[#30033] Johannes Clemetsen, sagmester v/Baaselands/Næs Verk 1737/38. Hans opphav?

[Gjest Anne K. Landholm]

Kan Maria Pedersdatter døpt 1762 i Dybvåg, være identisk med Maria Pedersdatter som er nevnt som datter til Inger Tjøstolvsdatter gift med Peder Larsen Gjeving?. Inger Tjøstolvsdatter og Peder Larsen på Gjeving skal ha hatt 4 barn,: Ingeborg f 1760 d 1793, Marie født 1762, ugift 1793. ikke mer info om henne i boka. Karen født 1764 og Mette født 1767, d 1793.Kilde. Dybvåg boka

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Anne.Jo, jeg vil tro det er henne.

[Gjest Anne K. Landholm]

Det tror jeg og , har ikke boka da , men litt her og der fra mine let etter slekt på GjevingAnne

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg legger i hvert fall merke til at ved Maria Pedersdatters dåp, er flere Tjøstolvsdøtre faddere (muligens søstre av mora).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Clemet Johannessen var blitt enkemann i 1789. Kona Inger Maria Pedersdtr. ble begravet i Dypvåg 2/8 det året - 65 år gml.Og Clemet selv døde like etter at den 'uægte' sønnen Clemet Maria ble født. Han ble begravet 64 år gammel 9/7 1797. Alderen hans er satt litt for høyt - muligens ble han oppfattet eldre enn han var, fordi han sannsynligvis var betydelig yngre enn kona.

[Gjest Ola Teige]

