[#30033] Johannes Clemetsen, sagmester v/Baaselands/Næs Verk 1737/38. Hans opphav?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bare for å ha nevnt det, siden det ikke kommer tydelig fram i tidligere innlegg: Jeg har kopier av alle relevante saksdokumenter fra prosessen(e) mot Johannes Clemetsen i 1750 (der det også finnes refererende opplysninger om hvorfor han i 1731 havnet på Akershus) - men ingen steder står det noe om hvor han opprinnelig kom fra. Relevant tråd: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Johannes Clemetsens skjebne i den andre enden av livet, har jeg hatt en etterlysning på DIS-Danmarks debattsider: http://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,247121,397937#msg-397937Lenken fungerer ikke direkte, men dersom man kopierer lenke-adressen og limer den inn i adressefeltet øverst, kommer rett tråd opp. Jeg lurer jo også litt på om kona, Berte Aschildsdtr. rett og slett kan ha blitt igjen i København. Jeg har ikke funnet henne begravet i Holt (der det riktignok er noe mangelfull føring av døde i 1750-årene), og hun er heller ikke å finne blant fadderne for barnebarna (barna til sønnen Clemet Johannessen) fra 1863 og utover.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Barnebarna blir selvsagt født fra 1763 og utover...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er svært sannsynlig at jeg nettopp fant Johannes Clemetsens dødsdato i kirkeboken for Garnisons menighet i København!1754 Decemberd. 20. Johannes Clemensen Slave Død af Bryst Syge 40 aar.(Arkivalieronline, oppslag 327, døde 1711-1772, Garnison, Sokkelund, København.)Han bør altså i så fall være f. ca. 1714, noe som stemmer meget bra med det jeg antok. At han er innført i Garnisons kirkebok, og ikke i Citadels, kan (jf. danske slektsforskere jeg har vært i kontakt med) tyde på at han ikke satt som fange i Citadellet (Kastellet), men i Københavns Stokhus.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En nettside som beskriver Københavns Stokhus: http://www.augustenborg-familien.dk/6245757

[Gjest Ragnhild Brænd]

Dette må da være dåpen til datteren Siri i Halse, Vest-Agder. Se nr 5 på høyre side: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du verden! Hjertelig takk! Det må jeg si var et svært overraskende funn - som i høy grad utvider den konteksten jeg har arbeidet med Johannes Clemetsen innenfor.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et spørsmål som umiddelbart da dukker opp: Hva gjorde familien i Halse (eller Mandal)? Noen av faddernavnene kan tyde på at Birthe Aschildsdtr. kanskje kom derfra. Hennes herkomst har jo også hittil ligget noe i det dunkle. Attesten fra Aker sogn må være Johannes Clemetsens 'løslatelsesattest' fra slaveriet på Akershus, mens attesten fra 1739 jo er utstedt at soknepresten i Holt, Gjert Faye.Jeg vil gå ut fra som svært sannsynlig at Haagen Aschildsen og Stian Aschildsen kan ha vært Birthes brødre - og Ole Smed er jo også interessant som en mulig slektning av Birthe.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra ministerialboka for Halse 1749:Den 8 Sept: Troloves Haagen Aschildsen ved (Kirken??) Enkem. med Pigen Targer Olsdatter West.(?) Skogsfjord. Copul. d. 11 Nov 1749 Lenke (se øverst, venstre side).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Siden ingen av fadderne for Siri Johannesdtr. i Halse 1739 er presentert med gårdsnavn, er det interessant å se at en Ole Smed får en sønn døpt i 1841, og han kalles da Ole Smed Malmøe. Malmø ligger påsørøst-siden av Mandalselva og er i dag en del av byen. En av fadderne for Ole Smeds sønn kalles Johan Glarmester. Dermed er det vel sannsynlig at Johannes Clemetsen med familie oppholdt seg i et håndverkermiljø i Mandal fra slutten av 1739 og et par år (?) framover. Det kan jo passe godt med det vi ellers vet om Johannes' yrkeskarriere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ole Smeds sønn blir selvsagt døpt i 1741...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Om fødselsåret for Johannes Clemetsen (ca. 1714) er noenlunde rett, har han ikke vært gamle karen da han ble innsatt som fange på Akershus i 1731. Når Garnisons kirkebok oppgir at han var 40 år da han døde i 1754, er det vel imidlertid ikke usannsynlig at det er en avrunding. Han kan ha vært noe eldre. Uansett: Han var høyst sannsynlig tenåring da han ble arrestert første gang, noe som vel forsterker mistanken om at han bør ha vært fra Christiania eller nærmeste omegn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En egen etterlysning etter Berthe Aschildsdatters opphav finnes her: Lenke.Johannes og Berthe fikk tre barn som levde opp: Clemet, Siri og Anne. Dersom tradisjonell oppkallingsskikk er fulgt (noe som er sannsynlig, siden det blir gjort nokså slavisk i neste generasjon), er det sannsynlig at Johannes' foreldre har hett Clemet og Siri, mens Berthe har vært datter til Aschild og Anne.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan altså se ut til at Johannes Clemetsen var svært ung da han ble dømt til straffearbeid på Akershus festning i 1731. Rundt 17 år, dersom den oppgitte alderen da han døde stemmer noenlunde (40 år i 1754). Det styrker vel antakelsen av at han antakelig kom fra Christiania-området. Vi vet dessuten at verkseier Ulrich Schnell kausjonerte for Johannes etter påtrykk fra noen av hans venner, som den på det tidspunktet Christiania-baserte Schnell må ha kjent. Litt om dommen mot Johanns C. og det Christiania-miljøet Schnell tilhørte her: LenkeAt Schnell satset på at Johannes Clemetsen hadde et 'forbedringspotensiale', er interessant, for forretningsmann og verkseier Schnell er i tradisjonen ellers ikke blitt stående som noen 'myk mann'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

