[#29067] Jacob Olsen, prest i Kvernes, Averøy, d. 1675

[Gjest Per Nermo]

24: Ja, hvis alderen (26) er rett i 1701, så plasserer det unektelig Erik i Jacob's 2. ekteskap. (Og da passer jo også 'Schanche' bedre ...). Men oppkalt etter oldefedrene på mormors side (Erik'ene i Jämtland og Kvalvåg) blir han ikke lenger !23: Hvis Jacobs 1. kone 'Anne' Andersdatter Kværens er f. så tidlig som ca.1625 plasserer vel dette henne som barn i Hr. Anders Eriksson Kværnes sitt 1. ekteskap med Anna Hansdatter Bernhoft (datter av Anna Pedersdatter), dersom det stemmer at hun (AHB) døde i 1629. Gjør det ?I det samme ekteskap ble det født en sønn Per (tilsynelatende oppkalt etter oldefar på mormors side), som ble prest og som disputerte i 1660 (vel for en doktorgrad, men i hva?). Finnes det nærmere vita og levnedsbeskrivelse for denne Per ? Fødselsår, bosted, osv. ?

[Gjest Per Nermo]

Frosta-visepastor Jacob Olsen (1601-et.1681) sin kone Elisabeth Sebastiansd. Withe var 2.g. g.m. Peder Jørgensen Schjelderup (1637-1721), sogneprest på Støren 1689-1700, som var brorsønn av Birgitte Pedersd. Schjelderup (ca.1627-1677), svigermor nr. 2 til Kværnes-sogneprest Jacob Olsen (ca.1605-1675). (BPS var g1. Jens Anders Thingvold og g2. Hans Nielsen Tausan). Verden var ikke så stor for 'Olsen' den gang som nå !

[Gjest Tor Kvien]

