Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#30033] Johannes Clemetsen, sagmester v/Baaselands/Næs Verk 1737/38. Hans opphav?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I løpet av 1730-årene dukker en Johannes Clemetsen (Clementsen/Klemetzsøn) opp på Baaselands/Næs Verk (verket skiftet navn i 1738). Det ser ikke ut til at han er fra Holt, for det har ikke vært mulig å spore ham i kirkebøkene før han trolover seg Maria Bebudelsesdag 1737 (copuleret 20. juni) med Berte Asgielsdtr./Aschildsdtr. 1737-38 er han sagmester ved verket, men han har muligens ikke vært blant de fast ansatte arbeiderne, noe også familiens bosteder kan tyde på: Grønnestøl/Grenstøl u/Myklebustad og Nyplass u/Holt prestegård.Johannes Clemetsen hadde i hvert fall følgende barn:1. Clemet Johannessen (fødsel ikke funnet i kirkeboken, men Holt bygdebok oppgir 1733. I så fall må han være fra et tidligere ekteskap). Gift 1763 med Inger Maria Pettersdatter. De flyttet i slutten av 1780-årene (?) til Strengereid - og fikk i neste slektsledd mange etterkommere i Dypvåg.2. Anne Johannesdatter, f. 1738. Sannsynligvis død som liten.3. Anne Johannesdatter, f. 1741. Sannsynligvis død som liten.4. Siri Johannesdatter (fødsel ikke funnet i kirkeboken). Gift 1777 med Cort Pedersen, Næs Verk.5. Anne Johannesdatter, f. 1747. Gift 1777 med hytteknekt Lars Knudsen Verket.En Aksel Clemetsen som er nevnt som fadder da Clemet Johannessens sønn Peder Clemetsen ble døpt i 1767, kan være en bror av Johannes Clemetsen. Men hvor kom Johannes fra? Det har altså ikke ut til å være mulig å knytte ham verken til andre slekter ved verket, eller til gårder i Holt. Clemet-navnet finnes riktignok på gården Rosseland, men det ser likevel ikke ut til å være noen slektsforbindelse der heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Granly

Min første tanke var at siden dette er personer på et verk, så fantes det en Clemmet Mogensen tilknytte til Hørte verket ved Bø i Telemark. men fant ikke noen Johannes i oversikt over barn som står i boka Hørte soga av J. HvitsandTorePs.Men det visste du vel allerede

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, jeg har støtt på denne Clemmet Mogensen. Det kan selvsagt ikke utelukkes at det kan være snakk om en slektning, men siden han altså ikke ser ut til å være far til noen Johannes, og siden Mogens-navnet ikke er å finne på Næs Verk, tror jeg nok ikke et eventuelt slektskap er særlig nært.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg ser ellers i oversikten over døpte i Holla at Clemet-navnet der forekommer flere ganger på 1700-tallet. Det er nevnt både en Clemet Eriksen og en Niels Clemetsen som begge får barn døpt i perioden 1718-1730. Fadderlistene tyder på at de er i slekt med hverandre. Og en Peder Johannisen er nevnt som fadder flere ganger. Lenke. Niels Clemetsen er vel far til den Clemet Nielsen (ved) Saug som får barn i 1740- og 1750-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

For å få fram de førstnevnte i forrige innlegg, må en klikke på 'Førre side' i lenken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Nå kan man selvsagt ikke utelukke at Johannes Clemetsen kan ha kommet fra et av nabosognene. Som periodeansatt sagmester ser det altså ikke ut til at han har tilhørt den faste staben ved verket. Sagmester-funksjonen var heller ikke så spesialisert, så det kan godt være at han kan ha hatt kompetansen sin fra et sagbruk - og ikke et annet jernverk.I 1664-66 finnes Clemet-navnet flere steder i Søndeled - både på selve Søndeled-gården, på Akland og på Østre Rød. Det kan derfor muligens være