[#30033] Johannes Clemetsen, sagmester v/Baaselands/Næs Verk 1737/38. Hans opphav?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Her må vel tas med at sagverk også ble kalt sagmøller

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Slaggdrager - kan det være å rense støpen for slagg?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Om hva en slaggdragers arbeid gikk ut på, skriver Ingeborg Fløystad i sin doktoravhandling om arbeiderlevekår ved Baaseland/næs jernverk (_Arbeidsmandens Lod. Det nødtørftige Brød_, 1979), s. 114:'Avfallet etter malmsmeltingen, slagget, måtte skrapes ut av masovnmunningen eller ledes bort som en flytende masse. Dette var slaggdragerens arbeid'.Ellers var det antakelig en kornmølle det var snakk om her. Verket hadde eget sagbruk, men i perioder også egen mølle. Verkseier Schnell skriver i sin saksframstilling i forbindelse med anklagene mot Johannes Clemetsen, at han 'nogen Tid hav været Slagdrager og Møller ved mit Wærkets Quern'. Flere av vitnene i saken mot JC nevner dessuten verkets kvernhus, som JC skal ha truet med å rive kledningen av, sette stokker under og vippe det hele i elva. Antakelig en form for hevn etter å ha bli oppsagt av verkseieren.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For oversiktens skyld - en kort oppsummering av Johannes Clemetsens biografi:Ca. 1710 - f. i Aker?/Christiania?16/3 1731 - Dømt til festningsslaveri i underretten (Skøyens Tingsted) for vold og trusler mot Christiania-mennene Børre Bejer og Ole Nielsen.23/4 1731 - Dommen stadfestet i Christiania Lagrett. JC innsatt på Akershus festning.1735/36 - JC løslatt mot kausjon fra jernverkseier Ulrich Schnell, etter påtrykk fra JCs venner. JC til Baaselands/Næs jernverk mot løfte om forbedring.1736-1738/39 - JC sagmester ved Baaselands/Næs jernverk.1737 - JC gift i Holt med Berthe Aschildsdtr.1738 - Sønnen Clemet Johannessen f. i Holt.1739 - Sak (?) mot JC for et forhold som skal ha skjedd i Arendal.1739-ca. 1741 - JC og familien bosatt i Mandal/Halse.1739 - Dattera Siri Johannesdatter f. i Mandal/Halse.Ca. 1741/42 - JC m/familie tilbake på Næs jernverk i Holt.Ca. 1742-1750 - JC i arbeid ved jernverket som slaggdrager og møller. JC flere ganger innsatt i verkets egen arrest for 'ordensforstyrrelser'.1745 - Dødfødt barn?1747 - Dattera Anne Johannesdatter født (som senere ble mor til 'masovnsmorderen' Johannes Larsen).22/4 1750 - JC oppsagt fra verket (avskjedspass fra verkseier Schnell og fra sognepresten i Holt).Natten til 23/4 1750 - Masovns-kullhuset på Næs jernverk brenner.23/4 1750 - JC settes i verkets arrest som mistenkt (hadde kvelden i forveien prøvet å komme seg bort, men hustruen nektet å være med).20/5 1750 - Ekstrarett/forhør (33 vitner avhøres) i hammermester Jens Hansens hus på verket. JC innsatt i Nedenes Lens arresthus på Haugerød i Øyestad.14/8 1750 - JC dømt (på indisier) til festningsslaveri på livstid i underretten (Sandstø).21/9 1750 - Dommen stadfestet i Christianssand Lagrett.22/3 1751 - Dommen stadfestet i Overhofretten.mai? 1752 - JC raserer Nedenes Lens arresthus på Haugerød (fluktforsøk?).11/7 1752 - JC ankommer Citadellet (Kastellet) i København som livstidsfange.11/7 1752 - JC overført til Københavns Stokhus. Kategori 'ærlig' livstids-slave.7/5 1753 - JCs hustru, Berthe Aschildsdatter, innvilges rett (jf. verkseier og kanselliråd Ulrich Schnell) til å besøke ektemannen i København. Skal seile med skipper Elling Johnsen Eidbo fra Dypvåg.19/12 1754 - Johannes Clemetsen dør i Københavns Stokhus av 'Bryst Syge'.20/12 1754 - Johannes Clemetsen begraves på Garnisons kirkegård.

[Gjest Knut Sandblost]

Dersom Johannes Clemetsen og familie flyttet tilbake til Nes Verk 1741/42 sammenfaller det tidsmessig med at verkseier Schnell flyttet fra Christiania til Nes Verk for å bosette seg der. Er dette tilfeldig, eller har det en sammenheng montro?

