Gå til innhold
Arkivverket
Gjest per helge seglsten

[#28880] Hvorfor legger ikke RHD ut alt sitt dataregistrerte materiale?

Recommended Posts

Gjest per helge seglsten

Jeg ser av RHDs årsrapport for 2004 at RHD sitter på en god del mer dataregistrert materiale enn det som er tilgjengelig via internettsidene deres; så som 1907-matrikkelen for Troms, Kristiania-folketellingene for 1918 og 1919, flyttelister, inn- og utvandringslister i kirkebøker, pantebøker, tingbøker osv. Vil dette materialet bli gjort søkbart på internett (Jeg er klar over at man må søke dispensasjon for å legge ut Kristiania-tellingene, men ettersom DIS har fått dispensasjon til å legge ut 1923-tellingen (som det nå er startet en registreringsdugnad for å få på plass, burde det være en formalitet med de tidligere tellingene)? Oppfølgingsspørsmålene blir enten: Når blir materialet gjort tilgjengelig? Eller: Hvorfor blir det ikke gjort tilgjengelig?Jeg er selvsagt klar over at RHD er mye nærmere til å svare på dette enn dere i Digitalarkivet, men siden jeg ikke får noe svar fra RHD, og dere har (hatt?) et samarbeid om utlegging av registrert materiale, så spør jeg her likevel. Særlig burde det være av interesse for de som har startet registreringen av Oslo-tellingen for 1923. Dersom det ble lagt ut tellinger for 1918 og 1919, ville de kanskje vurdere andre ting som viktigere å registrere enn den tellingen de har begynt på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Verden er et forunderlig sted. Jeg har ikke før fått sendt dette innlegget, før det ramler inn et svar fra RHD. Her er det, om det skulle være andre interesserte:'Vi har planer om å legge ut dette materialet etterhvert, men det er selvsagt et kapasitetsspørsmål. Avhengig av hvor store ressurser vi må avsette til å assistere forskeranvendelser, kommer vi tilbake til dette pøh om pøh.'Jeg slenger på et tilleggsspørsmål til Digitalarkivet for egen regning:Dere har kanskje kapasitet til å legge ut hele eller deler av dette materialet. Kan det være aktuelt å gjøre det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Vi har en utvekslingsavtale med RHD som har omfattet folketellingene 1801, 1865, 1900 og nå 1910.Så langt i år har Digitalarkivet lagt ut mer enn 120 filer, og jeg vil tro at vi relativt kjapt kunne legge ut tellingene fra 1918 og 1919 også, om vi fikk kopier av dem. Men vi selv har jo 1912-tellingen for Bergen liggende. Sist det var aktuelt å diskutere den med Datatilsynet, var det krav om at vi skulle innhente tillatelse fra alle gjenlevende i tellingen, og det kravet gjorde en utlegging på nett uaktuell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

På nettsidene til Kroa (Dis Oslo- og Akershus) står det at de har søkt Datatilsynet og fått tillatelse til å legge 1923-tellingen for Aker og Kristiania ut på nettet, og det er satt i gang en registreringsdugnad for å få dette gjort så fort som mulig. Jeg går ut fra at det i hvert fall ikke ligger inne en klausul om å spørre alle gjenlevende fra den tellingen om det er ok, så da burde jo 1912-tellingen fra Bergen kunne legges ut også. SÅ stor forskjell er det vel ikke på bergensere og nordmenn...?;c)`

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Det er vel et spørsmål om DIS Oslo/Akershus har fått tillatelse til å legge dette ut åpent på Internet?Det er jo mulig DIS O/A har fått tillatelse til å legge dette ut til benyttelse via Internet, men begrenset til bruk for medlemmene i første omgang, og at det eventult må søkes påny om å gjøre det allment tilgjengelig.Er det noen som vet mer om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