like naturlig å lete etter Johannes Clemetsens opphav der som andre steder. Som nevnt i et tidligere innlegg, finner vi det også på gården Rosseland i Holt. Men Clemet Albretsen, som var 66 år i 1701-manntallet, er for gammel til å være Johannes' far - og jeg kan ikke se hvordan han ellers kan passe inn der heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er en relevant peker (jf. mitt forrige innlegg): Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En Gunder Clemetsen, som kan være en mulig bror til Johannes Clemetsen, er nevnt i forbindelse med en taksasjon i 1723. Han hadde da en del gjeld til verket.Ellers kan en selvsagt ikke fullstendig utelukke en eller annen slektsforbindelse til Clemet Albretsen Rosseland. Opplysningene om hans slekt er nemlig svært mangelfulle. Han var f. ca 1636 på gården Berge i Holt. Faren var Albret Torvildsen Berge (som stammet fra gården Ljøstad på Vegårshei). Moras navn er ukjent, men Clemet-navnet må komme fra hennes slekt. Det som er sikkert, er at Johannes Clemetsen ikke kan være noen direkte etterkommer etter Clemet Rosseland. Verken bygdeboka for Holt eller gårds- og slektshistorien for Dypvåg (der også en del gårder i Holt er nevnt) kjenner noen søsken av Clemet Rosseland, men det er det likevel stor sannsynlighet for at han har hatt. Det kan jo være en ørliten mulighet for at Johannes Clemetsens opphav befinner seg her... En viss forbindelse til verks-folk ser det ut til at Rosselands-folket har hatt. I hvert fall giftet Clemet Rosselands datter Kirsten seg med masovnsarbeider Tevis Jansen. Det nærmeste vi ellers kommer m.h.t. en mulig forbindelse til Johannes Clemetsen, er at da dattera Anne ble døpt i 1747, var Berthe Næs en av fadderne. Og hun var datter til Clemet Rosselands sønnesønn, byggmesteren Lars Albretsen Øvre Næs.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er ikke kommet noe nærmere Johannes Clemetsens opphav, men alt tyder på at han kom til Holt utenbygds fra midt på 1730-tallet. Han var altså sagarbeider i 1736-37 (siste året med funksjon som sagmester). Senere, i slutten av 1740-årene er han slaggdrager og møller ved verkets kvern - inntil han våren 1750 blir arrestert for å ha satt fyr på verkets masovns-kullhus.20. juni 1737 gifter han seg med berte Aschildsdtr. (Asgilsdtr.), og de får de barna som er nevnt i innlegg 1. Etter gjentatte ganger å ha saumfart kirkeboka for Holt i perioden 1737-1750 har det ikke lykkes å finne dåpen til sønnen Clemet og dattera Siri. Jeg har imidlertid funnet konfirmasjonene:- Klemet Johannesøn W(erket) konfirmert i 1754.- Siri Johannesdtr. Grønestøl konfirmert i 1755.- Anne Johannesdtr. Grønnestøe konfirmert i 1760.Vi vet at Anne ble døpt 26. mars 1747, så hun har altså ikke vært mer enn 13 år ved konfirmasjonstidspunktet. Clemet kan ikke være f. i 1733, slik Dypvåg-boka hevde, men sannsynligvis rundt 1739/1740 - og Siri et år senere.De dåpsinnførslene vi finner i kirkeboka, er til de tre Anne'ne (de to eldste må ha dødd som små, men dødsfall/begravelser er ikke systematisk kirkebokført før rundt 1750.De halmstråene vi da står igjen med, er fadderopplysningene ved de tre dåpshandlingene:5. søndag e. Påske 1738: Anne Johannesdatter Grenstøl. Faddere: Gunnar Solberg, Olle Grenstøl, B....e Olsøn, Anne Holt, Anne Berulsdatter.4. advent 1741: Anne Johanesdatter. Faddere: Agetta (?) Jensdatter, Kort Anderssøn, Jørgen Aschielsøn, Lars Aschielsøn, Ellen Ramlet.22. februar 1747: Anne Johanesdatter Werket. Faddere: Berte Asgilsdatter, Taarbiørn Hans., Nils Stiansen, Berte Nes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Jeg legger en lenke til vielsen mellom Johannes Klementsen og Berte Asgildsdatter:LenkeMvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for lenken. Ellers: En liten korreksjon av dåpsdatoen til den yngste Anne i innlegg 9: Det skal være 5. mars 1747 - ikke 22. februar. 