På Tore H. Vigerusts sider er det nevnt en 'Saugmester' Clemet Knudsen ved byskatten for Christiania i perioden 1721-1730 (ikke nevnt i 1716). En enkelt gang (1722) er området der han må ha bodd nærmere spesifisert (Grendsen, Watterland, Peperwigen): LenkeEr det noen her i forumet som vet noe mer om ham?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

På Tore H. Vigerusts sider er det nevnt en 'Saugmester' Clemet Knudsen ved byskatten for Christiania i perioden 1721-1730 (ikke nevnt i 1716). En enkelt gang (1722) er området der han må ha bodd nærmere spesifisert (Grendsen, Watterland, Peperwigen): LenkeEr det noen her i forumet som vet noe mer om ham?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld:Jeg har postet 'Clemmed Knudsen-spørsmålet' i en egen tråd, siden det antakelig ikke er så lett å oppdage det her.Se Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vender litt tilbake til innleggene 20-22, der en eiendoms-strid vedrørende Nyplass under Holt prestegård er omtalt. En av aktørene var nemlig Johannes Clemetsens sønn, Clemet Johannessen - som i 1779 solgte de husene han hadde bygd på plassen til almuen i Holt sogn. Plassen skulle bli degne-bolig. Jeg har nemlig nå sett at det finnes dokumenter i saken i panteboka for Nedenes, som nå er skannet og utlagt på Digitalarkivets test-sider. Se her:Lenke (saksnr. 137, som begynner nederst på fol. 164 (høyre side) og fortsetter til et stykke ned på fol. 167).Jeg har foreløpig bare greid å dechiffrere deler av teksten - men jeg ser at Clemet Johannessen er eksplisitt nevnt minst to ganger.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I tråd 63161 skrev jeg følgende i innlegg 11:Jeg var for to år siden i kontakt med Statsarkivet i Oslo for å forhøre meg om muligheten for å finne dommen av 23.04.1731 i saken mot Johannes Clemetsen. Det svaret jeg da fikk, gjorde meg relativt pessimistisk:_Vi har undersøkt i arkivet etter Christiania lagting, men tingboksdokumenter for den aktuelle tiden, dvs. etter 19.06.1726 og før 24.11.1738, er ikke bevart. De fleste dokumentene fra lagtingene er til å finne i Riksarkivet – i Overhoffrettens arkiv under 'Lagtingsakter' og 'Topografisk ordnede rettsakter'_.Nå har jeg studert lagrettsdommen fra 18.-21. september 1750 i Kristiansand lagrett nøyere, og der ser jeg at det også er henvist til en dom i underretten ved 'Schøyens Tingstæd i Aggersherred', datert 13. mars 1731. Selv om det altså ikke skulle være mulig å finne dommen fra Christiania lagting av 23. april samme år, kan det jo hende at underrettsdommen er arkivert.

