Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#29905] Bernt Ankers fullmakt til Jens Johan Wangensteen 1806

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg lurer på om noen kunne hjelpe meg videre med noe jeg ikke helt skjønner. Det gjelder en fullmakt Bernt Anker skrev til Jens Johan Wangensteen 6 uker før han døde, og som på mange måter er en gåte. Dette er hva Øivind Davidsen skriver i sin bok om Bernt Anker: 'En hittil upåaktet forretningsdisposisjon fra Bernt Ankers siste levetid vitner kanskje tydeligere enn noe annet om en svekket virkelighetssans. Det er kommet for dagen en formell fullmakt som han utstedte på stemplet papir til den før nevnte 'literatus', som han kalte seg, cand.jur. Jens Johan Wangensteen på Vilberg i Sørum. Wangensteen får her bemyndigelse til på Ankers vegne å under-søke, som det ordrett heter 'hvad som helst av godsets eiendommer og verker jeg besidder i Norge og å anordne hvad han synes straks å iverkstille til min uopp-holdelige skades forebyggelse inntil han efter brevveksling med meg mer bestemte forføininger fra meg i enkelte deler erholder'. Det presiseres videre etter-trykkelig at alt hva Wangensteen i så måte foretar på Bernt Ankers vegne skal anses som gjort av Anker selv.'Denne fullmakt er datert i København 6. mars 1806, ca. 6 uker før Anker døde, og en mer vidtrekkende fullmakt kan vel ingen rasjonaliserings-ekspert få. Dette er en så meget mer påfallende avslutning på Ankers suverene forretningsførsel, som literatus Wangensteen, alle hans gode egenskaper ufortalt, tydeligvis har vært blottet for forutsetninger til å løse en slik oppgave. Denne besynderlige fullmakt må jo også virke som et slag i ansiktet på alle Bernt Ankers innarbeidede og betrodde folk. Etter Bernt Ankers død, og etter at Wangensteen i høye toner hadde besunget ham i Norske Intelligenz Seddeler, krevet literaten 600 riksdaler av fideiskomisset som et mindelig oppgjør. Da kollegiet forlangte at han skulle avgi rapport om hva han hadde utrettet for en slik betaling, nektet han kort å gi nærmere detaljer om sitt arbeid. Han truet i stedet med å gjøre rettslig krav på 600 riksdaler i årlig pensjon. Det endte altså med at han etter kongelig resolusjon fikk utbetalt av fideis-komisset 600 riksdaler en gang for alle 'for ingen ting', slik heter det nå på akt-omslaget.Har noen av dere en teori på hvorfor dette skjedde?Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×