeg har av og til lurt på om pigene kan ha vært knyttet til familiene gjennom slektsbånd? Finnes det holdepunkter for en slik oppfatning?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Audun Kristensen

Det at piger/tjenestejenter/ var en vanlig huspost på 1700-1900-tallet, tror jeg var en vanlig sosial/ekstrautgift for de som hadde det litt bedre enn bondestanden. En valig tjenestejente på 1890-tallet tjente ikke mere enn ca. 20 kroner pr. måned hos vanlige folk på Lista/Farsund kommune i V-Agder..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Johan Fredrik Bockelie

Jeg har sett flere eksempler fra Vestfold på at piger har vært ugifte, ofte yngre søstre som har arbeidet i kortere eller lengre perioder. Det har nok delvis fungert som et sosialt nettverk. Døtre av venner eller slektninger forekommer også som piger, og var sikkert mer utbredt enn de klar over.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gunn Huglen

Helt fram til 1939, altså før 2. verdenskrig, var det vanlig med piger eller hushjelper i tillegg til en hjemmeværende hustru .Dette var svært vanlig i familier med med akademisk utdannelse, så vel som i håndverksfamilier i byene.På bondegården var det lang tradisjon med mange piger til hjelp. Antallet var nok avhengig av økonomien. Selv der årsinntekten var forholdvis beskjeden, hadde man ansatt piger.Ofte var det døtre fra nabogårder, eller døtre av slektninger, i tillegg til egne ugifte døtre som utførte husarbeidet.For mange var nok hushjelp-jobben ansett som en slags utdannelse til å forberede fremtidig husmorgjerning. Kjenner til dette fra mine nærmeste aner. Både bestemor og mor arbeidet hos fremmede i unge år. Senere hadde de selv piger til hjelp med husarbeidet. (Selv om de hadde få barn og var hjemmeværende.) Der hvor familien var store måtte ofte jentene ut i tjeneste rett etter konfirmasjonen.Utdannelse etter folkeskole var ikke vanlig for kvinner før inn i 1900.Mvh. Gunn Huglen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.