Jeg har hatt denne saken i bakhodet en stund, da jeg har forsket en del på perioden og Christiania selv. Og dette er et interessant stykke krim. Og da jeg likevel skulle undersøke en sak i Aker sorenskriveris tingbok på 1730-tallet, så jeg etter om jeg fant Johannes Clemmetsens sak også. Jeg fant den, men ikke sen jeg egentlig så etter. Tingboken er for så vidt pent skrevet, men med fantastisk små bokstaver og mange linjer presset sammen på sidene, så at den er nesten uleselig.Så her er altså saken mot Johannes fra tinget i Aker i 1731. Det er flere ting å ta tak i – steder og personer som burde identifiseres–, og en del svar. Det ser ut som Johannes er født og oppvokst på Sagene . Han var møllerdreng ved en kornmølle på Sagene. Det er et interessant stykke sosialhistorie, om en mølle, hevn, en ungdom med (mentale) problemer og den sterke makten og posisjonen autoritetspersoner som fedre og husfedre hadde i 1700-tallets lovverk-- Statsarkivet i Oslo, Aker sorenskriveri, Tingbøker, nr. 35 1729-33, f. 64a-66aAnno 1731. den 15. mars er retten til et ekstraordinært ting etter høye øvrighets ordre, på Skøyen tingsted i Akers herred. Nærværende edsvoren lagrett av Akers herred […]. Samt på slottsfogden sr. Høeghs vegne fullmektigen monsr. Christen Brun.Brun fremla deretter høyedle og velbemelte stiftbefalingsmannen og konferenseråd de Tonsbergs ordre til dette ekstratingets holdelse betreffende Johannes Clemmetsen å holde. Til straff for hans ugjerninger med videre datert 6. februar 1731. Deretter produsert oberst von Rappes skrivelse til stiftbefalingsmann de Tonsberg som i inntatte ordre var nevnt datert 6. 2. 1732. Nok produsert et skriftlig stevnemål, hvorved er innstevnet til dette ekstrating Johannes Clemmetsen, fordi han har truet og undlaget(?) Capitain des Armes Ole Nielsen på hans liv.Som vitner innstevnet Anne Olsdtr. Grue, Barbro Jørgensdtr. Posten av videre innhold datert 19.2. 1731 og forsynt med underskrift av stevnevitner.Deretter produserte han [brun] Johannes Clemmetsens depracation til et bevis over ham datert 9.1. 1731. Deretter ble arrestanten produsert for retten fri for fengsel og bånd. Han vedtok at deprecationen var riktig og at han selv med egen hånd hadde skrevet under på den. Deretter fremkom klageren Ole Nielsen, og de to underskrevne menn Ole Arnesen og Sven Sørensen Sogn, som avla salighets ed med opprakte fingre at de denne oppleste deprecation ble etter den var skrevet etter Ole Nielsen og Børre Andersen Sandes begjær av Jørgen Rosendall, opplest ord for ord for Johannes Clemmetsen, som samme tilstod og selv underskrev med egen hånd. Den ble siden forseglet.Johannes Clemmetsen forklarte igjen at han vel har truet å nedrive hytten og at han har slått inn vinduer, men ei truet noen på sitt liv. ”Ellers befandt Retten denne Arrestant ustædig i sine ord og med mange galne ord og gebereder:”Deretter fremkom Haagen Svendsen fra Sagene, samt innlagte Anne Olsdatter og Annken Tarasdatter og vedgikk sitt vitnesbyrd datert Voÿenvold 15.3. 