Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anders J. Moen

[#29858] Sander Sanderson født. ca. 1550 i Skottland - slektsmerke

Recommended Posts

Gjest Anders J. Moen

Dette signettet ble brukt av Sander Sanderson født. ca. 1550 i Skottland. Han bodde i Hallingdal etter at han kom til Norge i 1590-åra: Er det noen som drar kjensel på våpenet? For meg ser det ut som en slange som kveiler seg rundt en stokk, noe som minner om visdoms-motivet, adoptert av legestanden.(Kilde: Reinton, Hol VI. s. 192)bilete0315.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Et tilsvarende motiv er brukt av Peter (Haldorson?) på Vines i Hardanger, som er kjent i perioden 1603-33. Seglet til Peter Vines er gjengitt i Haukanes K og Jon Haukanes: Segl og bumerker fra Hardanger, Oslo, 1944, nummer 1578. Peter Vines sitt segl har en stav/stokk med en omslyngende slange/orm. Stokken er horisontal hos Peter Vines, mens den altså er vertikal hos Sander Sandersen.Raneke Jan: Svendska medeltidsvapen, bind I, Lund, 1982, side 403 oppgir at kirkevergen Peder Johansson i Småland hadde en orm på en stav sammen med en 5-stjerne. Han oppgir ikke hvilken vei staven/stokken lå. Raneke har ført Peder Johansson under slekten Orm. Grunnlaget for det er uvisst for meg, men det kan være fordi han hadde en orm i sitt segl?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Peder Johansson er kjent i perioden 1564-80.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Ove Hattrem

Er eventuell etterslekt av Sander Sanderson kjent?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Sander Sanderson sin etterslekt er vel kjent. Referansen til dette er Lars Reinton og Sigurd Reinton: Hol III-Hol VII.Interessant med merket er at det er et svært gammelt symbol:1. Som emblem for den sumeriske guden Enki.2. Som emblem for broderskapet i Karnak i det gamle Egypt.3. Som symbol i bibelen - 4. Mosebok 21.6-9: Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: 'Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.' Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.'4. I gammel gresk tradisjon som symbol for medisinens grunnlegger Asklepios, eller romersk Aesculapis.5. Som symbol på Hippokrates sin ed for leger.Noen medisinske organsisajoner bruker en dobbeltslange rundt rundt en stokk med vinger, noe som er symbolet for guden Hermes i gresk mytologi.Når kirkevergen Peder Johansson i Småland har Orm og 'David'-stjerne? Hvor har han dette fra?Den norske Orm-slekten haddevel også 2 ormer i våpenet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Det finnes flere norske våpen og segl med en S eller en orm/slange rundt en stav. I slekten Selmer er det brukt våpen med varianter av disse motivene - også med en delfin rundt en pil. Det er ikke noe som kan tyde på at de to slangene i våpnene til Losna-ætten og dennes etterkommere har noen forbindelse med slangestav, etter det jeg kjenner til.Vi ser også bumerker som ligner slangestav, særlig dannet av initialene I S.Fogden Batholomæus Riis i Id og Marker hadde våpen med i skjoldet et oppvendt sverd som to slanger slynger seg rundt og med en due sittende på sverdspissen. Samme skjold har presten Povel Riis i Ringsaker. Begge ifølge Hans Krags Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV's regjeringstid 1699-1730. Krag har også med sorenskriveren Arnoldus de Fine, Nordhordland, med i skjoldet en engel som holder en stav med to slanger rundt.Sorenskriverren Moritz Høyer har en hjort med et latinsk kors skrått over nakken og rundt korset en slange. Dette er jo et annet bibelsk symbol. Et T kors med slange har presten Niels Christophersen i Eiker. Begge ifølge Krag.I teorien skulle merkurstaven/ hermesstaven ('caduceus') med bare én slange, være handelssymbol, mens æskulapstaven med to slanger skulle være lege-/medisin-symbol. I praksis ble disse stavene blandet sammen.En grafisk stilisering av caduceus på mynt fra antikken, består av en stav med en sirkel øverst og på toppen av sirkelen en halvsirkel.Tyskeren Homeyer hevdet at firetallet som bumerke var spesielt vanlig for handelsfolk og døpte figuren 'merkurstav'. Denne teorien holder ikke stikk - bl.a. er det mengder av bønder som bruker firetallet som grunnform (med bistreker) i bumerker. Likevel bruker mange fortsatt 'merkurstav' som navn på bumerkefiguren firetall.Beklager - dette ble et sidespor - men likevel ... Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

De to stavene blir lett blandet sammen - det er sant - og nå altså av meg. Riktig er: Merkurstaven/hermesstaven med to slanger. Æskulapstaven med en slange.Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Motivet med den vertikale staven og den omslyngende ormen, er også brukt i Danmark av adelsmannen Las Grøn 13.7.1580.Seglmerket er avbildet i Dansk Adels Aarbog 1895, side XXI og hos Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, side 34 (tekst) og plansje E II 1 (tegning).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Jeg gikk nettopp gjennom Amla-Artikkelen til Jo Rune Ugulen (NST 36-4) og finner at også Hans Nielsson (Hess) sogneprest til Lindås brukte samme seglmotivet.Det som pirrer min nysgjerriget er det Ugulen skriver om Eufemia Andersdtr. gift med faren Niels Hess:'Det som vel er mest truleg, er at Eufemia sjølv er frå Noreg, og då helst frå Bergen. Sambandet mellom Bergen på den eine sida og Skottland og Vesterhavsøyane på den andre, var svært tett i seinmellomalderen, og ein nærliggjande teori er at ho er dotter av ein bergensborgar med opphav eller svogerskap på den andre sida av Nordsjøen. Eg kan mellom anna nemna at namnet dukkar opp i varianten Effi i ei sak for Bergen domkapittel i 1605. Effi er ei kortform for Eufemia, og den aktuelle saka var ei ekteskapssak mellom Herrj Watzen (Harry Watson?) og Effi Sandersdatter, begge, etter namna å døma, truleg av skotsk/engelsk opphav.'Jeg gjengir våpenet til Hans Nielsson. (Kilde NST XXXVI-4)

bilete0761.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Et spørsmål litt på siden:En lokal slektsgransker i Hallingdal Nils Hildeteigen påsto at kona til Sander Ragnhild Asgautsdtr. skulle være fra et sted Hesjedalen utenfor Oslo.Hvor kan dette være?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Iflg. O. Rygh er de eneste forekomster av gårdnavnet Hesjedal el.l. i Søndre Bergenhus eller Søndre Trondhjems amt.Jeg har aldri hørt om noe Hesjedal(en) i nærheten av Oslo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

'Norsk stedsfortegnelse':Hesjadalen gård i Sør-Aurdal (postadresse i 1971: 2930 Bagn - dvs Valdres)Hesjedal gård i Vaksdal (padr: 5290 Stamneshella)Hesjedalen forekommer (selvfølgelig) også på HØYlandet (padr: 7864 Skogmo)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Takk for svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.