Jeg antar dette er 'dødninghode'-merket nevnt tidligere i debatten. Kistelokket kan tilhøre Anne Andersdatter. Jeg fikk ikke lagt det inn direkte i denne tråden.31468: Kistelokk fra Kvernes stavkirkeLenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til innlegg 24 og 26: Jeg tviler på at Erik Jacobsen Scanches alder bare var 26 år i 1701 (f. 1675), dette fordi han nevnes i den tidligere nevnte artikkelen av Kåre Avset (på s. 55) som undertegner av et skjøte på Guldset 3/7 1688. Erik solgte da 1 spd. 12 mrkl. i Utheim i Averøy til Erik Mosberg. Erik var neppe bare 13 år dengang.Når det gjelder 'Anne' Andersdtr. Kvernes: Hun kan godt være 5 år yngre, alderen jeg har satt på disse her er antatt, ut fra den informasjon jeg til en hver tid har hatt tilgjengelig, og hvis Anders Kvernes' første kone Anna Hansdtr. Bernhoft var død i 1629 (hvor kommer det årstallet fra?), er det til og med mulig at 'Anne' Andersdatter var eldste barn i det nye ekteskapet, oppkalt etter første kone.I hver fall bør vel 'Annes' og Jacobs datter Maren Jacobsdatter være født senest rundt 1650 (og derfor moren rundt 1630), p.g.a. følgende skjøte 1670: 'Jacob Olsen Kværnes, Ole Jacobsen og Maren Jacobsdatter afhænder og selger til deres svoger Jacob Paulsen 1/2 spand 2 marklag i Rogset' (Averøyboka bd. IV s. 571). - Men solgte Maren Jacobsdatter til sin egen mann, eller er det en feil i avskriften her? Det er vel bare Ole, Anders, Erik og Maren som er kjent fra 1. ekteskap og Jens og Ane fra det andre?Det burde vel forresten være mulig å finne ut hvilket segl Jacob Olsen faktisk brukte, hvis det i virkeligheten ikke var dødningehodet med knokler, og det virker jo lite sannsynlig av flere årsaker. Så sent på 1600-tallet burde det vel et sted finnes et dokument bevart med seglet hans på?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til innlegg 25: Nei, jeg finner faktisk heller ikke igjen det jeg mente å ha lest på Schjelderup-siden, så enten har jeg lest det et annet sted, eller så har jeg foretatt en (litt for rask?) slutning selv. Men det fantes i hvert fall en annen Jacob Olsen som altså kunne passe som kapellanen på Hitra.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til innlegg 26: Peder Andersen Kvernes '(tilsynelatende oppkalt etter oldefar på mormors side)' - hvem skulle denne oldefaren være?Kåre Avset har ikke noe fødselsår på ham, og heller intet dødsår. Han bodde dels på Guldset og dels på Rokset i Averøy, og Avset har funnet ham nevnt sist 20/7 1697 ved salg av 1/2 øres leie uten bygsel i gården Eikrem i Gangnat tinglag. Man kjenner ikke til kone eller livsarvinger, og det er iflg. Avset mest trolig at han ikke var gift. Han hadde et voldsomt pengeforbruk, og kan ha blitt umyndiggjort på et tidspunkt, for ved diverse gårdhandler han foretok, opplyses det alltid at det skjedde med hans mors, Lisbeth Eriksdatters, samtykke.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg mente i innlegg 24 å ha sett en slektning av Anders Eriksen som kalte seg Blix. Jeg har nå funnet at det var broren hans, Mogens (Moens), som i tiendemanntallet for 1608/09 skriver seg herr Moens Blix. Arne I. Hoem skriver om dette i 'Prost Anders Eriksens forfedre', i Årsskrift for Nordmøre historielag 1980. Han skriver også mer, som det fortjenes å friskes opp i:'Anders Eriksen var sønn av sogneprest (kyrkoherde) Erik Jonssen i Ragunda som ligger lengst øst i Jemtland. Han var kapellan da syvårskrigen begynte i 1563, men ble avsatt under krigen da Jemtland var besatt av svenskene og dette til tross for at han var av svensk herkomst. (...) Under krigen bodde Erik Jonsson på gården Lien som ligger mere øst i Ragunda. I tienderegistret av 1566 for Lien står hustru Sigrith og Christopher, men i 1568 er dette forandret til herr Erik og Christopher. Det er naturlig å tro at Sigrith og Christopher er søsken og at Anders Olsson i Krokvaag er nok en bror. De er muligens barn til Oluff Krokvaag som er nevnt i jordeboken for 1546. Ved landsvikoppgjøret i 1613 eide Anders Olsson 2 tønner i Lien. Han var også vidne ved arvepakten i brevet av 8/2 1604 som Avset nevner [i artikkelen 'Herr Anders Eriksen Kvernes, ÅNH, 1979 s. 45f., der Anders, Mogens og Ole Erikssønner gir sine søstre Berit og Kari arvelodd i løsøret etter broren Hans] Sigrith må ha vært gift med Erik Jonsson og vielsen har funnet sted ca. 1665(!) [1565]. Etter krigen ble Erik Jonsson gjeninnsatt i embedet, for i 1571 er det han som undertegner tiendeoppgaven. (...) Han gikk av som sogneprest i 1592. (...)Erik Jonsson hadde 2 brødre. Navnet på den ene kjennes ikke, men Nils var bonde i Østerås og han ble etterfulgt av sønnen Jon. Jon hadde fire sønner, de to eldste overtok Østerås og nr. tre Olof ble prest i Tromsø. (...) De tre gårdene som slekten ifølge Räfsten slekten eide: Hammersgaard ligger like ved kirken, mens Gisselgaard ligger lenger oppe i bygden. Aasen (Østeraasen) ligger 15 km lenger øst. Under odelgods i 1624 står Mogens Erichsen og Hr. Anders på Quernes med flere som eiere av Nygaard, Gislegaard og Aasen. (...) Erik Mogensen vidner for Bjelkekommisjonen i 1632 at Gisselgaard har tilhørt hans forfedre siden Arilds tid. (...)'Det kan kanskje være mer hold i dette enn påstanden om at Erik Jonsson skulle ha vært gift med en datter til Mogens Jonsson i Faxnälden, som jeg aldri har sett oppgitt noen kilde for. (Joda, jeg vet at det står i Schanche-boka til de Robelin - men han oppgir ingen kilde). Slektene Blix og Schanche er vel noe beslektet, men slektskapet kan i dette tilfelle ligge på Erik Jonssons side (Blix), og det kan være Jacob Olsen som var en Schanche.

[Gjest Randi Rostrup]

