Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#31416] 'Saurdal jernverk', Holmedal i Sunnfjord 1770-/1780-årene?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Er det noen som kjenner til ovennevnte jernverk? Det er omtalt i flere kilder, men ser ut til å ha vært et relativt mislykket og kortvarig prosjekt. Muligens var det en 'avlegger' av Grimelid kobberverk. Se også Lenke (innleggene 50-52).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ikke Saurland, men SAURDAL. Beklager. Går det an å få rettet overskriften?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Ein grei oversikt i eit av 'Sogeskrift for Askvoll kommune', men eg hugsar korkje årstal eller forfattar. Sjå også 'Kulturhistorisk Atlas og Leksikon' www.sffarkiv.no eller NRK sitt fylkesleksikon:http://www.nrk.no/sfj/leksikon/ under Askvoll og Fjaler kommunar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Fylkesleksikonet kjenner jeg, men mange takk for tipset om sogeskrift-artikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg hadde - på grunn av en midlertidig noe 'kronglete' tilgang til en del av informasjonen på Sogn og Fjordane Fylkesarkivs nettsider - oversett en interessant og relevant artikkel (Lenke). Fra slutten av denne sakser jeg følgende:'I Sørdalen ved Hellevik i Fjaler var det periodevis gruvedrift nokolunde parallelt med drifta i Grimelia. Koparverket i Grimelia hadde òg rett til å drive i Sørdalen. Då dette verket kom i vanskar, vart drifta i Sørdalen teken over av bøkkarmeister Reinertsen og bergmannen Gasmann i 1773. Sørdalsvatnet vart oppdemt og ein masomn vart bygd nede ved sjøen. Men i 1780 måtte drifta stoggast'.Her får vi altså vite at Aslak Gasmann i alle fall var i Sørdalen (Saurdalen) fra 1773 til 1780, og at han var medansvarlig for både eierskap og drift av en virksomhet som nok var identisk med det mislykkede jernverket som er omtalt tidligere i denne tråden. Virksomheten ser de første årene ut til å ha vært drevet parallelt med det avviklingstruede Grimelid Kobberverk (driften der stanset i 1776). Den nevnte Reinertsen hadde for øvrig også vært inne på eiersiden i kobberverket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Viser også til debatt 28773 og 31426 kring jernmalm-gruva på Berge i Herøy kommune på Sunnmøre - om nokon kan finne ein samanheng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Og en relevant debatt m.h.t. Aslak Gasmanns videre skjebne/ennå ikke dokumenterte begravelse finnes her: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Siden kildene som omtaler jernverket i Saurdalen er så få at en nesten kan begynne å lure på om det i det hele tatt har eksistert, er nærmest enhver fotnote interessant. I Arne Nygård-Nilssens fabelaktige bokverk NORSK JERNSKULPTUR (1944/1998), bind 1, har jeg funnet følgende opplysning på side 42, der flere mislykkede jernverksprosjekter i siste halvdel av 1700-tallet blir omtalt: 'En like krank skjebne (dvs. som Osen Verk i Romsdal) fikk et par andre nyanlegg. Sittens eller Setskogens verk i Høland fra 1760-årene og Sørdal i Ytre Holmedal i Sunnfjord fra 1773'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I ft. 1801 har jeg finnet Aslach Gasmanns datter Karen Sophie som 25 år gammel tjenestejente på Vik i Ytre Holmedal. Se innleggene 9 og 10 her: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I A. T. Gløersens framstilling SLÆGTEN MEIDELL I NORGE OG DANMARK MED NÆRSTAAENDE LINIER (Kristiania 1900) har jeg funnet noen interessante opplysninger på sidene 35-39. Her nevnes det at Major Fredrik Meidels (1715-1783) og Sophie Dorthea de Rochlenges (ca. 1719-etter 1754) datter Anna Dorthea Meidell (f. 1747, kanskje på