Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Peter Lunga

[#31307] Sagnet om den italienske fyrstesönnen

Recommended Posts

Gjest Peter Lunga

Jeg er litt interessert i detaljer fra den gamle historien om en italiensk fyrstesönn fra Napoli (Neapel), som strandet og overvintret i Norge en gang på fjortenhundretallet. Noen tvilsomme 'slektsforskere' har identifisert ham med Johan Valen (Juan/Giovanni Franco) f.1390 også kalt 'italieneren' fra Aragon (paradoksalt i og med at Aragon er i Spania. Han har blitt identifisert som etterkommer av kong Juan I av Aragon: [url="http://home.no.net/lillianl/html/fam01099.htm>http://home.no.net/lillianl/html/fam01099.htm Per Nermo har fölgende opplysninger om ham her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

'Giovanni Franco, i Sverige kallad Johan Vale'Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Her må det vel vere snakk om to ulike personar? Han som stranda på 1400-talet (januar 1432) var Pietro Querini, venetiansk adelsmann. Skildringa han skreiv etter at han kom heim skal vere omsett til norsk i A. Helland: Nordlands amt, bd. 1.Elles: At ein Napolitanar i 1390 vert sagt å vere frå Aragon, er ikkje paradoksalt i det heile. PÅ 12-, 13-, og 1400-talet høyrde Napoli og området omkring til kongeriket Aragon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Se tema 8398.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Se også - Skandinavisk Historisk Magasin nr.11, 1995 - . Der finner du en artikkel om admiral Wessels familie. Her skriver av landets dyktigste slektsgranskere også om denne Johan Valen (Joan Franchos).Denne Johan Valen som kom til kong Erik av Pommeren som tolk i Genova i 1423-1424 ved kongens pilgrimsferd, ble stamfar for kona til Øystein Bratt på Bjølstad. Hvis vi skal tro på denne artikkelen, noe vi jo må inntil det motsatte blir bevist?Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kunne vært interessant å vite hvilken forfatter det refereres til i innlegg 5. - Jeg har ellers hørt at mye av det som er skrevet i nevnte magasin er tvilsomt og at det er svært lite kildeangivelser, uten at jeg selv har lest dette magasinet selv.Man 'må' vel forøvrig ikke tro noe 'inntil det motsatte blir bevist' - det kommer jo helt an på om det som står i artikkelen virker velfundert eller ei. Rent generelt: Selv om en artikkel måtte være dårlig, er ikke det det samme som at det rundt neste sving kommer en ny artikkel som påpeker dette. Man bør alltid bruke eget skjønn: Hvis noe virker uklart eller usannsynlig, så er det sannsynligvis nettopp dét - særlig hvis kildehenvisninger mangler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

En kjent og dyktig slektsgransker fra Vestfold. (Jeg vil ikke navngi levende personer på åpent nett).Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Peter S. Lunga

Takk for svar, alle sammen. Jeg har allerede mer eller mindre oversikt over både den historiske Johan Vale(n)/Giovanni (Juan) Franco og Pietro Querini. Men jeg forstår nå at det nok det har värt en sammenblanding mellom disse to personene som har blitt til den historien jeg har lest. Når det gjelder Tora Tordsdatters avstamning vil jeg slutte meg til den rådende oppfatningen; de er ukjente intill det motsatte er bevist. Men sagn og historier er artige likevel.mvh Peter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Ellef: det er helt uproblematisk å legge ut navn på forfattere av trykte artikler på nettet, også de som fortsatt lever. Faktisk er det å foretrekke at man nevner forfatteren og artikkelens fulle navn når man refererer til en artikkel, slik at det også blir mulig for andre å finne denne artikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Andreas: Forfatteren av artikkelen jeg nevnte i innlegg (5) er Finn A. Wang.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Jeg kjenner ikke til Finn A. Wang, men med et raskt googlesøk ser jeg at han står bak flere slektshistoriske verk fra Vestfold, så det stemmer nok at han er en kjent slektsforsker.Men hvor dyktig han er, er det nok større usikkerhet knyttet til. Blant annet fant jeg denne omtalen av hans bok 'De eldste Vestfold-slektene' fra 1974 http://www.web.slekt.no/nyheter/2000/000719a.htm , hvor vi blant annet kan lese at man 'Ved å bruke denne boka er det enkelt for mange vestfoldinger å føre sine aneoversikter tilbake til kong Hakhamani av Anzan i Persia'. Vi får håpe det vitenskapelige nivået var høyere i artikkelen fra 1995.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

