Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#28796] Fevig Jernskibsbyggeri

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Min farfar, Gustav Johannessen (1886-1953), ble født på Næs jernverk i Holt - og arbeidet også der et par perioder som ung. Rundt 1910 reiste han imidlertid, sammen med mange andre unge menn fra Næs verk til Fevik for å arbeide på jernskipsbyggeriet der. Jeg er svært interessert i informasjon om denne bedriften (ev. opplysninger om hvor jeg kan finne slik). Det jeg har lest, er at skipsbyggeriet ble etablert rundt 1890 og var i funksjon til rundt 1930 - og at det, i hvert fall i perioder av driftstiden, var snakk om en nokså svær bedrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Ta kontakt med Aust-Agder Arkivet i Arendal. Dei veit mykje om Fevik jarnskipsbyggjeri som vart skipa til av bergensaren Randullf Hansen på 1890-talet. M.a. har Anne Tone Aanby der laga ei bok om verftet, men der skal òg vera ei anna bok utgjeve av eit lokalt historielag, seiest det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Anne Tone vet mye.Men Finn Fredvig Erichsen (ikke i slekt med undertegnede) har skrevet hovedfagsoppgave i historie som tangerer deler av skipsbyggingshistorien på Fevik. Han skrev bl.a. en artikkel i et av de siste årsskriftene til Byselskapet i Grimstad. Han holdt en gang foredrag i Fjære historielag om saken.Roald Hanssen (Kulturtjenesten i AA) vet også ganske mye.- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk begge to for gode tips.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg fant referanse til Finn F. Erichsens artikkel om jernskipsbyggeriet på hjemmesiden til Selskapet for Grimstad bys vel. Den sto på trykk i nr. 46 (2002). Jeg har nå bestilt heftet og gleder meg til å lese artikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Anne Tone Aanby har vel (?) ikke skrevet bok om skipsverftet. Men hun har skrevet en hyggelig liten bok om båtliv i Fevikkilen (Båtforeningshistoire), der Feviks og kilens forhistorie - med verft, er beskrevet. Tre - fire år siden.Og så har vi 'Grimstads sjøfartshistorie' (Birger Dannevig 1971). Særlig s 391-398.- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har heller ikke funnet noe fra Anne Tone Aanbys penn om jernskipsbyggeriet, hvis hun da ikke kan ha nevnt noe i et av sine to bind med bygde-/gårdshistorie fra Fjære.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det er nok den gards-/bygdesoga eg tenkjer på når det gjeld Anne Tone. Eg var i kontakt med henne då ho dreiv på med å skrive den. Trur der står noko. Elles er der etterkomarar etter RH, m.a. ein kamerat av ein av mine kolleger, som òg er av tilflutta folk, men frå Bergen. RH var nemleg i heimbyen og henta folk då det var dårlege tider der på 1890-talet. Dette er omtala i soga til Jern og Metall avd. 5 i Bergen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Er dette det samme som 'A/S Sørlandets Skibsbyggeri', eller var det flere skipsbyggerier i Fevik på denne tiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det veit eg ingen ting om her eg sit no. Eg veit berre at Randullf Hansen sitt verft hette Fevik jernskibsbyggeri og låg langt ute i Kilen, på austsida blir det vel. Det var til tider høgt oppe og langt nede. Om det skifta namn stundom eller der var andre, kan eg finne ut av i morgon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I GRIMSTAD BYS HISTORIE (1927) er det et kort kapittel med tittelen 'Fevigkilens værfter'. Der finner vi følgende beskrivelse av Fevig Jernskibsbyggeri (teksten inneholder forresten også svar på det spørsmålet du stilte i innlegg 9, Gunnar):'I 1890 blev Fevig Jernskibsbyggeri anlagt av skibskonstruktør i Bergen Randulf Hansen, som blev aktieselskabets adm. direktør. Skotlænderen Robert Scrafton overtok faa aar efter aktiemajoriteten i selskapet. Hermed var en ny æra oprunden for seilskibsbygningen i Norge. En stor og blomstrende virksomhet vokste frem paa Fevig. Til stadighet stod flere skibe paa stabel. I løpet av 20 aar byggedes av Hansen 70 à 80 vakre og prægtige staalskibe, damp og seil. De første dampmaskiner blev indsat i Bergen, men fra 1896 blev omkring 50 skibsskrog tauget over Nordsjøen for at faa maskiner og kjedler indsat ved engelske eller skotske maskinverksteder. I 1900 blev 6000-tonneren dpsk. 