På sidene til Kroa står følgende:'Kjære registreringsinteresserte i DIS-Oslo/Akershus!På et møte på Riksarkivet den 4. juni 2003 meldte det seg ca 20 personer som interessert i å være med på data­registrering av en folketelling for Oslo ca. 1920, dersom forholdene ble lagt til rette for det. Vi trenger enda flere til dette prosjektet!Siden juni i fjor har det skjedd mye i denne saken. DIS-Oslo/Akershus-KROA innledet kort tid etter møtet et samarbeid med byarkivet i Oslo (Oslo kommune) for å starte opp et slikt registreringsprosjekt. Det ble raskt bestemt å satse på den kommunale folketellingen i 1923, siden det da også ble holdt en samtidig telling i Aker herred. (Kristiania og Aker hadde hhv. 258.785 og 65.050 innbyggere i 1923.)Byarkivet har søkt Datatilsynet om tillatelse til å legge denne ”unge” folketellingen ut på Internett, og har fått en slik tillatelse. Digitalarkivet har deretter sagt seg villig til å legge ut materialet.Byarkivet har høsten 2003 og vinteren 2004 fått mikrofilmet og deretter skannet (fra mikro­filmen) hele tellingsmaterialet, og er nå i ferd med å produsere papirkopier som grunnlag for dataregistreringen. Et Access-basert registreringsprogram får vi ”låne” fra Registrerings­sentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø. Registreringsveiledning er under utarbeidelse.Vi regner med at registreringsarbeidet kan komme i gang i løpet av april 2004, og håper dere fortsatt er interesserte i å være med på dette viktige dugnadsarbeidet!'Her står det jo både at Datatilsynet har gitt sin tillatelse til nettutleggingen, og at Digitalarkivet har sagt ja til å legge tellingen ut på nettet. Jeg har vanskelig for å tro at noen som har tatt munnen så mye for full, at dette slett ikke stemmer. For teksten er jo ikke til å misforstå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg veit ikkje så mykje om dette, men kan tenkje meg at ei folketelling kan vere ulike ting. Viss det er ei liste over kven som bur kvar saman med kven og når og kvar dei er fødde, kan det vel neppe vere nødvendig å spørje kvar enkelt person.Men ein del teljingar - og eg har forstått at det t.d. gjeld 1910 - inneheld betydeleg meir enn det, og kan gjerne innehalde opplysningar som vi i dag ikkje tykkjer er så spesielle, men som ein del av dei riktig gamle nolevande ville ha mykje imot å få offentleggjort.Kanskje det ligg ei forklaring i dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Når det gjelder de landsdekkende folketellingene fra 1910 og seinere, så er disse blitt til under forutsetninger gitt i statistikkloven fra 1907. Blant disse forutsetningene var at de innhentede opplysningene KUN skulle brukes til statistisk formål. Bakgrunnen for at dette ble gjort til et poeng var at de som gav opplysninger skulle være trygge for at de ikke fikk et eller annet offentlig vesen på besøk etter at de hadde oppgitt tall på krøtter eller annet. (Det kunne tenkes at f. eks. kemneren var interessert i å sjekke sine opplysninger.) Og når de statistiske myndigheter hadde gitt et slik løfte, kunne de ikke løpe fra det uten at de i alvorlig grad ville svekke tilliten til sin troverdighet. Lenge lå det an til at man ville kaste grunnlagsmaterialet, men man kom så til at 100 års sperring var å anse som lenge nok til at intensjonen i loven var i varetatt. Resultatet ble at tellingene er bevart, og at de vil bli publisert, men først etter 100 år.Digitalarkivet hadde et møte med representanter fra Datatilsynet i 1999. Der fikk vi drøftet prinsippene for hva vi kunne publisere på nett. Datatilsynet gav også en begrunnelse for sine prinsipper. For oss er det en selvsagt ting at vi er lojale mot de signalene vi der fikk. Noen av feltene i 1900-tellingen er f.eks. fortsatt ikke søkbare.Når vi nå ser at Datatilsynet synes å ha gitt helt nye og ganske anderledes signaler, vil vi selvsagt være interessert i å få sjekket om de vil kunne tas i bruk også av oss. Men vi endrer ikke vår linje før vi har fått aksept for slik tolkning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Hvordan kan datatilsynet godkjenne at 1923 telling for Oslo kan legges ut-mens DA har fått beskjed om at de kunne legge ut 1910 tellingen dersom de tok kontakt med alle nålevende? Det virker rart at Datatilsynet skulle godta en utlegging på nett av 1923 tellingen for Oslo. Da måtte jo isåfall samme krav bli stillt til samtykke fra alle nålevende og de er ganske mange i en by på Oslo's størrelse? Hva mener dere?mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per helge seglsten

Det kan jo være at vurderingene til Datatilsynet har forandret seg i årene som er gått siden 1999, men det er vel ingen vits i å kjøre noen debatt om dette. Jeg går ut fra at det nå blir opprettet kontakt mellom Digitalarkivet og Datatilsynet, og at det da vil komme en avklaring om 1912-tellingen fra Bergen kan legges ut på nettet, eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Ja kanskje det blir et positivt svar denne gangen! Det hadde jo åpnet for adskillige muligheter. Nå kan man jo 'vingeklippe' noen opplysninger slik man har gjort med 1900 tellingen da vil det nok bli lettere å få igjennom en godkjennelse. Nok om 1910 tellingen og 1912 for Bergen. Skal ikke ta fokuset bort fra hovedtemaet her. Følger spent med !Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.