1731, og Barbro Jørgensdatter med vitnesbyrd av samme dato til vitterlioghet underskrevet av Joen Jensen og Lauritz Bjørnsen. Etter at disse skriftlige vitnesbyrd ble opplest for Johannes Clemmetsen benektet han aldeles, at han ei har truet med ild, brann eller lue.Deretter fremkom de innstevnede prov Joen Johansen, Ole Nielsen Møllergaarden, Anders Olsen Vinderen, Børger Andersen Sande, nok frivillig møtte Christen Hansen og Ole Joensen Lobacken. Alle avla sin salighets ed osv. Joen Johansen tilstod at forleden år noe før jul var han i bispinne Munchs mølle, og siktet noe rug, da gikk Johannes Clemmetsen inn og ut i kvernehuset og sa han skulle bygge et ”verck”, da og så på seg en ren skjorte og bandt en ren klut om halsen og gikk så bort også kom han igjen inn av og hadde en pose…. med seg, og så visiterte vitnet pose…en over alt etter Johannes Clemmetsens anvisning, men han fant intet, og så tok Ole Nielsen, som nå var nærværende Johannes Clemmetsen i håret og slo ham i gulvet og spente ham en gang hodet, og drog ham så i luggen bort til døren og så bad Ole Nielsen Ole Møllergaard at han ville passe på Johannes Clemmetsen, hvilken kom i klammeri med Ole Møllergaarden og så lot Ole Møllergaarden ham gå ut, da syntes provet at Johannes Clemmetsen ei var fullt klok.Ole Nielsen Møller tilsto etter avlagt ed, at han han forleden år noe før jul, kom til bispinne Munchs mølle for å male malt og litte tter kom Johannes Clemmetsen inn i møllen og hadde med seg betjenten Ole Kierbÿ, som visiterte over alt etter uangitt gods, som Johannes Clemmetsen hadde forebrakt, men han kunne ei forstå at noe uangitt ble funnet. Hvor etter Ole Nielsen ”blev vred og tog Johannes Clemmetsen i haaret, og kaster ham i gulvet og spendte ham en gang i hovedet, og drog ham i haaret og ville ham ud af døren, mens provet sagde icke sa, hvor paa Ole Nielsen slap ham, og saa satte Johannes Clemmetsen sig paa en benck, og Ole Nielsen sagde til ham, har ieg fortient saadant av dig, at du skulle belÿve mig, sagde Johannes saa neÿ har eÿ fortient det av mig,” Sa bad Ole Nielsen at provet ville passe på Johannes, mens han ville gå og kle på seg. Mens Ole Nielsen var oppgangen satte Johannes seg og sa ”slip mig av Ole, ellers skal ieg rive hÿtten ned over Eder,” og så ga Johannes seg i klammeri med provet, hvorpå provet lot ham gå. Og ellers klappet Johannes seg på låret og sa ”her ligger den som er Karsken”, men provet så ingenting og vet ikke hva Johannes mente med det. Deretter sa Johannes at ”den tid kunde han eÿ faae haanden i lo/m/en, thj den lille gut holdt den tilbage, og den lille gutten var vor gevre(?)”. Videre forklarte provet at ham har vært mange ganger i møllen før, men ei fornemmet noe ondt. Eller om Johannes Clemmetsen.Anders Olsen Vindern, ed osv. Forleden år før jul, da bad Ole Nielsen ham, at han skulle hjelpe ham, og føre Johannes Clemmetsen i Corps de garden i Christiania og som de kom på veien Med Johannes Clemmetsen, sa JC at han hadde hørt sige, at Ole Albretsen skulle ta livet av ham. Sa så Ole Nielsendet har jeg ei hørt, men heller hørt si at du skulle ta livet av ham sr. Ole Albretsen. Sa så JC jeg skal vel ta livet av en først, og siden skal jeg og siden skal jeg ta livet av meg. Sa så provet at han vel kunne fornemme at provet ei var fullvis.Børger Andersen Sande, ed osv. Forleden år noe før jul. Møtte han Ole Nielsen, Ole Kierbÿ og Anders Olsen Vindern, som førte Johannes Clemmetsen med sig, i kongens mølle, og så fulgte provet med dem, og da de kom i Møllergaden ved postmakergården sa Johannes Clemmetsen, ”Dievelen skal regiere Ole Albretsen, han har sagt mig av med livet”. Sa så Ole Nielsen, jeg ahr ikke hørt noe om at han har sagt deg av livet, men du har selv sagt meg av med livet og en til. Svarte Johannes Clemmetsen ”ja, ieg har selv sagt meg av med livet og En til, spurte saa Ole Nielsen, hvem er det, svarede saa Johannes Clemmetsen, det er Ole Albretsen” Videre etter julen i dette år noe før mars måned, så han at Ole Nielsen tok Johannes