'Ansgar' (3569 reg.t.) bygget paa Fevig, og i 1908 fulgte Norge-Mexikolinjens første dampskib, det næsten like saa store 'Noruega' (3546 re.t.) efter. Indtil jubilæumsaaret 1914 var disse de største skibe, som var bygget i Norge. Ved Pariserutstillingen i 1900 erholdt Fevig Jernskibsbyggeri utstillingens guldmedalje, og ved andre utstillinger er tilfaldt konstruktør Hansen flere guldmedalje-utmerkelser for hans fremragende arbeider.Efterat selskapet i 1910 hadde maattet slutte, blev verftet overtat av firmaet Jensen & Dahl, Kristiania, under navn av A/S Sørlandets Skibsbyggeri, som i 1917 overdrog eiendommen til Fredrikstad mek. Værksted. Av dette selskap byggedes 30 dampskibe, hvorav det største var dampskibet 'America', 3706 reg.t., ca. 6400 d.w., bygget i 1914. Skibsbyggeriet var helt moderne utstyrt med alle arbeidsmaskiner og transportmidler arrangert for elektrisk drivkraft. Forhaandsmerkesystemet benyttedes, saa f.eks. 3000-tonnere kunde færdigbygges fra kjølstrækning til avløp i løpet av 3 1/2 maaneder. I 1821 blev driften stanset, og senere er maskiner m.v. tilflyttet Fredrikstad. Selskapets driftsbestyrer var den hele tid ingeniør A. Breda.'Skipsbyggeriet skal visstnok ha ligget der Bagatell Camping ligger i dag, dvs. på (sør-)østsiden av Fevikbukta (ytterst i Verkstedveien).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har sakset følgende informasjon fra Grimstad kommunes hjemmesider (Kommuneplan 2003-2015):'Mens det gikk trådt med båtbygging i jern og stål i Grimstad, skjøt dette fart på Fevik Jernskipsbyggeri. Fevik hadde sin storhetstid fra ca. 1890 og i drøyt 30 år. Jernskipsbyggeriet hadde på det meste 484 arbeidere. Alle 484 var organisert i 'Jernarbeidernes Fagforening. Fevig'.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Og her er en lenke til et gammelt postkort som angivelig bl.a. viser et fotografi av jernskipsbyggeriet Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Ja, den siste lenken er det jeg som står for. Og der vil det etterhvert dukke opp flere Fevik-bilder. - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det visste jeg ikke, men det høres jo spennende ut!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Takk for den oppklaringen, Oddbjørn. Min morfar, som også var fra Næs jernverk i Holt, arbeidet for A/S Sørlandets Skibsbyggeri i 1916 og 1917. Jeg hadde en mistanke om at dette var det samme skipsbyggeriet som du etterlyste informasjon om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er litt usikker på nøyaktig når min farfar arbeidet på skipsverftet, men han traff sin første kone (jf. denne debatten Lenke ) mens han var på Fevik. De giftet seg i Holt i 1916, og da står han oppført som verksarbeider (ved Næs verk m.a.o.). Han må derfor ha arbeidet på Fevik før det. Også min farmors bror arbeidet der - og fant seg kone der. Vet du, Gunnar, om det finnes oversikt over ansatte noe sted (siden du vet nøyaktig når din morfar jobbet der)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Jeg har dessverre ingen oversikt over ansatte ved dette skipsverftet. Opplysningene om min morfar har jeg fra en arbeidsattest. Min morfars tre brødre skal også ha arbeidet ved A/S Sørlandets Skibsbyggeri omtrent på samme tiden, men her kjenner jeg ikke detaljene. Så at det var mange fra Næs jernverk som tok seg arbeid i skipsindustrien på Fevik på denne tiden har du nok helt rett i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johoannessen