Det er mye forvirrende og motstridende i en del av de ovenstående innlegg, dels som følge av feillesning og feil avskrift. For å ta «Norske Kongebrev» først. Dette står det i bind 1, s. 7 (nr. 48 1660):(Sitat:) 48. 30/12 1660. ÅB. R XI 27a. Ekspektansebrev for Jacob Olsen, kapellan hos hr. Anders Eriksen, sogneprest i Kvernes, på det samme prestekallet.NI: a. Kvernes 23/2 1660. Jacob Olsens søknad. Sognepresten har sagt seg villig til å overlate ham kallet, da han selv er 83 år og har vært i kirkens tjeneste i 57 år. Hr. Jacob har vært hr. Anders’ kapellan på syttende året, og har i 4 år bestyrt kallet alene.b. Kvernes 11/2 1658. Søknad fra Jacob Olsen til hr. Anders Eriksen om å få kallet etter ham hvis kongen vil.c. Kvernes 121/2 1658. Tilsagn fra sognepresten. (Sitat slutt)Ovenstående er altså et ekstrakt av de dokumentene det er vist til, men min erfaring er at særlig i de tre første bindene av NK kan disse ekstraktene utelate sentrale opplysninger. Det er med andre ord ofte en fordel å studere originalene i NI. (= «Norske innlegg» og finnes i Riksarkivet under Danske Kanselli, under datoen for kongebrevet, her: 30/12 1660).I februar 1660 har Jacob Olsen vært kapellan i 16 år (på syttende året), dvs. fra ca. 1643/1644. Det blir feil om man regner 16 år fra 1656, for han er uten tvil ennå kapellan i 1660. Det vanlige var at nyutdannede prester ble kapellaner ca. 26-29 år gamle og de giftet seg bare unntaksvis før fyllte 30. Det er derfor rimelig å tro at han kan være født ca. 1615. Da burde han være å finne i universitetsmatrikkelen ca. 1635 og der finner vi da også en «Jacobus Olaus.» immatrikulert fra Trondheim skole den 8/11 1635.Dert finnes en annen prest med navnet Jacob Olsen på denne tiden, nemlig på Frosta i Innherred prosti (Nord-Trøndelag), hvor han var kapellan og visepastor fra ca. 1640 (jfr. innlegg 25). Det er nok heller han som ble innskrevet ved universitetet i Rostock 1626. Hva angår en mulig kapellan på Hitra i 1630 (ikke nevnt av Dahl, kun på NSFs prestelister som er fulle av feil og dermed tvilsom), kunne dette heller være denne Jacob Olsen.Det står noe som definitivt er feil hos Dahl (s. 212), nemlig at i koppskatten 1645 er hr. Jacob ført som ugift kapellan i Kvernes. Han er faktisk ført som «h. Jacob Olufsen» med kone (jeg så på originalen i forrige uke, av helt andre grunner, men akkurat det noterte jeg tilfeldigvis). Dermed er det vel ikke noe i veien for at han kan ha gravlagt en (nyfødt) sønn med navnet Audun i 1645. Hvorfor dette skjedde i Tingvoll, skjønner jeg ikke, men kirkeboken der starter i 1645 og hvis noen gidder å slå opp, ville det antakelig være mulig å finne en dato, som mest sannsynlig ville være i slutten av året. Da ville vi også kunne få vite sikkert om det bare står «h. Jacob», eller om det faktisk står «h. Jacob Olsen, kapellan i Kvernes». Den nærmeste forklaringen på navnet Audun er vel at barnets mor kan ha hatt en bror med navnet Audun som nylig var død, eller at konens morbror hr. Audun Eriksen, kapellan i Tingvoll på den tiden, kan ha vært fadder eller har forrettet dåpen.Ad innlegg 21: Når det gjelder tittelen «studiosus», var dette en tittel man beholdt hele livet dersom man ikke avanserte videre til noe bedre. Folk kunne bli gravlagt i høy alder, fortsatt med tittelen «studiosus», som i praksis betydde at de på et eller annet tidspunkt var blitt immatrikulert ved universitetet. Denne tittelen brukt om folk uten embeder, sier dermed ingenting om alder.Ad innlegg 19: Kvinnene giftet seg fortsatt relativt ungt på denne tiden, så hvis både Anne Andersdater og moren Lisbet var ca. 18 år da de fikk sitt første barn, kan Anne være født ca. 1627 og moren ca. 1609. Dette er på ingen måte urimelig. I likhet med sin mor, blir Anne da den førstefødte og oppkalt etter farens første kone. Erik Audunsen på Kvalvåg er trolig født rundt 1580. Det er Erlandsen som skriver at Anders Eriksens første kone ennå levde i 1629 Lenke , en bok som er ganske upålitelig når det gjelder 1600-tallet.Ad. innlegg 27: Om konene til hr. Peder Schjelderup på Støren, se tema 19578, innlegg 21. Mye av det som skrives om hans annen kone er høyst tvilsomt. (Her har jeg imidlertid gjort studenten i 1635 identisk med hr. Jacob Olsen på Frosta, men det stiller jeg meg tvilende til nå).