26. mars 1747 finner vi innført i kirkeboken, som 'introduseret': Johannes Clemetsens Kone.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Johannes Clemetsens bakgrunn er nå nærmere klarlagt, takket være et brev fra verkseier Ulrich Schnell til kongen, datert 18/5 1751 (Næs jernverks kopibok, Aust-Agder-Arkivet). Han ble hentet til Næs verk i 1736 av Schnell, og han befant seg da som arrestant ved Akershus festning. Der hadde han sittet siden 1731, etter at han var blitt arrestert for voldsutøvelse og for å ha 'truet 2de Mænd ved Christiania baade med Ild og Ulykke paa deres Liv og Gods'.Schnell tok ham i sin tjeneste etter at noen av Johannes Clemetsens venner hadde bedt for ham, og han håpet at en slik løsning skulle 'forbedre' ham.Johannes Clemetsens tilbakefall (se innlegg 9) førte ham til Nedenes lens arresthus på Haugerød i Øyestad, men Schnell føler åpenbart at dette ikke er betryggende nok, og ber kongen om at Johannes blir ført til København og lagt i jern på livstid ved Citadellet.Er det noen som vet om, og i så fall hvor, det finnes arkivalia som sier noe nærmere om det straffegrunnlaget Johannes Clemetsen havnet på Akershus for? Når det gjelder Citadellet i København er det vel det danske Rigsarkivet som er rette instans.Ellers er jeg jo fortsatt ute etter Johannes Clemetsens opphav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg rette opp en liten unøyaktighet i transskribsjonen av utsnittet fra Schnells brev (se slutten av første avsnitt, innlegg 12): '...2de Mænd ved Christiania boende...' (ikke 'baade').

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Kanskje Stattholderarkivet er en mulig kilde her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg ser nå av det omtalte brevet fra Schnell at saken mot Johannes Clemetsen i forbindelse med brannen i kullhuset på Næs verk gikk helt til topps i rettsapparatet (dom i Overhoffretten 22. mars 1751). Dermed burde det være mulig å finne dokumentasjon i hvert fall på noe av Clemetsens 'karriere'. Jeg har tatt kontakt med Riksarkivet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå fått en bekreftelse på at Johannes Clemetsen faktisk havnet som fange i København (formodentlig i Citadellet/Kastellet). Det finnes nemlig en opplysning i Næs Jernverks brevkopibok, datert 7. mai 1753, om at hans hustru, Berthe Aschildsdatter ('Delinqventen Johanes Clemmetsens huustroe') da skulle reise til København for å besøke ham.I brevet står det at hun 'agter med Skipper Monsr. Elling Joensen Eidboe at nedreyse til Kiøbenhavn, for at tale med hendes Mand'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Johannes Clemetsen kan forresten også ha vært forvart i Københavns Stokhus: http://www.grifo.dk/slaegt_db.php?id=834Den fryktede straffeanstalten Bremerholm var imidlertid blitt nedlagt i 1739, altså et drøyt tiår før Johanns C. ble sendt til København.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Utrolig hvilke spennende dokumenter du kommer over.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo da, men her har jeg fått gode tips av historiker og forsker ved Næs Jernverksmuseum, Gunnar Molden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har tillatt meg å kopiere et innlegg av Knut Sandblost fra tråd nr. 29439, siden det absolutt har sin relevans her. Når det derfor henvises til innleggene 51-56 nedenunder, gjelder det den nevnte tråden.