Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ken V. Nordberg

[#28813] Digitalisering av NST

Recommended Posts

Gjest Ken V. Nordberg

Hei! Så det nevnt i en tidligere post (av Tore Vigerust tror jeg) at det foregår scanning/digitalisering av NST. Vet noen om hvem som driver dette arbeidet og når vi kan evnt. vente de første digitale utgavene og hvor vi skal henvende oss for tilgang til disse.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arild andersen

Hei hvis du går inn på arkivforumet , finner du et eget tema om dette.mvh Arild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Hvis du med arkivforumet mener et av forumene her, så må du vise litt bedre hvor temaet finnes. Det dukker ikke opp ved søk på NST eller digitalisering. Er Arkivforumet et annet forum, har du kanskje en nettadresse dit?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

NSF har gående et digitaliseringsprosjekt, hvor det i prosjektbeskrivelsen blant annet inngår scanning av noen av de aller eldste årgangene av NST. NST-bindene er imidlertid lavt prioritert i denne sammenhengen. Spørsmålet er forøvrig noe merkelig - ingen annen enn NSF kan distribuere NST, det være seg i hefteform eller digitalt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Tilgjengelig for alle?? Gratis?? Hvorfor betaler jeg medlemskontingent, da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

På sida - men hvor blir det av alle disse seglene som NSF skulle gi ut og gi til oss medlemmene - for to(?) år siden? Eller har jeg misforstått noe?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Dette er kanskje ikke rette forum å diskutere medlemskontigent i. Henger meg allikevel på innlegg (5).Personlig er også jeg motstander av at en forenings tidsskrift skal være gratis tilgjengelig for alle og enhver. Tidsskrifter/medlemsblader er oftest sjølve drivkraften i foreninger. Håper det her kun er snakk om de aller eldste årgangene. Heldigvis utgir NSF også medlemsbladet Genealogen, så jeg vil nok fortsatt betale medlemskontigent.Men skulle det en gang bli planer om digitalisering og gratis utgivelse av begge disse, tror jeg nok medlemstallet ville synke drastisk. Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

NSFs tidsskrifter er da gratis for alle og enhver - ethvert velutstyrt bibliotek har NST stående i hylla.At digitalisering av noen av *de eldste årgangene* skulle ha noe å si for medlemstallet kan jeg ikke skjønne - enten de blir lagt ut gratis til alle eller bare for medlemmer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Har ikke sagt at digitalisering av de eldste årgangene har noe å si for medlemstallet.Det jeg førsøkte si var at hvis det en gang kommer så langt, at både både NST og Genealogen legges gratis ut på nett, vil medlemstallet synke drastisk. Inngår intet veddemål, men de av oss som fortsatt lever da vil få se hvem som spådde rett. Håper din spådom er riktig, men frykter min slår til.Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Hva skal man med bibliotek hvis det meste er tilgjengelig på nett?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det eneste 'gratis' tilgjengelige arbeidet fra NSFs digitaliseringsprosjekt, hittil, er Rentekammerets norske bestallinger 1660-1814, som ble utgitt 1932 og lagt ut på http://www.genealogi.no i januar 2005. Vi arbeider med ocr-lesning av flere andre skrifter, som jeg leser korrektur på. Hvorvidt disse eller annet kommer på internettsiden til NSF, vil måtte bero på enkeltvise beslutninger. Det jeg skrev om NST tidligere, var at det var på gang en scanning av disse. Men jeg nevnte ikke at det var foretatt ocr-lesning. Og jeg nevnte heller ingen ting om distribusjon (som sikkert vil komme i en eller annen form).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Takk til deg, Vigerust, for informasjon.Og for sikkerhets skyld; jeg elsker bøker og biblioteker, og håper bibliotekene får anledning til å utvikle seg videre.Jeg innser også at de fleste organisasjoner har fordel av å drive fornuftig, begrenset, publiseringsvirksomhet på nettet.Om større volumer skal gjøres tilgjengelig på nett, så tror jeg personlig at betalingsløsninger vil tvinge seg frem etterhvert i større grad.For det vil jo normalt alltid bli et spørsmål om hvem som skal betale utgiftene ved å gjøre ting tilgjengelig. Men det kan jo kanskje øses litt av Sareptas krukke (les: offentlige penger) over NSF også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ken. V. Nordberg