[Gjest Randi Rostrup]

I kirkeboka for Tingvoll står det dette under året 1645: «Domin. 17. Trinit. Gravfæst h. Oudens b. af h. Jacob Oelsen Qverneß.» Slik jeg forstår dette står det: «Den 28. september 1645 ble hr. Auduns barn gravlagt av hr. Jacob Olsen Kvernes». Det må med andre ord ha vært hr. Jacob som forrettet begravelsen av hr. Auduns barn, ikke at hr. Jacobs barn med navn Audun ble gravlagt. Dermed «går kabalen opp» og det blir ingen uoverensstemmelser i de data som ellers er kjent om hr. Jacob. Så snart noe ikke stemmer, er det alltid lurt å sjekke originalen. (Om Audun Eriksen, kapellan i Tingvoll, siden sogneprest i Sunndal, se tema 27339 og tema 22158 innlegg 47 og 101).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hjertelig takk til Randi for de to siste avklarende innlegg. Jeg skal se om jeg kan få sett nærmere på NI i nærmeste fremtid.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jeg istemmer Svein Arnolfs takk til Randi for hennes - som vanlig - svært nyttige oppryddingsarbeid. Det er jo ikke første - og jeg håper ikke det blir siste - gang hun bringer (noen av) oss andre inn på trygg grunn.Men så vidt jeg kan skjønne gjenstår et par spørsmål som Svein Arnolf tar opp (29):-Var Erik Schanche sønn av Jacob Olsen i første eller andre ekteskap? Hvis han var 26 år i 1701 (24), var han 20 år da han ifølge Hyldbakk (Tingvollboka/iii) skal ha vært oppført som eier av Venås. Og ifølge Svein Arnolf må han altså som 13-åring ha underskrevet et skjøte.Hvor gammel måtte man egentlig være den gangen for å være med på gardhandler?-Det andre spørsmålet Svein Arnolf tar opp (29), er Maren Jacobsdatters rolle i salget til 'svogeren' Jacob Paulsen (Rokset.) Solgte hun til sin egen mann eller var det ei (hittil) navnløs søster på ferde?Ellers hører det kanskje med til soga at Venås hadde nære bånd til Aspa. Blant eierne finner vi f.eks. Auden Ågesen på Reknes (1667). Hans Tausan eide visstnok Venås i to omganger. Og Jacob Mechlenborg på Kvalvåg ble i 1690 gift med Kirstine Hansd. Tausan. Jacob var dattersønn av Erik Audenson. I 1696 leser sønnen, Johan Mechlenborg (ikke sønn av Kirstine Tausan), opp på tinget et bykselbrev til Hans Tausan om ei sag på Venås. (HH/iii).Dette blir kanskje for petitesser å regne. Men det får stå sin prøve. Hilsen Torgeir.

[Gjest Per Nermo]

(Innlegg 31): Jeg henviser her til faren til Anna Pedersdatter (1558-1627), g.m. Hans Anderssen Bernhoft (ca.1551-1619). Denne Peder/Per blir oldefar (mormors far) til Dr. (theol.?) (disputerte 1660) Per Anderssen Kværnes.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har altså fått det inntrykk at 'Dr. Per' var fra 1. ekteskap, men av Innlegg 31 framgår at forfatteren forutsetter at kone nr. 2, (E)is(a)bet Eriksdatter, var hans mor, og da blir det jo ingen Per å kalle opp ...

[Gjest Per Nermo]

Torgeir (36): Hvilken datter av Erik Audensen i Kvalvåg var mor til Jacob Paulsen Rokset (Averøy) og svigermor til Maren, datter av Jacob Olsen (s.pr. Kvernes) ?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Hei Per.Lurer på om det er skjedd en liten feilkobling her. Den dattersønnen av Erik Audensen jeg viser til, var Jacob Mechlenborg, sønn av Anne Eriksdatter og Johan Mechlenborg og gift med dattera til Tingvollpresten Hans Tausan.Hvem som var mor til Jacob Rokset aner jeg ikke. Derimot er han vel fortsatt svigersønn av Anne Andersdatter, datterdatter av Erik Audensen.Håper dette klarer opp litt.Ellers lurer jeg fortsatt på om Erik Schanche var sønn i Jacob Kværnes' første eller andre ekteskap (36). Det andre spørsmålet i samme innlegget (36) står forsåvidt også fortsatt åpent. Hilsen Torgeir.

[Gjest Per Nermo]

Beklager, Torgeir, jeg presterte å hekte meg opp i den nestsiste (og ikke siste) Jacob som nevnes (innlegg 36) før 'Jacob var dattersønn av Erik Audenson'.Som amatør er jeg mest tilbøylig til å tro at Erik må være sønn i Hr Jacob Olsen til Kvernes' første ekteskap (m. Anne Andersdatter Kvernes), og født rundt 1663-65. Da blir han gammel nok til å signere skjøtet i 1688, og han får samme navn som sine oldefedre på morsiden.