[#33795] Gjetvold

[Gjest Thor Bøhmer]

Det er ikke nødvendig vis noen umulighet at Gjetvold Toresen på Eid kan ha slektsforbindelser til Hedemarken. Det er mange kontakter mellom Solør og Hedemarken. For å nevne noen:Ole Hågensen Våle, Våler i Solør etterlot seg i 1580 bl. a. en hud og ett skinn i Arnset i Vang. Jorda ble arvet av Brita Enger i Grue som var søster. Jon Gislesen Hornbekk tok over Arnset, men før 1639 hadde han makeskiftet Arnset mot Løsgarden med Helge Gile fra Vang - Jon Larsen på velt Åsvestad kjøpte gården i 1735 og finansierte gården ved lån fra Hans Kolbjørnsen Stensrud i Grue - Jens Andersen på vestre Arnset lånte i 1736 200 rd av Knut Einarsen Gjerdrum og Syver Olsen vestre Eid i Hoff i Solør Hvordan Gjetvoldnavnet kom til Hedemarken kan man bare filosofere om. Aller helst kan en tenke seg at forbindelsen går fra Solør til Hedemarken (Frøberg?) og fra Solør til Elverum. Det kan da bety at det er slektsforbindelser mellom de Gjetvoldene som er nevnt då denne diskusjonssiden. Dersom man kommer over skifter, eierforhold eller rettsprotokoller som er så gamle, kan en kanskje få en større klarhet?? I tillegg kan DN muligens gi en peker?

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Men få unntak et Gjetvold (Jet- ) er typisk Østedalsnavn (jeg har ikke sjekket Solør). Navnet finner kun sporadisk andre steder.For å finne forklaringen på navnets spredning før 1600, vil jeg anbefale å sjekke eiendomsforholdene til gårdene der navnet ble brukt.

[Gjest Arild Kompelien]

Som nevnt i (6) er det mye som tyder på at skriverne har hatt problemer med å skille mellom de to navnene som i normalisert form kan antydes som Jetvard og Gjevvard. Når man slår skriveformene sammen, har jeg regsistrert noe slikt som 50-60 skrivevarianter.Jo, navnet var en del brukt i Solør, særlig i Våler og Åsnes. Et annet trekk ved navnene er at de i hovedsak kun? ble brukt blant de mer velstående - lokalt sett.Eldste forekomst jeg har sett (men eldre varianter finnes om en slår opp i Einar Vågslids Norderlenske fyrenamn) finner en i DN 5 s. 147. i en sak fra 1346 som gjelder grenseoppgang mellom Ljømo i Elverum og Øverby i Våler (samme grense er forresten den dag i dag grensa mellom Våler og Elverum). Der underskriver en Jeduarder Nikulasson. Men hvor han hørte til er noe uklart.Men navnet var heller ikke ukjent på Hedemarken på denne tida. I DN 3 s. 344 nevnes Giefvaldz gard i Hamar.Når det gjelder det konkrete med eventuelt slektskap mellom folk med samme navn i Solør og på Hedemarken, er dette selvsagt fullt mulig, men så langt er nok dette vanskelig å si noe sikkert om.Kontaktene Thor nevner i (26) er interessante. Gilekontaktene kjennes fra før. Det kunne selvsagt være interessant å få samlet alle eiendomsopplysninger og gått systematisk gjennom dem. Så langt har jeg sett lite i materialet fra gamle Hof prestegjeld som peker mot Hedemarken, men ville være takknemlig for opplysninger a la de om Ole Hågensen på Våler (altså opplysninger i kildemateriale på Hedemarken som peker mot Solør). I den sammenheng kan opplyses at Nils Stubs opptegnelsesbøker nevner en Jenwoldt Walis som sannsynligvis er identisk med Jeduordt Haagensen på Våler 1590, og en bror av Ole Haagensen?For tida er jeg nedgravd i pantebøker, men vil nok en gang ta tak i garden Våler der Jetvard-navnet synes å stå sterkest.

[Gjest Thor Bøhmer]

Det var et godt innlegg. Min intensjon er jo kanskje å få de som snubler bort i lignende forhold til å ta seg bryet og liste dem her.Om det kommer noe ut av det har jeg ingen forhåpninger om, men man detter borti ting man aldri kunne tenke seg.

[Gjest Thor Bøhmer]

Frode Myrheim sier at hans eldste registreringer på Gjetvold er i Solør, og jeg tror det har bredt seg utover derfra.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Jeg antar at det nå er grunnlag for et seminar om personnavn et sted i Østerdalen / Solør.Vil forøvrig reservere meg mot den helt amatørmessige spredningsteorien til Thor i innlegg 30. Brevet av 1346 er ett av de meget få bevarte middelalderbrev fra Østerdalen. Å bygge på navneforekomsten der, slik han gjør, ville være det samme som å hevde enten av gårdsbrukene i Østedalen først oppsto når de første gang er nevnt i de nå bevarte skrftlige kildene, alternativt at bøndene på disse gårdene var navnløse inntil de eldste kjente personnavna i de nå bsvarte kildene (hvilket dfor mange gårders vedkommende vil si årene 1612-25).En anvendelig metode for å forklare utbredelsen av et personnavn som Gjetvold/Jetvold, er å definere navnets eldste kjente kjerneområde.