FAW har i de senere år publisert artikler i 'Hringariki' som er like fantasifulle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Umiddelbart etter at Skandinavisk historisk magazin kom ut, fikk jeg tilsendt tre hefter fra DIS-Norge for anmeldelse i tidsskriftet Slekt og Data. Jeg skrev raskt en bokanmeldelse. Straks den sto på trykk, gikk magasinet inn - for godt. Anmeldelsen ble senere trykt i tidsskriftet Runar. Jeg har oppfattet det dithen, at magasinets opphør har en forbindelse til min bokanmeldelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Stemmer, bortsett fra at disse i 'Hringariki' var mer fantasifulle. Var 1 artikkel i 1991 og 2 stk i 2001.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Siste innlegget mitt var svar svar på innlegg (13). Innlegg (14) kom før jeg fikk sendt mitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Siden jeg henviste til Skandinavisk Historisk Magazin i innlegg (5):Det er sikkert delte meninger om de eldste anelinjene som er trukket fram i de forskjellige nummer av dette magasinet. Linjer som går tilbake til vikingkonger, skandinaviske oldslekter og ennu lenger. Er sjøl den lykkelige eier av 15 forskjellige nr. Har enda ikke funnet andre trykte artikler som gir meg slik en mulighet til å friske opp anesirkelen med kongelige, fyrstelige eller for den saks skyld personer som levde lenge før Kristi fødsel.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

... men du kan jo like gjerne dikte opp linjene selv som å hente dem fra Skandinavisk Historisk Magazin. Den historiske verdien blir akkurat den samme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei!Ikke enig! Den historiske verdien ville bli lik null hvis jeg skulle trekke linjer tilbake til vikingkonger, eldre fyrstehus og slekter før Kristi fødsel.Nei slikt overlater jeg til folk som har hatt tid til - og interesse av mer inngående gransking i sådanne slekter. Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Men det gjelder jo ikke F A Wang. Har har jo aldri gransket slike. Jeg har oppfordret ham til å publisere èn liten artikkel om sine angivelige funn, i NST, f eks en artikkel på 2 sider, så har han idet minste én fagartikkel bak seg. Men neida.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hvorfor jeg trakk frem disse gamle linjene i Skandinavisk Historisk Magazin var rett og slett for å se om aktiviteten her på forumet var på topp i sommervarmen. Hadde regnet med å få ertet på meg mange. Men-, kommentarene som har kommet er jo overraskende moderate og saklige. Lar derfor lignende forsøk vente til senere.Opplyser for ordens skyld at heller ikke jeg har 'benyttet muligheten til å friske opp anesirkelen med kongelige o.s.v' slik innlegg (17) kunne tolkes. (I rettferdighetens navn må det tilføyes at magasinet har flere gode artikler, utenom disse eventyrlinjene). Nok om det.Mvh Ellef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Magasinet har også noen bilder som i og for seg er brukbare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Det har vært endel snakk om Skandinavisk Historisk Magazin og i sær bidragsyteren Finn Asbjørn Wang. Publikasjonen utkom med 12 nummer i 1995, 4 nummer i 1996 og ett nummer i 1997.Etter det jeg erindrer var det svikt i abonnementsmassen i overgangen 1995 til 1996 ved at Skarpeide trakk seg ut, som til syvende og sist gjorde det finansielt umulig å fortsette utgivelsen.At Tore H Vigerusts anmeldelse den gang bidro til å fjerne grunnlaget for fortsatt utgivelse er vel også trolig, da innholdet i flere av artiklene var langt under pari mht vitenskapelig edruelighet.Det er ellers typisk (kanskje oftest sommerstid?)at man stadig får en debatt om middelaldergenealogi, hvor skribenter tilhørende alt annet enn vitenskapelige tradisjoner blir børstet støvet av og testet på et nytt og intetanende publikum. Jeg synes dette er like fornøyelig hver gang, jeg.Litt trist nå at Ellef bekjenner at han ikke mente det han sa om at Finn A. Wang var en kjent og dyktig slektsforsker fra Vestfold, men kun kom med denne påstanden for å se om det var noe liv i oss i sommervarmen. Ellers kunne vi jo fått en durablig debatt om person, forfatteransvar og dertil hørende krav til genealogiske tekster. : )Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Og dersom noen ville se hva andre drømmer om, mon dette Magasinet er tigjengelig for (selv)påsyn ? --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Temmelig sikkert tilgjengelig på fjernlån. Til og med mitt lokale bibliotek har dette. Regner derfor med de fleste fylkesbibliotek har disse nummmer. I hvert fall de av bibliotekene som fortsatt er en smule opptatt av historie.Mvh Ellef Ellefsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.