Voss - begr. i Bergen 30/5 1787) rundt 1770 forlovet seg med 'den unge Adelsmand Underofficer Gert Nicolai von Unger af den gamle danske eller halvtydske Adelsslægt af dette Navn; hendes Efterslægt beretter, at han skjød sig før Brylluppet'. Det korte forholdet fikk ei datter som resultat, Juditha, 'der fødtes i Aurlands nabobygd Fresvik i Sogn og derpaa døbtes i Silhed i Aurland 1771, 11. Dec. af daværende Sognepræst Brun, der var Major Fr. Meidels Svoger'.Anna Dorthea Meidell giftet seg så 19. juni 1776, mens hun oppholdt seg hos sin morbror - løytnant Fredrik de Rochlenge - med Aslak Christiansen Gasmann (se Lenke). Og her er det Saurdal (eller Sørdal) jernverk kommer inn (ikke 'Saurland', som det dessverre fremdeles feilaktig står i temaoverskriften). Jeg siterere Gløersen:'Aslak Gasmann slog sig i 1773 sammen med Bødker Bernt Reinertsen i Bergen om Anlæg af det saakaldte Sørdalens Jernverk i Ytre Holmedal; det havde en for Transport bekvem Beliggenhed ved Pladsen Sørdal (eller Saurdal) under Gaarden hellevik paa Sydsiden af Dalsfjordens Indløb samt god Tilgang paa Malm fra en derværende Jernmalmgang; Aslak Gasmann var Medeier i Verket og dets bergkyndige Bestyrer; men det vilde ikke lønne sig, specielt voldte Smeltningen megen Vanskelighed, hvorfor Gasmann efter faa Aars Forløb som økonomisk ruineret maatte forlade Stedet og overlade sin Part til Reinertsen, der i Bergen fik stiftet et Interessentselskab til videre Drift; men lige ilde gik det, og efterat betydelig Udgift til Opførelse af Bygninger, Masovn m.V. var anvendt, maatte Verket nedlægges og er siden ikke gjenoptaget. Grunden til den uhældige Drift laa deri, at Jernmalmen var stærkt titanholdig, altsaa meget tungsmeltelig; men derpaa forstod man sig ikke dengang, og befatning med slige titanholdige Jernanvisninger har ogsaa i nyere Tid voldt store Tab. I sin ødelagte Forfatning tyede Aslak Gasmann med Kone og Barn til bergen, hvor han i Sandvigen maatte arbeide som Smed, men foretog oftere Ture for at søge efter metalanvisninger. Efterslægten paastaar, at hans Fader var Godseier, hvad vel er uvist; sandsynligvis nedstammede han fra den ældgamle Hans Gasmann paa Egelands Verk, som døde i 1734 i sit 119de Aar (omtalt i Kjøbenhavns Postrytter for 1735, S. 7). Familien Gasmann har baade i ældre og noget senere Tid været bosat mest i Porsgrund, Gjerpen og omliggende Trakter'.Når det gjelder det Gløersen skriver om Aslak Gasmanns herkomst, er det en del unøyaktigheter. Det er korrekt at han nedstammet fra Hans Gasmann (som jf. kirkeboken for Gjerstad var 106 år da han døde), men Aslaks far var ikke godseier. Christian Petersen Gasmann var en tid forvalter ved Fossum verk. Han skal også ha eid en frakteskute, og rundt 1750 finner vi ham dessuten en kort tid som masmester ved Moss Verk. Hans far igjen (sønn til omtalte Hans Gasmann), Peter Hansen Gasmann var først masmester ved Egelands Verk - deretter ved Fossum. Aslak Gasmanns yngre bror, Niels Egidius Gasmann, ble prokurator i Gjerpen - og han og hans etterkommere samlet seg en del kapital og eiendom i Porsgrunn og Gjerpen, og der kan nok muligens godseierbegrepet komme til anvendelse - men det var altså etter Aslak Gasmanns tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Nok en person knyttet til det mislykkede jernverket i Saurdal er nevnt hos Gløersen. Aslak Gasmanns eldste datter, Karen Sophie ('født på Sørdalsverket, døbt i Ytre Holmedals Kirke 1776, 10. Dec.') ble nemlig etter morens død 'i Armod' i Bergen 1787 satt til oppfostring hos en Mons Loftet i Ytre Holmedal. Han var, jf. Gløersen, tidligere belgmaker på Saurdal jernverk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×