Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torgeir Kvalvaag

[#29904] Aspa-godset og Kvalvåg

Recommended Posts

Gjest Torgeir Kvalvaag

I oversikten over Aspa-godset slik det var i skiftet etter Torstein Erikson og Gurun Jonsdatter 13.11.1577, skriver Vigerust i Aspa-rapporten (s. 10) at det bl.a. besto av 2 spann i Kårvåg. (Selve Aspa - inkl. Boksaspa? - var på 5 1/2 spann.)Derimot står det ingenting om Kvalvåg. Det undres jeg litt over, blant annet på bakgrunn av Torstein Eriksons oppkjøp av 'øyresleiger' (Grønli NST xiii) fra arvinger etter Arne Trondson på Husby.Kan det dreie seg om en feilskriving, eller kvittet Torstein Erikson seg med Kvalvåg-partene? Hvordan havnet i så fall Erik Audenson - Torstein Eriksons sønnesønn - på Kvalvåg? Hilsen Torgeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har notert at Erik Audenson bodde på Veien 1610-14, kjøpte Kvalvåg av kongen og nevnt der i 1620. Jeg er ikke sikker på kildegrunnlaget for at han kjøpte Kvalvåg av kongen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Har man kommet noe nærmere i retn. av en forklaring på hvordan Trygge-navnet kommer inn blant barna til Erik Audensen på Kvalvåg (g.m. Maren Christensdatter) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Svein Arnolf (2):Kvalvåg tilhørte erkebispestolen både under Aslak Bolt og under Olav Engelbrektson. Hos Aslak Bolt skal det være tilføyet 'som Wii køpte af ion iffuerson,' dvs. sønnen til Ivar Trondson.Ved reformasjonen gikk jo alt kirkegods over til kongen, men da Christian iv kom i pengenød, solgte han Kvalvåg til Erik Audensen.Dette er kortversjonen av hva Hyldbakk skriver i Tingvollboka bd. 1. Hyldbakk anslår at Erik Audensen kjøpte garden i ca. 1620. Uansett er det tydeligvis dekning for å si at Erik Audensom kjøpte garden av kongen (som holdt unna laksevorpa ved Sildstadholmen.)Det jeg forsøker å påpeke, er det forhold at Torstein Erikson rundt 1530 kjøper opp parter i Kvalvåg-garden mens det i skiftet i 1577 ikke finnes spor av de samme partene. Slik jeg ser det, er det tre mulige forklaringer: 1. Navnet Kårvåg i Asparapproten er trykkfeil for Kvalvåg; 2. At Torstein Erikson og bispestolen begge eide parter i garden, og at Erik Audensen arvet farfarens parter; 3. At Torstein Erikson kvittet seg med sine parter.Det er mulig Vigerust må på banen for at vi skal få klarhet i dette.Til Per (3): Vigerust skriver i Asparapporten (s.5, kulepkt. 5): -At Erik Audunssons sønn Christen Eriksson i 1660 kalles Trygge, og at navnet Trygge også senere på 1700-tallet anvendes i Aspa av etterkommere til Erik Audunssons bror, Ivar Audunsson, viser at slekta har forestillinger om at Trygge har vært slektsnavn. Men på hvilket tidspunkt eller på hvilken måte navnet bringes inn, er (ennå) helt uvisst.'Så langt Vigerust. Klaus Johan Grønseth Myrvoll (NST xxxvi) skriver (s. 277) at det 'er slett ikkje sikkert at Eirik (Audunson) var av nokor Trygge-ætt.' Deretter drøfter forfatteren flere forklaringsmodeller: 1. -Mari Kristensdotter (kona til Erik/Eirik Audenson var av ei ætt Trygge, og so 'adoptera' ættegreini i Aspa Tryggenavnet frå den avlidne slektningen Kristen Erikson Trygge på Kvalvåg.' 2. Både Mari Kristensdotter og Margrete, kona hans Ivar Audenson i Aspa, var av ei ætt Trygge. Ei heller 'tvilsam' løysing, om vi skal tro forfatteren som legger til at 'høvet er der.' 3.-Trygge-navnet kom inn med hustru Lisbet. Hennes avstamning kjenner vi jo ikke. 4. -Guro Jonsdotter (kona til Torstein Erikson, mor til Erik Audenson) og brørne hennar var av Trygge-ætt.Klaus Johan Grønseth Myrvoll minner deretter om Johan Trygge som skal ha levd på 1500-tallet. -Ein kan ikkje sjå burt frå at Trygge-namnet i den yngre Aspa-ætti og Trygge-namnet åt denne 'Johan Trygge, en Adelsmand af Senjen' hev same utspring. Om vi skal tro forfatteren.Foreløpig får vi nøye oss med å konstatere at Christen Erikson på Kvalvåg er førstemann av Aspaætta som i skriftlige kilder har fått knyttet Trygge til navnet sitt. Det går fram av et disputasskrift som nevøen, presten Per Anderson, i 1660 tilegnet blant andre Christen som kalles 'Dn. Christierno Erici Trugge, Civi Nortmariensi', i.e. Christen Eriksen Trygge, borger av Nordmøre. Vakkert, eller? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