[Gjest Bodil Brøgger]

Hvem er 'Christiania-mennene Børre Bejer og Ole Nielsen' som Johannes Clemetsen skal ha truet og øvet vold mot? Utfra deres bakgrunn kan det kanskje sees hvorfor JC skulle angripe dem og derfra noe om hans bakgrunn?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Knut: Det er godt mulig at det er en sammenheng der. Hele forutsetningen for at JC slapp ut fra Akershus, var jo at han måtte 'rapportere' til Schnell.Bodil: Her har jeg fått litt hjelp av Geir Kamsvaag Berntsen, som har antydet at Børre bejer og Ole Nielsen antakelig hørte hjemme på Vaterland, og at førstnevnte muligens kan ha vært identisk med den Børre Andersen Beijer, som døde 38 år gammel i 1739 (begr. Aker 12.07.39): Lenke (se høyre side).

[Gjest Gunnar Hauger]

Berte Askildsdtr. er altså funnet i kildene siste gang i 1753, da hadde hun planer om å reise til København for å besøke sin mann (innlegg 16 og 54). Samtidig vet vi at i hvert fall barna må ha bodd på Grendstøl fra midten av 1750-årene til 1763 da de flyttet til Holtseie (Nyplass) i forbindelse med at sønnen Clemet giftet seg. Jeg gjorde nå et interessant funn i kirkeboka for Holt. Da Johannes Larsen Verket ble døpt 14/1-1759 var 'Berte Asielsdt Grønestøl' en av fadderne: Lenke Det må da ha vært enken etter Johannes Clemetsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant! Da kom hun i hvert fall tilbake fra København - og høyst sannsynlig er hun nok også død i Holt (om hun da ikke levde så lenge at hun flyttet med eldstesønnen til Askerøya i Dypvåg?).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå gått gjennom begravelseslistene på nytt i kirkebok for Dypvåg perioden 1780-1790 - og Holt 1759-1765, og jeg er nokså sikker på at Berte Askildsdtr. ikke er med der.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har også lett etter begravelsen til Berte Askildsdtr. både i Holt og Dypvåg, uten å finne henne.Da Clemet Johannessen hadde sønnen Johannes til dåpen 4/9-1763 ble han kalt med bostedsnavnet Holtseie (hadde giftet seg nyttårsaften samme året). Søsteren Siri, som da var en av fadderne, ble kalt Grendstøl. Nå vet vi at begge søstrene til Clemet bodde på Nyplass under Holt prestegård da de giftet seg i 1777, Siri er også nevnt Holtseie i 1773. Det kan jo tenkes at de to ugifte søstrene flyttet til broren på Nyplass etter at moren døde. Har du Oddbjørn gjort noen andre funn av Anne eller Siri Johannesdøtre i perioden 1763 - 1777.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser det som sannsynlig at du kan ha rett i dine antakelser, Gunnar. Clemet har nok fungert som 'pater familias' etter moras død - men jeg har ingen registreringer (så vidt jeg kan se her og nå) på Siri og Anne i den perioden du nevner.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det har jeg! Da Clemet Johannessens sønn Peder ble døpt 18/3 1773v var Siri Johannesdtr. Holtseje fadder: Lenke

[Gjest Gunnar Hauger]

Nå fant jeg denne. Siri Johannesdtr. Nyplass fadder i 1769 (nest øverst til høyre): Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og hvilken Birthe A...dtr. Nyplass er det som er fadder for den 'uægte'-fødte Maren fra Krogseje 25. sept. 1770: Lenke ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det står i hvert fall 'Enke' foran navnet hennes, men jeg er usikker på patronymet. Med litt godvilje kunne det kanskje tolkes som Asielsd. (i så fall uten prikk over i'en)?

[Gjest Gunnar Hauger]