-------------------------Knut Sandblost, Tvedestrand, 17.2.2008 17:14 (249):Endel debatter henger jo sammen, så jeg vet ikke om dette er det rette stedet for å legge inn denne opplysningen, men ang Clemet Johannessens bosted Nyplass (innlegg 51 - 56) leser jeg i boken 'Holt kirke' (2003) som har gjenngitt Andreas Fayes 'Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie' (1859): 'Enden paa Striden blev, at Degneskolen i Tvedestrand blev ophævet og Meldahl blev anvist Bolig nær Kirken, idet Provst Speilberg 1779 fæstede til ham en meget god Plads under Præstegaarden, Nyplads kaldet. I anledning af denne Plads, hvis Huse Kirkeværgerne Thorkel Gledje og Christen Nilsen Strengereid kjøbte av Husmanden Clemet Johansen Skaalandsdalen for 340 Rd. havde Hr. Speilberg megen Strid og Ubehagelighed, da vedkommende Kirkeværgere paa Grund af et ulovligt Skjøde, som Husmanden udstedte, fordrede, at den hele Plads skulle blive Almuens uigjenkaldelige Eiendom.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Knut Sandblosts opplysninger om Clemet Johannessen og Nyplass (se innlegg 20) er svært interessante. Clemet var altså eldste sønn til Johannes Clemetsen, som denne tråden har som utgangspunkt. Det ser ut til at han, søstrene og mora bodde noen år på Grendstøl etter at Johannes C. ble sendt som fange til København.Clemet Johannessen giftet seg i 1763 med Inger Marie Pedersdtr., og fra da av (eller muligens litt før) finner vi ham på Nyplass. Antakelig flyttet hans to søstre (og muligens mora) med dit.I 1780 brøt imidlertid Clemet Johannessen med kone og barn opp fra Holt og flyttet til Askerøya i Dypvåg. Noen etterkommere bodde dessuten et par generasjoner på Strengereid.Det er jo interessant å registrere at heller ikke Johannes Clemetsens sønn alltid hadde 'rent mel i posen' (jf. det ulovlige skjøtet) - for hvordan kunne han selge en plass han egentlig ikke eide (prestegårdens?) for 340 rd? Ellers registrerer jeg at han altså må ha hatt en mellomflytting til Skålandsdalen før han havnet på Askerøya.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Clemet eide husene på Nyplass, men selve jorda har han nok betalt leie for. Det var husene han solgte for 340 Rd. Disse må han mao ha kjøpt eller bygd. Kanskje finnes det opplysninger om dette i prestearkivet? Faye skriver i en note at: 'Om denne Strid 'hvorved man paa en underfundig Maade vilde skille Presten fra Pladsen' har Speilberg meddelt utførligere Oplysninger, som findes i Pakken No. 12 i Holts Prestearchiv.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha igjen! Da blir det litt jakt på Statsarkivet her i Kristiansand...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Et aldri så lite pussig sammentreff: Clemmet Johannessens sønnesønn, som også hette Clemmet Johannessen, kjøpte i 1840-årene et gårdsbruk på Strengereid. Tre av hans barn ble boende der på hvert sitt bruk. Clemmet jr.s datter og svigersønn overtok det bruket som tidligere hadde vært i den omtalte kirkevergen Christen Nielsen Strengereids eie. De kjøpte det antakelig av Christen Nielsens svigersønn (eller av dattersønnen Christen Olsen Strengereid).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg løfter fram igjen utgangspunktet for denne tråden: Johannes Clemetsens opphav. Det er nemlig fremdeles et uløst spørsmål, men han har antakelig hatt tilhold i Christiania-området før han havnet som fange på Akershus festning i 1731 (og senere kom til Nes jernverk). Se fra innlegg 12 og utover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×