[#33795] Gjetvold

[Gjest Tore H Vigerust]

Her var det mye nytt og morsomt. Jeg regner med å få publisert ett eller flere av skattemanntallene i løpet av året - det var disse som gjorde at jeg ble interessert i sjeldne navn. Det besnærende er at alle regioner hadde omkring 1600, som ved andre tidspunkter, et lite sett av sjeldne fornavn som ble dyrket og holdt i hevd *der*, men som var ukjente andre steder.

[Gjest Thor Bøhmer]

Dette er jo blitt meget interessant. For meg har Solør vært et kvitt område på kartet. Bortsett fra en tynn gren til Glorvika, så har jeg ikke hatt interesser i dette området. Elverum er anderledes. Der nedstammer jeg fra ei heks på Økset som ble brent på bålet. Også via Gladfamilien har jeg sterke forbindelser til Elverum. Mitt hovedområde er Hedemarken, men jeg ha også forfedre fra begge sider av Mjøsa og over hele Gudbrandsdalen helt opp til Vigerust.

[Gjest Frode Myrheim]

Ja kvifor ikkje eit namneseminar slik Tore tek til orde for! Til innlegg 34 og 35 må det her seias at belegget 'Giafvaldz gard j Hamre', som rimeleg må vera ein gard inne i kaupangen, ikkje utan vidare kan sjåas på som identisk med norr. Jatvardr. Eg vil heller føre ei norrøn form som Gjafvaldr til grunn for dette belegget slik E. H. Lindh gjør i Norsk-Isländska Dopnamn, s. 332, og Eivind Vågslid gjør i si bok Norderlendske fyrenamn, s. 128. Dette namnet var ein del brukt her i landet i mellomalderen. Det eldste kjente belegget for vårt namn Jatvardr her i landet, som bør normaliseras åt Jetvard, er den Jetvard Nikulasson som opptrer som beseglar i brevet som er satt opp ved grenseåa mellom Elverom og Våle den 12. oktober 1346 (DN 5 190). Jetvard var derfor truleg enten frå Elverom eller Våle. Neste gong namnet er kjent er i farsnamnet åt Harald Jetvardsson. Han og tre andre er utsendingar frå Solør til kongehyllinga åt Karl Knutsson Bonde på Hamar 25. oktober 1449 (Norges gamle love, 2. rekke 1388-1604). Frå Island er namnet kjent frå 1200-talet (Sturlungasaga). Kruken (Norsk personnamn leksikon, s. 150) meiner at namnet er ei omlaga form av gammal engelsk Eadweard. Det er derfor grunn til å tru at namnet på ein eller anna måte må ha komi til Østerdalen frå England eller indirekte gjennom Island. Det merkelege er at namnet ikkje er kjent i området mellom England/Island og Østerdalen. Ein ville kunne tru at det hadde vori brukt på Vestlandet, men det er ikkje kjent belegg derfrå, bortsett frå ein runerista likstein frå Hopperstad kyrkje i Sogn der ein 'arnfind(d skal lesas som 'torn') iauardz' er nemnt. Dette namnet er det derimot mest naturleg å sette til det norr. Gjafvardr og ikkje til Jatvardr. Det er eit viktig spørsmål Kompelien tek opp i innlegg 28. Kor mange namn ligg til grunn for dei ulike skriftformene vi møter? Det kan som Kompelien seier vera to namn vi har med å gjøre. Jetvard og Jevard (av eit norr. Gjafvardr). Det er lite sannsynleg å tru at vi her har med to så spesielle og sjeldane namn å gjøre. Ein ting som kan tyde på at Kompelien hadde rett i at ein har hatt to namn Jevard og Jetvard er at i Søre- Osen i Trysil fins gardsnamnet Jevardshaugen uttalt utan 't' og med tjukk 's' i motsetning til Jetvårds-Deset i Åmot som har hatt uttala jetvås, altså med 't' og tjukk s (sjå også innlegg 13). Kven som har gitt namnt åt Jevardshaugen i Osen er ikkje kjent. Jetvårds-Deset har nok truelg namnet sitt etter den Jetvard som er brukar der fram til omlag 1657 (Åmot 2, s. 312). Det er derfor svært viktig for den vidare debatten om dette namnet å klarlegge om det her er tale om to namn Jetvard/Jevard eller kun eitt.Eit anna interessant spørsmål i denne debatten er kor lenge Jetvard namnet var i bruk. Så vidt eg kan sjå er det Jetvard Simenssson frå Brenna-Negard i Stor-Elvdalen (1790-1875) som var den siste beraren av dette namnet. Han var brukar av Vika i Ytre-Rendalen og det er bilde av han og kona på s. 631 i Gards og slektshistoria frå Ytre-Rendalen.Frode

[Gjest Arild Kompelien]