Clemmetsen i Ole Nielsens hus i arrest igjen, og holdt da Johannes Clemmetsen opp begge sine hender, ”og bad Gud give at Fanden ville tage ham og føre ham op igiennem loftet og over i Clemmet Bødker er død, saa længe ieg lever igien, han var icke bange, hand slog min moder ihiell, han slog hende 2 dage med en Soplime før hun døde, og var jeg gaaen på hende med et lad gevehr”Christen Hansen. Ed osv. Noe før markedet var han hos Ole Nielsen og holdt vakt over Johannes Clemmetsen, med flere. Og de ville ha ham ut i møllekammeret ville Johannes ikke og sa til Ole Joensen Lobacken ”dig venter ieg intet gaa ifra mig,” Ole Nielsen kastet så Johannes Clemmetsen i gulvet. Og tok så provet og Ole Joensen ham ut i møllerkammeret, hvor de var om natten, der imidlertid sa Johannes Clemmetsen at han ikke ville være vinduene skal ut, og så passerte det noe mellom, Johannes og skolemester Lars Brÿnstrup, så sa Johannes videre at nå ville han gå, men han har slått vinduene ut før, og slår dem ut igjen, det kan koste så mye, og vil han gå opp til Ole Albretsen , hos ham skal han slå ut vinduene. Og Ole Nielsen skal han slå, samme som han fikk. Videre sa ham om natten både galt og vist. Om morgenen gikk provet der fra. Ole Joensen Lobacken, ed osv. Samme som forrige prov. Ole Nielsen forklarte at det som disse to siste vitner har forklart, skjedde siden Johannes Clemmetsens deprecation, som han deretter hadde tatt in sin tjeneste igjen. Som han lovet å vedholde ham så lenge han ville ha ham mot årlig betaling og imidlertid å skikke seg vel.Monsr. Brun begjærte så oppsettelse til i morgen, for å høre de to uteblitte prov. Som ikke har lovlig forfall. Det er Anicken Taraldsdatter og Ane Larsdatter. Og de to vitnene med lovlig forfall Ane Olsdatter Grue og Barbro Jørgensdatter. Det ble fulgt av retten, som ga lensmannen instruks om å innkalle vitnene og bverleverte Johannes Clemmetsen i hans varetekt igjen.Anno 1731, den 16. mars, et alminnelig sake- og skatteting holdt på Skøyens tingsted i Akers herred […] Prokurator Stub på kgl. slottsfogd Høeghs vegne, saken mot Johannes Clemmetsen. Så fremkom arrestanten Johannes Clemmetsen ”fri for baand og fengsel for Retten” fremla sitt vitnemål og sverget på det.Så fremkom vitnet Annicken Taraldsdatter. Avla salighets ed. Forleden år, noe før jul, var hun inne i bispinnens mølle med sin matmor Ane Grue. Da var de inne i møllekammeret, Johannes Clemmetsen var også der. Da hørte hun Johannes Clemmetsen si: ”i denne nat skal ieg giøre …lÿd med ild og rød lue.Ole Kierby, salighets ed osv. For det første kom denne JC inn til Jacob Stub og angav at Ole Nielsen hadde målt noe gods uten seddel. Vitnet ble befalt å gå til bispinnens mølle og inkvirere, da han kom inn dit og inkvirerte, grep Ole Nielsen alle konsumpsjonssedlene. Alle var riktig uten konsumpsjonssvik. ”og der efter griber Ole Nielsen sin Dreng Johannes Clemmetsen i haaret, og sagde, du Kark (?) vil giøre mig til en brav mand, og der paa farer Johannes Clemmetsen ind i møller Cammeret, og satte sig paa en benck, og greb saa i lom/m/men, og tog ud en tallekiep, nu skal ieg enten giøre en u løcke paa mig selv, eller paa en anden, og ditt i dette øyeblikk, og ild og Rød lue skal staa:”Johannes Clemmetsen vedstod vitnemålene i går. Men sier at provene i dag om ild of rød lue er løgn.Stub krevde straff etter loven for JC. Sagt med forsett. Han var ikke beskjenket eller drukken, men ved sin fulle fornuft. 