Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arne Olav Egner

[#28765] Tiende, servitutter og kirkeskatt

Recommended Posts

Gjest Arne Olav Egner

Hvor lenge ble tiende innkrevd her i Norge. Selv kjenner jeg til at en mølle som hadde plikt til som det sto i papirene 'å male til prestens bord'. Dette ble prøvd for retten en gang rundt 1950 og selv om det da var prestegårdsforpakteren og ikke presten som fikk malt kornet så ble servituttet bekreftet i en rettssak. Jeg har også i min barndom hørt av den gang eldre folk fortelle om at store mengder egg ble levert til presten i forbindelsen med komfirmasjon. I forbindelse med en eventuell skilsmisse mellom kirke og stat vil kan hende kirkeskatt og tiende igjen bli aktuelle begrep.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det stend ein del om dette i Norsk Historisk leksikon. Eit viktig poeng er at andre skattar etter kvart vart mykje viktigare enn tiende. Tienda vart etter kvart gjort om til ein fast skatt, som igjen vart avskaffa ved lover 1897 og (den aller siste resten) 1939.Saka du nemner om kverna er noko anna enn tiende; og som tienden var det nok viktigare eit hundreår eller tre tidlegare. Tinglyste rettar finst det mange av berre ein leitar i gamle papir. Ein del av embetsinntektene (t.d. for prestar) var knytt til eigedom. Dette var ikkje berre eigedomsretten, men også t.d. bygselrett, vassrett, kvernrett. (Dei som følgjer med, veit at det pågår eit stort og viktig ordskifte om fallrettar nett no.)Egga til presten kan kanskje andre seie meir om. Var dette om våren eller hausten? Tidlegare, før presten kom på statsregulativet, var delar av inntekta avhengig av dei ymse embetshandlingane. Folk betalte for prestetenesta dels etter behov (for tenester, t.d. konfirmasjon), dels etter evne (som tiende).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×