[Gjest Ola Teige]

Såvidt jeg tolker svaret, så sier det at saksdokumenter til saker i Christiania lagting 1726-38 ikke er bevart. Ikke at selve lagtingsprotokollen ikke er bevart. Ifølge Arkivverkets fellesktalog, er det ikke lakune i disse tingbøkene for perioden du er interessert i: [url="http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkiv.php?qc=3d365f80cc9a140c60d034b8a725d2ff&ft=1&arkivenhetid=4955>LenkeHer står det 'Innhold: Foruten tingbøker 1572-1797 (lakuner 1580-1608 og 1616-1680) består arkivet av enkelte brev m.m. 1684-1800 og pantebøker 1722-1797. De fleste dokumentene fra lagtingene er bevart i Riksarkivet etter Overhoffrettens arkiv under 'Lagtingsakter' og 'Topografisk ordnede rettsakter'.'Men uansett ville jeg begynt med tingbok for Aker 1731 før jeg gikk videre til lagtinget, der er det nok mer personopplysninger og fakta om saken. Den ligger i arkivet etter Aker sorenskriveri:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha. Jo, det høres ut til å være en rimelig vurdering. Vanligvis vil vel underrettsdommer, gjerne også med detaljerte vitneavhør, være referert i tingbøkene. I hvert fall er det slik i det området jeg har arbeidet mest med (Nedenes).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vet nå, etter å ha saumfart tingboka for Nedenes, at Johannes Clemetsen oppholdt seg noe lengre i Nedenes lens arresthus på Haugerød i Øyestad enn jeg til nå har gått ut fra. Det finnes nemlig en 'inspeksjonsrapport' fra august 1752, som beskriver omfattende ødeleggelser i arresthuset (istykkerslåtte håndjern, dører, vinduer m.m.) - og den som har forårsaket dette, er nettopp Johannes Clemetsen. En del ting (bl.a. et par håndjern) har han kastet i Nidelva. Antakelig har han gjort et forsøk på å flykte. Dette ser ut til å ha skjedd i mai 1752.Han kan imidlertid ikke ha konmmet langt, for etter god hjelp fra Berit Frank Pagh vet jeg nå også at han ble bragt til Citadellet i København 11. juli 1752. Citadellet (Kastellet) har imidlertid kun fungert som 'mottaksstasjon, for han er nokså umiddelbart blitt overført til Københavns Stokhus (kilden her er 'Slaverullene' for Stokhuset i Landsarkivet i København). Der er han registrert som 'ærlig' fange. Han må m.a.o. ha oppført seg 'pent' etter ankomsten. Kanskje hadde han resignert?En interessant opplysning i 'Slaverullen', som for øvrig er ført på tysk, er ellers at 1710 er oppgitt som fødselsår (noe som stemmer bedre med min tidligere antakelse enn 1714). Dessuten er Christiania oppgitt som 'Vaterland'. Jeg tolker det i denne sammenheng som at Christiania er fødestedet hans. Ellers oppgis det at det er kanselliråd Schnell som har sendt ham til København - og at han er mistenkt for å ha satt kullhuset på Nes jernverk i brann.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten presisering av betraktningene i siste avsnitt, forrige innlegg: Dersom Johannes Clemetsen er født i Christiania, er han ikke døpt i Vor Frelsers kirke. Han kan imidlertid være døpt i Aker, der det - så vidt jeg kan se - mangler kirkebøker for perioden 1688-1714.

[Gjest Berit Frank Pagh]

Bare en tanke:Der stod i Slaverullen, at han var møller.Har det noget at gøre med hans job som sagmester eller kan det have været hans oprindelige fag ?Hvis der sidste er rigtigt, er det måske en ide at se på, hvad der fandtes af møller i Christiania.Og - var det et arbejde som traditionelt gik i arv ?Hilsen, Berit.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra han ankom jernverket i 1736 og inntil 1738/39, ser det ut til at han var i arbeid som sagmester. Jeg vil vel helst tro at det kan ha reflektert hans yrkesbakgrunn. Så blir han borte fra Nes jernverk et par år, hvor familien befinner seg i Mandal (muligens kom hans hustru derfra). Jeg holder det da for sannsynlig at han kan ha arbeidet på et sagbruk. Når familien så vender tilbake til Nes verk ca. 1741, finner vi ham i litt ulike funksjoner - bl.a. som møller. Han kalles også 'slaggdrager'.Ingen av de funksjonene han hadde ved verket, tilhører det man kan kalle et jernverks kjerneaktiviteter. Han tilhørte m.a.o. ikke de arbeiderne som hadde en spesialkompetanse knyttet direkte til jernproduksjonen. Og det er jo nettopp der vi ser at yrkene først og fremst gikk i arv - særlig gjaldt det smed-profesjonen, men også spesialfunksjoner i masovnen (formere etc.).