For det første kan jeg bekrefte det du skriver om hva som står i jordeboka til Aslak Bolt, Torgeir. I den normaliserte versjonen lyder det : 'Av Kvalvåg som vi kjøpte av Jon Ivarsson, bygslet for 2 spann.' Denne Kvalvåg-gården lå i Tingvoll skipreide i Nordmøra fylke.Hvis vi går til skattematrikkelen for 1647 for Møre og Romsdal fylke, finner vi to Kvalvåg-gårder; den ene i Gjemnes tinglag (i Frei) og den andre i Gagnat tinglag (i Tingvoll).Kvalvåg-gården i Gjemnes tinglag besto av to parter. Den ene ble brukt av Arne, var på 1 1/2 spann og var eid av kongen. Den andre ble brukt av Mons. Her eide kongen 1/2 spann og Frei kirke 1/2 øre. Samtidig skattet enken Kvalvåg av en bekkesag av Kvalvåg-gården i Gjemnes.Så har vi Kvalvåg-gården i Gagnat tinglag. Det er registeret i Skattematrikkelen som kaller den Kvalvåg. Under Gagnat tinglag står det: 'Erich Odensen Qualuig eiger selff 2 spd. 2 øre.' Men Kvalvik er da trolig feil for Kvalvåg, for i oversikten over skattytere av sagene står det at Erich Odensen skattet 'aff Qualuog bechesaug'.Tilsvarende i jordeboka for Nordmøre futedøme for 1661:I Gjemnes tinglag finner vi igjen en Kvalvåg-gård som brukes av enken. Landskykda var på 2 spann og kongen var eier. Samtidig er det verdt å merke seg at det her også finnes en Kvalvik-gård, som Niels Hanssen og Adzer er brukere av. Kongen eide 1/2 spann og Frei kirke 1/2 øre av denne. Det rimer ganske godt med det som i 1647 var den andre parten av Kvalvåg.Når det gjelder Kvalvåg-gården i Gagnat tinglag, var det i 1661 Johan Mechelborg som eide og brukte denne. Den var på 2 spann og 2 øre og det var en sag under gården som Johan brukte selv.Egentlig skrev jeg vel dette for å poengtere at det fantes to Kvalvåg-gårder (den ene rett over fjorden nord for Aspøya og den andre rett over fjorden sør for Aspøya), så det kan være et poeng å kunne skille dem fra hverandre.Kårvåg, som var kapittelgods både i 1647 og 1661, er etter all sannsynlighet feil - enten i Asparapporten eller i kilden som er brukt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det kan godt være at min tekst i seminarrapporten er feil. Dessverre er saksmappene mine for Aspa for tiden nedpakket, så jeg får ikke sjekket grunnlaget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Takk for tilbakemelding, Tore. Hvor finnes 1577-skiftet, i Trondheim eller? Kanskje det er noen andre som har registrert skiftet?Det jeg lurer på, er om kongen etter reformasjonen tok over alle parter i garden, inkl. de partene Torstein Erikson hadde. Eller om Erik Audensen kom til Kvalvåg 'på' bestefarens parter.Ikke noen stor sak, men jeg slår meg ikke helt til ro med at 'Erike Audensen kjøpte Kvalvåg av kongen.'Lars Steinar: Kvalvåg i Gjemnes som du viser til, er vel det vi i 'mi tid' kalte Nord-Kvalvåg, dvs. Kvalvåg på Frei, bedre kjent før Krifast som fergested. Jeg er ikke sikker, men jeg tror ikke jeg har hørt nevnt Kvalvåg på Frei ifm. Aspa. Litt rart, forresten, slik geografien er.For å skille de to stedene, brukte postvesenet betegnelsene Nord-Kvalvåg og Kvalvåg på Nordmøre. I boka om gulltransporten våren 1940 blander Asbjørn Øksendal de to stedene og sender skutene med gullet fra Gjemnes til Kvalvåg på Frei. Det vakte ikke særlig begeistring på Kvalvåg og de andre bygdene lenger inn i fjorden der folk hadde innlosjert så vel Gerhardsen som Nordahl Grieg + alle de andre i det store reisefølget. Men dette er egentlig en annen historie. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Lars Steinar (5) og andre: Hvem var den denne Jon Ivarson som Aslak Bolt viser til? Jordeboka ble laget ca. 1430, og den eneste Jon Ivarson med tilknytning til Aspa som jeg kan finne, er sønnen til Ivar Trondson, kalt 'Jon Ivarsson i Veien' i Aspa-rapporten. Og han var vel knapt født i 1430, langt mindre i stand til å selge eiendommer til erkebispesetet?Derimot skriver Oddvar Grønli (xiii, s. 220) at Jon Ivarson fra Aspa i erkebiskop Gautes tid (1475-1510) bl.a. solgte to spann i Kvalvåg til erkebispestolen. Hvis det er denne handelen det dreier seg om, må jo den nevnte henvisningen være tilføyd lenge etter at jordeboka ble laget. Eller?Forøvrig skriver Grønli at Jon Ivarson betalte skatt på Veien i 1520, men at kildene ikke sier noe om hvor han levde.Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