Denne debatten tok helt av! Jeg er veldig villig til å betale medlemsskapsavgift eller tilgangsavgift for å få lese NST online. Jeg er sikker på at det er ganske mange av oss som ikke har tilgang til disse dokumentene på lokale biblioteker. Jeg bor i USA og jeg høre mye snakk om NST men har faktisk selv aldri lest dem. Det er jo litt synd fordi vi her tross alt snakker om viktige dokumenter i Norsk slektshistorisk sammenheng.Vennlig hilsen, Ken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

De skriftene jeg konkret arbeider med nå med tanke på scanning / ocr-lesning, er 'Examinati juris 1736-1814', 'Fortegnelse over sorenskrivere i Norge 1591-1814', 'Norske teologiske kandidater ca 1690-1754' samt to tilsvarende skrifter som ikke er utgitt av NSF (men av andre utgivere). Det er Norsk slektshistorisk forenings styre som er beslutningstager med hensyn til hva som skal publiseres på internett, eller i andre publiseringsformer. Grunnen til at eldre bind av NST scannes men ikke ocr-leses (inntil videre), antar jeg skyldes vanskelighetene med ocr-lesning pga alle endringene i skrifttyper. NST er tilgjengelig (trolig også komplett) i flere amerikanske biblioteker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Tviler på at OCR av de eldste NST-årgangene er særlig problematisk.En del eldre årganger av det svenske 'Personhistorisk tidskrift' er tilgjengelig her (faksimile + OCR): http://runeberg.org/pht/1906/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Eksemplet med PHT viser vanskelighetene, for de har jo ikke akkurat lykkes med ocr-arbeidet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Hva mener du ikke er vellykket med OCR-arbeidet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg vet ikke hva Tore sikter til, men jeg kan gi deg eksempel fra Digitalarkivet. Her finner du bl.a. 'Christiania borgerbok 1698-1799'. Men i forhold til 'originalen' av Finne-Grønn (som det også kan sies mye om), har personer falt og deler av setninger falt ut. Du finner dette kommentert på Arkivforum, søk bare på OCR.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Fra PHT 1906 hefte 1 s 38:Kruus (äfven Crus), Johan; regementsfältskär 25/10 1717; afsked 1719. er ikke så veldig festlig å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

jo, her så, men på skjermen så det helt annerledes ut, fullt av koder

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Egentlig synes jeg iveren etter å lese andres arbeid er påfallende stor sammenlignet med interessen for originalkildene - også i denne sammenheng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Tore.Disse kodene er lagt til manuelt etter OCR for senere å konvertere teksten til html, det har ikke å noe å gjøre med selve OCR-kjøringen. Søkbarheten (som er den største fordelen med OCR) påvirkes ikke av disse kodene. Og lesbarheten er da ikke noe problem - du får jo opp faksimilebildene på skjermen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Enig med hva du sier i innlegg (21), Geir. Men det er også et spørsmål om slitasje på originalmateriale, gammelt sprøtt papir som går i oppløsning, etc.., samt vår egen tilgjengelige tid, avstand til arkiver etc.Men jeg synes scanning av originalkilder som er presentert i en annen diskusjon her, er svært interessant.OCR gir den fordel at man raskere kan søke frem informasjon. Men OCR er sekundært for mitt vedkommende. Jeg håper scanning prioriteres i større grad. Etter scanning er det lettere å få til dugnader om å konvertere bildene til søkbare tekstformater.Trolig inneholder dagens folketellinger (på DA eller RHD) fremdeles noen feiltolkninger i forhold til originalen. Vi ville alle hatt fordel av å kunne lese scannede bilder av disse tellingene. Disse burde etter min mening også vært scannet.Som det vil forstås, så er jeg stor tilhenger av å lese mest mulige tro kopier av originalkilden, om mulig.Dette ble kanskje litt utenfor temaet for diskusjonen, men jeg håper det kan tolereres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Jeg mente selvfølgelig scanning av primærkilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.