20 vitner, sr. Ole Kierbÿ, Ane Larsdatter, så vel som Christen Steensrud og Børre Andersen som har kjent Johannes Clemmetsen fra hans barndom, om de noen sinne har sett eller fornemmet at Johannes Clemmetsen har vært gal eller fra sin forstand, som disse 4 sa og svarte, at de ei noen tid har sett eller fornemmet noe galskap eller ulykkelighet hos ham. Stub forestilte retten Johannes Clemmetsens egen deklarasjon av 9.1. 1731, som han selv har underskrevet og bekreftet i retten etter opplesning, at han har mot sin husbonde Ole Nielsen Capitain des Armes, i hans boende gård og mølle, beliggende ved Sagene, har utbrutt trussel om å utløse ild og lue, og foruten den øvrige hans voldsomme og formastelige adferd med innsigelse mot Ole Albretsen på hans liv, likesom det og ved vitner er godtgjort hvorledes JC har brutt forli[e?]get av 9.1. 1731, hvorfor saken … unnsigelsen etter hans egen forplikt nå står like åpen, til vedbørlig straff og unngjeldelse, som nå lovens 6 bok, 19 kap., 6 art. tydelig viser, at den som råder en annen til brann skal straffes likesom den som derigjennom har gjort blir. Og 1. bok, 21. kap. 1. art. dikterer at den som truer en annen med ildebrann og desslike, skal pågripes og settes inntil han sådan borgen for sin vederpart, at denne kan være forsikret. Hvorimot det er bekjent at Johannes Clemmetsen er en løs og ledig person og aldeles har ikke noe å hefte ved, altså påstod Stub at Johannes Clemmetsen blir tilfunnet å arbeide i jern på Akershus i sin livstid. På det den ulykke og mordbrannen, som han beviselig har truet med, kan forekommes og likesinnede til eksempel. Ba om domJohannes Clemmetsen sa at han ingenting hadde til sitt forsvar enn det vitnene hadde sagt og tilstår alt sammen, unntatt det om ild og lue. Ellers sa JC at Lars skolemester har slått ham med en spiker i hodet.Dømt og avsagt: Johannes Clemmetsen, som er overprøvd og bevist og alene ved sin egenhendige tilståelse 9.1. 1731 og med mangfoldige edfestede vitnemål, at foruten at han i stykker slått godtfolks vinduer, har han og truet ei alene med ulykke, ild og lue, men og folk på deres liv. Tilkjennes av den ganske rett, da han ikke kan ansees som rasende og gal, etter lovens 1-21-1, da han ikke har tilbudt borgen, langt mindre har stilt, til å arbeide i jern på neste festning Akershus så lenge inntil han stiller borgen således at hans vederparter Ole Albretsen og Capitain des Armes Ole Nielsen kan være forsikrede, som etterkommes tre dager etter denne doms lovlige forkynnelse under lovlig adferd.---- Brevet fra stiftamtmannen gjenfinnes i stiftamtets kopibok: Statsarkivet i Oslo, Akershus stiftamt, kopibøker, nr. 17 – 1731, f. 17b:”Peder Høeg ”Edle hr Slotz Foget ! Hvad klagemaal høÿædle og Velbaarne Hr. Obriste von Rappe fører over een Møller dreng Nafnlig Johannes Clemmetsen kand Hr. Slotz Foget nermere af indlagt hans Original skrivelse af denne dags dato, ved hoslagde Møller Drengens deprecaution for forhen forøvede ugierning nermere erfahre, og som saadan høÿst strafværdige forøvede ingenlunde bør tollereris; saa ville Hr. Slotz Foget ej alleene straxen lade bemeldte Johannes Clemmetsen hos Lensmanden vell forvaret hensette, mens end og u=opholdelig ved et extra Ting, hvorudinden sorenskriveren med prompte Justitze assisterer hannem Lovmæβigen tiltale og domb over ham forhverve till vedsbørlig undgieldelse andre Ligesindede till exempell og afskÿe, naar Domb gangen er vill jeg forvente mig samme beskreven allerforderligst till viedere foranstaltning. Jeg forbliver Christiania W de Tonsberg dend 6 Febr 1731.” ---------------