[Gjest Thor Bøhmer]

Til (28) Vites det noe mere i sammenheng med dette diplomet? Tid og var det gård i Vang da i og med at Hamar vel ikke var eget sogn? Eller var det i Kaupangen?

[Gjest Thor Bøhmer]

Nå drar nok Tore ideen lenger enn min tro rekker, men det er flere forbindelser mellom disse bygdene enn nevnt så langt. For eksempel ble Lisbet Nilsdatter Ålstad gift med Tore Torkildsen Vølsnes fra Grue.

[Gjest Arild Kompelien]

Ser jeg ikke fikk med årstallet på Giafvald, men diplomet fra DN 3 s. 344 er fra 1384. Det står 'Giafvaldz gard j Hamre'. Lett å finne diplomet ved å søke på bind 3 s. 344 i internettutgava av DN.

[Gjest Thor Bøhmer]

Da er det greit å si at de to eldste kjente Gjetvold levet levet nesten samtidig. En i Glomdalsføret og en på Hedemarken. Årsaken til at jeg understreker det er at det er blitt hevdet av andre (ikke her) at navnet må ha kommet inn via Solør.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Jeg har skrevet av Landskatten for Hedmarken og Østerdalens fogderi 11/11 1622, 11/11 1623 og 11/11 1625. Sammenholdt med Landskatten 1612 og odelsjordebøkene 1615 og 1624 som er utgitt i Hedmark slektshistorielags tidsskrift (kun Hedmarken, ikke Østerdalen), har jeg følgende:Seks - 6 - med fornavnet Gjetvold (Jevold), én på Hedemarken (Lier i Ringsaker pr.gjeld 1612 til 1625), og fem i Østerdalen, herav tre i Elverum pr.gjeld (Skibstad 1622-23, Seter 1622-25, Bjølset 1622-25); - én i Åmot pr.gjeld (Trønnes 1622-25); én i Tynset pr.gjeld (Østby 1622-25).Til sammenligning 1: jeg har fått tilsendt en mengde kopier av avskrifter av skattemanntall for Solør 1593-1630. Jeg fant bare én i dette området, i Hoff 1624, og han var ikke gårdbruker men nevnes kun som jordeier i odelsjordeboka.Til sammenligning 2: jeg mene rå ha sett én i Herjedalen og én i Vestoppland (Toten ol) i samme perioden; - disse beleggene er p.t. ikke kvalitetssikret.Konklusjon så langt: Kjerneområdet for navnet Gjetvold (Jevold) var Østerdalen, nærmere bestemt i Elverum sogn av Elverums prestegjeld.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Den ene jeg har funnet i Solør, 1624, er identisk med personen nevnt i innlegg 2 og senere (på Eid). Jeg vil foreslå at hans opprinnelse søkes i Østerdalen.

[Gjest Thor Bøhmer]

Gjetvold på Sæteren var rydningsmann på Grundsetsæteren og hadde en far som var ufør. Broren som var klokker i Spydeberg krevet arv etter faren. Gjetvold døde ca 1642. Altså nord i Elverum. Sæteren er i dag to gårder med store skogsarealer.Navnet på faren har jeg ikke funnet, men kanskje er det lettest via klokkeren iSpydeberf for den som har tilgang på info derfra?

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

ok, gårdsnavnet skal være i bestemt form, seteren i stedet for seter, slik som lenger østover.Kjenner noen til eiendomsforholdet til de nevnte gårdene der folk med navnet Gjetvold bodde omkring 1612-30 ?

[Gjest Thor Bøhmer]

Frøberg og Mælum i Furnes var opprindelig krongods og kom vel under Hammer gård? Litt usikker på det, men denne slekten ble vel skviset ut til fordel fo hugenotten, major Michlet? Michlet var også leilending, etterfulgt av en bror.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Nei, du misforstår. Jeg mente eiendomsforhold til gårder omkring 1612-30, der det i tiden 1612-30, eller tidligere, bodde menn som het Gjetvold (Jevold) ol. Thor, du har jo ennå ikke vist at det har bodd noen med dette navnet før 1660 på de gårdene du nevner i siste innlegg.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Fra odelsjordeboka for Elverum prestegjeld 1624:'Giettuold Skieffstadt er Eigenndis i sammegaardt Odell 1 skinnd - Wdj Storre Houff Odell 0,5 hud''Giettuold Setter er eigendis i Wnndset i Reindallen Odell 4 skind'(Avskrevet av Tor Weidling, trykt i festskriftet til Lars Løbergs 40-årsdag i 2000 og utgitt på Tores forlag kane.benkestokk.teiste forlag.)