Flott Oddbjørn, jeg er ikke i tvil om at dette er enken etter Johannes Clemetsen. Det kan ikke være noen annen enn henne.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har nå lett litt mere i kirkebøkene for Holt.Både Clemet Johannessen og søsteren Siri har blitt brukt en del som faddere. Clemet Johannessen Grønnestøl (Grendstøl) var fadder i Holt 7/11-1762. Så giftet han seg 1/1-1763 i Holt (ikke på nyttårsaften som jeg skrev i innlegg 61, men på 1. nyttårsdag) m. Inger Maria Petersdtr. Og da sønnen Johannes ble døpt samme høsten bodde Clemt altså på Holtseie (innlegg 61). Clemet må ha bosatt seg der i forbindelse med at han giftet seg. Første gang jeg har sett Clemet blitt kalt med bostedsnavnet Nyplass er da han var fadder i 1765, Nyplass lå under Holt prestegård og ble ofte bare kalt Holtseie. Når det gjelder Siri Johannesdtr. ble hun altså kalt Grendstøl høsten 1763 (innlegg 61), men fra høsten 1764 brukes Holtseie/Nyplass som bostedsnavn (riktignok kalles hun Verket i februar 1765, men igjen Holtseie samme høsten). Det ser derfor ut til at Siri flyttet fra Grendstøl til broren på Nyplass en gang mellom høsten 1763 og høsten 1764. Sannsynligvis flyttet hun sammen med moren og søsteren Anne som vi vet begge bodde der. Anne har jeg bare funnet som fadder én gang etter 1762, og det var i 1776, hun ble da kalt med bostedsnavnet Holtseie. Og så vet vi altså at både Siri og Anne bodde på Nyplass da de giftet seg til verket i 1777.I kirkeboka for Holt er det oppført en Berte _Axelsd_ Verket som ble gravlagt 26/2-1793, 91 år gammel. Men det er vel heller tvilsomt om dette var enken etter Johannes Clemetsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, da har vi fått ytterligere bekreftelser på at storfamilien bodde samlet på Nyplass fra ca. 1764 til søstrene Anne og Siri giftet seg i 1777. Clemet flyttet til Dypvåg ca. 1779, så dersom Berte levde på slutten av 1770-tallet, er det vel mest sannsynlig at hun tok opphold hos et av barna.Jeg er ellers enig i din tvil på hvorvidt den Berte Axelsdtr. som døde på Verket i 1793 (f. ca. 1702), er 'vår' dame. Clemet Johannessen ble antakelig f. ca 1714 (40 år da han døde i 1754). Berte Axelsdtr. virker vel da i eldste laget (også m.h.t. at Anne Johannesdtr. ble født så sent som i 1747).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det som i hvert fall er sikkert, er at om Berte Askildsdtr. levde i 1779, må hun senest det året ha flyttet fra Nyplass. Da flyttet nemlig - som vi tidligere har sett - degnen Even Meldahl dit.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg snublet over et par nye opplysninger som involverer Clemet Johannessen (altså Johannes Clemetsens sønn, som flyttet fra Nyplass (via Skålandsdalen?) til Østre Askerøya).Lirkeboka for Dypvåg viser at han som enkemann ble far til en 'uægte' sønn i 1797:[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=790&idx_id=790&uid=ny&idx_side=-108>Lenke14. april 1797 ble altså Klemet Maria døpt (og det må jo være en gutt?). Mor: Maria Pedersdtr. Østre Askerøya. Utlagt til barnefar: Enkemann 'Klemet Johansen' Østre Askerøya. Maria kan vel ha vært i tjeneste hos ham?Barnet døde imidlertid bare 3 3/4 år gammelt 5/2 1801 - og ble begravet i Risør (8/2):

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den siste lenken i forrige innlegg ble feil. Nytt forsøk:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg finner den ugifte, 39 år gamle dagarbeidersken i Kirkegaten (hus nr. 47) i Risør i ft. 1801 (losjerende hos snekker Christen Pedersen): LenkeHun er oppført med to farn født utenfor ekteskap: Den 4 år gamle Clemet Maria og den 1 år gamle Jensinde.En liten pussighet: En annen losjerende i samme hus (se rett over Maria Pedersdtr.) er den 70 år gamle Juditte Hansdtr (som underholdes av fattigkassen). Jeg har henne mistenkt for å være datter til Hans Jørgen Bartz og Annichen Gustavsdtr. (f. på Nes Verk i 1734). I så fall var hennes fulle navn Juditte (Juditha) Cathrina. Se tråden om slekten Bartz (nr. 21996).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nok et pussig sammentreff: Maria Pedersdatters datter Jensine (som altså var 1 år i ft. 1801), ble født utenfor ekteskap 17/8 1800 - og døpt i Risør 22/8 s.å.: LenkeBarnefaren er oppgitt som 'Jens Aanonsen Matros udi L. Nilsens Skib' og blant fadderne finner vi søskenparet (?) Gunild Tauer og Jensenius Tauer. Sistnevnte ble senere far til den ulykkelige gutten som verksarbeider Johannes Larsen i 1819 tok livet av ved å kaste ham i Nes jernverks masovn (se tråd nr. 30819). Det er også en egen tråd på slekten Taur (tråd nr. 41688). Og hvem var 'masovnsmorderen' Johannes Larsen? Jo, dattersønn til personen i denne trådens overskrift, Johannes Clemetsen...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Maria Pedersdtr. var muligens fra Gjeving (døpt 31/5 1762 i Dypvåg): Lenke