Siden det var jeg som startet denne tråden, bør jeg vel også gi den en foreløpig avrunding. Jeg har nå lest Finn Fredvig Erichsens artikkel i medlemsblad nr. 46 til Selskapet for Grimstad Bys Vel (2002). Uten at jeg her skal gi meg til å resymere artikkelen, er det et par punkter i den jeg gjerne vil ta med. Verftet ble altså etablert i 1890 som Fevig Jernskibsbyggeri. Initiativtaker5e var brødrene Carl Boe (overrettssakfører) og Jacob Boe (verftseier) som engasjerte den før nevnte Randulf Hansen som konstruktør og administrerende direktør. Også engelskmannen Scrafton gikk inn med kapital, men gikk konkurs i 1893-94. Høsten 1894 ble alle ansatte ved verftet sagt opp. Allerede i 1895 startet imidlertid virksomheten opp igjen.I 1907-08 gikk Drammens Jernstøberi & Mek. Verksted inn som eier sammen med Myhrens Verksted og Fredrikstad Mek. Verksted. I 1909 gikk verftet likevel konkurs - og det var slutten for bedriften under navnet Fevig Jernskibsbyggeri.Fra 1909 til 1911 lå virksomheten nede, men et konsortium bestående av dir. Knut Dahl, Harald Jensen, K. G. Meldahl - samt grosserer R. Jessen, som hadde vært knyttet til Fevig Jernskibsbyggeri - rekonstruerte bedriften og startet virksomheten på nytt i 1911 under navnet A/S Sørlandets Jernskibsbyggeri. Ingeniør A. Breda ble ansatt som driftssjef. Fra 1916 begynte virksomheten igjen å gå dårligere, og verftet ble kjøpt av Fredrikstad Mek. Verksted i 1917. Den siste ordren, bygg nr. 256 (et 6000 t. turbinskip kontrahert av B. Stolt Nilsen i Haugesund) ble stående uferdig på beddingen. Skrogets videre skjebne får imidlertid en nokså spesiell historie: Det blir kjøpt av A/B Götaverken, som overlater til Langesunds Mek. Verksted å fullføre skipet - på Fevik! Det ferdige skipet blir så Langesund Mek. Verksteds bygg nr. 14; det blir døpt 'Innaren' (3563 br.t.) og blir endelig slept fra Fevik til Göteborg høsten 1924.Nok et skipsverft på Fevik hører med i denne oversikten. Randulf Hansen sifter nemlig 2. mars 1916 sitt eget verft på motsatt side av Fevikkilen og kaller bedriften Randolph A/S - og han sysselsetter på det meste hele 350 mann. Han holder det gående fram til 1923.Jeg tar til slutt med lenkene til to tilstøtende tråder: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28900&sok=&startnr=51&antall=50&spraak=>Lenke og

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Etter å ha sjekket den digitaliserte katalogen til Aust-Agder-Arkivet, har jeg ikke funnet hverken Fevig Jernskibsbyggeri, A/S Sørlandets Skibsbyggeri eller Randolph A/S. Et eller annet sted bør det vel likevel eksistere et bevart bedriftsarkiv fra et eller flere av disse verftene. Er det noen som har kreative tips? I en slektsgranskingssammenheng er det selvsagt først og fremst spennende om det finnes bevart materiale som inneholder oversikt over ansatte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit S. Olsen

Hei! Har med stor interesse lest disse innleggene. Jeg er fra Fevik og min svenske oldefar, Frans Herman Sjøstrand jobbet en tid på skipsbyggeriet som tømmermann. Jeg har arvet noe av det selvlagde verktøyet han brukte. Da jeg vokste opp på -50 tallet var det fremdeles mange synlige minner fra den tiden. Innerst i Fevikkilen kunne du se rester av rustne jernrør som hadde fraktet vann ut til verftet fra en stor brønn. Elektrisitet kom også tidlig til Fevik. De gamle arbeiderboligene i 'Lille Bergen' står der ennå og er bebodde. Jeg arvet min grandtantes postkortalbum med mange bilder fra Fevik. De som er interessante i denne forbindelsen er poststemplet mellom 1916 og 1927. Prøvde å sende dem, men det ble bare tull! Tips? Jeg er helt hekta på slektsforskning og har bla fulgt min oldefar langt tilbake i Sverige. Har også besøkt mine firmenninger der. Reiser til Fevik i dag for å besøke familien. Mvh Berit Sjøstrand Olsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for disse opplysningene. Jeg har aldri funnet ut hvor min farfar og mine grandonkler bodde på Fevik. Du nevner 'Lille Bergen'. Har du noen teori om hvorfor boligene ble kalt det, og hvor mange arbeidere bodde det der? Pussig det du nevner om verktøykassa, forresten. Jeg arvet nemlig også ei verktøykasse med selvlaget verktøy - fra min grandonkel Hans Hanrik, som altså også hadde arbeidet på Fevik!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Lille Bergen: Har en kopi av et artig bilde derfra. Skal etterhvert legge det ut på nettet på Arbeidskirkens hjemmeside. Tror at navnet oppstod fordi Randulf Hansen hentet mange arbeidere fra Bergensområdet. Og det var (vel?) verftet som stod for byggingen av disse husene. De står enda. - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.