[Gjest Ola Teige]

Det er forresten ingen lagtingsprotokoll for perioden 1726-38, så lagtingsdommen 1731 er tapt.Men det kan ligge dokumenter eller kopier i fogderegnskapet for Aker 1731, som kvittering for fogdens utgifter til arrest.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du verden! Dette var virkelig et gjennombrudd, både mht. Johannes Clemetsens herkomst og - ikke minst - mht. hans psykobiografi. Hjertelig takk skal du ha!Jeg må 'tygge' litt på detaljene her - men observerer foreløpig at JC nok må ha hatt en ganske tragisk oppvekst. Det er vel rimelig å tolke den omtalte Clemmet Bødtker som Johannes Clemetsens far? Og han skulle altså da ha slått i hjel moren med en sopelime...

[Gjest Gunn Huglen]

Dette var spennende dokumenter.Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er en relatert tråd:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(#81) Jeg tillater meg å sitere følgende avsnitt fra tingboksreferatet:Børger Andersen Sande, ed osv. Forleden år noe før jul. Møtte han Ole Nielsen, Ole Kierbÿ og Anders Olsen Vindern, som førte Johannes Clemmetsen med sig, i kongens mølle, og så fulgte provet med dem, og da de kom i Møllergaden ved postmakergården sa Johannes Clemmetsen, ”Dievelen skal regiere Ole Albretsen, han har sagt mig av med livet”. Sa så Ole Nielsen, jeg ahr ikke hørt noe om at han har sagt deg av livet, men du har selv sagt meg av med livet og en til. Svarte Johannes Clemmetsen ”ja, ieg har selv sagt meg av med livet og En til, spurte saa Ole Nielsen, hvem er det, svarede saa Johannes Clemmetsen, det er Ole Albretsen” Videre etter julen i dette år noe før mars måned, så han at Ole Nielsen tok Johannes Clemmetsen i Ole Nielsens hus i arrest igjen, og holdt da Johannes Clemmetsen opp begge sine hender, ”og bad Gud give at Fanden ville tage ham og føre ham op igiennem loftet og over i Clemmet Bødker er død, saa længe ieg lever igien, han var icke bange, hand slog min moder ihiell, han slog hende 2 dage med en Soplime før hun døde, og var jeg gaaen på hende med et lad gevehr”Det er ikke helt krystallklart hvem som er subjekt og hvem som er objekt mot slutten av dette sitatet. Ole Nielsen holder altså Johannes Clemmetsen med 'begge sine hender' og truer ham - men hvem er 'jeg' og hvem er 'han' i neste setning? Og er det Johannes Clemmetsens mor som er slått 'ihiell'? Av hvem? Og hvem er det som har siste ordet her ('var jeg gaaen paa hende med et lad gevehr')?Ellers må vel vitnet Børre (Børge) Andersen Sande være identisk med han som i 1750-saken refereres til som Børre (Andersen) Bejer

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar med en lenke til litt gammel Sagene-historie:Lenke

[Gjest Ola Teige]

Nei, det er ikke lett i en tingbok som dette; når det hele tiden veksler mellom referat ('han sa at...') og direkte sitat ('Jeg sa at...'). Ofte midt i en setning. Vi mpå huske at dette er skrevet ned mens vitnemålene ble avgitt, eller muligens i ettertid etter en kladd, og slik sett er det en skriver som har formet teksten som en sammenhengende forteling i ettertid. Et av flere filtre mellom det som ble sagt og oss som leser det i dag (i tillegg forskjellig mentalitet, kultur, gotisk skrift, språk osv.). Dette er noe tidlig nytids-historikere har strevd mye med.Akkurat denne passasjoen fikk ikke heller jeg til å 'gå opp', men jeg tolker det slik at det Ole Nielsen tok tak i Johannes Clemmetsen, og at Johannes holdt opp begge sine hender og så kom med denne merkelige uttalelsen. Og at både ham og jeg i setningen viser til Johannes.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er også slik jeg tolker det. Det forvirrende her skyldes nok også at JC selv virker relativt sinnsforvirret, og at han nok må ha snakket relativt usammenhengende. Dette stemmer for øvrig godt med det inntrykket man får av ham 20 år seinere, i forbindelse med brannen på Næs jernverk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Johannes Clemmetsens husbond på Sagene må vel være han som omtales slik i lenken til innlegg 87:'I 1766 kjøpes paa auktion Wøyen Saug og Møllebrug, av skyld 15 lu samt en gaard (hus og grund med nr. 650) og løkke 203 og 204 av Philip Nielsen, søn av «Ole Nielsen ved Saugerne» som han kaldes i løkkemandtal av 1750 (stiftsarkivet), skjønt han ogsaa var kjøbmand og stadskaptein i byen († 1764). Denne eiet tre større løkker ved Sagene, og hans enke Johanne faar ved sønnen Philips død ogsaa de nævnte Vøienløkker. Hun var født Bøy og stod i slegtskapsforbindelse med kammerraad Blix paa Torshaug. I 1770 oprettet hun et stort legat for fattige enker og fruentimmer i Christiania (6000 rdl.), desuten til fattige (500 rdl.), og til sin avdøde mands og egne slegtninger gaver paa tilsammen 12000 rdl. Hun betænkte i 1779 ogsaa Vaisenhuset med en større gave.'Og et av vitnene, Haagen Svendsen, bør vel være han som i samme kilde er nevnt som eier av Vøienvolden i perioden 1721-1731.