Som Frode nevner, har jeg mistanke om at det dreier seg om to navn. Men samtidig går det ikke an å skille personene fra hverandre på navnet siden former som kan vise til begge navnene brukes på en og samme person. Forklaringa er muligens så enkel som at navnene for det første må ha blitt oppfattet som veldig like av skriverne, og for det andre har skriverne kanskje kjent et av navnene fra før (eller helst ingen av dem) og oppfattet det andre som en variant av samme navn. Siden det vrimler av forskjellige skriveformer, tyder det på at skriverne har hatt vanskelig for å bestemme seg.Har sett litt på navnet med tanke på Våler, og noe av det ser jeg blir en gjentakelse av det Frode skriver:1. Jeduarder Nikullasson - n. 1346 Setter sitt segl under en grenseoppgang mellom Ljømo i Elverum og garden Øverby og Lundby i Våler 1346. (DN 5 s. 147). Uvisst hvem denne Jeduarder er eller hvor han bodde. Blant de som setter sitt segl under nevnes han sammen med presten i Elverum, Kampe på Bjørset i Elverum og en Jon Hafre (kan være Hagen i Elverum?). Om Jeduarder har tilknytning til garden Våler er derfor uvisst.2. Niklis Håvardsson - n. 1439 I DN 21 s. 291, er et brev om en gardshandel som foregikk på garden Våler 1439. Samme diplom opplyses å være trykt i Jämtlands og Härjedalens diplomatarium I nr. 232. To lagrettemenn i Solør vitner at Ottar Gjermundsson og Torleiv Hallsteinsson solgte Niklis Håvardsson halve Rørak i Lillhärdal med alle rettskrav som eventuelt måtte følge jorda, og at selgerne fikk full betaling. Salget foregår på garden Våler, og av det er det rimelig å anta at Niklis holdt til på Våler.3. Harald Jädwordsson av Solør. n. 1449 I Alexander Bugges Våler Bygdebok (Bugge) nevner han denne Harald Jädwordsson aff Soløyor som er nevnt i et åpent brev 25.10.1449 der allmuen på Hedmark og Opplandene kårer kong Karl Knutsson i Sverige til konge av Norge. Heller ikke her blir bostedet nærmere stedfestet enn til Solør.4. Jauill Waller - n. 1560/61 Nevnt i Norske Lensrekneskapsbøker - Akershus, da han betalte en halv daler under - Penninge og faar for foring 1560/61. Samme år måtte han også bøte ei ku for 'kongens rettighett han dulde'. Da kalt Jeffniild. Han er den eneste med det navnet i Hof blant de som er nevnt i de samme regnskaper. Jauill nevnt her regnes for å være bror av den Olaf Hogenzon på garden Våler som 1545 (DN 13 nr. 680) er en part i en krangel med bønder på garden Jerdrum om rettigheter på Skasetenga. 1577 er saken oppe igjen (Nils Stubs Opptegnelsesbøker for Olso lagting 1572-, s. 136). Nå er det Jeduol Wale som har tatt over Olafs rolle.Bugge gjengir et skiftebrev på garden Våler 1580 der brødrene Geduord Wale og Siuord Opsall i Elverum (og to søstre) gjorde jordbytte seg imellom over det de hadde arvet etter far, mor og bror. De ble enige om at Geduord Wale skulle ha de to deler i Våler, to deler i Skasetenga, 2 deler i Vålenga, to deler i Mellommangen (fiskevann, vel det samme som i dag kalles Vålmangen). Siuord skulle ha alt i Opsal, tredjedelen i Våler, ei eng i Hernes i Elverum kalt Skindt Ebgh, og ei anna eng som ligger ved Ljømo, øst for Opsal, som kalles Ellffuerims Engh, fritt kvernstø i Opsalbekken, Løken sæter, Bjørnstadteigen, tredjedelen i Mellommangen.De to søstrene arver to huder i Braskerud, Våler og en hud et skinn i Arnset i Ridabu på Hedemarken (arnestedt ij Riibo). Det er på grunnlag av dette arveskiftet at Finne-Grønn i Elverumsboka slutter at disse Håkonssønnene og Håkonsdøtrene må være barn av Håkon på Opsal i Elverum og at denne igjen kan ha vært gift med ei datter på garden Våler.5. Haagen Jeduordszøn Paa Walle - n. 1590 Samme sak om Skasetenga som nevnes under 4 fortsatte i 1590. Bugge nevner et skinnbrev i Riksarkivet som foreligger i avskrift i Våler BB s. 163. Bugge angir ikke nærmere hvor skinnbrevet befinner seg. Denne gang er det Haagen Jeduordszønn Paa Walle som er en av partene i saken. Med stor sannsynlighet sønn av Jetvard Håkonsson.6. Gietvold Håkonsson f. ca. 1604 Må være den som nevnes på Våler fra ca. 1635 og framover.Av skattematrikkelen 1647 går det fram at Geuel Åsnes eide 3 skinn i Eid. Bugge antyder at denne Geuel kunne være identisk med Jetvard på Eid. Som nevnt tidligere tror jeg ikke det siden de begge opptrer samtidig i skatter og manntall. I tillegg, men dette har jeg ikke undersøkt nøye nok, kan jeg for øyeblikket ikke skjønne annet enn at Jetvard på Eid holdt til på garden vestre Eid 3 1/2 hud, mens det 1647 nevnes at Jetvard Åsnes eide i Eid 4 huder. Det var garden østre Eid (nabogard til Våler) som ble brukt av en Arne som en vet holdt til på østre Eid.Videre eide 1647 Gietuol Biølset 3 skinn i Glorviken, Åsnes, Tor Biølset eide også 3 skinn i Glorviken, og 1652 eide Gietuoll Åsnes eide 1 hud i Grundset, Elverum.Apropos sjeldne navn, kan nevnes at det på garden Holstad i Hof finner en i Manntallet 1663-66 en Haldmon Larssøn. I avskrifta av samme manntall blir hans skrevet som Halduor. Dette er feil avskrift. Mannen nevnes en del ganger i tingboka for Solør-Østerdal, 1663 fol. 57b skrives han som Haldmod Larsen Holstad. Andre skriveformer er Halmoe og Halmou, og sønnene nevnes som Halmoesønner. En normalisering av navnet kan være Hallmod. Nevnte navnet for Ivar Utne ved Universitet i Bergen, og så langt han kunne se var ikke navnet tidligere registrert i Norge, men han fant noe i Sverige på 1400-tallet som kunne være samme navn.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Bare en liten kommentar til Tores innlegg 44 og til mitt eget innlegg 48. I serien 'Skattematrikkelen 1647' er det for Østerdalens vedkommende kontribusjonen 1652 som er lagt til grunn (i lensregnskapene for Akershus len 1652-53). Østerdalen 1647 mangler (se innledningen side 9). Årstallet 1647 i innlegg 44 og 48 skal derfor leses som 1652 når det gjelder Elverum, Åmot og Tynset prestegjeld.Tingsaken i innlegg 48 er datert 21. juli 1686.Til det siste spørsmålet Frode reiser, kan jeg bidra med:Jetvard Jetvardsen, husmann på Syringen i Stor-Elvdal i 1865: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60429&gardpostnr=718&personpostnr=3533&merk=3533#ovre>LenkeJetvard Helgesen på Magnhildstuen i Stor-Elvdal i 1865: LenkeBegge disse er født i 1820-åra. Så er det en liten gutt i Bergen i 1900-tellinga som bærer navnet 'Jetvald'. Han er født 1897:

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

1897, les 1893.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

En Jetvard Andersson ('Joduartt Andresen') er nevnt som vitne i et brev satt opp i Hagan i Elverum tirsdag etter mikkelsmesse 1480 (DN 18, nr. 105). Brevet er en avtale om deling av jordegods.Brevet er muligens en forfalskning. Det må i så fall være forfalsket seinest en gang på 1500-tallet, siden det er gjengitt i et dokument datert 13. november 1591.Uansett om brevet er en forfalskning eller ikke, personene nevnt i brevet var sikkert reelle.Umulig å si hvor Jetvard Andersson har bodd, men mest sannsynlig i Elverum siden brevet er satt opp der.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Vil bare presisere hvorfor jeg mener personene nevnt i brevet i siste innlegg var reelle - uansett brevets ekthet. Det ville jo selvsagt vært svært uklokt av den eventuelle falskneren å dikte opp personer hvis brevet skulle virke ekte/troverdig.Det er utgiverne av diplomatariet som stiller spørsmål ved dokumentets ekthet.

[Gjest Sverre Søgaard]

I siste nummer av Slækt& Slekt nr 1 2006 er det en opplisting av kirkeverger Solør før ca 1670. Her er nevnt 2 Gjetvolder. I Åsnes anneks Gjetvold Åsnes 1639. I Våler anneks Gjetvold Li 1658, 1659, 1660. Den første Gjetvold er vel nevnt tidligere, men den siste på Li finner jeg ikke nevnt. Hvilken eiendom Li det dreier seg om er noe usikkert. I Våler er det ingen Li som passer meg bekjent, men det er en i Hof. Bygdeboka for Hof nevner ingen Gjetvold i den aktuelle perioden.

[Gjest Arild Kompelien]

Nei, det er ingen gard Li i Våler. Muligens er dette feillesing eller feilskrift, og jeg tipper det gjelder en Gjetvold på garden Eid i Våler. Eid ble skrevet på forskjellige måter, som Ei, Ej, Ejg, Eig og Ey. Særlig den første kan fort feilleses dersom E kan minne om L.