I innledningen til den nyeste utgaven av Aslak Bolts jordebok står det:'Jordeboka var i bruk ved bispesetet fra Aslak Bolts tid og helt til reformasjonen. Det har kommet til en mengde innførsler på biskop Gautes tid (1475-1510), men også enkelte senere, de yngste fra Erik Valkendorfs tid (1510-22) eller kanskje enda senere.'Jon Ivarson er nevnt ett sted til, nemlig under Hov kirkesogn (Sunndal). Her står det:'Av Flå som vi Gaute kjøpte av Jon Ivarsson, bygslet for 1/2 øre, brevet foreligger.'Så både det som står om Kvalvåg og det som står om Flå er vel da trolig innførsler fra biskop Gautes tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Takk for det, Lars Steinar. Da anser jeg dette spørsmålet som avklart. Fortsatt lurer jeg imidlertid på hvor det ble av bl.a. de øresleiene Torstein Erikson kjøpte i Kvalvåg (1). Men når Kvalvåg kan bli 'Qualuig' http://home.online.no/~larssh/Erik%20Audenson.html, kan formodentlig 'Kårvåg' være like nærliggende. Spørsmålet blir hva som står i originalene fra 1577 og 1647. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Gaute Ivarson (1437-1510) overtok visstnok bispesetet i Nidaros i 1574 etter Olav Trondson (1405-1474), som hadde hatt det siden 1453 (og hadde brødrene Arne på Huseby og Ivar i Aspa).Kjennes den genealogisk herkomsten til Gaute ?Stemmer det at biskop Olav Trondson døde i Roma ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Per (11): Herkomsten til Gaute Ivarson har vært gjenstand for mye diskusjon. Pr. i dag tror jeg den 'autoritative' versjon bygger på Oddvar Grønlis konklusjon (NST xiii s. 243-244) om at Gaute ikke er sønn av Ivar Trondson i Aspa, slik flere har hevdet. Hvem som var Gautes far, er det derimot ikke noen enighet om.Ja, Olav Trondson døde under ei reise til Roma. Han ligger begravet i Vatikanet (om jeg ikke husker feil.) Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har i Aspa-rapporten fra 1997 (side 14) forsøkt å sette opp en slektstavle som kunne plassere Gaute Iversson inn i slekten Teiste (som søskenbarn til biskop Hans Teiste og Gaute Teiste).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×