[Gjest Ola Teige]

Jeg er usikker på om en underoffiser (Capitain des armes) og møller/bestyrer av en mølle for bispinne Munch, i løpet av kort tid klarer å stige såpass i gradene at han dør som borger, stadskaptein og kjøpmann.Hvor lå bispinnes mølle? Ut av tingboken er det klart at den må ha ligget ikke så langt fra Kongens mølle. Dbs. det som er Nedre Foss på Grünerløkka i dag; [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Foss>http://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Foss.Bispinnen der er snakk om er bispinne Anna sal. doktor Hans Munchs, se http://runeberg.org/dbl/11/0510.html og

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, der har du selvsagt et godt poeng - og Ole Nielsen er jo, forsiktig sagt, et ganske navn.Det er for øvrig noen 'tvetydigheter' i tingboksreferatet. Det ser vel der ut til at Johannes Olsens husbond, Ole Nielsen (Capitain des armes og møllebestyrer) og Ole Nielsen Møller(gaarden) er to forskjellige personer?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk ellers for refleksjonene rundt lokaliseringen av bispinnens mølle - og for den nærmere identifikasjonen av bispinne Munch.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Korreksjon #92: ...Johannes Clemmetsens husbond...

[Gjest Ola Teige]

Oddbjørn,Du skriver over i #26 at du har kopier av alle relevante saksdokumenter fra prosessene mot Johannes.Kan jeg spørre om hva du har fra Overhoffretten, da det i tillegg til selve domsprotokollen også er serier med domsavskrifter, løse saksdokumenter m.m. i Overhoffrettens arkiv. Det er mulig at det kan ligge noe der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan nok ha tatt munnen litt for full i #26, men det jeg har kopi av fra Overhoffretten, er følgende:- Referat fra domsprotokoll nr. 82, 1751.- Referat fra voteringsprotokoll nr. 187, 1751.I et brev fra Riksarkivet, datert 31/8 2006, har jeg ellers fått opplyst følgende:'Det er dessverre ikke bevart noen saksdokumenter til denne rettssaken'.

[Gjest Ola Teige]

Og ekstraktprotokoller mangler for perioden 1718-1743. Det vil si at det ikke er noe mer å hente i dette arkivet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er slik jeg har forstått det.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En aldri så liten pussighet: I saken mot Johannes Clemetsen i 1750/51 refereres det altså til saken fra 1731 - og det sies da at JC var blitt dømt til straff på Akershus for vold og trusler mot de to Christiania-mennene Ole Nielsen og Børre Bejer (som et sted også er kalt Børre Andersen Bejer). I tingboksreferatet fra 1731 er det (slik jeg leser teksten) kun Ole Nielsen som er fornærmet part (og muligens Ole Albretsen). Børre Andersen Bejer er ikke nevnt, men han bør vel være identisk med vitnet Børre Andersen Sande. Han var ellers en av dem som hadde kjent Johannes C. fra ungdommen av. Geir Kamsvaag Berntsen har antatt at han må være identisk med den Børre Andersøn Beijer som ble begravet i Aker 12.07.1739, 38 år gammel (se #57). Det er ikke usannsynlig at han var sønn (eller sønnesønn?) til den Anders Beier som Beierbroen angivelig skal være oppkalt etter.Ifølge Halvdan Møller (St. Hallvard 1910) er Beierbroen første gang nevnt i 1671 - og han skriver at kornmølledriften her (ved Beierbroen, Nedre Vøyen) pågikk uavbrutt i 550 år - fra den tid Anders Beier drev en kornmølle der og 'indtil for en menneskealder siden'). Spørsmål: Kan kornmølla ved Beierbroen være identisk med den som kalles 'bispinnens mølle' i 1731?

[Gjest Ola Teige]

Det er utrolig hva man egentlig kan bruke som kilde.Denne notisen fra Aftenposten 22..10. 1942, slår fast at det var Vøyen Mølle som biskop Munch eide, og da ganske sikkert også hans enke (som forresten var datter av den store trelastmatadoren og embetsmannen Anders Simonsen).