[Gjest Thor Bøhmer]

Til 41: Jeg trodde det var det debatten på denne siden startet med. Gjetvold sønn av Ingrid på Frøberg/Mælum. Ingrid er omtalt i Hedmark Slektshistorisk Tidene sammen med ektemannen Per på Mælum på 50-60-tallet. Min oppfaning er at hun var gift 3 ganger og i et av ekteskapene hadde hun sønnen Gjetvold. Ingrid G har jeg tolket som Gundersdatter. Det kan jo lik vel være Gjetvoldsdatter??? Ellers har jeg stilt en del spørsmål om denne slektskretsen i siste utgave av Hedmark Slektshistorisk tidene. Heftet er til salgs via slektslaget og jeg vil ikke gå nærmere inn på de spørsmål her.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

takk !i Skattematrikkelen 1647 fant jeg kun én i Solør, 'Geuel' Åsnes i Hoff pr.gj., han eide selv 10,5 skinn i sin egen gård, resten var krongods. Men han eide også 1 hud i Grundset i Elverum (der kalt 'Gietuoll'). Han er kanskje identisk med den 'Jeffuoll' Toresson som i odelajordeboka for Hoff 1624 eide 5 skinn i Eid. Isåfall var den eneste i Solør ved navnet Gjetvold, fra Elverum.Gjetvold Lier i Ringsaker pr.gj. eide en liten jordepart 1615.Gjetvold Skjeffstad, (ovenfor 1622-23) som eide jord i odelsjordeboka 1624, er sannsynligvis identisk med 'Joffuer' (feillest) Skjeffstad, som 1647 eide 1 hud 11 skinn i egen gård.Gjetvold 'Setter' 1622-25 kan enten ha bodd på Sæteren eller gårder i Elverum som i registeret for 1647 er normalisert til henholdsvis Setre og Setra.Gjetvold Bjølset eide 1647 1 hud i egen gård.Hele Trømnes i Åmot pr.gj. var 1647 krongods, og en av gårdene hadde en 'Gietuold' som gårdbruker.På Østby i Tynset var det 1647 ingen Gjetvold, og alt var krongods.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Thor, du må være mer *presis* når du vil opplyse om personer med navnet Gjetvold og lignende, enten de bar det som fornavn eller patronym. Ditt opprinnelige spørsmål (innlegg 1) inneholder dine PÅSTANDER, men disse er ikke ensbetydende med fakta.

[Gjest Arild Kompelien]

Trenger tid på å systematisere mer rundt de eldste Jetvard-sporene i Våler. Men kan nevne at det i manntallet 1664 er en Gietuold 56 år på garden Våler i Våler, en 61 år på garden Åsnes i Åsnes, en 61 år på vestre Eid i Våler, Gietuold Knudsen 36 år på Sørli i Våler, og Gietuold Olsen 14 år på Arneberg i Hof.I skattene dukker det rundt 1635 opp Jetvarder på gardene Hol og Åsnes, og seinere Våler og litt seinere på Eid. Han på Hol er med stor sannsynlighet samme som nevnes på Våler. De to gardene var nabogarder, lå tett, og var muligens opprinnelig en gard.Interessant er at Gieuall Åsnes i odelsskatten 1654 er ført med en halv hud i Grundset, og i Rosstenesten 1659 er samme ført med 1 hud i Grundset.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det Thor kunne trenge, er å finne *eldste* daterte kilde der Gjetvold er anvendt på de gårdene han nevner, og deretter forklare slektskap forut for dette.Spørsmål til Arild: Hvor tidlig dukker navnet Gjetvold etc opp på gården Eid ?

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Til Tore i innlegg 44:'Joffuer' på Skjefstad i 1647 er ikke feillesning. Han er identisk med Jetvard Skjefstads _sønn_ Jøer/Joar Jetvardsson, bruker på Øver-Skjeftad.Legger ved bilde fra Tingbok for Solør og Østerdalen nr. 25 (1686), fol. 43. Jøer ('Jofuer') Jetvardsson Skjefstad vitner der i en sak. Han forteller innledningsvis at han er 'Ved 84 Aar gammel' og kan huske 70 år tilbake i tid. Ved manntallet 1664 var denne Jøer '56' år (også der skrevet 'Joffuer') og oppsitter på halve Øver-Skjefstad.

[Gjest Arild Kompelien]

Første jeg har registrert på Eid er Gietuald Eid som nevnes som leilending i Unionsskatten 1641.Det må da samtidig nevnes at avskriftene ikke er komplette.Han og Jetvard på Åsnes nevnes samtidig i skattene, og i Kvegskatten 1657 finner vi en Jetvard på Åsnes,Våler og Eid. Tror derfor ikke han på Eid og Åsnes er identiske, men de samme vi finner i manntallet 1664.En hypotese kan være at Jetvard Toresen kommer fra garden Rud i Våler, og er blitt inngiftet på vestre Eid. Kjenner til tre andre 'brødre' fra Rud, blant annet Ole Toresen som blir oppgitt til å være 60 år 1664.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Følgende Jetvarder finnes i manntallet for Elverum 1664:1. 'Gietuold' på Bjørset (82 år).2. unge 'Gietuold' på Bjørset (20 år).3. 'Gietuold Colbiørnsøn' på Storhov (14 år).4. 'Gietuold Stens.' på Sætern (12 år).Ingen i Åmot prestegjeld ved manntallet 1664.