[#30829] Peder Iversøn 'Jernskjegg' Baden - ukjent ane

[Gjest Tore H Vigerust]

Wasbergs teorier kan vi enkelt og greit avskrive som fantasier. Det var også kan som formidlet videre til et bredere publikum begrepet 'borg' om Fresjes bebyggelse ca 1600. Han trodde at det dreide seg om en middelalderborg, og søkte en bekreftelse for sine egne teorier i uttrykket 'Fresje og Fresjegodset' fra 1300-tallet. Men sistnevnte Fresje lå / ligger i Rygge.

[Gjest Hans Cappelen]

Hei - det synes som dere kanskje ikke er oppmerksom på denne interessante fagbok som bl.a. har atskillig om bebyggelsen på Fresje, bl.a. rekonstruksonstegninger: Einar Sørensen:Adelens norske hus. Byggevirksomheten på herregårdene i sørøstre Norge 1500-1600, Oslo 2002. Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Den er jeg litt spent på - hvordan har han klart å rekonstruere dette bygget? Det må vel i tilfelle - i veldig stor grad - være basert på antakelser?

[Gjest Hans Cappelen]

Forfatteren synes å være både bygningsteknisk og historisk fagkyndig - så kjøp eller lån boka og studer den. Jeg er interessert i begge fagområder, men ikke fagmann på noen av dem, så jeg vil gjerne lese hva de fagkyndige mener om boka. Hittil har jeg ikke fått sjekket om det finnes anmeldelser e.l. Hilsen Hans

[Gjest Per B. Lilje]

Mange takk til Hans Cappelen for å gjøre oppmerksom på den boken, som er en doktoravhandling i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, 2002. Jeg har nå bladd gjennom den (to bind, illustrasjonene er i bind 2) på Universitetsbiblioteket i Oslo. Fresje var forholdsvis, men ikke helt unik. Forfatteren kjenner tre andre steinbygninger bygget av adel på Østlandet i det 16. århundre, en var i Båhuslen, de to andre på Tom og Nes hovedgårder. Men disse var nok mye mindre enn bygningene på Fresje, steinhuset på Tom var svært lite.Rekonstruksjonen som Sørensen viser er i meget stor grad bygget på Kokkedal Slott som jeg helt tilfeldigvis la en lenke til i innlegg 23. Forskjellen er sannsynligvis at husene på Fresje i følge en kilde lå parallellt (og en svalgang eller bro i tømmer forbandt dem)og ikke i vinkel, noe som er litt merkelig.Det vanlige på den tiden (i Danmark) var at hver generasjon herregårdseiere bygget sin bygning, lagt i vinkel med den forrige, slik at etter fire generasjoner fikk man et innelukket anlegg omkring en borggård. Ut fra denne skikken antar Sørensen at den eldste bygningen var bygget av Iver i 1560-årene mens den neste var bygget av Peder like før 1593. En for så vidt noe tvilsom kilde oppga at bygningene hadde tårn og spir, så likheten med Kokkedal kan ha vært temmelig slående.Helt til slutt: Jeg kan overhodet ikke se at Sørensen nevner betegnelsen 'Fresjeborgen' så jeg slutter øyeblikkelig å ta det navnet i min munn (eller penn).

[Gjest Christian Arentz]

Til innlegg 24: Den Karen som er datter av Knud Gyldenstjerne til Tim og Lyngbygård (Skåne) (1573-1636) (hofjunker, Lensmand på Hald) og Øllegård Jacobsdatter Huitfeldt har jeg notert som Karen Knudsdatter Gyldenstjerne f. ca. 1605 på Tim, død 13. nov. 1628 på Eriksholm, Malmøhus som riksråd Thage Ottesen Thotts 3. hustru.

[Gjest Per Nermo]

Ja, og den Karen (f. ca.1540, død 1616) som var g. admiral Hans Lauridsen Baden er altså hennes navnesøster og grandtante, og har fått feil foreldre på (Lenke).

[Gjest Arnstein Rønning]

Claus Emmiksen var sønn av Barbara von der Wisch, dvs Margrete Breide sine aner, jfr bildet i mitt første innlegg, som synes å være våpenet til Wisch. Det står langt nede på Peder 'Jernskjegg' si side av gravplata, men det er ikke sikkert at det betyr noe. Det som likevel gjør det problematisk, er at søster til Peder, Ulvilde til Meløe, har et dyr som ligner på si plate (speilvendt og på alle fire).Jeg har forøvrig gjort mange oppdateringer/tilføyelser på sidene om Fresje/Fritzøe (for spesielt interesserte): http://home.online.no/~arnsroe/fresje.cfm